Anonyme bekymringsmeldinger

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte men jeg er alenemor og har fått kjempe mange anonyme bekymringsmeldinger opp igjennom åra. 

Det hele startet med en hevn melding fra min søster som var rusmisbruker før men at hun forsatt sliter med selvtillitten sin og at hun er ganske manipulerende og truende av seg, hun har vært et helvette imot meg i mange år( hun har stjelt fra meg,løyet,såtte ut rykte,laga mye drama, skjelt meg ut osv) lista er så lang,  jeg har mange ganger kuttet henne ut av livet våre pga slik som hun er og hun får rett og slett ikke komme på besøk hos oss eller å møte barna lenger. Jeg har blokket hun fra tlf,facebook,snapchat osv, jeg har også ganske liten kontakt med min mor siden hun er alkoholiker(  hun får kun prate med meg på tlf en sjeldent gang om hun er edru men hun får ikke komme på besøk pga problemene hun har, men jeg har sakt til hun at om hun slutter helt å drikke pg får behandling så er hun hjertelig velkommen)  men ja tilbake til søsteren min, som dere skjønner så har hun laget mye styr i famillien og hun gir seg alldri, uansett hvor hardt jeg prøver å unngå hun( pr dags dato så har vi ikke kontakt i det heletatt, det har vell vart i ca 3 år) 

Den første anonyme meldingen hun skreiv va vell minste barnet mitt 6 mnd, hun anklaget meg for å gå på dop,mishandle barnet mitt, ikke ga jeg barnet mat, og jeg lot barnet ligge i senga 24/7 menst jeg var ute å drakk og festet. Barnevernet kom jo rett på døren og snakket med meg og så på barnet, dei starta undersøkelsessak og innhenta opplysninger med lege,helsestasjon osv og alt var jo tipp topp pluss at jeg var ofte på helsestasjonen pga av at jeg mistet melka litt etter litt og begynte med morsmelk erstatning, så helsestaajonen hadde jo oppservert oss masse og barnet var hadde en fin utvikling på alt❤ men jeg måtte jo gå på rusprøver en liten stund for å vise at jeg ikke drev med dop, noe som ikke var et problem idet heletatt men mest flaut😯 så når saken skulle til å bli avsluttet av bv så sendte hun en ny bekymringsmelding som gikk ut på at jeg var manipulerende og ikke vasket jeg hjemme eller klarte å ta meg av barnet, jeg nektet barnet å gi mat osv så barnevernet utvidet saken til 6 mnd og med mer møter og hjemme besøk. Til slutt så ble saken henlagt med at der ikke var noen omsorgssvikt osv❤ noe som jeg ikke var redd for idet heletatt. 

 

Men jeg gråt så mye i den perioden og skjønte ikke hvem som hadde ringt inn dette , helt til hun sa til meg engang at det var hun som hadde sendt meldingen fordi at hun var sur på meg, sikkert fordi jeg satt ned foten min.. men hun lovte meg at hun skulle ringe barnevernet og tilstå alt men det skjedde aldri! 

 

Så gikk det vell 6 mnd og barnet startet i barnehage og jeg på jobb igjenn. Jeg husker så godt den tiden, det var sommer og jeg hadde akkurat kjøpt badebasseng og vi lå ute på plenen å bare kosa oss med is og bading og så ringte tlf min, jeg tok tlf og det føltes ut som hjerte mitt blei knust i tusen biter da hun i tlf presenterte seg fra barnevernet og sa at det hadde komt inn en bekymringsmelding og lurte på om jeg hadde mulighet å komme på kontoret dagen etter😣 

Jeg dro på møte dagen etter og ble møtt med to damer som presenterte seg selv.vi gikk igjennom meldingen og da kom det frem at det lå bleier over alt, jeg tok med meg aldri barnet ut, jeg drev med dop,drakk hele tiden.. jaa, jeg skjønte jo fort hvem som hadde sendt brkymringsmeldingen igjenn( og det var søsteren min igjenn), jeg prøvde å forklare det til bv men dei ville ikke tro på meg og kom med at nå hadde jeg fått så mange alvorlige bekymringsmeldinger på meg og at det ikke var bare hevn.  Hun ene saksbehandlere var helt grusom, hun kunne feks: ringe meg på jobb å true seg til å prate med meg der og da for vist ikke så ble dem ekstra bekymret og jeg prøvde så godt å forklare at jeg ikke hadde tid til å prate nå, dem kom hjem til meg på hjemmebesøk som normalt og møter, jeg opplevde at ting blei vridd rundt og ting blei skrevet ned som ikke var sant. Jeg opplevde en voldtekt da jeg var liten og på et møte så handlet det møte kun om det da hun ville kun prate om den tingen i 1 time, jeg hadde så lyst til å gråte men holdt meg(jeg tok faktisk opp samtalene etterhvert) tilslutt ble jeg så ødelagt, jeg knakk ihop hos legen min og fortalte hvotdan jeg opplevde alt, og han fikk høre det opptaket av møtet og reagerte med å ringe bv( jeg gav tillatelse til det) og sa ifra at dem ikke kunne holde på slikt og at det var uprofosjonelt osv jeg fiksa meg advokat og hadde alltid med meg advokaten på møtene. Så ble saka henlagt og selfølgelig det samme som sist at det ikke var noen form for omsorgssvikt men at barnevernet opplevde at det var "vanskelig å sammarbeide med meg på slutten"  og at bv ville gjennåpne saken etter 6 mnd for å se hvordan det gikk med oss.

Jeg ble så utrolig letta over situasjonen at det føltes ut som jeg fløy omtrent😂  men etterhvert så opplevde jeg å få helt angst av å hente posten eller at tlf min ringte, jeg ble helt ødelagt inni meg. Herlighet! Jeg sliter faktisk den dag idag på det ! 

6 mnd gikk og vi hørte ingenting fra barnevernet,  det gikk faktisk 1 1/2 år før jeg fikk brev i posten om at barnevernet ville ha et møte, jeg dro dit med advokaten og adv sa klart ifra at dem ikke kunne vente så lenge for å starte oppigjenn saken og at adv anså saken som henlagt siden det hadde gått så lang tid, men hun saksbehandleren skulle ikke høre på oss og jeg fikk bare en bunke slengt i bordet med møtetider og hjemmebesøk osv. Noe som jeg ikke godtok og hun saksbehandleren sa jeg ikke hadde noe valg og vist jeg ikke godtok dette så ble dei mer bekymret ( og da hadde dei ikke grunn til det) advokaten og jeg skreiv ei lang klage til fylkesmannen og sendte med opptak av møtet og barnevernet fikk ikke lov å starte undersøkelsesak og fikk faktisk masse refs og styr for slik som dei hadde oppført seg og holdt på( vi sendte med opptak av tlf,og alle møter) fylkesmannen reagerte på hvordan jeg ble møtt av barnevernet under møtet om omhandlet voldtekten osv.  Så saka er jo helt ferdig nå ( 1 år siden) 

 

Men jeg sliter sann av alt, jeg føler at jeg ikke klarer å fungere norrmalt lenger, posten hater jeg å hente og tlf tar jeg alldri om jeg ikke kjenner igjenn nr. Jeg har spyr når det er et kommune nr som ringer, jeg sliter med å stole på offentlige tjenester. Jeg er livredd for å få flere bekymringsmeldinger på meg, jeg vet ikke om jeg er sterk nok til en slik ny runde. 

Anonymkode: 97d84...9c4

[Gjest Becky48]

Vet ikke helt hva jeg skal si for at du skal få det bedre.  Men synes du er utrolig tøff som tok opp kampen, og forstår godt følelsen du har når du henter posten. Det er nok en angst som kommer il å sitte i så lenge barna er små, vil jeg tro. Jeg hadde iallfall hatt den angsten i meg hvis jeg bare hadde fått en bekymringsmelding på meg. Så jeg kan godt forstå at du har den angsten som har fått så mange ubegrunnede. Det er iallfall godt du har en advokat på saken.

[Høsta]

Stakkars deg! Tenker det er godt du har advokat. Det er jo søsteren din som bedriver terroren; Vurder anmeldelse for trakassering. Noe sted bør det dokumenteres at det er hun som var pådriver for alt dette.

Du bør kanskje få noe form for terapi? Du har ikke bare blitt utsatt for en voldtekt, men gjentakende traume gjennom alle de falske BV-meldingene. Det er fullt forståelig at du føler det du føler!

[AnonymBruker]

huff. På vegne av tjenesten generelt vil jeg be om unnskyldning for den behandlingen du har måtte holde ut. Heldigvis er du så ressurssterk at du tok kontakt med advokat og fikk hjelp. Det er helt ugjenkjennelig fra hvordan vi jobber på mitt kontor, heldigvis!

Jeg skulle ønske at slike mennesker ikke fikk jobbe i barneverntjenesten og at det ikke fantes så svake ledere som lar dette skje. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper du kommer deg over dette. Søk hjelp om det blir for vanskelig.

Anonymkode: 009e3...a81

[AnonymBruker]

En ting til, du kan be om alle dokumenter i saken. Du har full innsynsrett. Da skal du ha kopi av alt i postjournal og journal. Journalnotat inneholder den interne dokumentasjonen der sbh skal ha notert all kontakt både med deg og andre instanser, ikke alltid man får tilgang til interne drøfter for man kan merke det som "internt", noe som selvfølgelig er ok. Postjournal inneholder all inn- og utgående post. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg bedt om dette. 

Anonymkode: 009e3...a81

[EvaLena]

Hvis du er helt sikker på at det er søsteren din som sender disse meldingene, så anmeld henne. Dere har jo uansett ingen kontakt, så det blir vel godt å vite at hun får straffen sin også.

Ellers ønsker jeg deg bare lykke til 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

huff. På vegne av tjenesten generelt vil jeg be om unnskyldning for den behandlingen du har måtte holde ut. Heldigvis er du så ressurssterk at du tok kontakt med advokat og fikk hjelp. Det er helt ugjenkjennelig fra hvordan vi jobber på mitt kontor, heldigvis!

Jeg skulle ønske at slike mennesker ikke fikk jobbe i barneverntjenesten og at det ikke fantes så svake ledere som lar dette skje. 

Jeg ønsker deg alt godt og håper du kommer deg over dette. Søk hjelp om det blir for vanskelig.

Anonymkode: 009e3...a81

Hei, ja jeg har også opplevd å få sendt mange bekymrinsmeldinger mot meg. Men var heldig at det var oppegående folk i BV jeg snakket med. Det er bare synd at noen har makt til å ødelegge så mye for andre med å sende disse meldingene. Det er klart at 1 eller 2 meldinger, men da bør man se bildet.

Anonymkode: b1325...0c9

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hvor jeg skal starte men jeg er alenemor og har fått kjempe mange anonyme bekymringsmeldinger opp igjennom åra. 

Det hele startet med en hevn melding fra min søster som var rusmisbruker før men at hun forsatt sliter med selvtillitten sin og at hun er ganske manipulerende og truende av seg, hun har vært et helvette imot meg i mange år( hun har stjelt fra meg,løyet,såtte ut rykte,laga mye drama, skjelt meg ut osv) lista er så lang,  jeg har mange ganger kuttet henne ut av livet våre pga slik som hun er og hun får rett og slett ikke komme på besøk hos oss eller å møte barna lenger. Jeg har blokket hun fra tlf,facebook,snapchat osv, jeg har også ganske liten kontakt med min mor siden hun er alkoholiker(  hun får kun prate med meg på tlf en sjeldent gang om hun er edru men hun får ikke komme på besøk pga problemene hun har, men jeg har sakt til hun at om hun slutter helt å drikke pg får behandling så er hun hjertelig velkommen)  men ja tilbake til søsteren min, som dere skjønner så har hun laget mye styr i famillien og hun gir seg alldri, uansett hvor hardt jeg prøver å unngå hun( pr dags dato så har vi ikke kontakt i det heletatt, det har vell vart i ca 3 år) 

Den første anonyme meldingen hun skreiv va vell minste barnet mitt 6 mnd, hun anklaget meg for å gå på dop,mishandle barnet mitt, ikke ga jeg barnet mat, og jeg lot barnet ligge i senga 24/7 menst jeg var ute å drakk og festet. Barnevernet kom jo rett på døren og snakket med meg og så på barnet, dei starta undersøkelsessak og innhenta opplysninger med lege,helsestasjon osv og alt var jo tipp topp pluss at jeg var ofte på helsestasjonen pga av at jeg mistet melka litt etter litt og begynte med morsmelk erstatning, så helsestaajonen hadde jo oppservert oss masse og barnet var hadde en fin utvikling på alt❤ men jeg måtte jo gå på rusprøver en liten stund for å vise at jeg ikke drev med dop, noe som ikke var et problem idet heletatt men mest flaut😯 så når saken skulle til å bli avsluttet av bv så sendte hun en ny bekymringsmelding som gikk ut på at jeg var manipulerende og ikke vasket jeg hjemme eller klarte å ta meg av barnet, jeg nektet barnet å gi mat osv så barnevernet utvidet saken til 6 mnd og med mer møter og hjemme besøk. Til slutt så ble saken henlagt med at der ikke var noen omsorgssvikt osv❤ noe som jeg ikke var redd for idet heletatt. 

 

Men jeg gråt så mye i den perioden og skjønte ikke hvem som hadde ringt inn dette , helt til hun sa til meg engang at det var hun som hadde sendt meldingen fordi at hun var sur på meg, sikkert fordi jeg satt ned foten min.. men hun lovte meg at hun skulle ringe barnevernet og tilstå alt men det skjedde aldri! 

 

Så gikk det vell 6 mnd og barnet startet i barnehage og jeg på jobb igjenn. Jeg husker så godt den tiden, det var sommer og jeg hadde akkurat kjøpt badebasseng og vi lå ute på plenen å bare kosa oss med is og bading og så ringte tlf min, jeg tok tlf og det føltes ut som hjerte mitt blei knust i tusen biter da hun i tlf presenterte seg fra barnevernet og sa at det hadde komt inn en bekymringsmelding og lurte på om jeg hadde mulighet å komme på kontoret dagen etter😣 

Jeg dro på møte dagen etter og ble møtt med to damer som presenterte seg selv.vi gikk igjennom meldingen og da kom det frem at det lå bleier over alt, jeg tok med meg aldri barnet ut, jeg drev med dop,drakk hele tiden.. jaa, jeg skjønte jo fort hvem som hadde sendt brkymringsmeldingen igjenn( og det var søsteren min igjenn), jeg prøvde å forklare det til bv men dei ville ikke tro på meg og kom med at nå hadde jeg fått så mange alvorlige bekymringsmeldinger på meg og at det ikke var bare hevn.  Hun ene saksbehandlere var helt grusom, hun kunne feks: ringe meg på jobb å true seg til å prate med meg der og da for vist ikke så ble dem ekstra bekymret og jeg prøvde så godt å forklare at jeg ikke hadde tid til å prate nå, dem kom hjem til meg på hjemmebesøk som normalt og møter, jeg opplevde at ting blei vridd rundt og ting blei skrevet ned som ikke var sant. Jeg opplevde en voldtekt da jeg var liten og på et møte så handlet det møte kun om det da hun ville kun prate om den tingen i 1 time, jeg hadde så lyst til å gråte men holdt meg(jeg tok faktisk opp samtalene etterhvert) tilslutt ble jeg så ødelagt, jeg knakk ihop hos legen min og fortalte hvotdan jeg opplevde alt, og han fikk høre det opptaket av møtet og reagerte med å ringe bv( jeg gav tillatelse til det) og sa ifra at dem ikke kunne holde på slikt og at det var uprofosjonelt osv jeg fiksa meg advokat og hadde alltid med meg advokaten på møtene. Så ble saka henlagt og selfølgelig det samme som sist at det ikke var noen form for omsorgssvikt men at barnevernet opplevde at det var "vanskelig å sammarbeide med meg på slutten"  og at bv ville gjennåpne saken etter 6 mnd for å se hvordan det gikk med oss.

Jeg ble så utrolig letta over situasjonen at det føltes ut som jeg fløy omtrent😂  men etterhvert så opplevde jeg å få helt angst av å hente posten eller at tlf min ringte, jeg ble helt ødelagt inni meg. Herlighet! Jeg sliter faktisk den dag idag på det ! 

6 mnd gikk og vi hørte ingenting fra barnevernet,  det gikk faktisk 1 1/2 år før jeg fikk brev i posten om at barnevernet ville ha et møte, jeg dro dit med advokaten og adv sa klart ifra at dem ikke kunne vente så lenge for å starte oppigjenn saken og at adv anså saken som henlagt siden det hadde gått så lang tid, men hun saksbehandleren skulle ikke høre på oss og jeg fikk bare en bunke slengt i bordet med møtetider og hjemmebesøk osv. Noe som jeg ikke godtok og hun saksbehandleren sa jeg ikke hadde noe valg og vist jeg ikke godtok dette så ble dei mer bekymret ( og da hadde dei ikke grunn til det) advokaten og jeg skreiv ei lang klage til fylkesmannen og sendte med opptak av møtet og barnevernet fikk ikke lov å starte undersøkelsesak og fikk faktisk masse refs og styr for slik som dei hadde oppført seg og holdt på( vi sendte med opptak av tlf,og alle møter) fylkesmannen reagerte på hvordan jeg ble møtt av barnevernet under møtet om omhandlet voldtekten osv.  Så saka er jo helt ferdig nå ( 1 år siden) 

 

Men jeg sliter sann av alt, jeg føler at jeg ikke klarer å fungere norrmalt lenger, posten hater jeg å hente og tlf tar jeg alldri om jeg ikke kjenner igjenn nr. Jeg har spyr når det er et kommune nr som ringer, jeg sliter med å stole på offentlige tjenester. Jeg er livredd for å få flere bekymringsmeldinger på meg, jeg vet ikke om jeg er sterk nok til en slik ny runde. 

Anonymkode: 97d84...9c4

Huff, dette høres jo fullstendig grusomt ut - over så lang tid! 😳😥

Folk som opplever slikt må jo regelrett bli knust? 😳

 

 

Anonymkode: ff359...a77

[AnonymBruker]

Dette hørtes vondt ut. Håper du søker hjelp til problemene du har fått av disse opplevelsene både for din og barna dines skyld.

Anonymkode: a04bd...dd2

[AnonymBruker]

Post traumatisk stressyndrom . Har fått det samme pga det samme du har opplevd. Få det på papiret og send det med til fylkesmannen. 

Anonymkode: 6de9b...0ba