AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #1 Skrevet 6. september 2016 Bor med venninne A. Hun har en venninne B, som jeg ikke har sett så mye til før den siste mnd. Venninne B møtte jeg da og hun var utrolig inkluderende, morsom og snill. Hun spurte meg om jeg ville finne på ting alene med henne, og dette gjorde jeg kun ved en anledning, selv om hun spurte flere ganger. Venninne B hadde nå igjen spurt om å finne på noe, og jeg sa ja. Har aldri før følt meg så inkludert og velkommen før, det var veldig forfriskende. I tillegg har venninne B masse folk rundt seg som er slik som henne, og dette har gjort at jeg har følt meg supervelkommen og at det har vært slik "jo fler jo bedre". Så oppdaget jeg at hver gang jeg snakket med venninne A om B, så ble hun sur, avvisende og tar avstand fra meg og blir helt rar. Har spurt henne før om det var OK at jeg er med venninne B og hun sa det ikke var noe problem, men nå følte jeg at jeg ble nødt til å spørre igjen. Og nå sier hun at hun synes det er rart. Og det virker som at hun ikke vil jeg skal være med venninne B, eller ta med noen av mine venner til venninne B. Men motvillig sa hun at jeg kan bare være med henne. Føler at dette kan bli et problem lengre fram i tid. Hva gjør jeg her? Kutter ut venninne B og fokuserer på mine egne venner? Driter i det og fortsetter å være med B? Prøve å snakke mer om det? Jeg vet helt ærlig ikke og føler at alt dette ble skikkelig ukomfortabelt, da jeg er en person som bare snakker om ting, mens jeg mer og mer innser at min venninne A virker som en person som går rundt og surmuler i stedet for å si hvordan ting er. Eller hva som er OK. Anonymkode: 280cb...0c5
Kvinne87Rogaland Skrevet 6. september 2016 #2 Skrevet 6. september 2016 Selvfølgelig kan du bare være med venninne B! Venninne A er bare smålig, og føler sikkert at hun får mindre oppmerksomhet. Men hun blir vel ikke ekskludert når du er med venninne B? Venner møter man på forskjellige måter - gjennom jobb, studier og gjennom andre venner. Slik er det bare. Venninne A kan ikke hindre at dere to blir venner, det er bare tåpelig. Bare fortsett du, så går det seg til. Venninne A må bare venne seg til at alle er venner. Bare prøv å gi henne litt ekstra oppmerksomhet, og inviter henne med når du skal være med din nye venninne 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #3 Skrevet 6. september 2016 11 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev: Selvfølgelig kan du bare være med venninne B! Venninne A er bare smålig, og føler sikkert at hun får mindre oppmerksomhet. Men hun blir vel ikke ekskludert når du er med venninne B? Venner møter man på forskjellige måter - gjennom jobb, studier og gjennom andre venner. Slik er det bare. Venninne A kan ikke hindre at dere to blir venner, det er bare tåpelig. Bare fortsett du, så går det seg til. Venninne A må bare venne seg til at alle er venner. Bare prøv å gi henne litt ekstra oppmerksomhet, og inviter henne med når du skal være med din nye venninne Hei, takk for svar. Jeg tror kanskje at hun er sjalu. Slik var jeg når jeg gikk på ungdomsskolen, men ikke nå mer. Jo fler jo bedre tenker jeg, og jeg ble faktisk ganske lei meg over at hun ikke bare sa hvordan det var. Og det at jeg ikke var ønsket til å være venner med B. Den eneste grunnen til at vi har fant på noe uten henne/har planer om å gjør noe var fordi A ikke var der uansett. Jeg har i tillegg blitt invitert av B flere ganger når A og B har vært sammen, men innser nå at jeg ikke var ønsket å være der fra A sin side. Så føler jo nå at jeg står i en kinkig situasjon. Anonymkode: 280cb...0c5
