Er så lei mannfolk

[AnonymBruker]

Er så lei av å bli skuffet, gang på gang på gang. Jeg sliter skikkelig med selvbildet mitt pågrunn av det. "Er jeg så stygg" tenker jeg alltid, når det går skeis. Var i ett langt forhold over mange år. Plutselig en dag pakket han sakene å dro. Det skal sies at vi hadde det veldig fint, hvertfall sånn jeg oppfattet det. Vi hadde god kommunikasjon, bra sex, ja i mine øyne var alt bra. Men likevel såret han meg på det sterkeste. Jeg satt igjen med tusen spørsmål. 

I ettertid har jeg datet noen gutter, men de forsvinner de også.. Jeg prøver å tenke hva jeg gjør feil. Såklart gjør jeg feil, som alle, ingen er feilfri, men jeg kan liksom ikke forstå grunnen til at de stikker.

For litt siden innledet jeg ett forhold til sjefen min. Han er gift. Jeg vet det var utrolig dårlig gjort av meg og jeg skammer meg ovenfor hans kone. Men jeg ble betatt, veldig betatt. Vi har hatt det fint og alt. Til han plutselig sa at dette ikke kunne fortsette. Jeg ble såret og følte meg så utrolig dum! Innerst inne viste jeg jo at han aldri kom til å gå fra kona si til fordel for meg, men det gjorde ikke noe. Det holdt det vi to hadde. Det var mer enn nok for meg. Ja, jeg vet. Det er karma som slo tilbake på meg. Jeg fortjente den siste der, men alle de andre? Jeg kjenner jeg er så lei. Jeg er opptatt av at andre skal like meg, jeg liker å se fin ut og legger noe tid i det. Det føles bare så meningsløst ut akkurat nå. Hva er galt med meg? Er det personligheten min? Vell, jeg har mange venner og er godt likt av de og andre jeg blir kjent med. Jeg har alltid syntes at jeg ser helt Ok ut. Jeg er ikke mindre pen, men heller ikke modell pen. Slank kropp. Alt det her har fått meg til å bli usikker på meg selv. Både når det kommer til utseendet og hvordan andre oppfatter meg. Jeg føler meg så ensom og lite attraktiv.

Anonymkode: 52f9a...760

[AnonymBruker]

Ser nå at overskriften er veldig misvisende. Er ikke lei mannfolk i den forstand, men føler alle er så overfladisk eller hvertfall de jeg har møtt på.

Anonymkode: 52f9a...760

[AnonymBruker]

Det er slitsomt å være usikker på seg selv, man blir ofte "bytte" for den type mennesker som spekulerer (det være seg bevisst eller ubevisst) i andres usikkerhet og andres behov for bekreftelse. 

Anonymkode: 64eea...513

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så dum. Har bare lyst å kollapse sammen. All livsglede dras ut av meg hver gang. Å dette med sjefen min, trodde ikke det skulle gjøre så vondt. Fy faen å dum jeg føler meg. 

Anonymkode: 52f9a...760

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg så dum. Har bare lyst å kollapse sammen. All livsglede dras ut av meg hver gang. Å dette med sjefen min, trodde ikke det skulle gjøre så vondt. Fy faen å dum jeg føler meg. 

Anonymkode: 52f9a...760

Bare ikke gå for folk som er i forhold, så ordner nok hvert fall litt seg. 

Anonymkode: 64eea...513

[AnonymBruker]

Prøv å ta initiativet neste gang. Om det går skeis blir du avvist med en gang, i stedet for etter måneder/år. Og går det bra, så var du ikke bare en passiv medspiller i forholdet. Da vet du i alle fall at om forholdet ikke går så var det å innlede det et valg du kan stå 100% inne for. Vet ikke om det hjelper. Kanksje!

Anonymkode: c02f2...8cb

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Bare ikke gå for folk som er i forhold, så ordner nok hvert fall litt seg. 

Anonymkode: 64eea...513

Det er første gang. Men hver gang noen viser meg litt interesse tar jeg imot med åpne armer. Denne gang fra sjefen min som er gift. Ja, det var stygt gjort av meg.

Anonymkode: 52f9a...760

[piaisabella]

Har det på samme måte. Jeg vurderer å ta meg en datingpause fordi jeg er lei nederlag og lei av å føle meg målt opp. Men samtidig så er det jo verdt å forsøke å finne en, men behøver litt pause fra letingen iblant. Føler at det lett kan bli en evig jakt etter prinsen, som ender i nederlag. Og blir det et forhold så blir det hjertesorg som resultat etter en tid. Det er det jeg er lei. 

