Gjest Melk Skrevet 15. november 2004 #41 Skrevet 15. november 2004 klarer seg selv? uten mann eller stat-støtte? Uten annen støtte enn det andre foreldre får, som en skrev over her. De jobber eller studerer.
Gjest Valhalla Skrevet 15. november 2004 #42 Skrevet 15. november 2004 Uten annen støtte enn det andre foreldre får' date=' som en skrev over her. De jobber eller studerer.[/quote'] men var det den gruppen vi diskuterte?
Gjest gjest1 Skrevet 15. november 2004 #43 Skrevet 15. november 2004 Men da må man jo jobbe, jobb er slitsomt. Jeg lover deg at å gå på jobb hver dag eller å gå på skole er rene sommerferien mot det å oppdra barn helt alene. Og barna er ikke på skole eller i barnehage hele dagen. Er man hjemmeværende alenemor vet jeg ikke om man blir prioritert i barnehagekøen en gang. Der prioriteres først innvandrere, så barn av enslige fedre, dernest barn av enslige mødre (i jobb?) og så kommer alle de andre. Det var i hvert fall sånn.... nok om det..
Gjest gjest1 Skrevet 15. november 2004 #44 Skrevet 15. november 2004 De aller fleste velger da fortsatt om de skal få seg barn. Er alle alene mødre damer som har blitt kjørt på tjukken i en ons? eller har typer som stikker av? De aller fleste alenemødre har vært i faste forhold som har skjært seg av forskjellige grunner. noen veldig få har blitt gravide etter ONS uten å ta abort, og noen veldig få velger å få barn for å leve på staten. Hvilket jeg tror de vil angre på når de opplever at det ikke var så jævlig fett som de og tydeligvis mange andre også trdde...
Gjest Chrizzy Skrevet 15. november 2004 #45 Skrevet 15. november 2004 Man overleve vel, de første åran (til ungen e tre e de rimeli bra), etter de bør du enten ha ei utdanning, begynne på utdanning, eller ha en god jobb, ellers e du fattig!
Gjest miau Skrevet 15. november 2004 #46 Skrevet 15. november 2004 Oi! Nå har jeg funnet den ULTIMATE løsningen på alle mulige pengeproblemer jeg måtte ha! Jeg bare setter i gang en liten babyproduksjon, jeg kan jo bare få en ny hvert år! Da tjener jeg jo MASSE penger uten å måtte jobbe eller studere -DET ER JO SÅ SLITSOMT :roll:
Gjest undrende? Skrevet 15. november 2004 #47 Skrevet 15. november 2004 Miau: nå tar jeg den ironien din, men det er faktisk jenter som tenker slik..skremmende
alisia4 Skrevet 16. november 2004 #48 Skrevet 16. november 2004 Fikk høre et utsagn her om dagen' date=' -Noe av det smarteste/letteste en jente kan gjøre er å bli smelt på tjukken, gjerne to med forskjellige fedre. Hvilken rettigheter til støtte har disse jentene? Barnebidrag, bostøtte osv. Greit nok det er nok ansvar å passe på disse barna, men jenta får da en plass å bo, mat og alt det der uten å gå på jobb? Håper dere forstår hva jeg mener? Si dette er en jente uten noen som helst utdannelse. Dette må da være en veldig lett måte for å skaffe seg en leilighet osv? Hvor mye penger har dem rett på?[/quote'] Hvor langt ned går det egentlig an å synke? Sier mer om deg selv enn alenemødre.
Gjest *Fiona* Skrevet 16. november 2004 #49 Skrevet 16. november 2004 "fikk høre et utsagn her om dagen" - velvel... sier vel mer om dem som sa det og hvilken planet de bor på/modenhetsnivå enn det sier om alenemødre...
Gjest Melk Skrevet 16. november 2004 #50 Skrevet 16. november 2004 Hovedinnlegget omtaler jo alenemødre som en ensidig haug av kvinner, så a, jeg antar at vi også diskuterer disse. Man burde ihvertfall det....
Gjest *Fiona* Skrevet 16. november 2004 #51 Skrevet 16. november 2004 Ja, alle kvinner er en eneste stoe ensartet gruppe som er akkurat like sleipe, hensynsløse og uten en eneste tanke i hodet. Alle alenemødre jeg kjenner lever i sus og dus med masse lang edeilige ferier med alle fire-fem ungene og trenger ikke jobbe en dag mer i sitt liv. Hurra hurra. (for øvrig er det mulig noen er litt for "gamle" her, at de husker den gangen mødre kunne få overgangsstønad i ti år... Vel, det er det slutt på, det er max tre år, så hvis du var alene fra begynnelsen av eller har flere barn har du VIRKELIG gjort et scoop...go grrrls!)
Gjest Gjesta Skrevet 16. januar 2005 #52 Skrevet 16. januar 2005 Da jeg ble alene med mine to barn på 7 år og tre år, rant det ikke akkkurat inn kroner på kontoen. Jeg hadde husleie på 8400 pluss strøm, forsikring og telefon og SFO. På denne tiden hadde vi 1100 kroner igjen hver mnd å leve for. Dritfett, esse. Og pga at det var umulig å få barnehageplass var det også umulig å ta seg en jobb. Og da jeg omsider fikk plass i, og jobb i privat barnehage, satt vi igjen med 2500 kroner hver mnd, da var jeg i full jobb. Dritfett, esse.
Gjest gotthard Skrevet 16. januar 2005 #53 Skrevet 16. januar 2005 er alenefar på 6 året og har ikke merket noe til den økonomiske gevinsten det er snakk om her. bor på lanset i et gamelt trekkfult hus, har ikke vann i doen en gang(hytte do). komunen er ikke interesert i og hjelpe så penga må skaffes på en annen måte.... prøv heller og bli innvandrer eller noe du, trur du har et enklere liv da faktisk..
Gjest Pet Skrevet 16. januar 2005 #54 Skrevet 16. januar 2005 Ja, det var en herlig tid som alenemor, særlig de gangene jeg sto i butikken og lurte på om jeg skulle kjøpe dopapir eller brød!
Brunhilde Skrevet 16. januar 2005 #55 Skrevet 16. januar 2005 Som sønn av mor der far er død vet jeg utmerket godt hva jeg snakker om. Regner med at du her viser til ditt noe umodne utsagn om å "klare seg til ungen fyller 18" (tilgi meg om jeg ikke har sitert 100% ordrett). Hvis du er sønn av mor der far er død - ja, så stiller faktisk en etterlatt i en annen klasse en en enslig forsørger. Om din mor klarte seg til du var 18 ved å utnytte de ordningene som fantes, ja så var/er hun mer bevandret i stipend, legat, stønads- og trygdeordninger enn de fleste andre jeg vet om. Hvis det du hevder stemmer, Valhalla, så syns jeg faktisk du skal gi ut en bok med instruksjoner til de enslige forsørgerne som sliter ræva av seg for å få hverdagen til å gå rundt! Til trådstarter har jeg egentlig bare en ting, eller kanskje to, å si: stikk fingeren i jorda og bli voksen!
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2005 #56 Skrevet 16. januar 2005 Som sønn av mor der far er død vet jeg utmerket godt hva jeg snakker om. Har et par barndomsvenner som har vært i samme situasjon, og jeg skal love at de IKKE hadde det bra økonomisk. Mange år senere fortalte venninna mi hvordan de ikke hadde råd til middag mange dager i uka, feks, og knapt råd til husleie. At noen få jenter "spekulerer" i at det går an å klare seg ved å bli alenemødre kan vel hende - dersom de ikke har fantasi eller ork til å finne seg en annen levevei. Og at noen havner i situasjoner hvor de blir nødt til å klare seg på stønader kan nok også hende. Velferdssamfunnet skal faktisk sikre at ingen sulter i hjel, og har mulighet til å bo et sted. Men som med andre slike ordninger får man et minimum . Man har garantert ikke råd til utenlandsferier, nye klær, turer på byen/konserter og andre ting man stort sett setter pris på som ung. Jeg kjenner folk som lever på uføretrygd og skal love deg at de er blitt bedt om å kvitte seg med "luksusartikler" før de får penger; bil, tv, finne et billigere sted å bo osv. Vil tro at mye av det samme gjelder for aleneforeldre. Dessuten tror jeg svært mange hjemmeværende aleneforeldre blir lei av nettopp det å sitte hjemme, bli isolert og ha veldig lite penger å rutte med, men at det kan bli vanskelig å komme i jobb - fordi man ikke har barnehageplass feks, som Tex nevner. Det jeg derimot HAR hørt, er at noen par spekulerer i at man oppgir ukjent far e.l, så man får dekt noe av bidraget han ellers ville gitt av staten. Så får man dette i tillegg til at begge foreldrene deler på utgiftene. Men om jeg husker dette rett vet jeg ikke.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå