Når ufordringene i livet blir overveldende og man ikke kommer seg videre

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en situasjon hvor jeg rett og slett føler meg maktesløs overfor livets utfordringer. I tillegg til at det nylig ble slutt med samboeren gjennom fire år, bor jeg på et sted jeg ikke trives i ei bygd hvor jeg har begrenset nettverk og en jobb jeg mistrives i.  Som om ikke det var nok bor jeg også sammen med eksen, mens jeg venter på å finne meg et nytt sted å bo. Problemet er bare at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne eller hva jeg vil. Jeg vet jo hva jeg må gjøre: Først og fremst haster det med å finne et nytt sted å bo så jeg slipper lidelsene med å se eksen hver dag. I tillegg vet jeg at jeg må finne meg en ny jobb og flytte til et større sted, dersom jeg skal ha noe håp om å komme over eksen og få meg et liv igjen. Alt føles bare så utrolig uoverkommelig ut akkurat nå. Planen var å finne et sted å leie mens jeg søker ny jobb, men leiemarkedet her jeg bor er så utrolig dårlig og de få leilighetene som ligger ute er enten hybelleiligheter for skoleelever eller mørke og umøblerte kjellerleiligheter til stive priser. Å kjøpe er heller ikke noe godt alternativ, da jeg ikke ser for meg å bli boende her særlig lenge, og boligprisene i tillegg er på vei ned.

Når det gjelder jobb så aner jeg ikke hva jeg vil drive med. Har en ganske generell mastergrad og en ellers grei CV, men ingen spesielle «kall» når det gjelder yrke eller noen spisskompetanse som gjør meg ettertraktet i arbeidsmarkedet. Ei heller vet jeg hvor jeg vil flytte. Har tidligere bodd i Oslo og tenker at det må være det beste stedet å bo i min livssituasjon, men tanken på å flytte tilbake frister vel egentlig ikke så veldig. Aller helst kunne jeg tenke meg til utlandet, men hvordan i alle dager skal jeg få meg jobb der?

Føler at jeg har kommet inn i en ond sirkel der jeg mistrives både på jobb og hjemme og ikke greier å komme i gang med det jeg må gjøre. Akkurat nå føles det helt uoverkommelig ut å skulle søke jobb, og jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg mens jeg venter. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg allerede mentalt utslitt og i dårlig humør, og det gjør det ikke mye bedre at jeg deler leilighet med eksen og ikke har noe særlig med venner jeg kan «rømme» til. Noen som har noen gode råd til hvordan jeg skal få livet mitt tilbake?? Tar også gjerne i mot erfaringer fra folk som har vært i lignende situasjoner. Hvor skal man begynne når alt føles håpløst?

   

 

Anonymkode: a3f29...f83

[lokmeister2016]

du skriver ingen alder men hva med og ta utdannelse et år i utlandet, de kan du få støttet av lånekassen:) kansje bartender kurs i utlandet? kansje noe annet spennende, lære nytt språk??