Til frivillige barnløse: Har du noen gang angret?

[AnonymBruker]

Hei!

Kanskje et dumt spørsmål, men jeg er usikker på om jeg ønsker barn eller ikke så jeg er rett og slett nysgjerrig. Hvordan har livet så langt vært uten barn (kanskje ganske åpenbart siden jeg ikke har barn selv, men jeg tenker lengre ut i livet og ikke bare i tyveårene) og har du på et tidspunkt angret på avgjørelsen din? 

Er usikker på om jeg ønsker barn eller ikke. Det er ikke et brennende ønske, men det er heller ikke uaktuelt. Jeg er ikke så tålmodig (jeg prøver), jeg liker å være alene, jeg er innadvendt og blir fort sliten av å være sosial. Jobber i barnehage av og til og takler det fint, er flink med barn og kan være tålmodig når jeg bestemmer meg, men blir ufattelig sliten etter kort tid og kan ikke si at jeg ønsker utdannelse innen dette. Har også tantebarn; jeg er uendelig glad i dem og de er skjønne. Har vært barnevakt mange ganger, og det har fått meg til å tenke... Vil jeg virkelig dette for meg selv?? Hehe... Så har jeg perioder der jeg får lyst på barn. Men det går fort over og så har jeg lengre perioder der jeg ikke vil ha barn.

Nå er jeg jo ung enda, så kan godt hende jeg plutselig en dag får et stort ønske om det. Men så langt har ikke det store, brennende ønske om å bli mor kommet. Er redd for å angre en gang, men er også redd for å få barn, når jeg vet hva det innebærer.  Livet som familie frister lite for øyeblikket

- Ung kvinne

Anonymkode: 8b9b3...9be

[AnonymBruker]

Jeg er bare mer og mer fornøyd med livet uten barn  k43

Anonymkode: 3e6be...335

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er bare mer og mer fornøyd med livet uten barn  k43

Anonymkode: 3e6be...335

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

[AnonymBruker]

Jeg er 35 og har ikke angret.

Anonymkode: b1655...e5c

[Rainbow]

Jeg er 35, og tror faktisk ikke det går en eneste dag uten at jeg er glad for at jeg ikke har og aldri skal ha barn. Det er så langt fra det livet jeg vil ha som jeg kan tenke meg.  

Akkurat nå sitter jeg faktisk og ser på Fødeavdelingen på tv, med et svært anspent ansiktsuttrykk, hehe! 

Har samboer på sjette året og bruker veldig mye tid på hund og hundetrening sammen. Har mye forpliktelser og ansvar for hunden, så det har ikke noe med det å gjøre at jeg ikke vil ha barn. Jeg er sammen med en annen kvinne, så det ville vært mye styr å få barn også, men vet at å få dele et biologisk avkom med en partner ville ikke hjulpet. 

For meg er det bare absurd og feil å få barn, det føles feil og ikke noe for meg. Heldigvis er vi hundre prosent enige, og det hender ofte at vi sier ting som "er det ikke bra vi aldri skal gjøre det der?" 

Har sagt jeg ikke vil ha barn siden jeg selv var barn, og nå som jeg altså er 35 har jeg aldri kjent noen som helst form for lyst, og jeg angrer overhodet ikke. 

[rh1]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Så du mener man skal være avhengig av å ha bygget eget nettverk for å få den hjelpen man trenger? Hjelpe meg.. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Hvordan vet du at ikke bidrar til samfunnet? Det finnes da mange måter å bidra på. Man må ikke få barn for å bidra. 

Anonymkode: b1655...e5c

[Rainbow]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Utrolig smart å få barn som overhodet ikke er ønsket for å fø dem opp med formål å hjelpe en når man blir gammal. Tenk så vondt å leve et liv man ikke vil ha bare for å skape noen som kan passe på deg en gang... Så da må virkelig ikke ungene finne på å feks flytte utenlands, deres mål med livet er nemlig å ta vare på foreldrene. ?

Tror vel det kryr av folk med mange barn som likevel sitter alene som gamle. Bla naboen til en venninne. Fire barn, flere bor i nærheten, men det er faren til venninna mi som hjelper henne med feks gressklipping. Ungene bryr seg ikke. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rainbow skrev:

Jeg er 35, og tror faktisk ikke det går en eneste dag uten at jeg er glad for at jeg ikke har og aldri skal ha barn. Det er så langt fra det livet jeg vil ha som jeg kan tenke meg.  

