Persephone Skrevet 5. september 2016 #1 Skrevet 5. september 2016 Jeg har egentlig vært ganske fornøyd med kroppen min siden jeg var 13-14, og ligget på omtrent samme vekt til nå. BMI har ligget mellom 24 og 25. Nå føler jeg at jeg har mista fullstendig kontroll. Da jeg gikk på vekta nå for første gang på over et halvt år viste den 5 kilo mer enn sist og 8 kilo mer enn hva jeg har sett på som "idealvekta" mi, men når jeg ser meg selv i speilet syns jeg at jeg ser lik ut som alltid. Jeg skjønner ikke hvor vekta har lagt seg eller kommer fra, men jeg er per definisjon overvektig, og det er ikke muskelmasse. Joa, noe har definitivt lagt sev på lårene og rumpa, for buksene er definitivt strammere enn de pleide. Så har jeg fått det ut av bildet. Jeg er nødt til å gjøre noe, både for helsa og egen velvære, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte og hva jeg skal gjøre for å gå ned på en god måte. Jeg vil jo også bli i bedre form og føle meg bra i min egen kropp. Tidligere når jeg har trent en del mer (trener én gang i uka), har jeg egentlig ikke sett noe forskjell på vekta eller utseende på kroppen. Jeg har ikke følt at den har blitt strammere. Så hvordan går jeg frem? Jeg tar i mot all hjelp med glede.
Pringle Skrevet 6. september 2016 #2 Skrevet 6. september 2016 (endret) For å kunne hjelpe deg, må vi vite hvor du står. Bør du gå ned i vekt - hvor mye veier du, og hvor høy er du? Ønsker du å gå ned i vekt? Vet du hvordan vektnedgang/oppgang fungerer (hva som får det til å skje)? Har du mulighet til å lage dine egne måltider? Endret 6. september 2016 av Pringle
Persephone Skrevet 6. september 2016 Forfatter #3 Skrevet 6. september 2016 3 timer siden, Pringle skrev: For å kunne hjelpe deg, må vi vite hvor du står. Bør du gå ned i vekt - hvor mye veier du, og hvor høy er du? Ønsker du å gå ned i vekt? Vet du hvordan vektnedgang/oppgang fungerer (hva som får det til å skje)? Har du mulighet til å lage dine egne måltider? Jeg tenkte egentlig at BMI burde være nok, for det sier jo en del om hvor stor jeg er i forhold til høyde. Jeg er 170 cm høy og veier 78.8 kilo. Jeg har ligget mellom 68 og 72 kilo i mange mange år, og har et stort ønske å komme tilbake til denne vekta. Jeg har aldri prøvd å hverken gå opp eller ned i vekt, så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Middag lager jeg ikke selv, men alle andre måltider lager jeg selv.
Pringle Skrevet 6. september 2016 #4 Skrevet 6. september 2016 BMI er bare forholdet mellom høyde og vekt, men det gir en pekepinn om hvorvidt en person er under-, normal- eller overvektig. Kroppsbygning/sammensetning har mye å si, og hva man er vant til og trives med. Det høres ut som vekttap ikke er noe du føler som noe overhengende - og det er bra, for du er ikke mer enn "overvektig" og det er ingen helseproblemer av noe omfang forbundet med den vekten du har, det er bare et trivselsspørsmål, du er også noe ambivalent. Dette er en blandet velsignelse, for det kan ha noe å si for hvor lett det vil være for deg å gjennomføre det som må til for å gå ned i vekt. Hva du trenger for å gå ned i vekt, er et kaloriunderskudd over tid. Det betyr at du konsekvent må spise mindre/bevege deg mer enn du gjør nå. Legg merke til at jeg skriver hva, fordi det er noe helt annet enn hvordan. Hvordan du skal gjøre det, må du finne ut selv, og du må finne en strategi som virker for deg. Det er en uendelighet av metoder som kan fungere, og det er derfor det