Hvem får barna om dere dør?

[AnonymBruker]

En forferdelig tanke, men har noen av dere gjort opp noen tanker om hvem som får omsorgen fra barna om begge foreldrene skulle dø? Hvordan ville dette fungert i praksis?

Ville familien deres ha stilt opp, venner, eller ville barna ha havnet hos barnevernet?

Anonymkode: 4ac78...7f5

[Gjest Magnifiq]

Da ville svigerforeldrene mine flyttet inn her. Det har vi snakket om flere ganger.

[AnonymBruker]

Da trer barnevernet automatisk inn og ser etter og godkjenner hvem som skal overta ansvaret for barn, uansett hva foreldrene bestemte mens de var i live.

Anonymkode: 20f41...e87

[mjauritz]

Mamma ville fått ansvaret for henne. Hun er kun bestemor til henne og jeg er enebarn, ikke at det nødvendigvis har noe å si, men når det er det eneste barnebarnet så vet jeg at hun alltid vil førsteprioritere henne.

Men det er også veldig viktig for meg at barnet får beholde god kontakt med hans familie. Derfor har hun lovet at om noe skulle skje så flytter hun til byen vi bor i. Så slipper barnet den ekstra påkjenningen å flytte til ny by.

 

[Gjest Magnifiq]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da trer barnevernet automatisk inn og ser etter og godkjenner hvem som skal overta ansvaret for barn, uansett hva foreldrene bestemte mens de var i live.

Anonymkode: 20f41...e87

Og heldigvis så gjør de ganske mye for at barna skal være i familien, så sant det er oppegående omsorgspersoner der.

[asterix]

Barnas far er allerede død, men ungene er blitt såpass store at jeg vel hangler med til de greier seg selv.

[Zienna]

6 minutter siden, Magnifiq skrev:

Og heldigvis så gjør de ganske mye for at barna skal være i familien, så sant det er oppegående omsorgspersoner der.

Det tror jeg på   Mine ville hatt det godt hos besteforeldrene, selv om de er 20-30 år eldre enn oss foreldre.  Husker jeg tenkte mye på dette da barna var små.  Var redd for at alder skulle ha noe å si. 

[Zienna]

Som flere nevner her ville barnevernet kommet inn og vurdert situasjonen.  Dersom nærstående var kompetente og villige, ville nok det blitt løsningen. 

Men jeg undres på hva som skjer når mor/far har omsorgen, og den andre forelderen har vanlig samvær.  Vil da omsorgen for barna flyttes til den andre forelderen?  Hva om denne ikke er kompetent?  For der finnes tilfeller.  Da lurer jeg på om slikt blir vurdert?  Hva om f.eks. besteforeldre er mer kompetente enn samværsmor/-far? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Som flere nevner her ville barnevernet kommet inn og vurdert situasjonen.  Dersom nærstående var kompetente og villige, ville nok det blitt løsningen. 

Men jeg undres på hva som skjer når mor/far har omsorgen, og den andre forelderen har vanlig samvær.  Vil da omsorgen for barna flyttes til den andre forelderen?  Hva om denne ikke er kompetent?  For der finnes tilfeller.  Da lurer jeg på om slikt blir vurdert?  Hva om f.eks. besteforeldre er mer kompetente enn samværsmor/-far? 

Det finnes der ikke noe fasittsvar på. 

Anonymkode: 20f41...e87

[Zienna]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes der ikke noe fasittsvar på. 

Anonymkode: 20f41...e87

Jeg forstår.  Da må nok hele situasjonen vurderes av Barnevernet, og utfallet er ikke selvsagt. 

[SøtMelon]

Barnevernet vurderer heldigvis hvem som er kompetente nok til å ta vare på barnet:)

[AnonymBruker]

Jeg vet familien på begge sider ville stilt opp for våre unger, så vil tro noen der ville få ansvaret. Mest sannsynlig noen i svigerfamilien da de bor på samme sted.

