Håper noen kan hjelpe meg...

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en 27 år gammel jente som sliter i forhold til dette med dating og håper noen kan komme med noen tips til meg  

Jeg har datet en del de siste årene (tinder, gjennom felles venner, møtt på byen). Noen har jeg datet ganske lenge, andre bare et par ganger. Noen ganger har de mistet interessen, andre ganger har jeg avsluttet det. Det er ofte sånn at jeg ikke er så interessert og uten å virke innbilsk er det flere som har villet mer og jeg som har sagt nei, så det er ikke sånn at jeg liker noen bare hvis de liker meg.

Men, problemet er når jeg møter en jeg blir interessert i, så blir jeg ekstremt opptatt av å få han, han blir liksom den eneste og jeg blir veldig opptatt av å ikke ødelegge noe/få han interessert. Jeg kan bli "forelska" etter 1 date og tenke masse på han, fantasere om fremtiden osv uten å kjenne han. Det verste er at jeg i denne fasen blir så opptatt av at han skal ville møte meg igjen og være interessert at jeg blir kjempe stresset. Over-analyserer hvert ord jeg sier, er livredd for å være for ivrig samtidig som jeg vil virke interessert, føler alle meldinger og snapper er "dumme" hvis han ikke svarer, og blir kjempe lei meg hvis han ikke svarer. Sammenligner meg også masse med andre damer og tenker at jeg aldri kan leve opp. Det sier seg selv at det ikke nytter, men jeg vet ikke hvordan jeg skal endre dette. 

Vil ha selv-respekt og tro på min verdi og at en mann kan se det også, og ikke prøve å bli perfekt for denne fyren jeg er interessert i. 

PS: ser at dette ofte skjer med menn med status av noen type eller som er vanskelige å få, lurer på om det er det som trigger meg.. 

Noen tips? takker på forhånd

 

 

 

 

Anonymkode: c28b5...f1d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er en 27 år gammel jente som sliter i forhold til dette med dating og håper noen kan komme med noen tips til meg  

Jeg har datet en del de siste årene (tinder, gjennom felles venner, møtt på byen). Noen har jeg datet ganske lenge, andre bare et par ganger. Noen ganger har de mistet interessen, andre ganger har jeg avsluttet det. Det er ofte sånn at jeg ikke er så interessert og uten å virke innbilsk er det flere som har villet mer og jeg som har sagt nei, så det er ikke sånn at jeg liker noen bare hvis de liker meg.

Men, problemet er når jeg møter en jeg blir interessert i, så blir jeg ekstremt opptatt av å få han, han blir liksom den eneste og jeg blir veldig opptatt av å ikke ødelegge noe/få han interessert. Jeg kan bli "forelska" etter 1 date og tenke masse på han, fantasere om fremtiden osv uten å kjenne han. Det verste er at jeg i denne fasen blir så opptatt av at han skal ville møte meg igjen og være interessert at jeg blir kjempe stresset. Over-analyserer hvert ord jeg sier, er livredd for å være for ivrig samtidig som jeg vil virke interessert, føler alle meldinger og snapper er "dumme" hvis han ikke svarer, og blir kjempe lei meg hvis han ikke svarer. Sammenligner meg også masse med andre damer og tenker at jeg aldri kan leve opp. Det sier seg selv at det ikke nytter, men jeg vet ikke hvordan jeg skal endre dette. 

Vil ha selv-respekt og tro på min verdi og at en mann kan se det også, og ikke prøve å bli perfekt for denne fyren jeg er interessert i. 

PS: ser at dette ofte skjer med menn med status av noen type eller som er vanskelige å få, lurer på om det er det som trigger meg.. 

Noen tips? takker på forhånd

 

 

 

 

Anonymkode: c28b5...f1d

Hva når dem viser interesse tilbake? Er det fremdeles interessant da, eller er det bare interessant så lenge de er uoppnåelige/ikke bryr seg om deg?

Anonymkode: 5a218...6a2

[MinkenFox]

Hmmm. Det er ganske vanlig tror jeg. Tror nok mange kan kjenne seg litt igjen der.  Det kan bety at du egentlig liker litt den spenningen som oppstår og er vel så opptatt av "gamet", og den intensiteten, som selve typen. Selv om han er kjekk, altså.

Det er jo litt gøy da.

Men om du føler det blir litt vel mye, og at du kan virke over-opptatt av han, kan du prøve legge bort tlf (ikke lese sms fra han), og ihverfall ikke svare på noen timer eller en dag. Gjøre deg litt kostbar. Øvelse gjør mester... Du behøver jo ikke være hard-to-get. Men kanskje late litt som. For a start.

Var det et råd? Eller?

 

[AnonymBruker]

Takk for svar  

Jeg kan være like interessert selv om han er interessert også, men når jeg er keen eller tror det kan bli noe bra hvis vi er i start fasen, så blir jeg så sykt opptatt av å gjøre alt riktig og ikke ødelegge fremfor å se om jeg liker HAN. også sammenligner jeg meg med alle andre damer som er kulere, penere, smartere osv. 

Anonymkode: c28b5...f1d

[Mr.Woman]

Jeg er en mann, og kjenner meg igjen i mye av det du sier. Jeg har vendt meg til tanken om at jeg ikke trenger de som er "Bedre" enn meg. Begynt å se etter nye verdier som spesielt personlighet. Før valgte jeg alltid de som forhåpentligvis var på samme utseende skala som meg eller type mennesker som ikke var helt meg. De hadde heller ting i personligheten sin som jeg mente var sunt eller noe jeg trengte / mangler i min personlighet. Da ble jeg veldig sånn: JEG MÅ FÅ TIL DET HER!

Det jeg har erfart er at det kan skje fordi man ikke får det man vil ha av partneren så man blir litt jaktene etter det.
Jeg møtte flere som var interessert i meg også og vi prøvde jo å få ting til å fungere men jeg fikk aldri helt det jeg ønsket meg og da blir jeg litt som du beskriver. Det er sykt slitsomt egentlig bare..

Det er som du sier at det handler mye om selvrespekt. Men jeg har nå akkurat avsluttet et "forhold" fordi jeg begynte å bli som du sier. Jeg ble hvertfall sånn igjen fordi følelsene ikke var like hos begge parter, mine ble sterke fort og drømte om ting som ikke denne dama ville. Jeg vet hvertfall med meg selv nå at selvom hun ikke er super-fit (jeg trener mye), kler seg i det mest sexy klærne hele tiden, har penger jeg nyter godt av, så kan jeg bli forelsket og alt går da mer sin naturlige gang uten stress..Helt til den dagen jeg i så fall skjønner at følelsene ikke gjensidige da! Da blir jeg som du beskriver og da har jeg lært meg akkurat nå å bare si at jeg må avslutte det. Når man blir som det du beskriver kan det fort bli det å være Needy, hvis ikke needy så i så fall ikke helt seg selv. Finn den du virkelig er komfortabel med så du viser dine sider. Det kommer

Endret 8. september 2016 av Mr.Woman

[Vemund]

Jeg var litt sånn tidligere, men så datet jeg en jente som var needy og usikker og fant grunnlag til at jeg ikke likte henne på lik linje med mine mønster tidligere og fant ut at det var et faens umulig prosjekt å betrygge en slik usikkerhet. Det er tanker og ikke nødvendigvis sannheten. -Til dags dato har dette vært korrekt, inntil det blir selvoppfyllende profeti ut av det.

Endret 18. april 2017 av Vemund

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mr.Woman skrev:

Helt til den dagen jeg i så fall skjønner at følelsene ikke gjensidige da! 

Har personen bekreftet at følelsene ikke var gjensidige? 

Anonymkode: c7250...887

[Mr.Woman]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har personen bekreftet at følelsene ikke var gjensidige? 

Anonymkode: c7250...887

Dette var fra min historie da og ikke trådstarter sin.

Ja vi begge var glad i hverandre og likte hverandre men hun ville være fri samtidig som hun hadde meg og det skjønte jeg at bare ville bli surr siden jeg ble forelsket. Jeg fortalte da til henne at jeg måtte gå fordi jeg var forelsket og ikke ville bli såret. Hun sa ikke noe om gjensidige følelser og at hun forstod meg så da ble det fort gjort over..Ikke lett men sånn er det!

Endret 8. september 2016 av Mr.Woman

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Mr.Woman skrev:

Dette var fra min historie da og ikke trådstarter sin.

Ja vi begge var glad i hverandre og likte hverandre men hun ville være fri samtidig som hun hadde meg og det skjønte jeg at bare ville bli surr siden jeg ble forelsket. Jeg fortalte da til henne at jeg måtte gå fordi jeg var forelsket og ikke ville bli såret. Så da ble det fort gjort over. Ikke lett men sånn er det!

Skjønner veldig godt at det var tungt for deg. 

Hvis hun har sagt at hun ville være fri og interessen minsket så er det noe annet. Da er jo ikke du usikker, da er det jo noe annet konkret som er problemstillingen og det er at interessen ikke er der. Men mange ødelegger ting med sin egen usikkerhet og tror at interessen ikke er der når den er der osv.

Anonymkode: e8428...a1e

[AnonymBruker]

Det du bør jobbe med er hvor hodet ditt er tidlig i datingfasen. Det du fokuserer på er om du er tilstrekkelig nok for han. Det er ikke uvanlig å tenke slik, særlig ikke for unge kvinner, men dette mønsteret må du prøve å bryte ut av. Det som kan skje, som du selv nevner, er at man endrer seg for å bli godkjent av den utvalgte. 

Du bør prøve å vende om tankegangen din slik at du i større grad sitter med kontrollen/makten. Er dette en mann som er tilstrekkelig nok for deg? Er dette en du er genuint interessert i? Dette krever mye egenarbeid, men jeg tror absolutt at du vil få det bedre i et forhold når du går inn i et forhold på disse premissene kontra de du legger frem i hovedinnlegget. 

Du er for øvrig en 27 år gammel kvinne. 

Anonymkode: 2d7a6...994

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du er for øvrig en 27 år gammel kvinne. 

Anonymkode: 2d7a6...994

 

Ellers vil jeg påpeke at jeg blir skeptisk når jeg dater noen som ikke ser ut til å ville bli kjent med meg, som ikke ser ut til å like meg etter at de har blitt kjent med meg. De er stupforelsket uten grunn etter 1.dag og love-bomber i lysets hastighet. Ts bør roe ned og faktisk bli kjent med personen, lure på hvem de er, bli imponert, få og vise interesse osv.

Anonymkode: c7250...887