finnes så mange slankebøker og dietter (og fordi desperate folk er villige til å betale, såklart). Du trenger ikke gjøre noe bestemt, heller ikke betale noe (koster det penger, er det svindel), men du må gjøre noe som får deg til å spise mindre og bevege deg mer. Du må samtidig ikke spise for lite. Kroppen din trenger næring og drivstoff hver dag, og spiser du for lite, eller bare litt feil, vil du få sug etter alt det du har nektet deg selv, du vil gi opp, og hele prosjektet vil ha vært forgjeves. Det kan være lurt å undersøke hva grunnen til vektoppgangen er og endre på dette, istedenfor å sette i verk et helt apparat. Ellers er dette noen metoder du kan bruke, avhengig av hvor problemet ligger, og som du kan gjennomføre uten å redusere livskvaliteten: Mindre/sjeldnere godterispising og brusdrikking. Spis litt mindre til hvert måltid/bruk en mindre tallerken/forsyn deg bare en gang. Kaloritelling. Begynn med en idrett du interesserer deg for. 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #5 Skrevet 6. september 2016 Hei ts, jeg kjenner meg igjen i det du skriver om deg selv. Jeg opplevde også å plutselig ha gått opp uten å merke det, og siden jeg alltid har vært på den slanke siden visste jeg fint lite om hvordan man gikk ned. Jeg hadde heller ikke lyst til å telle kalorier eller veie mat (og helst ikke spise mindre). Løsningen for meg var å gå i oppoverbakker. Litt avhengig om du har bakker tilgjengelig er det enkelt, man trenger ikke noe spesielt utstyr, eller å gjøre det på noe spesielt tidspunkt, man får en god del muskler, bedre holdning og mer energi. Du slipper skader. Jeg trente også styrke i armer og overkropp, men du kan f.eks ta på deg en tung sekk etterhvert som du orker mer. Jeg gikk ned igjen mye av det jeg hadde gått opp, men sa meg fornøyd før jeg traff tidligere vekt fordi jeg rett og slett så bedre ut. Tips: mål livvidden og dropp å følge med på vekten. Jeg spiste ikke mindre, heller mer, men jeg fokuserte på sunn mat og mer grønnsaker og proteiner. Men så er det treningsmengden da.. Jeg gikk minst to timer i nokså tunge bakker to til tre ganger i uken, og styrke mellom dette (husk å hvile godt mellom, og særlig inntil du finner formen). Du bør trene mer enn to ganger i uken og det bør svi! Vil også anbefale deg en generell sjekk av vitaminer og mineraler, og fylle på dersom du mangler noe. Omega3 og magnesiumtilskudd kan også være lurt å ta. Dette er ting jeg gjorde da jeg ikke visste så mye om det å gå ned i vekt, så det er mulig andre vet bedre. Men det fungerte i alle fall. Lykke til! Anonymkode: a2289...5aa
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #6 Skrevet 6. september 2016 9 timer siden, Pringle skrev: BMI er bare forholdet mellom høyde og vekt, men det gir en pekepinn om hvorvidt en person er under-, normal- eller overvektig. Kroppsbygning/sammensetning har mye å si, og hva man er vant til og trives med. Det høres ut som vekttap ikke er noe du føler som noe overhengende - og det er bra, for du er ikke mer enn "overvektig" og det er ingen helseproblemer av noe omfang forbundet med den vekten du har, det er bare et trivselsspørsmål, du er også noe ambivalent. Dette er en blandet velsignelse, for det kan ha noe å si for hvor lett det vil være for deg å gjennomføre det som må til for å gå ned i vekt. Hva du trenger for å gå ned i vekt, er et kaloriunderskudd over tid. Det betyr at du konsekvent må spise mindre/bevege deg mer enn du gjør nå. Legg merke til at jeg skriver hva, fordi det er noe helt annet enn hvordan. Hvordan du skal gjøre det, må du finne ut selv, og du må finne en strategi som virker for deg. Det er en uendelighet av metoder som kan fungere, og det er derfor det finnes så mange slankebøker og dietter (og fordi desperate folk er villige til å betale, såklart). Du trenger ikke gjøre noe bestemt, heller ikke betale noe (koster det penger, er det svindel), men du må gjøre noe som får deg til å spise mindre og bevege deg mer. Du må samtidig ikke spise for lite. Kroppen din trenger næring og drivstoff hver dag, og spiser du for lite, eller bare litt feil, vil du få sug etter alt det du har nektet deg selv, du vil gi opp, og hele prosjektet vil ha vært forgjeves. Det kan være lurt å undersøke hva grunnen til vektoppgangen er og endre på dette, istedenfor å sette i verk et helt apparat. Ellers er dette noen metoder du kan bruke, avhengig av hvor problemet ligger, og som du kan gjennomføre uten å redusere livskvaliteten: Mindre/sjeldnere godterispising og brusdrikking. Spis litt mindre til hvert måltid/bruk en mindre tallerken/forsyn deg bare en gang. Kaloritelling. Begynn med en idrett du interesserer deg for. Gode råd! Ville bare si at noen ganger går man opp helt uten at det er noe annet enn at man "lever godt". Med andre ord er det ikke alltid noe å fikse, selv om vektoppgang ofte tyder på det. For min del merker jeg at økt stress er den vanligste årsaken og da passer fri turgåing mye bedre enn kaloritelling og nøye tilpassede timer på treningssenteret. Lufte huet. Er det kosekilo på grunn av kos med venner, kjæreste, familie, kan det kanskje være en idé å få de med i aktivitet. Og så er jeg tilhenger av å ikke spise mindre, men heller bevege seg mer. Jeg mener man bør sørge for å være mett minst en eller to ganger per dag. Grunnen til at jeg skriver det er at jeg kjente meg igjen i det å se seg i speilet og ikke se de ekstra kiloene. Jeg har opplevd mas om at jeg er tynn og må spise mer hele livet, og da blir man ofte like redd for å bli tynn som andre er for å bli tykk. BMI kan være noe lureri. Jeg har en venn som veier over hundre kilo, langt over normalvektig BMI, og han er muskuløs/slank. Anonymkode: a2289...5aa
AnonymBruker Skrevet 6. september 2016 #7 Skrevet 6. september 2016 Jeg hadde akkurat samme utgangspunkt som deg. Nærmere 80 kg og 1.70 høy, etter å ha veid femten kg mindre i årevis. Jeg har lagt meg på 1800 kcal per dag og har gått ned fem kg allerede. Det går sakte, men det går nedover. Anonymkode: 71bb1...72f
AnonymBruker Skrevet 7. september 2016 #8 Skrevet 7. september 2016 matprat.no sin sunn kategori har mange gode, mettende kalorifattige middager Anonymkode: e925d...c64
Persephone Skrevet 8. september 2016 Forfatter #9 Skrevet 8. september 2016 23 timer siden, Pringle skrev: BMI er bare forholdet mellom høyde og vekt, men det gir en pekepinn om hvorvidt en person er under-, normal- eller overvektig. Kroppsbygning/sammensetning har mye å si, og hva man er vant til og trives med. Det høres ut som vekttap ikke er noe du føler som noe overhengende - og det er bra, for du er ikke mer enn "overvektig" og det er ingen helseproblemer av noe omfang forbundet med den vekten du har, det er bare et trivselsspørsmål, du er også noe ambivalent. Dette er en blandet velsignelse, for det kan ha noe å si for hvor lett det vil være for deg å gjennomføre det som må til for å gå ned i vekt. Hva du trenger for å gå ned i vekt, er et kaloriunderskudd over tid. Det betyr at du konsekvent må spise mindre/bevege deg mer enn du gjør nå. Legg merke til at jeg skriver hva, fordi det er noe helt annet enn hvordan. Hvordan du skal gjøre det, må du finne ut selv, og du må finne en strategi som virker for deg. Det er en uendelighet av metoder som kan fungere, og det er derfor det finnes så mange slankebøker og dietter (og fordi desperate folk er villige til å betale, såklart). Du trenger ikke gjøre noe bestemt, heller ikke betale noe (koster det penger, er det svindel), men du må gjøre noe som får deg til å spise mindre og bevege deg mer. Du må samtidig ikke spise for lite. Kroppen din trenger næring og drivstoff hver dag, og spiser du for lite, eller bare litt feil, vil du få sug etter alt det du har nektet deg selv, du vil gi opp, og hele prosjektet vil ha vært forgjeves. Det kan være lurt å undersøke hva grunnen til vektoppgangen er og endre på dette, istedenfor å sette i verk et helt apparat. Ellers er dette noen metoder du kan bruke, avhengig av hvor problemet ligger, og som du kan gjennomføre uten å redusere livskvaliteten: Mindre/sjeldnere godterispising og brusdrikking. Spis litt mindre til hvert måltid/bruk en mindre tallerken/forsyn deg bare en gang. Kaloritelling. Begynn med en idrett du interesserer deg for. 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Gode råd! Ville bare si at noen ganger går man opp helt uten at det er noe annet enn at man "lever godt". Med andre ord er det ikke alltid noe å fikse, selv om vektoppgang ofte tyder på det. For min del merker jeg at økt stress er den vanligste årsaken og da passer fri turgåing mye bedre enn kaloritelling og nøye tilpassede timer på treningssenteret. Lufte huet. Er det kosekilo på grunn av kos med venner, kjæreste, familie, kan det kanskje være en idé å få de med i aktivitet. Og så er jeg tilhenger av å ikke spise mindre, men heller bevege seg mer. Jeg mener man bør sørge for å være mett minst en eller to ganger per dag. Grunnen til at jeg skriver det er at jeg kjente meg igjen i det å se seg i speilet og ikke se de ekstra kiloene. Jeg har opplevd mas om at jeg er tynn og må spise mer hele livet, og da blir man ofte like redd for å bli tynn som andre er for å bli tykk. BMI kan være noe lureri. Jeg har en venn som veier over hundre kilo, langt over normalvektig BMI, og han er muskuløs/slank. Anonymkode: a2289...5aa Kiloene har kommet en eller anna gang i løpet av det siste året. Jeg slet med en depresjon i høst til for et par måneder siden, og jeg har en anelse om at det kan være da de ekstra kiloene kom. BMI i seg selv er jo ikke akkurat så viktig, men nå er jeg ganske langt over den vekta jeg har trivdes ved, og vil gjerne tilbake. Jeg er ikke "normalvektig" sånn som jeg har pleid å være, men jeg ser jo på meg selv at jeg likevel ikke er svær Jeg trodde jeg hadde spist relativt sunt, bortsett fra at det kanskje blir litt for mye kaffe/espressodrinker siden jeg jobber i kafé. Det vet jeg i hvertfall at jeg må skjerpe meg skikkelig på. Men hvordan teller jeg kallorier? Jeg vet det fins apper man kan bruke, men er jeg nødt til å veie maten min for å bruke dem? Mindre tallerken er en metode jeg syntes hørtes ganske greit ut. Jeg prøvde det til middag i går, og spiste én porsjon fra en mindre tallerken til middag. Jeg var sulten da jeg kom tilbake etter å ha vært i stallen og spiste litt mer da, men det tror jeg fort jeg ville ha gjort ellers også.