Kvinne87Rogaland Skrevet 6. september 2016 #4 Skrevet 6. september 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hei, takk for svar. Jeg tror kanskje at hun er sjalu. Slik var jeg når jeg gikk på ungdomsskolen, men ikke nå mer. Jo fler jo bedre tenker jeg, og jeg ble faktisk ganske lei meg over at hun ikke bare sa hvordan det var. Og det at jeg ikke var ønsket til å være venner med B. Den eneste grunnen til at vi har fant på noe uten henne/har planer om å gjør noe var fordi A ikke var der uansett. Jeg har i tillegg blitt invitert av B flere ganger når A og B har vært sammen, men innser nå at jeg ikke var ønsket å være der fra A sin side. Så føler jo nå at jeg står i en kinkig situasjon. Anonymkode: 280cb...0c5 Jeg tipper du er ønsket av A, men kun når dere alle er sammen. Dere er jo venninner? Problemet er vel når du og B finner på ting alene, da blir A redd for at dere skal bli "bedre" venninner, og begynne å ditche henne. Typisk jentegreie... Etter hvert når A ser at det går greit, og at dere er begge like glad i henne, vil det bli bedre 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #5 Skrevet 6. september 2016 Den som burde føle seg utenfor og avvist er vel venninne A... Du "stjeler" venninne B og tenker A skal være glad og fornøyd med det. Blir litt som når noen kommer og legger seg etter kjæresten din, han veler jo også selv hvem han vil være sammen med.... Anonymkode: 519a2...1a9 4
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #6 Skrevet 6. september 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Den som burde føle seg utenfor og avvist er vel venninne A... Du "stjeler" venninne B og tenker A skal være glad og fornøyd med det. Blir litt som når noen kommer og legger seg etter kjæresten din, han veler jo også selv hvem han vil være sammen med.... Anonymkode: 519a2...1a9 Kanskje jeg bare burde snakke med B og forklare situasjonen og si at vi ikke kan gjøre noe mer mtp respekt for A? Jeg heller egentlig litt mot denne. Virker ikke som at A vil at jeg skal sitte sammen med dem hvis de er hjemme hos oss heller. Anonymkode: 280cb...0c5
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #7 Skrevet 6. september 2016 Hun merker vel at du har det morsommere med venninne B enn med henne. Det kan være sårt. Etterhvert vil hun føle at du bare tilbringer tid med henne av plikt og gammel vane, mens du egentlig vil være sammen med venninne B. Men det hjelper ikke A at du kutter ut B heller, da vil hun føle at hun er den dirkete årsaken til at du ikke er så lykkelig som du kunne være, og det vil tære på samvittigheten. Så du er åpenbart i et dilemme, men venninna de er i et enda større dilemma. Anonymkode: 6b711...5eb 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #8 Skrevet 6. september 2016 Vet du hva? Du kan si til din venninne A at hun kan bli med å finne på noe med venninne B og de andre vennene til venninne B. Vil hun ikke det, så er hun ikke lenger ditt problem. Da har hun gravd sin egen grøft hun vil ligge i. Hun virker sjalu og smålig. Du skal i hvert fall ikke føle deg avvist og utenfor. Inkluder henne, slik som venninne B inkluderer deg. Men vil ikke venninne A, så skal ikke du "ofre" deg ved å ikke ha kontakt med venninne B lenger. Anonymkode: c32e1...f76 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #9 Skrevet 6. september 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Vet du hva? Du kan si til din venninne A at hun kan bli med å finne på noe med venninne B og de andre vennene til venninne B. Vil hun ikke det, så er hun ikke lenger ditt problem. Da har hun gravd sin egen grøft hun vil ligge i. Hun virker sjalu og smålig. Du skal i hvert fall ikke føle deg avvist og utenfor. Inkluder henne, slik som venninne B inkluderer deg. Men vil ikke venninne A, så skal ikke du "ofre" deg ved å ikke ha kontakt med venninne B lenger. Anonymkode: c32e1...f76 ja, ts kan gi venninne A lov til å henge med venninne B... Oi, vent litt... er ikke venninne B egentlig venninne As venninene. Det er vel strengt tatt ts som burde fått tillatelse først. Anonymkode: 519a2...1a9 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #10 Skrevet 6. september 2016 Ville ikke spurt mer om det og bare gjort det du føler for. Anonymkode: a11a0...230
