Hva høyest mulig teoretisk inntekt for aleneforsørger som studerer?

[AnonymBruker]

Den 4. september 2016 at 20.04, AnonymBruker skrev:

Noen som har god innsikt i alle ytelser og støtte man kan få som aleneforsørger for ett barn, mens jeg studerer?

Har ikke barn, men vurderer å skaffe meg ett hvis det betyr at jeg kan slutte i deltdisjobben og konsentrere meg fullt om studiene. I tillegg vil jeg gjerne flytte vekk kollektivet her som er bråkete og forstyrrer for studiene mine.

Jeg har stor familie, foreldre, søsken, tanter, onkler, besteforeldre osv som mer enn gjerne passer barnet. Gjerne døgnet rundt om de får lov.

Hvor mye kan jeg få fra lånekassen, diverse ytelser fra nav og i bidragsforskudd?

Anonymkode: ad386...b58

Jeg får 9000 fra Lånekassen, 15000 i overgangsstønad, 66% av utgiftene itl barnehage, 2600 i barnebidrag med småbarnstillegg, samt 2400 i barnebidrag fra barnefar (via Nav innkrevning. Antar bidragsforskuddet er lavere!). Studerer fulltid på universitetet, har ett barn på 2 år. 

Anonymkode: 067db...35c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får 9000 fra Lånekassen, 15000 i overgangsstønad, 66% av utgiftene itl barnehage, 2600 i barnebidrag med småbarnstillegg, samt 2400 i barnebidrag fra barnefar (via Nav innkrevning. Antar bidragsforskuddet er lavere!). Studerer fulltid på universitetet, har ett barn på 2 år. 

Anonymkode: 067db...35c

** barnebidrag og barnetrygd. Gikk litt fort i svingene her.... :D Men helt til å leve med. Jeg og barnet mitt har en trygg og forutsigbar hverdag med Låmekassen og Nav i ryggen. Kan absolutt anbefale å være student og aleneforsørger. 

Anonymkode: 067db...35c

[AnonymBruker]

Det ikke så dum tanke TS. Du er inne på noe vesentlig.

I Norge har man to valg.

1. Å betale for å studere, eller

2. Få betalt for å studere

Eneste forskjellen mellom disse to alternativene er at alternativ nr 2 innebærer et barn. Å få barn er ikke verdens undergang. Min mor som ikke akkurat er den skarpeste kniven i skuffen, klarte uten problemer å holde liv i fire barn samtidig, og gå på jobb, og ha fritidsinteresser ++. Å studere ved siden av å ha barn mens man har barn, og hvis du har masse støtte fra familie i tillegg, er virkelig ikke store prestasjonen.

Jeg ville valgt å "få betalt" for å studere. No brainer spør du meg.

Anonymkode: 2d346...259

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får 9000 fra Lånekassen, 15000 i overgangsstønad, 66% av utgiftene itl barnehage, 2600 i barnebidrag med småbarnstillegg, samt 2400 i barnebidrag fra barnefar (via Nav innkrevning. Antar bidragsforskuddet er lavere!). Studerer fulltid på universitetet, har ett barn på 2 år. 

Anonymkode: 067db...35c

Å ha nesten 30.000 kr utbetalt hver måned mens du studerer er ikke dårlig. Og med 66% rabatt på barnehageutgiftene i tillegg regner jeg med at du har en helt ok levestandard.

Jeg hører folk si at det er dyrt å ha barn, men det finnes grenser for hvor dyre de skal være. Med 30.000 i måned burde det gå helt fint ja.

Takk for at du deler dine erfaringer. Det gjør valget mitt enklere.

Anonymkode: ad386...b58

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ha nesten 30.000 kr utbetalt hver måned mens du studerer er ikke dårlig. Og med 66% rabatt på barnehageutgiftene i tillegg regner jeg med at du har en helt ok levestandard.

Jeg hører folk si at det er dyrt å ha barn, men det finnes grenser for hvor dyre de skal være. Med 30.000 i måned burde det gå helt fint ja.

Takk for at du deler dine erfaringer. Det gjør valget mitt enklere.

Anonymkode: ad386...b58

En baby er ikke dyrt, de er nesten gratis. Det er når de blir større og du er ferdig med utdannelse som alle vi andre må betale for, at det blir dyrt. 

Anonymkode: e4547...de3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En baby er ikke dyrt, de er nesten gratis. Det er når de blir større og du er ferdig med utdannelse som alle vi andre må betale for, at det blir dyrt. 

Anonymkode: e4547...de3

Innen den tid regner jeg med å være ferdig utdannet med jobb og inntekt som uten problemer kan håndtere utgiftene.

Anonymkode: ad386...b58

[Gjest PetterPanne]

Merker jeg blir litt provosert når jeg leser hva som blir skrevet i denne tråden.

Ikke fordi hun kan velte seg i penger, men fordi denne stakkars ungen får en håpløs mor.

Du får som du sikkert har skjønt veldig mye penger utbetalt. Men om det er verdt det derimot, gjenstår å se.

[AnonymBruker]

Tenk å ha en mor som kun fikk deg for bedre stipend i studietiden. 

Anonymkode: e89b1...8c4

[Minlillesky]

Den 4.9.2016 at 20.04, AnonymBruker skrev:

Noen som har god innsikt i alle ytelser og støtte man kan få som aleneforsørger for ett barn, mens jeg studerer?

Har ikke barn, men vurderer å skaffe meg ett hvis det betyr at jeg kan slutte i deltdisjobben og konsentrere meg fullt om studiene. I tillegg vil jeg gjerne flytte vekk kollektivet her som er bråkete og forstyrrer for studiene mine.

Jeg har stor familie, foreldre, søsken, tanter, onkler, besteforeldre osv som mer enn gjerne passer barnet. Gjerne døgnet rundt om de får lov.

Hvor mye kan jeg få fra lånekassen, diverse ytelser fra nav og i bidragsforskudd?

Anonymkode: ad386...b58

Har lest gjennom tråden her og må si jeg ble litt matt..

Det er greit du ønsker deg barn, men det virker som du er veldig, veldig opptatt av pengene og ikke selve barnet. Det er flott du har familie som kan stille opp ved behov, MEN husk at du er mammaen og de rundt deg har sine liv. De kan ikke alltid legge til rette for at du skal kunne gjøre det og det, selv om du tror det nå og de sier det nå. Husk at du aldri har garanti for at du får et friskt barn. Kanskje du får et barn som trenger veldig mye oppfølging, sykehusbesøk og medisiner? Kanskje alvorlig syk? kolikk? Et barn som er lett å ha med å gjøre? Et vanskeligere barn? OSV..

Det er flott du ønsker deg barn, men jeg råder deg å vente til du er ferdig med studiene og har fått deg fast arbeid. Det virker ikke som du er klar for barn enda, selv om du har lyst på barn. Virker som du tenker mest på pengene.

Nei, du blir ikke rik av å være alenemor. Det man får fra NAV er bare midlertidig til man kommer seg på beina. Bidraget varer i 18 i hvertfall  Jeg vet hvordan du kan spare mye penger for barn i barnehage (fulltid) osv, men du er mer opptatt av pengene enn barnet, så svarer ikke mer på pengespørsmålet. 

Husk utgifter som husleie, barnehage, strøm, klær, sko og utstyr. Uventede utgifter som ved skader, medisiner, oppfølging osv om det skulle skje. Og barnehagemøter, dugnader, sykedager, Kanskje barnefar ønsker kontakt med barnet, og hva med reiseutgifter i forhold til samvær?

Driter i om "andre" har muligheten til å reise hit og dit og leve godt. Det har jeg muligheten til også, ved å SPARE. Jeg sparer fast i 2 år, og tar en skikkelig kosetur med de pengene som er oppspart. Neste sommer er det klart for tur, sammen med barnet mitt. Gleder meg!

Det blir som man gjør det til selv. 
Vel, beklager mitt ekstremt rotete innlegg hittil, måtte bare få det raskt ned før jeg stikker på arbeid.