Persephone Skrevet 8. september 2016 Forfatter #10 Skrevet 8. september 2016 Den 6.9.2016 at 0.54, AnonymBruker skrev: Hei ts, jeg kjenner meg igjen i det du skriver om deg selv. Jeg opplevde også å plutselig ha gått opp uten å merke det, og siden jeg alltid har vært på den slanke siden visste jeg fint lite om hvordan man gikk ned. Jeg hadde heller ikke lyst til å telle kalorier eller veie mat (og helst ikke spise mindre). Løsningen for meg var å gå i oppoverbakker. Litt avhengig om du har bakker tilgjengelig er det enkelt, man trenger ikke noe spesielt utstyr, eller å gjøre det på noe spesielt tidspunkt, man får en god del muskler, bedre holdning og mer energi. Du slipper skader. Jeg trente også styrke i armer og overkropp, men du kan f.eks ta på deg en tung sekk etterhvert som du orker mer. Jeg gikk ned igjen mye av det jeg hadde gått opp, men sa meg fornøyd før jeg traff tidligere vekt fordi jeg rett og slett så bedre ut. Tips: mål livvidden og dropp å følge med på vekten. Jeg spiste ikke mindre, heller mer, men jeg fokuserte på sunn mat og mer grønnsaker og proteiner. Men så er det treningsmengden da.. Jeg gikk minst to timer i nokså tunge bakker to til tre ganger i uken, og styrke mellom dette (husk å hvile godt mellom, og særlig inntil du finner formen). Du bør trene mer enn to ganger i uken og det bør svi! Vil også anbefale deg en generell sjekk av vitaminer og mineraler, og fylle på dersom du mangler noe. Omega3 og magnesiumtilskudd kan også være lurt å ta. Dette er ting jeg gjorde da jeg ikke visste så mye om det å gå ned i vekt, så det er mulig andre vet bedre. Men det fungerte i alle fall. Lykke til! Anonymkode: a2289...5aa Ja, det er det jeg også har funnet meg selv. Jeg har aldri tidligere gått inn for å gå ned i vekt, så jeg vet hverken hva slags mat jeg bør spise eller hvordan jeg bør trene. Det føles som om jeg er i et helt ukjent teritorium. Brenner det å gå i bakker mye kallorier? Jeg trodde det bygde mer muskler, men nå hadde jeg sikkert ikke hatt vondt av å prøve å stramme opp kroppen litt med styrketrening for at den skal se strammmere og bedre ut uansett hva vekta står på. Jeg tenkte kanskje jeg skulle lage et skjema hvor jeg hver uke skriver inn målene for midje, rumpe, lår og rundt armene. Jeg er litt usikker på om det er noen vits i å måle så ofte, men det er kanskje lettere å faktisk se noen fremgang sånn. Jeg ser det jo som sagt ikke når jeg ser meg selv i speilet. Jeg syr jo også en del, så jeg har en sånn sømbyste som kan reguleres. Den passer fint for overkroppen, men rundt hofta er den en del for lite, så jeg skulle egentlig padde den for å få riktig fassong. Men da kan jeg jo ha som mål å bli mer lik målene til bysta. Det tror jeg kan være en motivasjon om ikke anna. Den 6.9.2016 at 1.28, AnonymBruker skrev: Jeg hadde akkurat samme utgangspunkt som deg. Nærmere 80 kg og 1.70 høy, etter å ha veid femten kg mindre i årevis. Jeg har lagt meg på 1800 kcal per dag og har gått ned fem kg allerede. Det går sakte, men det går nedover. Anonymkode: 71bb1...72f Så godt å høre! Hva slags mat har du pleid å spise og hvordan teller du kallorier? Det kunne vært fint å se hvordan en "vanlig dag" så ut for deg når det kommer til måltider
Gjest made4u Skrevet 11. september 2016 #11 Skrevet 11. september 2016 Den 05.09.2016 at 1.11, Persephone skrev: Jeg har egentlig vært ganske fornøyd med kroppen min siden jeg var 13-14, og ligget på omtrent samme vekt til nå. BMI har ligget mellom 24 og 25. Nå føler jeg at jeg har mista fullstendig kontroll. Da jeg gikk på vekta nå for første gang på over et halvt år viste den 5 kilo mer enn sist og 8 kilo mer enn hva jeg har sett på som "idealvekta" mi, men når jeg ser meg selv i speilet syns jeg at jeg ser lik ut som alltid. Jeg skjønner ikke hvor vekta har lagt seg eller kommer fra, men jeg er per definisjon overvektig, og det er ikke muskelmasse. Joa, noe har definitivt lagt sev på lårene og rumpa, for buksene er definitivt strammere enn de pleide. Så har jeg fått det ut av bildet. Jeg er nødt til å gjøre noe, både for helsa og egen velvære, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte og hva jeg skal gjøre for å gå ned på en god måte. Jeg vil jo også bli i bedre form og føle meg bra i min egen kropp. Tidligere når jeg har trent en del mer (trener én gang i uka), har jeg egentlig ikke sett noe forskjell på vekta eller utseende på kroppen. Jeg har ikke følt at den har blitt strammere. Så hvordan går jeg frem? Jeg tar i mot all hjelp med glede. Alle har vi en livsstil, denne varierer jo sterkt fra person til person, men alle har vi det til felles at vår livsstil inneholder både sunne og usunne vaner. Selv de mest overvektige har også sunne vaner, på samme måte som at dem som er normalvektige og godt trent har usunne vaner i sin livsstil. Slik jeg forstår deg så har du ikke alt for mye å korrigere, mange har større utfordringer enn deg med tanke på å ta av eller legge på seg - således gjør du alt mye riktig vektmessig nå, det er derfor ingen grunn til at du skal snu opp ned på hele din tilværelse og benytte deg av drastiske tiltak fjernt fra den livsstilen du har nå, i ditt tilfelle er det riktige å korrigere den livsstilen du har nå til det bedre. Da vil resultatene komme om du er litt tålmodig. Nå vet jeg ikke hva i din livsstil du bør endre, jeg kjenner jo ikke din livsstil. Sagt på en annen måte, det blir feil å gi noen som allerede er veldig aktiv og som trener mye ett råd om å trene og aktivisere seg mer, da det i deres tilfelle ikke er der skoen trykker. Til noen som sitter mye i sofaen foran TV er det derimot et av flere råd man kan gi. Således blir det også feil å si at du skal kutte ut søte drikker, dersom du allerede alt drikker lite søte drikker... Rådene bør være hensiktsmessig for dem som skal motta dem!! Jo mer drastiske endringer du gjør, dess mindre er sjansen for å lykkes på sikt, nettopp fordi det er så fjernt fra den livsstilen man har og kjenner - dessuten er jo endringene noe man nødvendigvis må leve med på sikt, det er alltid enklest hvis man tar utgangspunkt i den livsstilen man allerede har og korrigerer den til det bedre - man må ta utgangspunkt i sitt utgangspunkt også, for eksempel kan ikke noen så må ta av halve sin egen vekt spise så lite han/hun må når han/hun er i mål, å ta endringer gradvis er ofte lurt. Generelt er de viktigste og mest grunnleggende rådene disse: - Øke aktivitetsnivået (dersom dette ikke er høyt allerede) - Spis mindre snop, søte drikker, annet snacks som chips etc. Spis gjerne frukt i stedet. - Øke grønnsaksinntaket ved middagene og ta gjerne en gulrot i stedet for en av skivene til frokost. Når du øker grønnsaksintaket så spiser du mindre andel av mer kaloritett mat. - Lage deg rutiner for spisingen og gjerne fordel matinntaket på flere måltider fremfor ett eller to store måltider hver dag --- Altså må du spise mer av og oftere det du alt har av gode matvaner, samtidig som du sjeldnere spiser det du har som er dårlige matvaner. Og til sist og viktigst av alt, ikke la være å spise når du ellers hadde spist - sult og mangel på mat kan ingen holde ut i lengden og ha suksess med, spise for all del mat du pleier og vil det da ingen trenger å kutte ut det... Bytt heller ut, med det mener jeg at de gangene du normalt ville spist en sjokolade så spiser du noe annet og sunnere i stedet for. Kartlegg din egen livsstil og prøve å finne dine sunne og usunne vaner, så bytter du bare usunt med sunt og mye er gjort...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå