Dere som hater jobben deres,hvordan holder dere ut?

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb der det er virkelig ille. Sjefen favoriserer og manipulerer,og mobber meg + en til. Og ja vi har hatt møter. Til og med HR og fagforbundet har vært involvert. Men ingen bedring.

Jeg søker jobber for harde livet men får bare avslag  Har hatt noen intervjuer som jeg venter svar på. Nå har venner og familie sagt fra om at de er lei av at jeg syter sånn om hvor mye jeg HATER jobben min. Jobbsituasjonen gjør meg såpass deprimert at jeg bare holder meg hjemme,har 0 energi. 

Vet jeg burde tenke på andre ting,men i dag f.eks så går jeg bare og gruer meg til jobb i morgen. 

Er det fler som har det like ille? Hvordan holder dere motet oppe? 

Anonymkode: 18a87...d17

[AnonymBruker]

Off, føler med deg ts. Jeg ble regelrett mobbet ut av min forrige stilling:\ Jeg likte arbeidsoppgavene, men jeg har opplevd mye mobbing tidligere og har absolutt nulltoleranse for det, så jeg sa opp. Fikk heldigvis ny stilling før oppsigelsestiden var over, og trives helt supert der:) Ikke gi opp TS! Finn en ting du liker med jobben din, om det så er kjøreturen til jobb eller lunsjen eller kaffekoppen, og fokuser på det:) Søk støtte hos kollegaen din som også blir utfryst:)

Anonymkode: ba25f...55c

[AnonymBruker]

Hvordan mobber sjefen deg? 

Spør av ren nysgjerrighet. Har vært lenge i arbeidslivet, og aldri opplevd en sjef som mobbet, men har hørt at andre har følt seg mobbet av min sjef. 

Anonymkode: 162d1...618

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan mobber sjefen deg? 

Spør av ren nysgjerrighet. Har vært lenge i arbeidslivet, og aldri opplevd en sjef som mobbet, men har hørt at andre har følt seg mobbet av min sjef. 

Anonymkode: 162d1...618

Han liker meg ikke,av en eller annen grunn. Jeg har god kompetanse på et felt,og skulke egentlig reist til et annet land og gi opplæring til kontoret vårt der. Istedet sendes en kollega som har 0 peiling på dette her. Han har spurt sjefen hvorfor ikke jeg kan dra,jeg snakker både språket der + kan dette feltet godt. 

I tillegg blir jeg oversett i møter. Om jeg prøver å bidra med forslag eller noe så begynner bare sjefen å snakke om noe annet. Avbryter meg gjerne. 

Dette er utfrysning og mobbing faktisk. Når jeg konfronterer sjefen sier han bare "finn deg en ny jobb om du ikke trives her."

Heldigvis har jeg supersnille kolleger ellers! 

Anonymkode: 18a87...d17

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han liker meg ikke,av en eller annen grunn. Jeg har god kompetanse på et felt,og skulke egentlig reist til et annet land og gi opplæring til kontoret vårt der. Istedet sendes en kollega som har 0 peiling på dette her. Han har spurt sjefen hvorfor ikke jeg kan dra,jeg snakker både språket der + kan dette feltet godt. 

I tillegg blir jeg oversett i møter. Om jeg prøver å bidra med forslag eller noe så begynner bare sjefen å snakke om noe annet. Avbryter meg gjerne. 

Dette er utfrysning og mobbing faktisk. Når jeg konfronterer sjefen sier han bare "finn deg en ny jobb om du ikke trives her."

Heldigvis har jeg supersnille kolleger ellers! 

Anonymkode: 18a87...d17

Jeg er uenig i at sjefen mobber deg, men enig i at du bør finne deg ny jobb. Hvis du vet at sjefen misliker forslagene dine, kan du bare la være å komme med forslag, frem til du finner my jobb. 

Anonymkode: 162d1...618

[AnonymBruker]

Jeg holder ut fordi jeg bor på et veldig lite sted, hvor arbeidsmarkedet er så dårlig at det nesten er umulig å få seg fast stilling. Holder også ut fordi jeg ønsker å sitte igjen med en knakende god referanse og en langvarig jobb jeg kan ha på CV'n. 

Men det er tungt, absolutt. Er mange som har sluttet siden jeg startet der for 3 år siden, fordi de rett og slett ikke maktet å holde ut der. Noe som ikke har vært lett for meg siden de kollegaene var en av de positive sidene jeg hadde med jobben. 