Akkurat nå sitter jeg faktisk og ser på Fødeavdelingen på tv, med et svært anspent ansiktsuttrykk, hehe! 

Har samboer på sjette året og bruker veldig mye tid på hund og hundetrening sammen. Har mye forpliktelser og ansvar for hunden, så det har ikke noe med det å gjøre at jeg ikke vil ha barn. Jeg er sammen med en annen kvinne, så det ville vært mye styr å få barn også, men vet at å få dele et biologisk avkom med en partner ville ikke hjulpet. 

For meg er det bare absurd og feil å få barn, det føles feil og ikke noe for meg. Heldigvis er vi hundre prosent enige, og det hender ofte at vi sier ting som "er det ikke bra vi aldri skal gjøre det der?" 

Har sagt jeg ikke vil ha barn siden jeg selv var barn, og nå som jeg altså er 35 har jeg aldri kjent noen som helst form for lyst, og jeg angrer overhodet ikke. 

Dette er et eksempel på barnløshet som jeg respekterer fullt ut, både irl og på nettet. Hvorfor skal man få spørsmål om eldreomsorg osv, er det liksom en plikt å få barn for å sikre alderdommen? Selv om man ikke har lyst? Tviler på at de fleste ville synes det var en god ide.

Men, jeg blir litt matt av de som er 19 og proklamerer at barn er noe som ikke tiltaler dem. Nei, det håper jeg da virkelig ikke. Men det er forskjell på å være skråsikker når man er 19 og når man er 39....

 

Anonymkode: 175ae...7b2

[Gjest Baremenneske]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Hva har nå det å velge selv å være barnløs med å bidra til samfunnet!? Folk HAR tross alt et eget valg! Dessuten så er det ikke alltid  egne barn har så god tid til deg når du er 80 heller...-for folk er som regel jævla travle med for mange jern i ilden, full jobb og andre ting..Så er det heller ikke sikkert de bor så nær så det bare er å ta en tur innom rett som det er! Ikke alle er like heldig. 

Så...en del syns  visstnok det er "egoistist" å ikke få egne barn...-Men er det virkelig mindre egoistisk å få barn når man ikke har tida til dem, slett ikke er klar for det, eller på død og liv MÅ ha barn selv om det ikke får noen far! ?? - jeg syns fler burde tenkt seg om!

 

[AnonymBruker]

Jeg visste tidlig at jeg ikke kom til å få barn. Er det noe jeg har reflektert over i løpet av voksenlivet så er det om jeg ønsker barn. Det har aldri vært noe brennende ønske og hvis jeg skulle fått var det først rundt førtiårsalderen jeg hadde vært mentalt moden for det.

Da jeg var tidlig i tredveårene snakket jeg med en dame i slutten av førtiårene som angret på at hun ikke fikk barn. Med det i bakhodet bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne angre på beslutningen min når det var for sent. Jeg må leve med de valgene jeg har tatt. Heldigvis lever jeg godt med beslutningen min og har ikke angret.

Jeg har tantebarn som jeg synes det er stas å være sammen med og liker barn. Så jeg er ingen sur gamnel kjerring (enda).  

Hilsen snart 50

Anonymkode: 39a40...678

[Gjest pingodingo]

Jeg er 33, og har null lyst på barn. Lysten blir bare mindre og mindre, ettersom jo eldre jeg blir. Så og si alle mine venner har barn nå. Etterhvert som de fikk barn, hadde jeg trodd at det ville bli et savn for meg. Men når jeg hører om dagene deres, ser de slitne ansiktene og alt det der - så priser jeg meg lykkelig for at jeg ikke sitter i samme båt. Jeg skal kose meg alene. Elsker friheten. Elsker å sove så lenge jeg vil. Elsker å kunne gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Noen spør meg: Hva gjør du når du blir gammel? Vel, det bekymrer jeg meg ikke for. Man er ikke dømt til å ha noen som er der for deg når du er gammel, selv om man skulle hatt 5 barn heller. 

Gjør det som er riktig for deg!

[AnonymBruker]

Ikke ennå, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har priset meg lykkelig over at jeg ikke har valgt å få barn. Jeg kan vel ennå få, men tror aldri jeg kommer til å ombestemme meg. 

Anonymkode: f632f...15b

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Kanskje et dumt spørsmål, men jeg er usikker på om jeg ønsker barn eller ikke så jeg er rett og slett nysgjerrig. Hvordan har livet så langt vært uten barn (kanskje ganske åpenbart siden jeg ikke har barn selv, men jeg tenker lengre ut i livet og ikke bare i tyveårene) og har du på et tidspunkt angret på avgjørelsen din? 

Er usikker på om jeg ønsker barn eller ikke. Det er ikke et brennende ønske, men det er heller ikke uaktuelt. Jeg er ikke så tålmodig (jeg prøver), jeg liker å være alene, jeg er innadvendt og blir fort sliten av å være sosial. Jobber i barnehage av og til og takler det fint, er flink med barn og kan være tålmodig når jeg bestemmer meg, men blir ufattelig sliten etter kort tid og kan ikke si at jeg ønsker utdannelse innen dette. Har også tantebarn; jeg er uendelig glad i dem og de er skjønne. Har vært barnevakt mange ganger, og det har fått meg til å tenke... Vil jeg virkelig dette for meg selv?? Hehe... Så har jeg perioder der jeg får lyst på barn. Men det går fort over og så har jeg lengre perioder der jeg ikke vil ha barn.

Nå er jeg jo ung enda, så kan godt hende jeg plutselig en dag får et stort ønske om det. Men så langt har ikke det store, brennende ønske om å bli mor kommet. Er redd for å angre en gang, men er også redd for å få barn, når jeg vet hva det innebærer.  Livet som familie frister lite for øyeblikket

- Ung kvinne

Anonymkode: 8b9b3...9be

43 år, ikke angret enda.  Ikke redd for å bli gammel å ensom. det finnes alltid løsninger.

Anonymkode: 4734e...afe

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Til svar på det du skriver. Hva med de eldre som sitter på sykehjemmet som har både 4-5 unger som aldri besøker sin mor eller far?   Er det Creds? Stolt? kult? NOT!!    

Anonymkode: 4734e...afe

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Det sitter ganske mange på pleiehjemmene rundt i Norge som har lite til ikke noe besøk av sine nærmeste. Det kan f.eks. være fordi de har liten kontakt eller at barna bor langt unna. Det samme gjelder selvsagt om man som gammel fortsatt bor i eget hjem. Det er ikke gitt at man har barna i nærheten hele livet. 

Jeg synes der er en dårlig grunn til å få barn altså. Plutselig sitter du der som gamnel med et barn i Australia og et i nærheten, men som du har blitt uvenner med. Ikke mye hjelp å få da.

Anonymkode: 39a40...678

[AnonymBruker]

Synes det er en lettelse å ikke ha barn så lenge jeg ikke har truffet "mannen i mitt liv" eller hatt livet på stell. For jeg har rett og slett aldri hatt et ønske om at de kjærestene jeg har hatt skulle bli far til mitt barn. Har nok vært babysyk noen ganger men ikke nok til å faktisk ville gjennomføre det, tydeligvis. Har vært steforelder i flere år så vet hva det innebærer å ha barn i hus, tror ikke jeg ønsker barn med mindre jeg finner en mann som er verdt det. 

Anonymkode: f66f3...d36

[Gjest Baremenneske]

Jeg nærmer meg 40 og har aldri angra på å være barnløs men klart det kommer jo sikkert også litt an på hvordan situasjonen er.. Jeg har aldri hatt noen som har kunnet stille opp som barnevakt på kort varsel, hatt tider med meget stram økonomi mm... Men det som har vært litt positivt er at når folk rundt meg med barn har stressa mer både med ene og det andre.. pluss slitt med å få tid til alt og i tillegg må bringe barna hit og dit på diverse aktiviteter mm.. - men enda så skal de gjerne ha et par til...og noen ganger virker det litt som det egentlig er mer "status" enn lysta på å få noen fler selv som driver dem...Hver gang jeg hører mye om det der så angrer jeg ikke på at jeg slipper det der allfall! Så en annen ting...-Det er jo også en god del barn som ikke har foreldre eller som mangler besteforeldre som skulle ønske de hadde..😊 Uansett får man tenke seg godt om enten man velger å få eller velger å ikke få!😊

[Knirke]

Er det virkelig noen, i NORGE, som mener man må ha egne barn for å ha rett på eldreomsorg? Det er jo skattepengene vi betaler inn selv som skal sørge for at vi blir tatt vare på

 

 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, tenk så fornøyd du er når du blir 80 år og belager deg på at ANDRES BARN skal ta vare på deg, fordi du ikke gadd å bidra til samfunnet og få egne barn. Stolt? Kult! Creds! NOT

Anonymkode: 98970...de5

Hva med de som bidrar med barn som blir rene utgiftsposter da?

Anonymkode: 428fc...f44