Høysensitive barn

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke slått deg at det kan være asperger syndrom...?

Anonymkode: d3262...4e2

Eh hallo?!? Hvor i all verden kom den fra?!? 

 

Ts: kontakt Familiesenteret i kommunen din, et lavterskel tilbud til foreldre og barn. Det kan være første steg for å få hjelp til å håndtere følelsene og tankene hennes. De har kanskje et spill som kan hjelpe( husker ikle navnet men det handler om røde og grønne tanker , Google it😅). 

 

Lykke til! 

Anonymkode: cede7...981

[Snowbrigade]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn som kalles overfølsomt, men er forskjellig fra ditt. Mitt trekker seg unna og er trist alene istedet. Det med den voldsomme gråtingen tror jeg nok handler mer om å være bortskjemt og faktisk oppmerksomhetssyk. Mitt barn ønsker overhode ikke oppmerksomhet, og noe av det verste barnet mitt vet er når h*n har bursdag og må være midtpunktet mens alle synger bursdagssangen på skolen. 

Jeg faller også i kategorien for dette, samt den ene av mine brødre. Men vi viser ikke at vi overreagerer, dette skjer når vi er alene. Jeg synes det er litt motstridende å gråte så veldig mens man samtidig er høysensitiv, fordi en høysensitiv vil normalt ta følelsene innover, ikke utover blant andre. En høysensitiv er stort sett introvert, og evt innadvent. Din datter er jo motsatt, hun krever sin rett, og reagerer tydelig. Er man overfølsom er man oftest en grubler, man tenker mye alene, og analyserer. 

Dette er jo altså min erfaring med dette, og jeg synes at å gråte foran både lærer og andre fordi noen får spille litt lenger ikke handler om personlighet i det hele tatt, men oppdragelse og oppmerksomhet. Og det kræsjer med de som kategoriseres som høysensitive. Ellers er jo også det å ha "for mye" følelser noe som kan gi utslag i ukontrollert gråt, men slik jeg leser dette virker det som ditt barn ønsker å få trøst og dermed søker seg ut med følelsene sine. Jeg får ikke det helt til å stemme. 

Anonymkode: b2d81...6a6

Det du skriver om høysensitivitet blir ikke helt riktig, det å være følsom og introvert skjer ofte samtidig, men det finnes overfølsomme ekstroverter også. Og det å være overfølsom/høysensitiv går jo på hvor plaget man blir av ting, ikke hvordan man viser det. Slik som du skriver nederst. Altså, å ha altfor mye følelser som man ikke kan kontrollere kan jo føre til sånn oppførsel.

Jeg kan ikke snakke for 9 åringen, men hun høres veldig lik ut som meg. Du kan kanskje kalle det å søke ut, poenget er vet at det står at hun ikke bare sutrer, men nærmest får angstanfall. Skal man la en 9åring ha angstanfall alene i timesvis hver gang noe litt kjipt skjer, fordi deler av det kan være bortskjemthet? (Leser man innleggene til TS ser man at det først var etterhvert hun ga trøst, fordi det ikke ble bedre uten). Det virker ikke som hun vil ha trøst, selv om det kanskje blir endel av det underbevisst, men mer at det første hun tenker når hun feks får spille mindre er at det er fordi det er noe galt med henne eller fordi læreren ikke liker henne, og tanken på det er så vond at man ikke alltid rekker trekke seg unna før man reagerer.

Det er ikke det samme som å gråte seg til oppmerksomhet... det er jo å være overfølsom det også, men mer rettet mot følelser også og ikke bare sanser  (hva man kaller hva er jo ikke så farlig, poenget er at hun har en personlighet som gjør at hun overreagerer selv etter vanlig oppdragelse,  som gjør at moren har justert oppdragelsen for å prøve å hjelpe jenta, siden hun har en samling trekk som gjør at hun reagerer sterkere på ting enn snittet)

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg tviler på det er aspergers, for hun er veldig sosial og har mange venner... bare at hun ikke alltid tør å ta initiativ til å leke med de om de allerede er i gang og leker, men når hun er sammen med de er de veldig sosiale sammen og tøyser og tuller og prater... og hun er veldig empatisk overfor andre. Hun ser fort om noen er lei seg og vil trøste f.eks. 

