Bør jeg kutte ut all kontakt med foreldrene mine?

[AnonymBruker]

Jeg har et dårlig forhold til foreldrene mine, det skyldes flere ting, som forskjellsbehandling, press, mye krangling og store uenigheter. 

Foreldrene mine og da spesielt moren min har alltid forskjellsbehandlet meg og min yngre søster. Dette gjelder både omsorg og andre ting hun har fått. Hun har fått mye oppmerksomhet, har aldri måtte jobbe, de fyller opp BSU kontoen hennes hver januar og gir henne lommepenger, og dekker absolutt alle hennes utgifter, tar henne med på dyre ferier 2-3 ganger i året. Min søster er i begynnelsen av 20 årene. 

Jeg er noen år eldre enn henne, men har blitt behandlet helt annerledes. Jeg måtte finne meg en jobb som 18 åring og dekke alle utgifter selv. Jeg fikk ikke en krone til bsu eller når jeg kjøpte meg bolig. Jeg fikk heller ikke hjelp til å flytte eller å montere møbler da jeg flyttet inn i leiligheten jeg kjøpte. Jeg har alltid klart meg selv, spart og jobbet masse ved siden av studiene, kjøpt bolig og fått meg en grei jobb og utdanning. Så jeg mangler ingenting i dag, men jeg kjenner veldig på hvor urettferdig dette er. 

Dette har jeg tatt opp med foreldrene mine veldig mange ganger, men det har ikke hjulpet. De mener enten at det er barnslig av meg å tenke sånn eller at jeg ikke unner søstera mi noen ting. De mener også at jeg ikke trenger disse tingene, fordi jeg er i full jobb mens søsteren min er student. 

Dette gjelder også andre ting i livet vårt, de stiller opp mer for søstera mi, kjører henne rundt, også gjennom barndommen fikk hun bedre gaver, mer lommepenger etc. 

I tillegg pleier de å poengtere hvor mye bedre lillesøster er i forhold til meg, hun tar en bedre utdanning, får bedre karakterer, er penere og tynnere. Dette sier moren min rett ut, gjerne med meg tilstede. 

Men nå har jeg fått nok, og orker ikke foreldrene mine mer. Jeg bor for meg selv og har veldig lyst til å kutte kontakten helt. Men er det riktig av meg? 

 

Anonymkode: f2cc6...5b1

[mjauritz]

Det kan kun du svare på.

Jeg ville nok ikke ha brutt kontakten fordi de forskjellsbehandler, men jeg er ikke deg så jeg vet jo ikke helt hvordan det føles. Jeg forstår deg, men å bryte kontakten er så bastant og hardt.

Dessuten er du voksen nå. Hva har det vel å si hvordan de behandler søsteren din? Jeg mener, du er jo i full jobb og eier egen bolig, hvorfor skal de måtte hjelpe deg når du ikke trenger det lenger?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, mjauritz skrev:

Det kan kun du svare på.

Jeg ville nok ikke ha brutt kontakten fordi de forskjellsbehandler, men jeg er ikke deg så jeg vet jo ikke helt hvordan det føles. Jeg forstår deg, men å bryte kontakten er så bastant og hardt.

Dessuten er du voksen nå. Hva har det vel å si hvordan de behandler søsteren din? Jeg mener, du er jo i full jobb og eier egen bolig, hvorfor skal de måtte hjelpe deg når du ikke trenger det lenger?

Det handler ikke om at jeg trenger penger eller annet, men mer om at jeg vil ha tilbudet. Ja, jeg har bolig og jobb, men jeg har ofret mye for å oppnå dette uten hjelp. Jobbet hver helg og i alle ferier fra jeg var 18-24. Selv i år måtte jeg droppe sommerferie for å spare opp buffer. 

Jeg fikk ingenting da jeg var like gammel som søstera mi. 

Anonymkode: f2cc6...5b1

[AnonymBruker]

Hvis det er riktig for DEG å kutte kontakten, så må du jo bare gjøre det. Opplever du at livet ditt vil bli bedre uten kontakt, eller er det for å hevne deg? 

Hevn er dumt. Å kutte ut folk i livet som gjør deg miserabel, er ikke dumt. 

Det du beskriver, er ganske vanlig. Ikke rettferdig, men vanlig. Minstebarnet er babyen. Foreldre liker å føle at det fortsatt er behov for dem. Mens du sikkert var stolt av å være selvstendig (og foreldrene dine trolig stolte av at du er det), blir lillesøster den de kan øse omsorg over. Det kan komme en dag der du trenger hjelp, tror du foreldrene dine ville hjulpet deg da? 

Ville tenkt meg godt om før jeg kuttet dem ut. Jeg tror kanskje du gjør det fordi du ønsker å få dem til å endre seg. Og det kommer de ikke til å gjøre. 

Anonymkode: 1eab3...63a

[AnonymBruker]

Det er mulig at dette ikke kom godt nok frem i hovedinnlegget. Men jeg er ikke lei meg for at jeg ikke får penger, reiser eller andre goder fra foreldrene mine. Det er generelt sett måten de har behandlet meg på, og hvor mye tid og oppmerksomhet jeg har fått sammenlignet med lillesøster. Det er vondt å tenke på alle de gangene de ikke møtte opp på avslutninger på barneskolen, d gangene jeg måtte gå alene til og fra treninger  fordi de ikke orket å kjøre meg etc. 

Jeg har fått lite oppfølging som barn, var heldigvis ekstremt pliktoppfyllende av natur så jeg gjorde lekser og alt sånt på egenhånd. Jeg har levd med følelsen av at jeg må greie det på egenhånd fordi jeg har ingen som kan hjelpe meg. Det er en vond følelse å ha, det er vondt å se at dette fortsatte inn i voksenlivet. 

Grunnen til at jeg vil bryte kontakten er at det kommer mer vondt av forholdet til foreldrene mine enn godt. Jeg har alle minnene fra barndommen, og får i tillegg masse negativ innputt daglig. De kommenterer utseende mitt, snakker negativt om mitt yrke, mor har til og med sagt at jeg kommer til å forbli ensom og singel hele livet fordi jeg er så egoistisk. Vet ikke om jeg orker å bli såret mer.

TS

Anonymkode: f2cc6...5b1

[AnonymBruker]

Hvis du har forsøkt å snakke med dem om dette, uten at de tar det til seg, så ville jeg vurdert å bryte. Dette for å skjerme en selv og slippe å forholde deg til firskjellsbehandlingen. Men jeg hadde ikke da hatt noen forventninger om at et brudd skal få dem til å forandre seg, for slike mennesker forandrer seg ikke på sine gamle dager. De har nok ikke selvinnsikt eller empati. For hadde de kunnet sette seg i ditt sted, hadde de sett hva de har gjort og hvor galt det er. Vær forberedt på å miste kontakten med søsteren din også. Men det er kanskje ikke noe stort tap.

Anonymkode: 5dabb...6c9

[lokmeister2016]

ville kutta dem ut, hadde d sån i fosterhjem selv. og ser hvordan de er for deg. nå er fosterhjem litt annerledes men,jeg avner dem ikke!!! hehe føles mye bedre faktisk

[AnonymBruker]

På en måte godt å se at også andre har det slik som meg. Men samtidig ikke, da ingen bør ha det slik - det er ufattelig vondt. Har lurt på selv å kutte kontakten flere ganger. 

Vi kan godt meldes på pm om du ønsker, TS. 

Anonymkode: ce4eb...0c4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en måte godt å se at også andre har det slik som meg. Men samtidig ikke, da ingen bør ha det slik - det er ufattelig vondt. Har lurt på selv å kutte kontakten flere ganger. 

Vi kan godt meldes på pm om du ønsker, TS. 

Anonymkode: ce4eb...0c4

Ab til ab?

Anonymkode: eb23b...9b4

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling ødelegger så mye. Jeg tenker at enten må du ta det opp (et siste forsøk), eller så må du skjære ned på kontakten. Du trenger ikke kutte helt ut (det blir så drastisk), men skjerme deg selv slik at du reduserer kontakten til et minimum, i allefall i noen år, så kan du se hvordan det går og hvordan du føler det og om noe bedrer seg.