Vel..håper du har tenkt veldig godt gjennom dette..
Hilsen alenemor, 26 år.. Ikke rik, men rik på kjærlighet 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Minlillesky skrev:

Nei, du blir ikke rik av å være alenemor. Det man får fra NAV er bare midlertidig til man kommer seg på beina. Bidraget varer i 18 i hvertfall  Jeg vet hvordan du kan spare mye penger for barn i barnehage (fulltid) osv, men du er mer opptatt av pengene enn barnet, så svarer ikke mer på pengespørsmålet. 

Takk for svar.

Fortell gjerne hvordan man kan spare mye penger for barn i barnehage.

Det som regel to grupper folk som er opptatt av penger. De som har for mye og de som har for lite.

Akkurat nå er jeg i gruppen med for lite. Jeg må snu på hver krone og tenker på hvordan pengene skal strekke til konstant. Alle valg jeg tar i hverdagen koker ned til penger, enten direkte eller indirekte.

Å bli fri fra dette i kombinasjon med gleden av å få barn er for meg som å få i pose og sekk.

En månedinntket på 40-45.000 er ikke å være rik, det har jeg aldri hevdet, men det gjør en i stand til åfokusere på de vitkige tingene i livet, i stedet for å gå rundt og hele tiden tenke på hvordan man skal få endene til å møtes.

Anonymkode: ad386...b58

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Fortell gjerne hvordan man kan spare mye penger for barn i barnehage.

Det som regel to grupper folk som er opptatt av penger. De som har for mye og de som har for lite.

Akkurat nå er jeg i gruppen med for lite. Jeg må snu på hver krone og tenker på hvordan pengene skal strekke til konstant. Alle valg jeg tar i hverdagen koker ned til penger, enten direkte eller indirekte.

Å bli fri fra dette i kombinasjon med gleden av å få barn er for meg som å få i pose og sekk.

En månedinntket på 40-45.000 er ikke å være rik, det har jeg aldri hevdet, men det gjør en i stand til åfokusere på de vitkige tingene i livet, i stedet for å gå rundt og hele tiden tenke på hvordan man skal få endene til å møtes.

Anonymkode: ad386...b58

Blir helt målløs av holdningen din. Du skal få et barn, et menneske, et lite individ du kan bruke for å utnytte velferdssystemet for penger. Hva med å.ta deg en ekstrajobb, begynne å prioritere hva du bruker penger på, begynne å spare opp så du faktisk har en buffer før du tenker på å utnytte et barn for å få mer cash i kassa?!!

Anonymkode: 8579a...945

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir helt målløs av holdningen din. Du skal få et barn, et menneske, et lite individ du kan bruke for å utnytte velferdssystemet for penger. Hva med å.ta deg en ekstrajobb, begynne å prioritere hva du bruker penger på, begynne å spare opp så du faktisk har en buffer før du tenker på å utnytte et barn for å få mer cash i kassa?!!

Anonymkode: 8579a...945

Jeg tror du angriper meg fordi du ikke helt klarer å se hva det egentlig er sprøsmål om.

For å ta det første først. Motivasjonen for å få barn.

Det finnes utallige grunner til at folk får barn, noen får barn for å redde parfoholdet. Andre får barn for å få oppholdstillatelse. Andre igjen får barn forventet av de. Atter andre igjen får barn ved et uhell. Men de aller fleste får barn fordi de ønsker ett barn og alt som fløger med av følelser.

Jeg er altså i den siste gruppen.

Så til det andre. Timingen.

De som har mulighet til å påvirke sin egen fremtid og graviditet, har som regel en formening om når de skal sette et barn til verden. Og i den vurderingen spiller ting som parforhold, jobb, boforhold, fremtidsplaner og økonomi inn.

Det er på dette punktet jeg vurderer å ta et valg som kanskje ikke er så vanlig. Men herfra til å hevde at mitt valg er moralsk forkastelig er det ikke noe grunnlag for.

Så til det tredje. Økonomisk støtte fra det offentlige.

Indignasjonen rundt dette punktet skyldes din manglende evne til å skille mellom utnyttelse og misbruke. Utnyttelse betyr bare at man benytter muligheten fullt ut. Misbruke er å benytte/lure til seg ordningene til noe som det ikke er ment å brukes til.

Jeg skal altså kun benytte ordningene slik de er ment. Ordingene er ment for alle som er i den situasjonene som de er ment å dekke, uansett hvordan de havnet der. Det er altså ikke en begrensing til å bare gjelde de som havnet der ved et uhell. Uhell er altså ikke et krav. Uhell eller ulykke gjør det heller ikke mer moralsk aktverdig å benytte disse ordningene.

Så jeg sitter igjen med en følelse av du angriper meg uten grunn.

Anonymkode: ad386...b58

[AnonymBruker]

Husk at det er blitt veldig mye strengere retningslinjer for å få godkjent OS når man studerer. Studiet skal være nødvendig for at man skal kunne komme seg i jobb for at man skal få godkjent OS. Så TS vil antagelig få godkjent å ferdigstille bachelor på OS, men kan se langt etter OS dersom hun velger å begynne på master. Man dår heller ikke godkjent OS i mer enn maks tre år, med mindre det er helt spesielle omstendigheter, dvs sykt barn som krever hjemmeværende forelder lenger. 

Man må også huske at det er helt vanlig å ikke få seg jobb umiddelbart etter fullførte studier. Og har man da brukt opp OS i studietiden, vil man da stå på bar bakke i tiden frem til man får jobb. Man vil jo få innvilget supplerende sosialstønad og bostøtte, men det er ikke mye å bli feit av.

Anonymkode: 3373f...755

[AnonymBruker]

§ 5. Nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring

Det er vanligvis ikke nødvendig å ta utdanning eller opplæring når den enslige moren eller faren har yrkeskompetanse. Utdanning eller opplæring kan likevel anses som nødvendig og hensiktsmessig dersom yrkeskompetansen er utdatert eller denne ikke er forenlig med aleneomsorg for små barn.

Utdanningen eller opplæringen skal normalt gjennomføres ved offentlige utdanningsinstitusjoner eller som lærling med godkjent lærekontrakt. Utdanning eller opplæring ved private utdanningsinstitusjoner kan godkjennes i særlige tilfeller.

Utdanning ved militære skoler eller til etatsopplæring kan ikke godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring.

Den enslige moren eller faren skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten utarbeide en konkret plan for gjennomføringen og målet for utdanningen eller opplæringen (aktivitetsplan), jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen § 14atredje ledd. Aktivitetsplanen danner grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring.

(...)

§ 7. Stønad til dekning av utgifter til skolepenger mv.

Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av de faktiske utgiftene, med utgangspunkt i Statens lånekasse for utdannings satser for skolepenger. For utdanning på deltid dekkes skolepenger med opptil 1/4, 1/2, 2/3 eller 3/4 av maksimal stønad på full tid. Stønaden reduseres med stipend som gis til samme formål og som ikke er behovsprøvd.

https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F20151121-1341

"... Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten også for enslige foreldre som ønsker å ta utdanning som yrkesrettet aktivitet, skal gjøre en konkret vurdering av den aktuelle utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov. Etaten kan bare godkjenne utdanning som aktivitet når denne er vurdert å være nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne få eller beholde et arbeid. Forslaget innebærer at det ikke alltid vil være aktuelt å innvilge utdanning selv om stønadsmottakeren ikke har en utdanning fra før. Forslaget omfatter også stønadsmottakere som allerede er i et utdanningsløp når han eller hun blir enslig forelder. Departementet mener at trygden ikke skal brukes til å finansiere en utdanning som ikke øker sjansene til å få en jobb. Dersom etaten ikke godkjenner en påbegynt utdanning som nødvendig og hensiktsmessig, skal den stille andre aktivitetskrav.

Departementet viderefører gjeldende regler og praksis om hvilken type utdanning som kan godkjennes. Dette innebærer blant annet at lengre utdanningsløp som mastergrad, ikke skal finansieres ved hjelp av overgangsstønaden. Slik utdanning må finansieres ved hjelp av Lånekassen på samme måte som andre studenter er henvist til. Hva som skal anses som hensiktsmessig utdanning, må vurderes mot hva som etterspørres i arbeidsmarkedet og den enkeltes muligheter.»

Som det fremgår av ovennevnte, skal NAV vurdere om utdanning eller opplæring er nødvendig for at den enslige moren eller faren skal kunne få eller beholde arbeid.