Anonymkode: 06d10...757

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig i at sjefen mobber deg, men enig i at du bør finne deg ny jobb. Hvis du vet at sjefen misliker forslagene dine, kan du bare la være å komme med forslag, frem til du finner my jobb. 

Anonymkode: 162d1...618

🤔

Tror ikke du bør uttale deg om sjefen mobber eller ikke, etter å ha fått forklart et par situasjoner på et forum fra en anonym. Noe av det verste folk som blir mobbet kan oppleve er å ikke bli trodd. 

Ts: det er nesten bedre å gå arbeidsledig en stund til du finner ny jobb, enn å bli der. 

Anonymkode: 9377c...083

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en veldig vanskelig sjef, som sukket og himlet med øynene når jeg spurte om noe, uansett hva det var. Hun gjorde ikke dette bare til meg, men flere andre. Det gjorde at jeg omtrent ikke turde å spørre om noe, og var livredd for å gjøre feil, og det var veldig stressende å være på jobb. Jeg begynte å drikke vin på kvelden og ta opp igjen smugrøykinga fra ungdomsårene bare for å koble av. Begynte å legge meg tidlig for å være mer klar i hodet på jobb, slik at jeg slapp å spørre sjefen, og taklet bedre å få kjeft. Begynte å sette umåtelig stor pris på det "kjedelige" familielivet, og barna mine.

Anonymkode: 63bd2...94a

[AnonymBruker]

Du må begynne å ta mer plass TS. Når noen avbryter deg når du snakker i møter - selv ledere - så påpeker du ganske enkelt at det er du som snakker og at den som avbryter deg må vente på tur. Når noen tar en frekk tone mot deg, så setter du fote ned.

I dagens arbeidsliv må man sette tydelige grenser, hvis ikke blir man kjørt over, og det er jo det du opplever nå. 

Anonymkode: 7829e...6b2

[AnonymBruker]

For en vond situasjon! Men du tar jo selv grep med å søke andre jobber for å komme bort fra situasjonen, og det er bra!

Bruk venner/nettverk for å få tips om jobber du kan søke som kanskje ikke utlyses. Vurder evt mer utdanning -evt på siden av jobb - som vil styrke dine sjanser i arbeidslivet.

Ta mer plass i møter som nevnt over her; ikke la deg avbryte.

Finn ting å gjøre på fritiden som du gleder deg til

Forsøk å fokusere på det som er positivt ved jobben (inntekt, trygghet, oppgaver du liker, forsørgerevne, jobberfaring, hyggelige kolleger osv)

Jeg ville ikke sagt opp før jeg hadde fått meg annen jobb, ser det er foreslått.  Det er vel nå 12 ukers karantenetid på dagpenger, og jeg tror det er lettere å få seg ny jobb (iallefall hvis det ikke er snakk om et vikariat) Hvis du allerede er i jobb. Dersom vantrivselen rett og slett gjør deg syk, blir det selvsagt noe annet.  

Anonymkode: 8838e...433

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig i at sjefen mobber deg, men enig i at du bør finne deg ny jobb. Hvis du vet at sjefen misliker forslagene dine, kan du bare la være å komme med forslag, frem til du finner my jobb. 

Anonymkode: 162d1...618

Hva kaller du det sjefen driver med da, da de?

Anonymkode: f673b...f92

[AnonymBruker]

Den 2016/9/4 at 20.01, AnonymBruker skrev:

Jeg har en jobb der det er virkelig ille. Sjefen favoriserer og manipulerer,og mobber meg + en til. Og ja vi har hatt møter. Til og med HR og fagforbundet har vært involvert. Men ingen bedring.

Jeg søker jobber for harde livet men får bare avslag  Har hatt noen intervjuer som jeg venter svar på. Nå har venner og familie sagt fra om at de er lei av at jeg syter sånn om hvor mye jeg HATER jobben min. Jobbsituasjonen gjør meg såpass deprimert at jeg bare holder meg hjemme,har 0 energi. 

Vet jeg burde tenke på andre ting,men i dag f.eks så går jeg bare og gruer meg til jobb i morgen. 

Er det fler som har det like ille? Hvordan holder dere motet oppe? 

Anonymkode: 18a87...d17

Jeg har det omtrent slik...bruker halve lønnen hos psykolog...har en kjæreste som sier jeg er ubrukelig. Jeg snakker ikke så mye med venner ang. dette...men de har en anelse. Men venner har faktisk ikke plikt til å trøste deg...Naiv som jeg var trodde jeg at samboer og nær slekt kanskje ville støtte meg..

Men nå som jeg er blitt tvunget til å si opp har jeg bare startet å søke nye jobber. Høres kanskje feil ut, men jeg føler meg mer motivert og opplagt nå enn tidligere.  

jeg anbefaler å gå til en proffesjonell for hjelp selv om det er dyrt. Hadde det ikke vært for psykologen hadde jeg sikkert fått utbrudd på jobb som feks le av kunder eller bare bli frekk ....Ja den jobben ødela sinnet mitt så mye at jeg fikk tanker som skremte meg selv.....jeg håper ikke at du er der enda. 

Men blir det too much, så er det viktig å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: f6b5f...844

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det omtrent slik...bruker halve lønnen hos psykolog...har en kjæreste som sier jeg er ubrukelig. Jeg snakker ikke så mye med venner ang. dette...men de har en anelse. Men venner har faktisk ikke plikt til å trøste deg...Naiv som jeg var trodde jeg at samboer og nær slekt kanskje ville støtte meg..

Men nå som jeg er blitt tvunget til å si opp har jeg bare startet å søke nye jobber. Høres kanskje feil ut, men jeg føler meg mer motivert og opplagt nå enn tidligere.  

jeg anbefaler å gå til en proffesjonell for hjelp selv om det er dyrt. Hadde det ikke vært for psykologen hadde jeg sikkert fått utbrudd på jobb som feks le av kunder eller bare bli frekk ....Ja den jobben ødela sinnet mitt så mye at jeg fikk tanker som skremte meg selv.....jeg håper ikke at du er der enda. 

Men blir det too much, så er det viktig å oppsøke hjelp. 

Anonymkode: f6b5f...844

Dette, som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har heldigvis en mann som støtter meg men ellers er det rimelig likt. Jeg ble trakassert av sjefen på en jobb såpass at jeg ble skikkelig syk. Etter det har jeg hatt kroniske smerter og angst. Jeg har jobbet meg opp, tok ny utdannelse og fikk ny jobb og gjett hva...samme leksa om igjen men i ny innpakning. Andre på jobb klarer på sett og vis å holde ut (andre har sendt skriftlige klager til leder, hatt mange møter ol) men min kropp og psyke fikk nok av dritt for 7 år siden så den klappet helt sammen i sommer. Er sykmeldt nå og aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg unna. Søkte alle ledige jobber jeg kom over men nå har jeg gitt opp. Arbeidslivet vil ikke ha meg så nå håper jeg iallefall psykologen vil...

Anonymkode: 09b1b...66d

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette, som jeg skulle skrevet det selv. Jeg har heldigvis en mann som støtter meg men ellers er det rimelig likt. Jeg ble trakassert av sjefen på en jobb såpass at jeg ble skikkelig syk. Etter det har jeg hatt kroniske smerter og angst. Jeg har jobbet meg opp, tok ny utdannelse og fikk ny jobb og gjett hva...samme leksa om igjen men i ny innpakning. Andre på jobb klarer på sett og vis å holde ut (andre har sendt skriftlige klager til leder, hatt mange møter ol) men min kropp og psyke fikk nok av dritt for 7 år siden så den klappet helt sammen i sommer. Er sykmeldt nå og aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg unna. Søkte alle ledige jobber jeg kom over men nå har jeg gitt opp. Arbeidslivet vil ikke ha meg så nå håper jeg iallefall psykologen vil...

Anonymkode: 09b1b...66d

Får nok ikke så mye hjelp hos psykologen desverre. Men bedre å få et utbrudd der enn foran andre mennesker.

Jeg kjenner mange som har problemer med overordnede. De fleste har bare byttet jobb helt til de fant et sted som passet dem.

Noen ganger er det bare personlig kjemi som ikke stemmer overens og det er mismatch mellom deg og bedriftskultur. Noen er så uheldige og opplever dette felre ganger mens noen kanskje aldri møter på dette problemet i livet. Jeg har vært uheldig 2 ganger nå...men jeg gir meg ikke!! en dag finner jeg en leder som passer!   Ikke gi deg! du finner en snart du også!  

(merker at kvinnelige ledere gjør kvinnelige medarbeidere syke..........) leste det et sted...men stemmer ganske bra synes jeg...

 

Anonymkode: f6b5f...844

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Får nok ikke så mye hjelp hos psykologen desverre. Men bedre å få et utbrudd der enn foran andre mennesker.

Jeg kjenner mange som har problemer med overordnede. De fleste har bare byttet jobb helt til de fant et sted som passet dem.

Noen ganger er det bare personlig kjemi som ikke stemmer overens og det er mismatch mellom deg og bedriftskultur. Noen er så uheldige og opplever dette felre ganger mens noen kanskje aldri møter på dette problemet i livet. Jeg har vært uheldig 2 ganger nå...men jeg gir meg ikke!! en dag finner jeg en leder som passer!   Ikke gi deg! du finner en snart du også!  

(merker at kvinnelige ledere gjør kvinnelige medarbeidere syke..........) leste det et sted...men stemmer ganske bra synes jeg...

 

Anonymkode: f6b5f...844

Merkelig hvordan enkelte alltid får problemer med sjefene sine mens andre aldri...

Forøvrig har jeg bare hatt kvinnlige sjefer. Alle tre har vært knall bra!

Anonymkode: d57da...382

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig hvordan enkelte alltid får problemer med sjefene sine mens andre aldri...

Forøvrig har jeg bare hatt kvinnlige sjefer. Alle tre har vært knall bra!

Anonymkode: d57da..382

jeg tror det også er noe ''feil'' ved meg egentlig. Jeg er på ingen måte frekk eller skaper konflikter.

Mannlighe sjefer bryr seg mer om leverte resultater...jeg leverer bra. Men jeg er ikke en sprudlende glad jente som snakker med alle kvinnene i rommet om dere dagligdagse ting som familie, mann osv....Jeg liker andre ting....ting jeg ikke snakker mye om for da kommer jeg til å bli sett på som overfladisk og tragisk. Jeg vet godt selv det er n grunn til at jeg nesten ikke har etnisk norske venniner lenger..Det er rett og slett mitt livssyn og min levemåte. Jeg ahr for det meste valgt gutter å samarbeide med på skolen også...kun fordi jeg og norske kvinner passer dårlig sammen...det bare går ikke...Jeg sier ikke det er noe feil med nordmenn...det er bare jeg som har integrert meg dårlig og lever i eget miljø i en egen boble.... Det er noe sannhet i dette for mine venniner også.....

Anonymkode: f6b5f...844

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig hvordan enkelte alltid får problemer med sjefene sine mens andre aldri...

Forøvrig har jeg bare hatt kvinnlige sjefer. Alle tre har vært knall bra!

Anonymkode: d57da...382

Når en sjef er dårlig så får det gjerne større konsekvenser enn om man får inn en dårlig medarbeider. Det er lettere å si opp en medarbeider enn en sjef. Og, jeg har møtt mange gode sjefer men de to siste jobbene har ikke hatt slike sjefer. 

Anonymkode: 09b1b...66d

[AnonymBruker]

Den 4. september 2016 at 20.36, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig i at sjefen mobber deg, men enig i at du bør finne deg ny jobb. Hvis du vet at sjefen misliker forslagene dine, kan du bare la være å komme med forslag, frem til du finner my jobb. 

Anonymkode: 162d1...618

For et arrogant svar. 

Anonymkode: d8358...976

[claims]

Istedenfor bruke masse energi til å endre en arbeidsplass hvor sjefen er problemet, vil jeg heller prøvd å få sparken/evt tatt ut en evig lang sykemeldning å brukt tiden på bli bedre i psyken og finne en annen jobb. Hva har du å tape? 

 

PS. Det er masse raringer på kvinneguiden... Jeg er mann, trives med damer og mannfolk på jobb  

Endret 6. september 2016 av claims

[Nappetass1]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får nok ikke så mye hjelp hos psykologen desverre. Men bedre å få et utbrudd der enn foran andre mennesker.

Jeg kjenner mange som har problemer med overordnede. De fleste har bare byttet jobb helt til de fant et sted som passet dem.

Noen ganger er det bare personlig kjemi som ikke stemmer overens og det er mismatch mellom deg og bedriftskultur. Noen er så uheldige og opplever dette felre ganger mens noen kanskje aldri møter på dette problemet i livet. Jeg har vært uheldig 2 ganger nå...men jeg gir meg ikke!! en dag finner jeg en leder som passer!   Ikke gi deg! du finner en snart du også!  

(merker at kvinnelige ledere gjør kvinnelige medarbeidere syke..........) leste det et sted...men stemmer ganske bra synes jeg...

 

Anonymkode: f6b5f...844

Min nærmeste leder er mann. Vi har virkelig elendig kjemi, og det er vel tildels min feil, men jeg vil ikke ta det på min kappe at han er unnvikende, utydelig, veik og kunnskap-/ansvarsløs. Gudbedre for et galehus dette stedet er.