 

Anonymkode: 56c17...860

Kjenner igjen mye av det du skriver i denne tråden om min høysensitive sønn, inkludert dette over her (bortsett fra at min veldig sosiale sønn gjerne tar initiativ til å leke med fremmede barn). Han skal utredes for autismespekter-diagnose nå... Tviler på at det er det selv, men hvis han nå skulle ha det, blir det lettere å tilrettelegge på skolen hvis han har diagnosen. PPT sier at han er høysensitiv (ikke Asperger), habiliteringstjenesten anbefaler utredning.

Vi jobber mye med mestring, vi foreldre kan jo ikke fikse alt for ham hele livet. Han må lære seg å takle situasjonene og stå i dem, mamma og pappa kan ikke alltid ta ham ut av dem. 

Tror det kan være lurt å be om henvisning til hab eller BUP? Der kan de vurdere om det er grunnlag for å mistenke en evt diagnose, og uansett kan de gi råd om hvordan dere skal håndtere vanskelige situasjoner.

Anonymkode: d459f...0c6

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen mye av det du skriver i denne tråden om min høysensitive sønn, inkludert dette over her (bortsett fra at min veldig sosiale sønn gjerne tar initiativ til å leke med fremmede barn). Han skal utredes for autismespekter-diagnose nå... Tviler på at det er det selv, men hvis han nå skulle ha det, blir det lettere å tilrettelegge på skolen hvis han har diagnosen. PPT sier at han er høysensitiv (ikke Asperger), habiliteringstjenesten anbefaler utredning.

Vi jobber mye med mestring, vi foreldre kan jo ikke fikse alt for ham hele livet. Han må lære seg å takle situasjonene og stå i dem, mamma og pappa kan ikke alltid ta ham ut av dem. 

Tror det kan være lurt å be om henvisning til hab eller BUP? Der kan de vurdere om det er grunnlag for å mistenke en evt diagnose, og uansett kan de gi råd om hvordan dere skal håndtere vanskelige situasjoner.

Anonymkode: d459f...0c6

Takk for svar! Hvordan går jeg fram, må jeg innom helsesøster først kanskje, og høre hva hun sier, så sender hun henvisning? Eller kan jeg kontakte BUP direkte? PPT-tjenesten... hm mener jeg så et skjema på kommunens nettside ang. det? Eller det må kanskje gå via helsesøster eller fastlege=?

Anonymkode: 56c17...860

[AnonymBruker]

Til info - hun er ingen sutreunge. Og hun er veldig flau og bevisst på å oppføre seg ute blant folk, så det er bare hvis hun blir veldig veldig lei seg hun ikke klarer å holde igjen... men det hun har gjort på skolen er å trekke seg vekk og se trist og ikke ønsket å prate med noen og da har jo lærerene stått der og ikke skjønt noe...

Skjer det hjemme vet hun at vi liker henne uansett, så her tør hun å være seg selv.
Det som skjedde i går vet jeg ikke, men hun var sliten den dagen, var veldig kranglete med søsteren sin tidligere på dagen...

og hun visste ikke at jeg satt i gangen og hørte, jeg skulle egentlig vente ute eller i bilen, men på slutten gikk jeg inn i gangen for å lytte litt da... og det var da jeg hørte hva som skjedde. Jeg ventet lengst mulig med å gå inn, men tenkte på hun andre jenta også at hun måtte jo få undervisningen sin og ble forstyrret når hun ikke klarte å hente seg inn igjen.

 

Anonymkode: 56c17...860

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren min forstår forresten ikke så godt ironi, sarkasme, når folk tuller. Hun ble f.eks. skikkelig fornærmet da noen unggutter sa til henne "fint vær" og det styrtregnet.
Eh hallo, det er jo helt vanlig å tulle med været? Men hun tok det personlig og ble fornærmet.
Kan nevne mange episoder der hun overtolker eller misforstår....

og hun er ikke så veldig sosial heller, litt sosialt klønete kanskje... 

Men med meg og datteren min så er vi veldig sosiale, litt sjenerte til tider bare.

Anonymkode: 56c17...860

Kanskje moren din kan ha Asperger, og din datter har arvet det?

Jeg er også høysensitiv, men kan ikke huske at jeg var slik som din datter. Angstanfall??? Jeg vet ikke, det høres ikke normalt ut Når begynte hun med de anfallene?

Anonymkode: 57b06...b9e

[AnonymBruker]

Til alle som snakker om høysensitivitet og mener de selv eller barna er høysensitive: Les denne linken!

http://forskning.no/psykologi/2016/08/forskere-kritiske-til-teori-om-de-spesielt-sensitive

Anonymkode: c8ca9...f89

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Hvordan går jeg fram, må jeg innom helsesøster først kanskje, og høre hva hun sier, så sender hun henvisning? Eller kan jeg kontakte BUP direkte? PPT-tjenesten... hm mener jeg så et skjema på kommunens nettside ang. det? Eller det må kanskje gå via helsesøster eller fastlege=?

Anonymkode: 56c17...860

Hos oss gikk det egentlig via helt feil instanser (lang historie), så jeg vet sannelig ikke helt. Ift BUP tror jeg du må starte hos fastlegen. PPT kan du kanskje kontakte selv, litt usikker. Fastlegen har sikkert oversikten. 😃 

Anonymkode: d459f...0c6

[Gjest Gjestinnom]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du har er en bortskjemt sippeunge! 

Sorry, men det er realiteten, men du kan jo bare pakke det inn i en "diagnose" og kalle henne høysensitiv.

Same shit, new wrapping!

 

Anonymkode: 00659...5ad

Høysensitivitet er et personlighetstrekk - ikke en diagnose.

[MapleSirup]

9 timer siden, Gjestinnom skrev:

Høysensitivitet er et personlighetstrekk - ikke en diagnose.

Her brukes det som en diagnose!

Kategorisering er diagnostisering.

[Miss moneypenny]

Her er det mange som ikke aner hva de prater om gitt. Alle vil gjerne være ekspert, og tror de har svaret ved å rope ut at hun er bortskjemt. Realiteten er at de som ikke er høysensitive selv, ikke skjønner en dritt av det. Min datter er helt lik som det du beskriver, men hun er da ikke bortskjemt. Hun er høysensitiv. Og til første AB som så tydelig viser at h*n ikke skjønner noe av dette: høysensitiv er ikke en diagnose, og ikke en unnskyldning. Det er et personlighetstrekk. 

[JaVel]

2 timer siden, Miss moneypenny skrev:

Her er det mange som ikke aner hva de prater om gitt. Alle vil gjerne være ekspert, og tror de har svaret ved å rope ut at hun er bortskjemt. Realiteten er at de som ikke er høysensitive selv, ikke skjønner en dritt av det. Min datter er helt lik som det du beskriver, men hun er da ikke bortskjemt. Hun er høysensitiv. Og til første AB som så tydelig viser at h*n ikke skjønner noe av dette: høysensitiv er ikke en diagnose, og ikke en unnskyldning. Det er et personlighetstrekk. 

http://forskning.no/psykologi/2016/08/forskere-kritiske-til-teori-om-de-spesielt-sensitive 

Leste du dette?

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Miss moneypenny skrev:

Her er det mange som ikke aner hva de prater om gitt. Alle vil gjerne være ekspert, og tror de har svaret ved å rope ut at hun er bortskjemt. Realiteten er at de som ikke er høysensitive selv, ikke skjønner en dritt av det. Min datter er helt lik som det du beskriver, men hun er da ikke bortskjemt. Hun er høysensitiv. Og til første AB som så tydelig viser at h*n ikke skjønner noe av dette: høysensitiv er ikke en diagnose, og ikke en unnskyldning. Det er et personlighetstrekk. 

TAKK
Det er akkurat det jeg merker. Hadde det ikke vært for at jeg selv har vært høysensitiv, hadde jeg ikke hatt slik forståelse for hvordan datteren min har det tror jeg.
Jeg husker flere episoder fra da jeg var liten... jeg hadde helt angst for høye lyder.
Det kunne være lastebiler som kjørte forbi, eller om jeg måtte gå forbi en gravemaskin, eller når jeg så et helikopter nærmet seg... jeg ble jo livredd, for når lyden kom nært, så skjærte den seg i ørene mine, omtrent på samme måte som når man gnir et tavlekritt på tavlen så det kommer en sånn irriterende lyd.... Jeg mente den gang at jeg kanskje hadde superhørsel, for det hørtes tydeligvis ikke så høyt og grusomt ut for andre. En gang i dusjen på skolen satt jeg meg i huk og holdt for ørene og gråt, fordi jentene i klassen hylte så høyt i dusjen, jeg husker det vred seg i ørene (på samme måte som med krittet)... og læreren lurte på hva det var... 
og hos tannlegen - jeg tålte ikek lyset! Selv om jeg lukket øynene, boret det sterke lyset seg inn i øynene, det ble rosa og det sved i øynene, tårene rant! Det var helt grusomt. Jeg tåler fortsatt ikke så sterkt lys, lys fra lommelykter, blinkende lys, for sterkt innelys, vidåpne gardiner når det er sol... 