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #11 Skrevet 6. september 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: ja, ts kan gi venninne A lov til å henge med venninne B... Oi, vent litt... er ikke venninne B egentlig venninne As venninene. Det er vel strengt tatt ts som burde fått tillatelse først. Anonymkode: 519a2...1a9 Hæ? Tillatelse? Til å få nye bekjentskaper og venner? Jeg skjønner ingenting av hvorfor du refererer dette til mitt innlegg. Venninne A føler seg eksludert, er ikke det tydelig? Hun blir sjalu og smålig av den grunn. Så TS kan inkludere henne fremfor å bare si at hun skal ut med venninne B, vi snakkes senere. Heller spørre om venninne A vil være med. Anonymkode: c32e1...f76 4
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #12 Skrevet 6. september 2016 Nå kan jeg legge til at jeg og B bare har møtes en gang alene og planlagt en til. Dette er på et tidsforløp på over 1 mnd. Ellers har jeg vært med dem sammen kanskje 2 ganger. Så det er ikke snakk om noe svimlende mengde med møter. Men dette var altså nok til å lage dårlig stemning i heimen. Jeg føler også dårlig samvittighet ovenfor B, fordi hun ønsker å treffes, men jeg må si nei og unngå henne fordi A blir i dårlig humør og unngår meg hjemme. Så jeg føler jeg skylder B en forklaring på hvorfor jeg holder meg unna når hun er så hyggelig å vil ha meg med. Anonymkode: 280cb...0c5
Cleopatra. Skrevet 6. september 2016 #13 Skrevet 6. september 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Den som burde føle seg utenfor og avvist er vel venninne A... Du "stjeler" venninne B og tenker A skal være glad og fornøyd med det. Blir litt som når noen kommer og legger seg etter kjæresten din, han veler jo også selv hvem han vil være sammen med.... Anonymkode: 519a2...1a9 Du ser vel at det er en viss forskjell? Man kan ha mange venner, imens de fleste velger en kjæreste.
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #14 Skrevet 6. september 2016 52 minutter siden, Fireball skrev: Du ser vel at det er en viss forskjell? Man kan ha mange venner, imens de fleste velger en kjæreste. Jeg bare lurer på om det er normalt å føle en eietrang og sjalusi ovenfor venner, da dette var noe jeg gjorde når jeg var yngre, men har lagt av meg når jeg ble voksen. Tenker at det er hyggelig å ha mange folk rundt seg og å ha stor omgangskrets hvor alle er inkludert. Ser at det er blandede meldinger her ang temaet, og jeg ønsker å ha forståelse hvis det faktisk er slik at jeg tråkker over streken her. Anonymkode: 280cb...0c5
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #15 Skrevet 6. september 2016 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg bare lurer på om det er normalt å føle en eietrang og sjalusi ovenfor venner, da dette var noe jeg gjorde når jeg var yngre, men har lagt av meg når jeg ble voksen. Tenker at det er hyggelig å ha mange folk rundt seg og å ha stor omgangskrets hvor alle er inkludert. Ser at det er blandede meldinger her ang temaet, og jeg ønsker å ha forståelse hvis det faktisk er slik at jeg tråkker over streken her. Anonymkode: 280cb...0c5 Har du mann/kjæreste? Har du lett for å få venner? Tenker dette er mer avgjørende enn alder. Anonymkode: debbe...155
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #16 Skrevet 6. september 2016 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du mann/kjæreste? Har du lett for å få venner? Tenker dette er mer avgjørende enn alder. Anonymkode: debbe...155 Hadde et langvarig forhold som ble slutt for ca 6 mnd siden. Ellers har jeg mange venner og liker å ha mange rundt meg. Derfor var det ekstra koselig å bli inkludert så mye med venninne A og B, fordi de har en veldig stor gjeng rundt seg. Spesielt B. Anonymkode: 280cb...0c5