For enkelthets skyld benyttes begrepet «utdanning» i omtalen nedenfor, selv om loven benytter begrepene «utdanning eller opplæring».

Dersom utdanning vurderes som nødvendig, skal det vurderes om den aktuelle utdanningen er hensiktsmessig sett i forhold til arbeidsmarkedets behov og den enkeltes behov. Sett i forhold til det regelverket som gjaldt frem til 1. januar 2016, er det ikke lenger slik at en enslig mor eller far som ikke har utdanning uten videre har rett til utdanning. Friheten til å velge type utdanning er også begrenset i forhold til tidligere regelverk, da NAV skal vurdere utdanningen opp mot arbeidsmarkedets behov og den enkeltes muligheter. At utdanningen må være nødvendig og hensiktsmessig gjelder også dersom forsørgeren allerede er i utdanning når vedkommende blir enslig mor eller far.

Alle brukere som henvender seg til NAV for å komme i jobb, skal i utgangspunktet følges opp etter NAV-lovens § 14a.  Oppfølgingen skal ivareta individuelle behov, og om det er behov for ekstra bistand skal det settes inn.    

(...)

I forskriften § 5, er det gitt nærmere regler om nødvendig og hensiktsmessig utdanning og opplæring.

Det er ikke gitt konkrete regler om hvilken utdanning som skal kunne anses som nødvendig og hensiktsmessig. Dette skal vurderes skjønnsmessig i den enkelte sak. Også norskkurs vil etter en konkret vurdering kunne anses som nødvendig opplæring, forutsatt at dette utgjør minst halvparten av full tid. Når det gjelder utdanningens varighet, vil dette følge av vurderingen av hva som vil være nødvendig for å sette forsørgeren i stand til å kunne skaffe seg arbeid. Når det gjelder enslig mor eller far vil muligheten for å motta overgangsstønad og dermed også tilleggsstønader og stønad til skolepenger være begrenset av flere forhold, blant annet barnets alder og perioden for overgangsstønad. Det vises til §§ 15-5 og 15-8.

Når det gjelder forskriften § 5 er det lagt til grunn at i den grad regelverket som gjaldt for utdanning til enslig mor eller far frem til 1. januar 2016 gjenspeiles i forskriften, legges praksis i henhold til tidligere regelverk til grunn. 

Forskriften § 5 første ledd

Bestemmelsen slår fast at det som hovedregel ikke vil være nødvendig med ytterligere utdanning når forsørgeren har yrkeskompetanse. Personer som har en utdanning som gjør dem kvalifisert for å ta arbeid vil normalt ikke ha behov for å ta ytterligere utdanning. Dersom forsørgeren allerede har en yrkeskompetanse fra tidligere, vil det derfor som hovedregel ikke anses som nødvendig med ytterligere utdanning for å få eller beholde arbeid, jf. ordlyden i § 15-6 første ledd bokstav a. Dersom forsørgeren har yrkeskompetanse fra tidligere vil forskriften § 5 første ledd være en begrensning i forhold til at utdanning ikke skal godkjennes som nødvendig ut over det tidspunkt forsørgeren har oppnådd yrkeskompetanse. 

Yrkeskompetanse anses oppnådd dersom forsørgeren har en utdanning som kvalifiserer for et yrke eller kan benyttes i flere yrker. Yrkeskompetanse i forskriften § 5 har ikke samme meningsinnhold som samme begrep i opplæringsloven, hvor «yrkeskompetanse” har et bestemt innhold etter reform 94, og brukes om kompetanse som gir rett til fagbrev etter videregående opplæring.

Yrkeskompetanse kan være knyttet til et bestemt yrke, for eksempel sykepleier. Yrkeskompetanse anses imidlertid også oppnådd selv om den ikke er knyttet til et bestemt yrke, men er av mer generell karakter slik at den kan anvendes på flere yrker.

Eksempel:

Stønadsmottakeren har fullført master i rettsvitenskap. Yrkeskompetanse er oppnådd selv om utdanningen ikke er rettet inn mot et spesielt yrke.

Det er langvarig praksis for å godkjenne utdanning på videregående skoles nivå og for eksamener i lavere grader på høyskole- og universitetsnivå opptil bachelorgrad. De lengste utdanningsløpene, som f eks mastergrad, må imidlertid finansieres av forsørgeren selv. Det kan godkjennes utdanning som gir kompetanse som kan brukes i flere yrker og ikke nødvendigvis i ett spesielt yrke. De færreste studier gir kompetanse til ett bestemt yrke.

Dersom forsørgeren har yrkeskompetanse på videregående skoles nivå, gis det ikke stønad til andre/videre studier, forutsatt at det dreier seg om yrkeskompetanse i opplæringslovens forstand. Grunnkompetanse etter opplæringsloven anses ikke å gi yrkeskompetanse. Dersom forsørgeren har allmennutdannelse/studiekompetanse på videregående skoles nivå vil det normalt være nødvendig med tilleggsutdannelse.

Det vil være tilfeller der forsørgeren har eller vil oppnå en ”utilsiktet” yrkeskompetanse på veien til et planlagt yrke. Dersom utdanningen er lagt opp slik at det oppnås yrkeskompetanse underveis i utdanningen, kan ikke utdanning ut over dette anses som nødvendig.

Eksempel:

Forsørgerens valg på videregående skole medfører at vedkommende i tillegg til generell studiekompetanse også oppnår yrkeskompetanse fra videregående skole. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utdanning.

Målet er graden master. Underveis oppnås graden bachelor. Utdanning ut over graden bachelor anses ikke nødvendig.

Dersom forsørgeren til tross for oppnådd yrkeskompetanse har vanskeligheter med å skaffe seg arbeid, må slike problemer løses ved arbeidsmarkedstiltak.

Spesielt om enslig mor eller far som tar høyskolenes grunnskolelærerutdanning

Når det gjelder fireårig lærerutdanning, har det vært lagt til grunn at yrkeskompetanse ikke anses oppnådd før etter det fjerde året. Dette gjelder selv om forsørgeren kan be om å få utstedt et bevis på at de har oppnådd bachelorgraden etter tre år og selv om det fjerde året kan godkjennes som en del av masterstudiet.

Utdanning ut over det tidspunkt yrkeskompetanse er oppnådd.

Forskriften § 5 første ledd slår fast at utdanningen likevel kan anses nødvendig dersom yrkeskompetansen er utdatert eller ikke forenlig med omsorgen for små barn.

NAV har langvarig praksis for at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i de tilfeller der yrkeskompetansen er oppnådd tilbake i tid, og vedkommende har liten eller ingen relevant praksis slik at utdanningen ikke lenger er aktuell i forhold til kravene som stilles på arbeidsmarkedet.  Det vil også være tilfeller der det er blitt endringer i det aktuelle yrket etter at yrkeskompetanse er oppnådd som er så omfattende at tidligere utdanning ikke kan praktiseres.

Enkelte yrker vil ikke være forenlig med omsorgen for små barn eller tyngende omsorg for barn. Dette vil først og fremst gjelde yrker med ugunstig arbeidstid eller langvarig fravær fra hjemmet. Det vil i slike tilfeller kunne være aktuelt å godkjenne utdanning selv om forsørgeren allerede har en yrkeskompetanse. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering av muligheten for arbeid på dagtid innen yrket eller tilgrensende områder. Det vil også være av betydning at det ikke kan etableres tilfredsstillende tilsynsordninger.

Forskriften § 5 andre ledd

I forbindelse med vurderingen av om en utdanning er nødvendig og hensiktsmessig, skal det også vurderes om den aktuelle utdanningen er offentlig godkjent og om det eventuelt er nødvendig å ta utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.

Offentlige utdanningsinstitusjoner

I forskriftens § 5 andre ledd slås det fast at utdanningen eller opplæringen som hovedregel skal gjennomføres ved  offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder videregående skole, fagskole, høyskole og universitet. Det kan også gis utdanningsstønad til lærlinger med godkjent lærekontrakt.

Private utdanningsinstitusjoner

Når det gjelder utdanning ved private utdanningsinstitusjoner kan dette bare godkjennes i særlige tilfeller, jf. forskriftens § 5 andre ledd.

Det finnes en rekke utdanninger og kurs i privat regi på alle nivåer og av forskjellig varighet. Det må legges til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Det vil derfor bare være aktuelt å godkjenne en utdanning som nødvendig og hensiktsmessig dersom forsørgeren har en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet.

En del private utdanninger har paralleller til offentlig skole. Det kan likevel være grunner som gjør at forsørgeren velger å gå på privat skole. En særlig grunn kan f.eks. være at vedkommende ikke er kommet inn ved offentlig skole, at privat skole er nærmere hjemstedet eller at privat utdanning passer bedre med tilsynsordning for barn. Det må også kunne tillegges vekt at forsørgeren har begynt på den private utdanningen før vedkommende ble enslig mor eller far.

Med mindre det foreligger en særlig grunn til å ta privat utdanning, kan ikke utdanningen godtas som nødvendig og hensiktsmessig utdanning.

Eksempel:

Forsørgeren ønsker å ta grunnkurs allmennfag ved privat skole. Vedkommende oppgir at hun bare søker privat utdanning. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Vilkåret om å være under nødvendig og hensiktsmessig utdanning er derfor ikke oppfylt.

Forsørgeren ønsker å ta tre-årig økonomisk utdanning ved privat skole. Det finnes tilsvarende offentlig utdanning. Søkeren mener at den private utdanningen er bedre. Det er i dette tilfellet ingen særlig grunn for å velge privat skole. Det finnes tilsvarende utdanning i offentlig skoleverk. Vilkåret om å være under nødvendig og hensiktsmessig utdanning er derfor ikke oppfylt.

Det kan forekomme private utdanninger som ikke uten videre kan sammenlignes med tilsvarende utdanning i det offentlige skoleverk. Dette kan være på grunn av faglig innhold eller lengden på utdanningen. Utdanning ved slike utdanningsinstitusjoner vurderes på lik linje med utdanninger innenfor offentlig skoleverk.

Som nevnt ovenfor, legges det til grunn at det offentlige skoletilbud er tilstrekkelig. Dersom det finnes tilsvarende utdanning innenfor det offentlige skoleverket, anses ikke den private utdanningen som nødvendig og hensiktsmessig, med mindre søkeren godtgjør å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet.

Når det gjelder utdanning ved BI, er ettårsenhetene avsluttende eksamener. Samtidig utgjør ettårsenhetene det første året i bachelorgradene. Det finnes til en viss grad tilsvarende tilbud i det offentlige skoleverk.

Ettårsenhetene ved BI, kan derfor godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Det kan videre godkjennes påbygging til bachelorgrad. Den enslige moren eller faren må godtgjøre å ha en særlig grunn for ikke å kunne nyttiggjøre seg det offentlige utdanningstilbudet, jf. kriteriene som er nevnt ovenfor for at den private utdanningen skal kunne anses som nødvendig og hensiktsmessig.

Denne praksisen må også gjelde for utdanning ved andre private skoler med tilsvarende utdanningsløp hvor det oppnås en kompetanse etter for eksempel ett år og med mulighet for påbygging til bachelor.

Ikke offentlig godkjent utdanning

Utdanninger som ikke er offentlig godkjente anses som hovedregel ikke egnet til å bedre ervervsevnen, jf. forskriften § 5 andre ledd. Det avgjørende må imidlertid være om forsørgeren kan komme i arbeid med den aktuelle utdanningen Det har vært gjort unntak dersom forsørgeren er garantert arbeid etter endt utdanning. Dette må dokumenteres .

Spesielt om ikke offentlig godkjente utdanninger innen helsefag

Trygderetten har i kjennelse av 25. mai 1989 i ankesak nr. 2408/88 angående støtte til helseutdanninger som ikke er offentlig godkjent av ansvarlig myndighet uttalt:

“........På enkelte områder må manglende offentlig godkjenning etter rettens mening også alene kunne være avgjørende for ikke å tilstå stønad selv om det dreier seg om en utdanning som i og for seg vil kunne gi grunnlag for selvforsørgelse. Det tenkes her spesielt på forskjellig slags utdanninger innen helsefag og tilgrensede områder som retten finner står i en særstilling. I tidligere kjennelser i Trygderetten er såldes stønad avslått til f.eks. homøopatutdanning og til utdanning ved skolen for helsepraktikere med den begrunnelse at utdanningen ikke er offentlig godkjent.”

På områder innenfor helsefag og tilgrensede områder skal derfor manglende offentlig godkjenning alltid før til avslag. Det vises for øvrig også til kommentarene til lovens første ledd; “nødvendig utdanning for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid”.  

Forskriften § 5 tredje ledd

Bestemmelsen slår fast at etatsutdanning ikke kan godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig utdanning eller opplæring. Det samme gjelder utdanning ved militære skoler. Enslig mor eller far som er i slik utdanning vil dermed ikke ha rett til overgangsstønad etter § 15-6 første ledd bokstav c og heller ikke tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter § 15-11.

Forskriften § 5 fjerde ledd 

Bestemmelsen slår fast at det i forbindelse med godkjenning av utdanningen/opplæringen skal utarbeides en aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14.a. Det vises i denne forbindelse til retningslinjene til § 14a.

Det fremgår av forskriften at aktivitetsplanen skal danne grunnlag for vedtak om nødvendig og hensiktsmessig utdanning.

Vedtak om at utdanning godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig vil være en del av vedtaket om overgangsstønad, eventuelt vedtak om tilleggsstønader og stønad til skolepenger. Det skal ikke fattes noe eget vedtak om at utdanningen godkjennes. 

Spesielt om godkjenning av utdanning, vedtak og oppfølging av stønadssaken i tilfeller hvor forsørgeren er i utdanning

I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å fatte vedtak om at utdanning godkjennes eller ikke i vedtaket om overgangsstønad etter § 15-8, første og andre ledd, jf. § 15-6. Dersom forsørgeren ikke har søkt om overgangsstønad, vil det være aktuelt å fatte vedtaket i vedtaket om stønad til skolepenger etter § 15-11. I noen saker vil forsørgeren bare ha søkt om tilleggsstønader. I slike tilfeller må NAV Forvaltning vurdere utdanningen i saksbehandlingsblanketten og i notat. Det vises til grensesnittrutinene. 

I alle saker hvor utdanningen godkjennes som nødvendig og hensiktsmessig, må forvaltningsenheten registrere godkjenningen i Arena. Det vises til «Veiledning for registrering av godkjent utdanningsaktivitet i Arena». Dette gjelder uavhengig av om forsørgeren har søkt om tilleggsstønader eller ikke.

NAV Forvaltning skal fatte vedtak hvor det fremgår at vilkåret for overgangsstønad er oppfylt fordi forsørgeren er i utdanning. Saken må følges opp hvert skoleår, eventuelt etter kortere tid dersom utdanningen ikke følger skoleåret. Det er ikke nødvendig å fatte nytt vedtak om overgangsstønad med mindre det er endringer i forbindelse med utdanningen. Dersom det ikke fattes nytt vedtak, må det dokumenteres i et forvaltningsnotat i saken at vilkårene for overgangsstønad fortsatt er oppfylt. Dersom det innhentes opplysninger fra forsørgeren skal vedkommende informeres om at NAV kun fatter nytt vedtak om overgangsstønad dersom det er endringer i forhold til tidligere vedtak.

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/15-6-plikt-til-yrkesrettet-aktivitet

Anonymkode: 3373f...755

[Mearrasámi]

Den 5. september 2016 at 18.15, AnonymBruker skrev:

Så alle single kvinner som reiser til Danmark er egoistiske, kyniske og ondskapsfulle mennesker som ikke unner ungen en far i livet?

Hva med å fokusere på det tråden handler om i stedet for å henge dere opp i et sidetema som ikke var meningen at skulle diskuteres.

Anonymkode: ad386...b58

Donorbarn er en helt annen sak som jeg ikke legger meg opp i.

MEN, kvinner som lurer menn til å få barn med de for deretter å utestenge de fra barnets liv samt å frarøve barnet en far som gjerne ville ha hatt kontakt med barnet er ondskapsfult. Hvorfor skal jeg fokusere på hva tråden handler om når TS lyser egoisme og som tydeligvis ALDRI burde få lov til å sette et barn til verden. Stakkars barn sier jeg bare som må da leve med en slik forferdelig mor.