Men sånn ellers takler jeg støy bedre nå da, 

og jeg har det mye bedre... på en måte har jeg bearbeidet alt selv... det var en lang og åresvis prosess...

 

Anonymkode: 56c17...860

[AnonymBruker]

Min gråter mye på skolen. Han har adferd problemer og klarer ikke å kontrollere følelsene sine. Han er veldig regel og rutine menneske, I tillegg senere I utviklingen så umoden I forhold til de andre I klassen. De har utredet for asperger, men da var har bare 4. Nå skal vi igjen og han bli 8. 

Anonymkode: 78a24...f52

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Min gråter mye på skolen. Han har adferd problemer og klarer ikke å kontrollere følelsene sine. Han er veldig regel  og rutine menneske, I tillegg senere I utviklingen så umoden I forhold til de andre I klassen. De har utredet for asperger, men da var har bare 4. Nå skal vi igjen og han bli 8. 

Anonymkode: 78a24...f52

Glemte å nevne at han klarer ikke høye lyder og bråk, og ikke særlig varmt vann. Jeg fryser av tanken når han dysjer eller bader :-p

Anonymkode: 78a24...f52

[AnonymBruker]

Den Tuesday, September 06, 2016 at 14.59, AnonymBruker skrev:

Her er en slik liste. Kan noen som har barn ikke svare "riktig" på ca 13 av disse "tegnene"?

Finns det barn som IKKE er høysensitive? Noen er mer følsomme enn andre, og ja, jenta de har et problem med å regulere atferd/reagere hensiktsmessig på det hun opplever som krenkende, men altså, det er ingen diagnose: begge mine barn kan jeg si riktig på de uthevede punktene under, og ingen av dem har vi ansett som "høysensitiv" noen sinne.

Kjennetegn ved høysensitivitet

1. Blir lett forskrekket

2. Klager over tøy som klør eller irriterer huden

3. Bryr seg som regel ikke om store overraskelser

4. Lærer bedre av blide irettesettelser enn hard straff

5. Kan tilsynelatende lese mine tanker

6. Bruker store ord for sin alder

7. Legger merke til det minste spor av en usedvanlig lukt

8. Har en intelligent sans for humor

9. Er tilsynelatende meget intuitiv

10. Har vanskelig for å sove etter en spennende dag

11.Liker ikke forandringer

12. Vil gjerne skifte tøyet blir vått eller fylt med sand

13. Stiller mange spørsmål

14. Er perfeksjonistisk

15. Legger merke til om andre ikke har det bra

16. Foretrekker stillferdig lek

17. Stiller dype, tankevekkende spørsmål

18. Er veldig følsom for smerte

19. Liker ikke steder med støy

20. Legger merke til små ting (f.eks noe har blitt flyttet, noe er annerledes med en persons utseende)

21. Overveier sikkerheten før hun/ han klatrer høyt opp

22. Liker seg best når det ikke er fremmede tilstede

23. Er følsom

Svar RIKTIG om det er sant eller har vært sant tidligere. Svar FEIL om det ikke stemmer for ditt barn. Har du svart RIKTIG på tretten spørsmål eller flere, er ditt barn særlig sensitivt. Husk at ingen psykologisk test er så nøyaktig at man alene kan la den avgjøre hvordan man behandler barnet sitt.

Anonymkode: b52e8...845

++       13, 7, 9 ,15, 16, 17, 21 :-p Så er det min

Anonymkode: 78a24...f52

[AnonymBruker]

Den 6.9.2016 at 9.38, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn som har mange symptomer på høysensitivitet...

Vel, jeg har egentlig merket det siden hun var baby. 
Jeg har et annet barn, og der har det vært helt annerledes... 