Cleopatra. Skrevet 6. september 2016 #17 Skrevet 6. september 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg bare lurer på om det er normalt å føle en eietrang og sjalusi ovenfor venner, da dette var noe jeg gjorde når jeg var yngre, men har lagt av meg når jeg ble voksen. Tenker at det er hyggelig å ha mange folk rundt seg og å ha stor omgangskrets hvor alle er inkludert. Ser at det er blandede meldinger her ang temaet, og jeg ønsker å ha forståelse hvis det faktisk er slik at jeg tråkker over streken her. Anonymkode: 280cb...0c5 Jeg har selv opplevd det. Jeg har ikke veldig mange venner og satte pris på å bli introdusert til venner av min bestevenninne; spesielt da dette viste seg å være personer jeg kom godt overens med! Hun uttrykte sjalusi da jeg inviterte dem i selskaper o.l. Jeg har ikke en slik eierfølelse selv; synes bare det er koselig om mine venner kommer overens med mine "andre" venner, og synes helt ærlig det var litt sårt at hun opplevde det slik.
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #18 Skrevet 6. september 2016 13 minutter siden, Fireball skrev: Jeg har selv opplevd det. Jeg har ikke veldig mange venner og satte pris på å bli introdusert til venner av min bestevenninne; spesielt da dette viste seg å være personer jeg kom godt overens med! Hun uttrykte sjalusi da jeg inviterte dem i selskaper o.l. Jeg har ikke en slik eierfølelse selv; synes bare det er koselig om mine venner kommer overens med mine "andre" venner, og synes helt ærlig det var litt sårt at hun opplevde det slik. Ja, det er det jeg føler nå. Er helt ærlig veldig lei meg. Gikk fra å føle meg så velkommen og glad og at jeg hadde masse flotte folk rundt meg, til at jeg nå må passe mine egne saker og holde meg til meg og mitt, i stedet for at vi alle kunne ha det koselig sammen(vet ikke om jeg overreagerer her, men hadde vært koselig om vi alle bare kunne kommet overens). Hvordan taklet du dette? Tok du avstand fra henne og hennes venner? Jeg har prøvd å tatt dette opp nå to ganger, jeg ser at det plager henne, men føles ikke ut som hun klarer å være ordentlig ærlig om det. Anonymkode: 280cb...0c5
Cleopatra. Skrevet 6. september 2016 #19 Skrevet 6. september 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er det jeg føler nå. Er helt ærlig veldig lei meg. Gikk fra å føle meg så velkommen og glad og at jeg hadde masse flotte folk rundt meg, til at jeg nå må passe mine egne saker og holde meg til meg og mitt, i stedet for at vi alle kunne ha det koselig sammen(vet ikke om jeg overreagerer her, men hadde vært koselig om vi alle bare kunne kommet overens). Hvordan taklet du dette? Tok du avstand fra henne og hennes venner? Jeg har prøvd å tatt dette opp nå to ganger, jeg ser at det plager henne, men føles ikke ut som hun klarer å være ordentlig ærlig om det. Anonymkode: 280cb...0c5 Jeg tok det opp med henne, siden dette gjaldt selskaper hun også var invitert i. Viste seg at noe var grunnet at hun ønsket at jeg forsikret meg om at hun kunne før jeg inviterte hennes venner; noe som ganske tydelig bunner i usikkerhet. Foreløpig føyer jeg meg etter det, men det begynner å gå noen år siden jeg først ble introdusert, så etter hvert vil jeg nok se på det som unaturlig "å be om tillatelse". Forstår at du er lei deg; jeg ville nok hørt med henne igjen, skal jo ikke være slik at du skal føle det sånn. Evt at dere finner en løsning og møtes på midten? (Hvordan må jo evt dere finne ut av). Sånt som dette er tricky! 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå