Hvordan vite om hun slo barnet mitt?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 4 år. To dager i uken går jeg på kveldsskole, og da har hun barnevakt. Hun har som regel vært hos onkelen sin (broren til pappaen hennes) og samboeren hans. De har to barn på ca samme alder og de går godt overens.

Plutselig en dag ville hun ikke over dit. Jeg spurte om noe var galt og etter mye om og men fortalte hun at tante slo henne. Jeg vil ikke gå inn på for mye detaljer for å ikke ble gjenkjent, men var snakk om et klaps i ansiktet etter at hun ikke hadde hørt etter ved tilsnakk.

Jeg ble selvfølgelig forbanna, og kjørte bort til dem for å ta det opp, men de mener det aldri har skjedd og stiller seg uvitende til hele hendelsen. Tanta ble fornærmet og lei seg for anklagene. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke være den forelderen som ikke hører når barnet mitt trenger meg, og dette er skikkelig alvorlig. Jeg har sagt til barnet at dette er kjempe alvorlig og at det ikke er noe å tulle med eller lyve om (i en ikke anklagende måte altså), men hun står på sitt. Vi har tidligere hatt litt problemer med at hun har løyet, men aldri om alvorlige ting. Det har ikke vært noe problem i den forstand, men det har vært litt om småting.

Nå vet jeg ikke hvordan å forholde meg til situasjonen. Hun skal selvfølgelig ikke være der alene lenger, men om det er sant så klarer jeg ikke ha kontakt med de selv. Å slå en 4 år gammel jente er helt uakseptabelt - uansett grunn. 

(Dette skjedde i stad forresten, så jeg har ikke fått på en måte gjort noe mer med situasjonen).

Hva gjør jeg videre? Skal jeg si det til resten av familien? Tro på barnet eller på den voksne? Jeg har lest så mange historier om barn som forteller foreldre om seksuelle overgrep eller vold, men foreldre ser en annen vei og alltid tenkt at sånn skal aldri jeg bli! Men det er vanskelig når jeg ikke så hva som skjedde eller ikke skjedde... 

Jeg skal selvfølgelig ikke la hun være der før vi har funnet helt ut av alt, men det er jo vanskelig i forhold til resten av familien. Har hun slått barnet mitt så ønsker jeg at hun brenner i helvete for min del, og da vil jeg aldri se ansiktet hennes igjen, men hva om hun faktisk ikke har gjort det og jeg forteller grunnen til at vi ikke ønsker noe med de å gjøre til resten (andre onkler, tanter, svigers), for de kommer jo til å merke at vi unngår dem..

Anonymkode: 4b602...1fd

[AnonymBruker]

Vanskelig å vite, jeg var et barn som løy mye både for å få viljen min og oppmerksomhet, men det gikk stortsett utover broren min og andre barn. Tror ikke jeg fant på så alvorlige ting, men cluet er at det er fullt mulig det er løgn/fantasi. Jeg kunne nok glatt funnet opp noe sånt hvis jeg for. eks hadde fått kjeft av de som passet meg. Jeg hadde også fortsatt å si at det hadde skjedd selv om jeg hadde fått beskjed om alvorlighetsgraden i det jeg sa. Glad jeg har vokst opp til å bli snillere og greiere enn jeg var som barn. Samtidig er det jo også fullt mulig barnet ditt sier sannheten så blir i grunnen opp til deg å finne ut hva/hvem du tror. 

Anonymkode: fd69a...129

[Gjest Hapi]

Kan det være noen annen grunn til at hun ikke vil være der og at hun har løyet for å slippe? Har hun noen gang protestert når hun skal til dem? Syns det virker usannsynlig at man slår en annens barn i ansiktet, særlig når svigerinna di sannsynligvis vet at du er en mor som tar ting alvorlig. Men det er jo selvsagt bare datteren din som vet.
Du kan jo f.ex. si at du tror på svigerinna di men vil ikke presse barnet til å være der når hun ikke vil.

[Gjest Boxee]

Tja, slike saker er vanskelig. Vår sønn på tre år hadde en periode hvor han sa fæle ting om pappaen sin. Feks var vi i vinter å lagde snøhule, jeg var der hele tiden og vi koste oss og hadde det fint. Senere på kvelden sa guttungen at faren hadde slått han på leppa med spaden - noe han selvsagt ikke hadde. En annen gang tok faren ifra han en leke, og med et uhell skrapet leken opp litt på fingeren (begynte ikke å blø, kun lett hudskraping) og deretter fortalte han lederen fra barnehagen de møtte i butikken senere at faren hadde slått han i armen. Var en annen ting han jugde om også. Vet med sikkerhet at det ikke var noen sannhet i disse tilfellene, men guttungen var dønn seriøs og påståelig. Så kan hende tanten ikke har gjort noe som helst galt. Ville imidlertid vært mer påpasselig med å hatt ungen der alene i en stund fremover og sett an samspillet dem imellom før barnevakt eventuelt ble aktuelt igjen.

Endret 7. september 2016 av Boxee

[AnonymBruker]

Få faren til å snakke med broren sin? 

Om der er jug eller ikke, så er det bra du ikke lar hun være der alene. Og vær ærlig med dama, si at du ikke vet hvem som snakker sant, og det er en vanskelig situasjon for deg. Ikke jug og si f.eks at du ikke vil presse dattera di når hUn ikke vil være der. Du er mamma, du skal være sterk for datteren din, ikke naiv mot familiemedlemmer. 

Men kanskje ta med datteren din og snakk med tanten med henne til stede? Dumt om det blir dårlig stemning i familien uansett hvilken vei det går. Kanskje broren har mulighet til å gå fra henne hvis det er tilfelle at hun slår, og kanskje dere har mulighet til koselige familiemiddager hvis det ikke er sant? 

Anonymkode: 938ed...ca9

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kan være overdramatisering fra barnets side. At hun fikk tilsnakk, og kanskje ble det veldig ubehagelig og for strengt for henne, slik at hun ikke vil tilbake dit. For å understreke alvoret blir det til at tante slo henne, det er en måte for henne å konkretisere det at "tante var slem", fordi hun ikke klarer gjengi irettesettelsen, eller forklare følelsene sine med ord. Å slå er slemt og forbudt, det lærer de i ung alder, og det er veldig konkret.

Kanskje hun fikk litt hjemlengsel når tanten var streng, hun vil ikke tilbake, og må derfor få fram at tante var slem ved å si at hun slo.

Jeg tror vel at sannsynligheten er veldig liten for at dette faktisk har skjedd. 

Og OM tanten skulle være voldelig anlagt, er det igjen liten sannsynlighet for at hun faktisk slår andres barn. Da er det jo mer egne barn det går utover. Så klart kan alt skje, men akkurat her hadde jeg nok hatt litt is i magen (forbehold om at jeg ikke kjenner personene).

Selv husker jeg at jeg som lite barn ble lei av å vente på mamma som skravlet med barnevakten før vi skulle hjem. Maste sikkert det jeg kunne, til slutt kastet jeg en leke i golvet så den knuste og sa "her får du igjen for alle gangene du har slått meg!" Stakkars snille mamma som ikke gjorde en flue fortred, hun ble jo så flau... 

Anonymkode: 8c155...819

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter på 4 år. To dager i uken går jeg på kveldsskole, og da har hun barnevakt. Hun har som regel vært hos onkelen sin (broren til pappaen hennes) og samboeren hans. De har to barn på ca samme alder og de går godt overens.

Plutselig en dag ville hun ikke over dit. Jeg spurte om noe var galt og etter mye om og men fortalte hun at tante slo henne. Jeg vil ikke gå inn på for mye detaljer for å ikke ble gjenkjent, men var snakk om et klaps i ansiktet etter at hun ikke hadde hørt etter ved tilsnakk.

Jeg ble selvfølgelig forbanna, og kjørte bort til dem for å ta det opp, men de mener det aldri har skjedd og stiller seg uvitende til hele hendelsen. Tanta ble fornærmet og lei seg for anklagene. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke være den forelderen som ikke hører når barnet mitt trenger meg, og dette er skikkelig alvorlig. Jeg har sagt til barnet at dette er kjempe alvorlig og at det ikke er noe å tulle med eller lyve om (i en ikke anklagende måte altså), men hun står på sitt. Vi har tidligere hatt litt problemer med at hun har løyet, men aldri om alvorlige ting. Det har ikke vært noe problem i den forstand, men det har vært litt om småting.

Nå vet jeg ikke hvordan å forholde meg til situasjonen. Hun skal selvfølgelig ikke være der alene lenger, men om det er sant så klarer jeg ikke ha kontakt med de selv. Å slå en 4 år gammel jente er helt uakseptabelt - uansett grunn. 

(Dette skjedde i stad forresten, så jeg har ikke fått på en måte gjort noe mer med situasjonen).

Hva gjør jeg videre? Skal jeg si det til resten av familien? Tro på barnet eller på den voksne? Jeg har lest så mange historier om barn som forteller foreldre om seksuelle overgrep eller vold, men foreldre ser en annen vei og alltid tenkt at sånn skal aldri jeg bli! Men det er vanskelig når jeg ikke så hva som skjedde eller ikke skjedde... 

Jeg skal selvfølgelig ikke la hun være der før vi har funnet helt ut av alt, men det er jo vanskelig i forhold til resten av familien. Har hun slått barnet mitt så ønsker jeg at hun brenner i helvete for min del, og da vil jeg aldri se ansiktet hennes igjen, men hva om hun faktisk ikke har gjort det og jeg forteller grunnen til at vi ikke ønsker noe med de å gjøre til resten (andre onkler, tanter, svigers), for de kommer jo til å merke at vi unngår dem..

Anonymkode: 4b602...1fd

Først så skriver du; plutselig en dag og etterpå skriver du at det skjedde i stad, så historien din henger ikke helt sammen. Kanskje ikke bare datteren din som har problemer med å forholde seg til sannheten. 

Anonymkode: 05bb8...32b

[skruf]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først så skriver du; plutselig en dag og etterpå skriver du at det skjedde i stad, så historien din henger ikke helt sammen. Kanskje ikke bare datteren din som har problemer med å forholde seg til sannheten. 

Anonymkode: 05bb8...32b

Eller kanskje ts prøver å skrive om litt på historien sånn at den ikke skal bli så lett gjenkjennelig....mange som gjør det på et så stort forum, vet aldri hvem som er inne å leser. 

Vet ikke hva jeg hadde gjort jeg ts... barn er flinke til å overdramatisere uten at det trenger å være et snev av sannhet i historien. 

Ville iallefall ikke gått hardt ut og fortalt det til hele familien uten å være helt sikker i min sak, da ødelegger du for svigerinnen din og for familieforholdene mellom dere. 

Få mannen din til å snakke med broren sin om hva som skjedde, gå litt hardere inn på ungen din, kanskje hun forteller en helt annen histore hvis du spør flere ganger.

(klarte selv å skrape borti nesen med neglen til ene ungen min da hun var på ca samme alderen som din, holdt på å børste og flette håret hennes. Bare ei pittelita skrape og hun insisterte på plaster og påsto at jeg hadde slått henne..)

[AnonymBruker]

Datteren min påsto at min venninne som passet henne hadde slått.

Nå kjenner jeg min venninne så pass godt at jeg visste at det umulig kunne ha skjedd, etter noen runder med utspørring kunne min 4 år gamle utspekulerte snørrunge innrømme at Nei, hun var ikke blitt slått, men hun fikk ikke sjokolade da hun ba om det. Så det er godt mulig at de kan finne på slike ting ja.

Barnet ditt ønsker nok bare å være sammen med deg, og har derfor funnet på en historie.

Anonymkode: 4f6ba...cfa

[TinaChristina]

Dette er vanskelig, for barn har en tendens til å overdrive/lyve dersom ting går imot dem. Men jeg ville ikke sendt barnet mitt noen steder der du ser at de virkelig ikke vil dra.

[Outlander]

Hvis jeg var Tante og dette var ikke sannheten ville jeg først sagt noe til hun 4 åring, og ved det andre aldri passet på henne igjen.  

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først så skriver du; plutselig en dag og etterpå skriver du at det skjedde i stad, så historien din henger ikke helt sammen. Kanskje ikke bare datteren din som har problemer med å forholde seg til sannheten. 

Anonymkode: 05bb8...32b

TS her.

Jeg mente "plutselig i dag", men var litt trøtt og klarte å skrive feil.

Merkelig at du velger å fokusere på akkurat det syntes jeg. Føler ikke at jeg gjorde om på noe viktig i historien ved den lille feilen. 
Jeg har ikke noe behov for å sitte anonym på et forhold å lyve om en så unødvendig ting.

Anonymkode: 4b602...1fd

[AnonymBruker]

Jeg var selv 5 år og fikk ett sånt klaps du snakker om. Etter noen år sa jeg det til mamma, turte ikke før. Tenkte det ikke var noen stor sak, siden det bare var meg og det var jeg som hadde oppført meg dårlig. Ble ikke trodd av moren min og aldri snakket om det mer. Har ingen råd annet enn at jeg ville trodd på barnet ditt... Ikke verdt å ta sjansen på at det ikke snakker sant. 

Anonymkode: b11ec...fb7