Eldstejenta har siden hun var baby alltid vært veldig mammadalt, hatt atskillelsesangst, vært veldig var for lyder, 

grått for alt mulig og vært veldig vanskelig å trøste... Om hun blir veldig lei seg eller slår seg, selv om det bare er et skrubbsår, blir hun utrøstelig, ja det høres ut som hun får angstanfall, kopler helt ut og klarer ikke prate... må liksom ta henne til siden, holde rundt henne, så så , minne henne på å puste rolig... og så prøve å snakke om noe annet... men det tar som sagt tid! Det kan være veldig krevende til tider...

F.eks. ble hun veldig fornærmet i går da hun var til spilletime og mente at hun hun spilte med fikk spille lenger enn henne. Jeg satt utenfor og hørte plutselig hiksting, tenkte gråter eller ler hun? Holdt på  sånn en stund og så begynte hun å le, jeg tenkte får hun latterkrampe nå og klarer ikke konsentrere seg. Så var det rolig litt, men så begynte hun å hikste igjen... så hørtest det nesten ut som hun fikk åndenød eller noe, jeg tenkte  nå har hun angstanfall... 

så jeg måtte bare gå inn og ta henne ut derfra, jeg sa til læreren at jeg skulle roe henne.. og da gråt hun!

Var helt fjern og hikstet og hadde nesten problemer med å puste! Jeg tok henne med ut, ga henne litt vann, strøk henne og klemmet henne og sa så så og minnet om å puste rolig! Da hun klarte å roe seg litt, forklarte hun hva som hadde skjedd.
Da jeg trodde hun lo, så lo hun ja, men hun hadde egentlig tenkt å gråte, men så ville hun ikke gråte og begynte å le i stedet, men så klarte hun ikke holde seg og da begynte hun å gråte... Hvorfor det da? Jo, fordi hun andre fikk spille lenger enn henne! 

Var det ikke verre tenkte jeg... Men hun er som sagt høysensitiv, og har i tillegg en ekstremt sterk rettferdighetssans, har lett for å føle seg utenfor i lek også... Hun er nok av typen som føler seg mobbet og utstøtt, selv om hun egentlig ikke er det.. .men hun overtolker ting. Slik har hun vært i barnehagen og. Hun kunne gå rundt alene og deppe ogi kke ha noen å leke med, men det var fordi hun trodde de ikke ville leke med henne siden de ikke spurte... hun kunne ikke spørre selv... 
Og under denne spilletimen som jeg nevnte, så overtolket hun ting - hun så for seg at læreren favoriserte hun andre, og at hun fikk spille mer....og hun ble så fornærmet og lei seg at hun ikke klarte å slutte å gråte og koplet helt ut! 
Stakkars jente... 

jeg forklarte hvordan hun var for læreren, så neste gang skal han passe litt på - at de får spille like lenge, og at han forklarer at nå skal hun spille litt og så skal du få spille igjen... 

Jeg syns det er så vanskelig at hun er sånn...

men høysensitivitet er jo ikke en diagnose sånn sett... 

Om dette blir et problem, er det noe BUP kan gjøre f.eks? 
Jeg tenker litt på å lære seg en måte å reagere på i stedet for å kople ut, begynne å gråte osv... 

Det er ingenting galt i å gråte, men det er jo det at hun kopler helt ut og er utrøstelig og omtrent får angstanfall... 

Jeg vet liksom hvordan man skal håndtere henne når hun er sånn, jeg var egentlig litt sånn selv da jeg var liten (Bare at hun er enda mer enn meg!), og har sett at det hjelper å ta henne ut av situasjonen, roe henne, få henne til å puste normalt.... Jeg tror hun hyperventilerer, ja det virker som om det er et slags angstanfall hun får når hun kommer opp i slike situasjoner.

 

Sorry langt innlegg, men måtte bare få det ut  

Anonymkode: 56c17...860

Jeg har god hjelp av psykolog på helsestasjonen til min 4åring som er slik. Barnehage jobber målrettet i alle situasjoner hvor det blir dumt/feil/krise. Hun får fri etter barnehagen. For mye aktivitet = overstimulert = kriser. Les om høysensitive!! Snakk med fastlegen. Dette kan være angst.  Og meld  deg inn her: https://www.facebook.com/groups/1593689137577314/

Anonymkode: fad01...8ce