Anonymkode: e6ca9...c32

[GammelKaktus]

Har en venninne som vil ta ansvaret for min sønn hvis jeg dør. Dette er noe alle rundt meg vet og har akseptert. Hun er den som kan gi min sønn den omsorgen han vil trenge hvis han skulle miste meg. Finnes ingen i min familie som er i stand til å ta seg av et barn så derfor blir det slik. Og egentlig står hun oss nærmere enn biologisk familie. 😊

[AnonymBruker]

Jeg tipper mamma ville førtidspensjonert seg og at mine foreldre ville tatt over. Hun er riktignok "bare" seksti mtp pensjonsalder, og "dessverre så gammel som" seksti mtp å ta vare på barn. Pappa er nettopp pensjonist, og hun jobber med spesialiserte felt innen barne og omsorgsarbeid (med tett tilknytning til bl.a. barnevernet) og de er godkjente som beredskapsforeldre. 

Ettersom stat og kommune lar dem passe alt fra spedbarn til døve barn og at mamma jobber med barn som har spesielle behov, så tror jeg de hadde blitt godkjent som hovedforsørgere for to av sine egne barnebarn. Og jeg tror også mamma vet hvordan man går frem for å søke om dette. 

Anonymkode: 2a34b...c44

[juliane]

Min bror og hans samboer har et barn som er på samme alder med mitt, så det hadde vært den naturlige løsningen for oss. 

[AnonymBruker]

Uten at jeg har spurt dem føler jeg meg sikker på flere potensielle som ville vært troende til å stille opp:

 

*den ene tanta og onkelen min. Kjenner barnet mitt svært godt, bor i nærheten av oss, og er noen av barnets faddere. Selv om de er ferdige med egne barn, er jeg sikker på at de heller ville ønsket å ta vare på vårt barn i stedet for at barnevernet/utenforstående skulle få det.

 

*søstera mi. Dedikert tante til barnet vårt. 

 

*min mor er jeg usikker på da min far har en diagnose. Hun har dermed svært mye fra før av, og akkurat det kommer jo ikke til å bli bedre med årene. 

Anonymkode: 58677...c16

[AnonymBruker]

22 timer siden, Zienna skrev:

Det tror jeg på   Mine ville hatt det godt hos besteforeldrene, selv om de er 20-30 år eldre enn oss foreldre.  Husker jeg tenkte mye på dette da barna var små.  Var redd for at alder skulle ha noe å si. 

Alder har ikke så mye å si dersom man er frisk og sprek, og har god omsorgsevne for barnet. Jeg har en tidligere venninne som har foreldre som var like gamle som mine besteforeldre omtrent. De fikk henne da de var ganske gamle. Selv om hun er enebarn, og hun er nærere moren enn faren, så er jeg ganske sikker på at hun har vært fornøyd med sin oppvekst.

Anonymkode: 58677...c16

[Batteri]

Det skulle opprinnelig vært min søster, men ettersom det er utelukket blir det min manns søster. 😊

[Minlillelykke]

Foreldrene mine regner jeg med. De har hatt midlertidig omsorg for ett annet barnebarn før, i regi av barnevernet, så regner med de hadde blitt godkjent igjen. Mini elsker å være der.

[AnonymBruker]

Barnevernet ser til at barna får bo hos noen som kan ta godt vare på dem. Hvis det finnes testamente fra foreldrene ang barna blir det tatt hensyn til men det er ikke en nødvendigvis selvsagt løsning allikevel. Jeg har faktisk kontaktet advokat ang dette når mine var små. Endte med at jeg ikke skrev testamente da barnas far ikke har stabile familieforhold (mye store krangler innad hvor de ikke snakkes på 2-3 år av gangen) så mine søsken ble mest opplagt uansett (de var og godkjent som fosterforeldre). 

Ett par tilfeller overrasket meg. Som 12 åring ble jeg kjent med to søstre som bodde alene etter at begge foreldrene døde. Den ene var 13 og den andre 19, de hadde kontaktperson som besøkte de jevnlig men klarte seg veldig fint. Senere traff jeg to søstre på 16 og 20 pluss en baby på få uker som bodde alene, den på 20 født babyen samme dag som moren ble begravet. Sterkt møte, skulle gjerne hørt hvordan det gikk med dem.

Anonymkode: 0bb89...c18