Fra pyntedokke til "slask"

[AnonymBruker]

Tidligere var jeg opptatt av klær, sminke, utseendet osv. Jeg sminket meg hver dag, kledde meg fint, kunne bruke høye hæler i hverdagen. Men, sakte men sikkert ble det en endring på dette, jeg er ikke lengre opptatt av disse tingene. Faktisk liker jeg det ikke lengre. Nå hvis jeg skal pynte meg, er det kun til spesielle anledninger. Bruker knapt sminke, stilen er avslappet og høye hæler er for lengst pakket vekk.

Jeg bare stusser litt over det, hvor total endringen har vært fra begynnelsen av 20-årene til slutten av 20-årene. Lurer på om det er flere som kjenner seg igjen? Tidligere hadde jeg aldri gått ut av huset uten sminke, og i hvert fall ikke i joggebuksa med håret i en rotete topp, nå bryr jeg meg rett og slett ikke. Kanskje problemet er at jeg ikke enda har funnet en stil som passer meg, eller kanskje det bare er en naturlig overgang fra å være svært opptatt av utseende til å bli mer voksen og avslappet. Tidligere var det jo knapt forskjell på meg fra hverdag til fest, nå er det så totalforskjell at jeg nesten skremmer meg selv! Neida, fult så ille er det ikke, men det er rimelig stor forskjell.

Er det flere som kjenner seg igjen her? Som har gått fra å være svært opptatt av utseende og klær, til å bli totalt avslappet? Burde jeg skjerpe meg litt, å gjøre en litt større innsats i hverdagen? Ser jo at jeg kan dra det litt langt innimellom, men det er så deilig å ikke bry seg om utseende like mye som før.     

Anonymkode: 26d56...f67

[AnonymBruker]

Ja men da var jeg deprimert når joggebuksa var på hver eneste dag. Orket ikke tanken på annet enn behagelige, myke klær på kroppen når jeg hadde det så vondt inni meg. Nå går det svært sjelden i joggebukse for min del og jeg prøver å pynte meg litt hver dag, synes det har mye å si for selvfølelsen og hvordan jeg har det til daglig.

Anonymkode: 61401...bbd

[AnonymBruker]

Sminker meg lite, eller egentlig aldri. Flate sko, behagelige klær osv. Men føler ikke meg stygt kledd akkurat, bare helt vanlig. Skjønner deg godt jeg, at du gikk over til behagelig i stedet for pynta. Det er veldig stress, tidkrevende og dyrt å ha utseende som hobby. 

Anonymkode: c6519...ece

[Majott]

Den 7.9.2016 at 18.53, AnonymBruker skrev:

Tidligere var jeg opptatt av klær, sminke, utseendet osv. Jeg sminket meg hver dag, kledde meg fint, kunne bruke høye hæler i hverdagen. Men, sakte men sikkert ble det en endring på dette, jeg er ikke lengre opptatt av disse tingene. Faktisk liker jeg det ikke lengre. Nå hvis jeg skal pynte meg, er det kun til spesielle anledninger. Bruker knapt sminke, stilen er avslappet og høye hæler er for lengst pakket vekk.

Jeg bare stusser litt over det, hvor total endringen har vært fra begynnelsen av 20-årene til slutten av 20-årene. Lurer på om det er flere som kjenner seg igjen? Tidligere hadde jeg aldri gått ut av huset uten sminke, og i hvert fall ikke i joggebuksa med håret i en rotete topp, nå bryr jeg meg rett og slett ikke. Kanskje problemet er at jeg ikke enda har funnet en stil som passer meg, eller kanskje det bare er en naturlig overgang fra å være svært opptatt av utseende til å bli mer voksen og avslappet. Tidligere var det jo knapt forskjell på meg fra hverdag til fest, nå er det så totalforskjell at jeg nesten skremmer meg selv! Neida, fult så ille er det ikke, men det er rimelig stor forskjell.

Er det flere som kjenner seg igjen her? Som har gått fra å være svært opptatt av utseende og klær, til å bli totalt avslappet? Burde jeg skjerpe meg litt, å gjøre en litt større innsats i hverdagen? Ser jo at jeg kan dra det litt langt innimellom, men det er så deilig å ikke bry seg om utseende like mye som før.     

Anonymkode: 26d56...f67

Jeg kjenner meg ikke igjen. Har alltid vært opptatt av klær og utseende generelt, og det har ikke endret seg med årene (er over 40 nå). 

Jeg kan godt gå uten sminke hjemme, men jeg går aldri i butikken uten. Max til postkassa. Sminker meg også før jeg drar ut i skogen med hundene, hvis jeg har tenkt å gå innom butikken på vei hjem. Synes jeg ser veldig naken ut uten sminke, men jeg synes at mange andre er fine uten sminke. Ser også at mange kunne vært mye finere hvis de sminket seg litt, særlig om de er litt bleke og blasse fra før. 

Jeg er veldig glad i fine klær, og blir lett fristet til å kjøpe, det skal jeg innrømme. Men da kjøper jeg alltid noe som passer til klær/sko og tilbehør jeg har fra før. Har mange klær og sko av god kvalitet, som jeg bruker i årevis. En kasjmirgenser/cardigan holder seg like fin i 10 år+ med pent bruk. Dyr i innkjøp, men etter mitt syn en bedre investering enn å kjøpe stadig nye, billige gensere, som er fine bare en liten stund. Til første vask omtrent. 

Hva legger du i det å ha en avslappet stil, forresten? Jeg synes at jeg også har det, uten at jeg går i joggebukser og store gensere. Jeg har klær som er behagelige å bruke, men som er fine og av god kvalitet. Genser/cardigan+bluse og skjørt, hverdagskjoler i kasjmir, ull, lin eller bomull, bukser/jeans som sitter litt løst, lave hæler (ankelboots eller sneakers, evt lave sandaler om sommeren). Det er sjelden jeg går i høye hæler, eller trange klær. Bruker ofte tights/leggings og tynn genser/topp+cardigan hjemme, men skifter alltid til noe annet når jeg drar ut.

 

[Aamu]

Jeg synes du skal gjøre det du liker, jeg. Deilig å slippe å dolle seg opp hele tiden! Er sånn sjæl, har mer eller mindre sluttet med sminke. Håret er ofte løst, eller satt opp i en dott på toppen. Orker ikke noe fancy greier ass.

Akkurat nå sitter jeg i joggebukse og singlet, med håret satt opp i en dott - uten sminke. Eneste jeg har tatt på meg er parfyme og deo. Deilig å slaske litt rundt Jeg synes komfort er viktigere enn at man ser stilig ut. 

Jeg for min del skal ikke sjekke opp noen uansett så

[lokmeister2016]

ja kjenner meg igjen, nå er de veldig variert,men tror de er noe me at man aksepterer seg selv mer jo eldre man blir, ellers var jeg deprimert da jeg bare gikk slaskete kledd hehe

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at det å kle seg som en slask er en del av det å bli voksen. Dette er helt avhengig av personlig stil (du endrer deg jo også vesentlig i 20-årene). Videre vil også andre faktorer, slik som egen helse, arbeidssituasjon, transportvei etc., også spille inn. 

Så lenge man ikke ser ut som en boms synes jeg man kan gå i det man trives med. Videre synes jeg likevel ikke man skal snakke ned de som trives med å pynte seg, akkurat på samme måte som jeg ikke synes man skal snakke ned de som ikke bryr seg så mye. 

Anonymkode: 1899d...d99

[Nappetass1]

Kjenner meg veldig igjen! Tidligere var jeg nærmest litt tvangsmessig opptatt av å ta meg best mulig ut, men nå som jeg snart trer inn i 30-årene virker det bare meningsløst. Ikke for å tråkke på tær her altså, men for mange tror jeg det dreier seg om en modningsprosess med større trygghet og andre prioriteringer. 

Vil ikke si jeg ser ut som en boms jeg heller, og jeg pynter meg "litt" hver dag for jobb, føler meg ukomfortabel hvis ikke (men det handler om miljøet). Smaken generelt har jo dog forandret seg, er ikke lenger glad i prangende plagg/sko/smykker. 

Jeg synes ikke du skal anstrenge deg for å føle at du gjør andre til lags - så lenge DU føler deg vel med hvem du er og hvordan du ser ut er det jo det som teller

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen. Jeg er 39 og elsker fortsatt på pynte meg. Jeg bruker ikke like mye tid og krefter på sminke som før, men det er først og fremst fordi jeg ikke har tid. Det som har forandret seg mest er skotøyet mitt. Før gikk jeg mye med hæler og veldig ofte høye støvletter, men disse er nå ofte byttet ut med lettere og mer behagelig sko. Det er en konsekvens av at sneakers er veldig inne i motebildet, samt at jeg har fått så fryktelig vondt i føttene og beina av feil sko. 

Nå er jeg og har alltid vært estetiker ut til fingertuppene. Det sitter bare så i meg, at alt skal være pent og fargene skal stemme overens. Det er ikke noe stress for meg og jeg er ikke overflatisk, det er bare sånn jeg er. Men så får jeg også ros for at jeg er stilig kledd og har det fint hjemme. Jeg gjør det for min egen del og har det fint med det. Og det er vel det som er det viktige.

Anonymkode: c649e...aaf

[AnonymBruker]

Faktisk mange menn som synes det er litt hott med joggebukse, stor genser og bustete hår på jenter..... Pyntedukker synes mange er litt for påtatt og mange av pyntedukkene må påføre lag med sminke for i det hele tatt å se ut. Og hva er greia med disse underlige firkantede påmalte øyebrynene om dagen, det kommer til å bli en pinlig motesak alle ler av om noen år.... Mange ler alt nå.....

Anonymkode: 69243...c02

[Majott]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk mange menn som synes det er litt hott med joggebukse, stor genser og bustete hår på jenter..... Pyntedukker synes mange er litt for påtatt og mange av pyntedukkene må påføre lag med sminke for i det hele tatt å se ut. Og hva er greia med disse underlige firkantede påmalte øyebrynene om dagen, det kommer til å bli en pinlig motesak alle ler av om noen år.... Mange ler alt nå.....

Anonymkode: 69243...c02

Det finnes ikke bare en, men flere mellomting her.

Er du mann selv? 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk mange menn som synes det er litt hott med joggebukse, stor genser og bustete hår på jenter..... Pyntedukker synes mange er litt for påtatt og mange av pyntedukkene må påføre lag med sminke for i det hele tatt å se ut. Og hva er greia med disse underlige firkantede påmalte øyebrynene om dagen, det kommer til å bli en pinlig motesak alle ler av om noen år.... Mange ler alt nå.....

Anonymkode: 69243...c02

De fleste befinner seg vel mellom disse ytterpunktene du skisserer. De to tilfellene du legger ut om høres begge grusomme ut. 

Anonymkode: 1899d...d99

[Pene sko...]

Den 7. september 2016 at 18.53, AnonymBruker skrev:

Er det flere som kjenner seg igjen her? Som har gått fra å være svært opptatt av utseende og klær, til å bli totalt avslappet? Burde jeg skjerpe meg litt, å gjøre en litt større innsats i hverdagen? Ser jo at jeg kan dra det litt langt innimellom, men det er så deilig å ikke bry seg om utseende like mye som før.     

Anonymkode: 26d56...f67

Ja, det må jeg si at jeg kjenner meg igjen i. Det går stadig lenger og lenger tid mellom hver gang jeg pynter meg. På en måte er det befriende, men på en annen måte litt kjedelig. Jeg har så mye flotte klær at jeg føler det er synd å ikke få brukt det. Går nå relativt ofte i avslappet street style fordi jeg rett og slett ikke bryr meg stort lenger. Undertiden forsøker jeg å bli flinkere til å pynte meg, slik jeg var før. Da var jeg mye mer nøye og fikk stadig komplimenter. I dag ser jeg tidvis så careless ut at folk ville trodd jeg løy om jeg fortalte at jeg har grad i juss, og nå snart grad i økonomi også.

Endret 12. september 2016 av Pene sko...

[Majott]

Det er klart det kan virke befriende å ikke kle seg og ikke pynte seg. Men vil man framstå som den folk legger merke til på en negativ måte? Det tror jeg ingen vil, men likevel er det mange som gjør det. 

Så hvorfor ikke kle seg behagelig men pent?