Dersom du lar ting skure og gå nå, blir det sikkert ikke bedre med årene. Tenk om du og din søster får barn, så overøser foreldrene dine din søsters barn med oppmerksomhet og gaver, mens ditt barn går og føler på at besteforeldrene ikke liker ham(henne? Det har vært endel slike tråder her inne i det siste.

Jeg ville redusert kontakt til et minimum. La være å ta telefonen, svar kort (men høflig) på meldinger evt, og ikke oppsøke dem. Jeg ville sikkert også åpnet meg for en tante eller et annet familiemedlem, og kanskje denne personen kan ta en prat med din mor.

Noe forskjellsbehandling er vanlig (men ikke ønskelig, selvsagt... jeg er også storesøster, og har en lillesøster som har blitt dullet veldig med frem til voksen alder). Men i ditt tilfelle høres det ut som langt over grensen til hva man kan klare å ignorere...

Anonymkode: 21c5c...d8a

[Gjest Marillia]

Har du snakket med faren din  på tomannshånd om dette? Jeg hadde valgt å prate med de begge hver sin gang først, forklar hvordan du føler det og at dette er veldig sårende, mye mer enn de skjønner. 

Foresten kan jeg ikke skjønne hvordan søsteren din bare tar i mot heller! Hun må jo se dette hun også, og det må jo være ødeleggende for forholdet dere søsken i mellom.

[Lofilteret]

Jeg synes det er helt horribelt at foreldre kan gjøre så stor forskjell som det du forteller. Hadde mine foreldre vært slik hadde jeg garantert brutt med dem! Jeg får helt vondt i meg av å tenke på hvordan du må ha hatt det i alle år i en sånn familie. Heldigvis høres det ut som at du har klart deg godt uten den støtten du skulle ha hatt. Godt jobba

[Lilje123]

Hvordan er forholdet til søsteren din?

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er riktig for DEG å kutte kontakten, så må du jo bare gjøre det. Opplever du at livet ditt vil bli bedre uten kontakt, eller er det for å hevne deg? 

Hevn er dumt. Å kutte ut folk i livet som gjør deg miserabel, er ikke dumt. 

Det du beskriver, er ganske vanlig. Ikke rettferdig, men vanlig. Minstebarnet er babyen. Foreldre liker å føle at det fortsatt er behov for dem. Mens du sikkert var stolt av å være selvstendig (og foreldrene dine trolig stolte av at du er det), blir lillesøster den de kan øse omsorg over. Det kan komme en dag der du trenger hjelp, tror du foreldrene dine ville hjulpet deg da? 

Ville tenkt meg godt om før jeg kuttet dem ut. Jeg tror kanskje du gjør det fordi du ønsker å få dem til å endre seg. Og det kommer de ikke til å gjøre. 

Anonymkode: 1eab3...63a

Grunnen til at jeg vil kutte dem ut er nettopp fordi jeg har gitt opp håpet om at de skal forandre seg, noen gang. Jeg har i mange år fått dem til å endre seg, endre sin mening om meg. Jeg har til og med prøvd å forandre meg selv, prøvd å bli mer lik søstera mi i håp om at de skal like meg bedre, uten å lykkes, selvfølgelig. 

Jeg kan ikke "hevne" meg på dem på noen måte. Dette hadde vært hevn hvis de faktisk hadde vært glad i meg og savnet kontakten. 

Og nei jeg er sikker at de ikke vil hjelpe meg hvis jeg hadde trengt hjelp. Jeg har erfart dette gjentatte ganger. Jeg ba om hjelp til flytting og montering av møbler da jeg flyttet hit, fikk blankt nei som svar, dette var i sommerferien, da begge foreldrene mine hadde fri og var hjemme. Husker også når jeg var innlagt på sykehus grunnet en planlagt operasjon, jeg spurte om å bli kjørt hjem fra sykehuset, foreldrene mine nektet og ba meg ta drosje istedenfor. Jeg kunne sikkert ha nevnt flere andre ting. 

TS

Anonymkode: f2cc6...5b1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

På en måte godt å se at også andre har det slik som meg. Men samtidig ikke, da ingen bør ha det slik - det er ufattelig vondt. Har lurt på selv å kutte kontakten flere ganger. 

Vi kan godt meldes på pm om du ønsker, TS. 

Anonymkode: ce4eb...0c4

Tenker det samme som deg, det er greit å vite at andre har det på samme måte, men vet at det er ufattelig vondt, spesielt når det er snakk om dine egne foreldre. 

Klem 

TS

Anonymkode: f2cc6...5b1

[AnonymBruker]

6 timer siden, Marillia skrev:

Har du snakket med faren din  på tomannshånd om dette? Jeg hadde valgt å prate med de begge hver sin gang først, forklar hvordan du føler det og at dette er veldig sårende, mye mer enn de skjønner. 

Foresten kan jeg ikke skjønne hvordan søsteren din bare tar i mot heller! Hun må jo se dette hun også, og det må jo være ødeleggende for forholdet dere søsken i mellom.

Jeg har snakket med begge to, både på tomannshånd og sammen, dette hadde ingen effekt. Faren min har riktig nok en annen personlighet enn mor, men begge to er veldig enig i måten de behandler meg på. Har forklart dem dette gjentatte ganger, og det har endt med tårer og vonde følelser hver eneste gang. Orker ikke dette mer, det har kostet meg nok tårer og våkenetter, for å ikke snakke om psykologtimer. 

Søstera mi mener også at hun fortjener dette. Hun har alltid blitt behandlet sånn og kjenner ikke til en annen virkelighet. Hun sier at studiene er jobben hennes og at hun ikke har overskudd til deltidsjobb. Hun tar derfor imot det hun får med den beste samvittighet og selvfølge. Hver gang jeg har tatt dette opp med henne har hun sagt at jeg er misunnelig eller at jeg kan kjøpe meg det på egenhånd da jeg har jobb.

ts

Anonymkode: f2cc6...5b1

[Hactar]

Jeg tenker du er i din fulle rett til å skjerme deg selv fra destruktive relasjoner, også når den dårlige relasjonen er til dine foreldre. Det høres ikke ut som de har vært villige til å gi deg noe omsorg, verken nå eller tidligere. Det er ganske hardt for selvtilliten til et barn når omsorgspersonene holder tilbake omsorg og engasjement, og jeg ser ingen grunn til at du skal fortsette å holde kontakten nå dersom du mener du får det bedre uten.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Lilje123 skrev:

Hvordan er forholdet til søsteren din?

Jeg har ikke et veldig godt forhold til søsteren min. Det er selvsagt grunnet forskjellsbehandling. Hun er veldig lojal ovenfor foreldrene mine og tar alltid deres parti i alle konflikter. Så vi to omgås sjeldent, ser hverandre kun når jeg er hos foreldrene mine og hun også er der.

ts

Anonymkode: f2cc6...5b1

[JaVel]

Jeg blir rett og slett nysgjerrig på hvordan denne oppførselen begynte? Du var jo eneste barnet deres før din søster ble født, endret det seg med engang hun ble født og hvorfor? Er du totalt annerledes enn din søster både utseendemessig og personlighetsmessig? Ligner hun mer på dine foreldre personlighetsmessig? Ligner du på noen i slekten som dine foreldre ikke tåler? Da tenker jeg at dine foreldre kanskje projiserer den personens dårlige egenskaper over på deg?  Mange spørsmål, og du velger selvsagt om du vil svare på dem eller ikke, men hele greia er så irrasjonell, skjønner ikke hvorfor dine foreldre ikke ser hva de driver på med?

Endret 8. september 2016 av JaVel

[Gjest Marillia]

Vel, etter å ha lest det siste du skrev, så tror jeg at jeg hadde tatt meg en lang pause fra både foreldrene og søster. Tror ikke jeg hadde gitt noen forklaring, bare lar være å ta kontakt og svare på mld eller telefon et par måneder.