Anbefaler deg å finne deg selv. Pleie fritidsinteresser. Ta deg en pause for dating, og starte på med det litt når du føler for å forsøke.. Den som intet våger intet vinner. Man må rett og slett slutte å være redd for å tape. 

Endret 5. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

1 minutt siden, piaisabella skrev:

Har det på samme måte. Jeg vurderer å ta meg en datingpause fordi jeg er lei nederlag og lei av å føle meg målt opp. Men samtidig så er det jo verdt å forsøke å finne en, men behøver litt pause fra letingen iblant. Føler at det lett kan bli en evig jakt etter prinsen, som ender i nederlag. 

Jeg hadde gitt opp en stund jeg nå. Hadde ikke datet på lenge og lagt det helt på hylla. Men så begynte sjefen å vise interesse og det ene førte til det andre (det var han som var frempå) Og så avviser han meg. Joda, jeg forstår jo det når han er gift. Men å sitte igjen etter å ha blitt lekt med for så å bli avvist gjør skikkelig vondt!

Anonymkode: 52f9a...760

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er første gang. Men hver gang noen viser meg litt interesse tar jeg imot med åpne armer. Denne gang fra sjefen min som er gift. Ja, det var stygt gjort av meg.

Anonymkode: 52f9a...760

Ta praten om hvor dere står litt tidligere, slik at du finner ut av intensjonene. Når det gjelder folk som er gift, så vil de sjelden risikere familien for en fling, kun hvis de allerede har hatt tunge problemer i forholdet en stund allerede. Dessuten vil man ikke være sammen med de som ofrer familie sin for å være sammen med deg, for man risikerer jo at man blir den neste som dumpes ved neste korsvei. 

Anonymkode: 64eea...513

[piaisabella]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gitt opp en stund jeg nå. Hadde ikke datet på lenge og lagt det helt på hylla. Men så begynte sjefen å vise interesse og det ene førte til det andre (det var han som var frempå) Og så avviser han meg. Joda, jeg forstår jo det når han er gift. Men å sitte igjen etter å ha blitt lekt med for så å bli avvist gjør skikkelig vondt!

Anonymkode: 52f9a...760

Jeg har opplevd det samme som deg. Vet nøyaktig hvor vondt det er. Kjærlighetssorg, og den vonde følelsen avvsiningen er. Det er gått over 8 måneder siden forrige brudd, men jeg sliter med avvisningen han ga ennå. Av og til tenker jeg på at jeg kommer aldri til å finne en mann igjen. 

Er en årsak til at sjefen måtte avvise deg: han var gift. Ikke ta det utover deg selv. Dermed handler det ikke om at du ikke er bra nok!. 

Jeg tok en lang pause i sommer fra alt som heter dating. I august var jeg bestemt på å forsøke å gå ut å date noen. Datet 3 forskjellige. En av dem sa seg interessert, men han er helt gal type, og 2 av dem forsvant. Sitter igjen å føler meg som et takras. Har derfor tatt en pause for å ikke føle at selvtilliten synker for mye på en gang. Bygger meg litt opp igjen før jeg går på date igjen. Jeg vil anbefale deg det samme. Ta deg tid til alt annet enn dating for en periode. Pleie fritidsinteresser og ikke stresse. 

Føler med deg. Har det på samme måte. 

Endret 5. september 2016 av piaisabella

[Gjest NotNaomi]

Det er jo nesten litt traumatisk å oppleve at en mann bare stikker etter mange år uten å forklare hva som gikk skeis. Da sitter du jo rimelig forvirret tilbake,den skjønner jeg. Når det gjelder andre så ikke tenk så mye på hva som er feil med deg,for det trenger da ikke handle om at noe er galt med deg. Det skal jo litt til å føle forelskelse,at en liker noen så godt at en vil satse videre. Det holder jo ikke "bare"å like noen. En gang vil det klaffe!

Tenker litt på at du er opptatt av å bli likt. Det skurrer alltid litt for meg når noen sier det,for hva gjør du for å bli godt likt? Er det ikke bedre å slappe av og tenke at vel,alle kan ikke like meg,og det er helt ok. Vær deg selv uten å tenke på "å tlfredstille"andre,og da får en også lettere respekt. En trenger ikke være uvennlig selvfølgelig,men det er aldri lurt å gå på akkord med seg selv kun for å bli likt.

Når det gjadt sjefen din,så lå jo dette i kortene. Han hadde jo det han trengte,så han så jo ikke behov for å ta vare på deg,så den kan du vel bare glemme :-)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, piaisabella skrev:

Jeg har opplevd det samme som deg. Vet nøyaktig hvor vondt det er. Kjærlighetssorg, og den vonde følelsen avvsiningen er. Det er gått over 8 måneder siden forrige brudd, men jeg sliter med avvisningen han ga ennå. Av og til tenker jeg på at jeg kommer aldri til å finne en mann igjen. 

Jeg tok en lang pause i sommer fra alt som heter dating. I august var jeg bestemt på å forsøke å gå ut å date noen. Datet 3 forskjellige. En av dem sa seg interessert, men han er helt gal type, og 2 av dem forsvant. Sitter igjen å føler meg som et takras. Har derfor tatt en pause for å ikke føle at selvtilliten synker for mye på en gang. Bygger meg litt opp igjen før jeg går på date igjen. Jeg vil anbefale deg det samme. Ta deg tid til alt annet enn dating for en periode. Pleie fritidsinteresser og ikke stresse. 

Føler med deg. Har det på samme måte. 

Trist at du også opplever det sånn. Greia er varetatt jeg rar lange pauser mellom hver gang. Det går så innpå meg å bli avvist. Så jeg legger det helt på hylla i mange måneder. Helt til en mann viser interesse igjen å jeg går på. Det er jo bare sex de vil ha, for når de har fått det stikker de jo. Og ja, jeg har også prøvd å holde igjen på sex, men de forsvinner uansett. Nå hadde jeg ikke datet noen siden januar, før det med meg og sjefen.

Anonymkode: 52f9a...760

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så lei av å bli skuffet, gang på gang på gang. Jeg sliter skikkelig med selvbildet mitt pågrunn av det. "Er jeg så stygg" tenker jeg alltid, når det går skeis. Var i ett langt forhold over mange år. Plutselig en dag pakket han sakene å dro. Det skal sies at vi hadde det veldig fint, hvertfall sånn jeg oppfattet det. Vi hadde god kommunikasjon, bra sex, ja i mine øyne var alt bra. Men likevel såret han meg på det sterkeste. Jeg satt igjen med tusen spørsmål. 

I ettertid har jeg datet noen gutter, men de forsvinner de også.. Jeg prøver å tenke hva jeg gjør feil. Såklart gjør jeg feil, som alle, ingen er feilfri, men jeg kan liksom ikke forstå grunnen til at de stikker.

For litt siden innledet jeg ett forhold til sjefen min. Han er gift. Jeg vet det var utrolig dårlig gjort av meg og jeg skammer meg ovenfor hans kone. Men jeg ble betatt, veldig betatt. Vi har hatt det fint og alt. Til han plutselig sa at dette ikke kunne fortsette. Jeg ble såret og følte meg så utrolig dum! Innerst inne viste jeg jo at han aldri kom til å gå fra kona si til fordel for meg, men det gjorde ikke noe. Det holdt det vi to hadde. Det var mer enn nok for meg. Ja, jeg vet. Det er karma som slo tilbake på meg. Jeg fortjente den siste der, men alle de andre? Jeg kjenner jeg er så lei. Jeg er opptatt av at andre skal like meg, jeg liker å se fin ut og legger noe tid i det. Det føles bare så meningsløst ut akkurat nå. Hva er galt med meg? Er det personligheten min? Vell, jeg har mange venner og er godt likt av de og andre jeg blir kjent med. Jeg har alltid syntes at jeg ser helt Ok ut. Jeg er ikke mindre pen, men heller ikke modell pen. Slank kropp. Alt det her har fått meg til å bli usikker på meg selv. Både når det kommer til utseendet og hvordan andre oppfatter meg. Jeg føler meg så ensom og lite attraktiv.

Anonymkode: 52f9a...760

Hei TS!

Jeg er både søt og pen, men har likevel opplevd å bli behandlet som dritt av menn   Du må aldri tvile på deg selv og utseendet ditt! For det er mennene det er noe gærent med..

Løp aldri etter menn, men la dem løpe etter deg. Det er mitt beste tips. For da blir du spart for skuffelser, og de kan da skylde på seg selv om de ikke likte deg.

Bruk tiden til å dyrke alt som gjør deg glad i hverdagen, og få opp selvfølelsen. Det er en mening med det meste, og kanskje vil du en dag tenke at det var like greit at dårlige menn dro

Jeg har i dag en forlovede som forguder bakken jeg går på, og som ikke ser andre enn meg. Men før dette var det ingen menn som ville ha meg. Og mannen min er en stødig kar med god jobb, godt utseende og riktige verdier. Så man trenger aldri nøye seg med menn nederst på hyllen. Langt der ifra

Anonymkode: a649f...75a

[AnonymBruker]

Ha det i bakhodet, om du faktisk ønsker å få til en endring: ta initiativ.

 

Kvinner kan bli statsminister i 2016, de kan også ta initiativet i romantiske forhold

Anonymkode: c02f2...8cb

[piaisabella]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist at du også opplever det sånn. Greia er varetatt jeg rar lange pauser mellom hver gang. Det går så innpå meg å bli avvist. Så jeg legger det helt på hylla i mange måneder. Helt til en mann viser interesse igjen å jeg går på. Det er jo bare sex de vil ha, for når de har fått det stikker de jo. Og ja, jeg har også prøvd å holde igjen på sex, men de forsvinner uansett. Nå hadde jeg ikke datet noen siden januar, før det med meg og sjefen.

Anonymkode: 52f9a...760

Ja trist å oppleve det sånn. Da er vi flere som har det slik at vi føler det vondt å bli avvist. Jeg føler mange vil ha sex og så stikker de til neste. Derfor har jeg ikke hatt sex på 4 måneder. 

Dersom man er sårbar for avvisninger så er det nok viktig å ta hensyn til det, og ta noen pauser mellom hver gang man dater noen. Jeg driver å nettdater. Har bestemt meg for å mulig ta en pause ut denne måneden. Det gjør godt å finne seg selv. Trene, ta vare på hus og hjem og seg selv. 

Vet ikke om du får samme følelse som meg når du blir avvist. Jeg blir redd for å miste meg selv og livsgleden. Derfor viktig å ta pauser og ta vare på seg selv,

Akseptere dine følelser. Viktig. Et råd: ikke vær opptatt av å bli likt. Vær deg selv!. Gi blaffen i hva folk måtte tenke om deg, og tenk at den rette vil like deg!. 

Sammenligne dette med:  de som prøver å få barn, men ikke klarer å lykkes, men lykkes tilslutt. Litt teit sammenligning, men tenk sånn for det gjør det lettere å tenke at man ikke må gi opp. Man kan lykkes tilslutt. 

Endret 5. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord. Ja jeg mister nok meg selv litt til tider. Spesielt når jeg liker noen. 

Anonymkode: 52f9a...760

[piaisabella]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord. Ja jeg mister nok meg selv litt til tider. Spesielt når jeg liker noen. 

Anonymkode: 52f9a...760

Da har du den samme følelsen som meg.

Vi kan sammenligne det med en proff idrettskonkurranse: tenk om du skulle løpe et maraton, og måtte tilbake til startsstreken hver gang. Det er tøfft både psykisk og fysisk. Men never give up med denne ekstremsporten. Men ta pauser!. 

Jeg har blitt mye hemmet av at jeg har problemer med å legge bak meg min forrige kjæreste. Kanskje du har problemer å legge sjefen din bak deg. Det gjør det verre med å komme videre. Kanskje du venter på at han skal komme tilbake. Jeg har holdt på slik. Viktig å forsøke å tenke: "Ikke snu deg for mye tilbake, man skal ikke den vei, man skal fremover, men å snu seg litt tilbake er ikke til å unngå- det er en form for bearbeidelse". Ta pauser fra dating. Og forsøk å date når du er klar. Når du forsøker å date må du gi blaffen i om du bli avvist. Men det viktigste er at du forsøker. Du er født til å være deg selv.

Jeg ønsker deg lykke til! Og håper på at mine ord ga deg styrke til å forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen videre  . 

Endret 5. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

men jeg kan liksom ikke forstå grunnen til at de stikker.

Anonymkode: 52f9a...760

Nå ser du hvordan oss menn har det. Viser seg at det somregel handler om årslønn. Den må være høy nokk for de.

Anonymkode: 7915f...a5d