Folk som har uttalige forhold bak seg

[AnonymBruker]

Hva gjør at enkelte har drøssevis med forhold i bagasjen? Det er helt vanlig at man må prøve seg frem, så klart, men tenker mer på de som skifter kjæreste fortere enn andre skifter sokker.

De starter kanskje med et forhold som varer f. eks to år, fortsetter nesten umiddelbart med et nytt forhold som kanskje varer i et halvt år, er singel en liten stund før de er inne i et forhold som kanskje varer ut uka. Fellesnevneren er at de fleste forholdene ikke varer spesielt lenge, og at det ser ut til at det er et stort hastverk med å huke inn neste på listen.

Er personen vanskelig å leve med? Konstant uheldig? Andre ting? Synes dette fenomenet er interessant, og tenker litt generelt på temaet.

Anonymkode: 446d8...c9e

[Berentsens]

Sikkert redd for å være alene. Lite selvstendig. 

[AnonymBruker]

Mennesker med tilknytning problemer, psykopatiske trekk og et vanskelig sinnnelag kan ha problemer med å danne varige forhold.

Anonymkode: 37f00...b14

[Ruccula]

Jeg har en venninne som er sånn..

Hvert forhold varer 1-3 år og blir momentant etterfulgt av et nytt forhold..

Et par ting kjennertegner disse forholdene :

- Hun er sååå enormt overdrevent forelsket i begynnelsen, men når det tar slutt viser hun null sorg. Hun er over personen på en kveld, da snakkes det aldri mer om vedkommende.

- Det er alltid hun som gjør det slutt fordi han ikke er bra nok, det er ikke snakk om å gå igjennom motgang sammen.

- det virker nesten som hun tar det første og beste hub finner når det kommer til nye kjærester.

- Hunhar ekstremt dårlig tid og snakker om graviditet eller ekteskap innen 1 mnd...

[AnonymBruker]

Høres ut som exen min. Etter det ble slutt mellom oss for knappe 3 år siden har han allerede stått i 4forhold på facebook. Nå ser det ut som om det er noe nytt på gang. Jeg vet at han ønsker å finne noen. Så det virker som om han tar hva som helst fordi han ikke vil være alene. Han er og opp over ørene forelsket til stadighet. Blir litt krampeaktig for min del av en " mann" i 30 åra.

 

Anonymkode: d0bd0...2ea

[AnonymBruker]

6 timer siden, Snublefella skrev:

Jeg har en venninne som er sånn..

Hvert forhold varer 1-3 år og blir momentant etterfulgt av et nytt forhold..

Et par ting kjennertegner disse forholdene :

- Hun er sååå enormt overdrevent forelsket i begynnelsen, men når det tar slutt viser hun null sorg. Hun er over personen på en kveld, da snakkes det aldri mer om vedkommende.

- Det er alltid hun som gjør det slutt fordi han ikke er bra nok, det er ikke snakk om å gå igjennom motgang sammen.

- det virker nesten som hun tar det første og beste hub finner når det kommer til nye kjærester.

- Hunhar ekstremt dårlig tid og snakker om graviditet eller ekteskap innen 1 mnd...

Høres ut som venninnen din er en narsissist. Setter hun seg selv alltid først, har høye tanker om seg selv/utseende sitt og skylder på alle andre når hun ikke får til noe også kanskje?

Anonymkode: e5147...8ac

[AnonymBruker]

Man begynner jo i alle fall å lurepå hva som er galt med de som har vært i mange, korte forhold. Enten at de går altfor lett inn i forhold, eller at de er vanskelig å leve sammen med eller ikke takler motgang. Jeg ville vært litt skeptisk til å gå inn i et forhold med noen som har mange forhold bak seg. (da tenker jeg forhold etter at man har blitt voksen da, etter passert ca 20 år. Tenåringsforhold teller ikke med) Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Tenker at disse personene fort kan komme til å slite med å få noe varig forhold (eller forhold i det heletatt) etter hvert. De fleste ønsker jo stabilitet når man er ferdig med ungdomstida.

Anonymkode: 4c18b...dcf

[EvaLena]

Jeg har ei venninne som er sånn. Hun er 45 år, ingen barn og aldri hatt samboer engang. Bare mange forhold som varer Max 1 år.

Det er i følge henne alltid feil på mannen og i mine tanker så er de problemene peanuts. De kan fikses, men hun skal ha en perfekt mann. Er det ett punkt på den enorme kravlisten hennes han ikke kan oppfylle så er det dump med en gang.

Nå har hun i minst 1.5 år snakket om å bare finne en kjekk mann ute og få barn med han. Den biologiske klokka tikker så det holder for henne nå og hun er som sagt villig til å få barn med en ons. Bare han er kjekk vel og merke.

Takker meg heller til å være singel resten av livet enn å leve som hun og veldig mange andre gjør.

[AnonymBruker]

Finnes vel ikke noe fasitsvar. Er jo en del som ikke greier å være alene og som derfor hopper fra forhold til forhold, på den annen side er det jo noen som rett og slett er uheldige. Og det er jo tross alt bedre med mange forhold enn det å være evig singel, selv om det meste optimale selvfølgelig er å finne en stabil partner. 

Anonymkode: 2ce98...f36

[AnonymBruker]

 

1 time siden, EvaLena skrev:

Jeg har ei venninne som er sånn. Hun er 45 år, ingen barn og aldri hatt samboer engang. Bare mange forhold som varer Max 1 år.

Det er i følge henne alltid feil på mannen og i mine tanker så er de problemene peanuts. De kan fikses, men hun skal ha en perfekt mann. Er det ett punkt på den enorme kravlisten hennes han ikke kan oppfylle så er det dump med en gang.

Nå har hun i minst 1.5 år snakket om å bare finne en kjekk mann ute og få barn med han. Den biologiske klokka tikker så det holder for henne nå og hun er som sagt villig til å få barn med en ons. Bare han er kjekk vel og merke.

Takker meg heller til å være singel resten av livet enn å leve som hun og veldig mange andre gjør.

Ja, men da har man jo litt dårlig tid også, det er ikke tiden for å være overdrevent kresen dersom man som 45-årig kvinne fortsatt ikke har funnet noen dersom hun ønsker biologiske barn. Når man er over 40 er det stor sannsynlighet for at man ikke lenger er fertil.

Jeg har selv også venninner som - rundt 40 års alder - å plutselig snakker om at de ønsker barn. Personlig mener jeg at en del er uegnede når man ikke greier å vedlikeholde et stabilt parforhold, for det å få barn krever på alle måter stabilitet i livet og evnen til å vedlikeholde stabile relasjoner. Om man til nå ikke har greid å ha et seriøst parforhold, så blir det jo meget krevende å satse på familieliv. I mine øyne er man ikke mye seriøs når man bare ønsker å finne nesten hvilken som helst mann bare for å bli mor. 

Anonymkode: 2ce98...f36

[AnonymBruker]

1 time siden, EvaLena skrev:

Jeg har ei venninne som er sånn. Hun er 45 år, ingen barn og aldri hatt samboer engang. Bare mange forhold som varer Max 1 år.

Det er i følge henne alltid feil på mannen og i mine tanker så er de problemene peanuts. De kan fikses, men hun skal ha en perfekt mann. Er det ett punkt på den enorme kravlisten hennes han ikke kan oppfylle så er det dump med en gang.

Nå har hun i minst 1.5 år snakket om å bare finne en kjekk mann ute og få barn med han. Den biologiske klokka tikker så det holder for henne nå og hun er som sagt villig til å få barn med en ons. Bare han er kjekk vel og merke.

Takker meg heller til å være singel resten av livet enn å leve som hun og veldig mange andre gjør.

Hun glemmer at de fleste kvinner bortsett fra noen få unntak ikke er istand til å få barn når de er 45 år....

Anonymkode: 37f00...b14

[exictence]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør at enkelte har drøssevis med forhold i bagasjen? Det er helt vanlig at man må prøve seg frem, så klart, men tenker mer på de som skifter kjæreste fortere enn andre skifter sokker.

De starter kanskje med et forhold som varer f. eks to år, fortsetter nesten umiddelbart med et nytt forhold som kanskje varer i et halvt år, er singel en liten stund før de er inne i et forhold som kanskje varer ut uka. Fellesnevneren er at de fleste forholdene ikke varer spesielt lenge, og at det ser ut til at det er et stort hastverk med å huke inn neste på listen.

Er personen vanskelig å leve med? Konstant uheldig? Andre ting? Synes dette fenomenet er interessant, og tenker litt generelt på temaet.

Anonymkode: 446d8...c9e

Det kan være mange grunner. Noen ganger viser det seg at det var helt feil kjemi. Noen ganger er det til og med ikke partneren som ikke passer, men andre ting i livssituasjonen som gjør at ting er vanskelige. Det kan være påvirkninger fra familie, problemer i hverdagen som har en vond og vanskelig psykologisk innvirkning. Ting som gjør at en ikke klarer å se realistisk og fornuftig, og derfor tar feile beslutninger eller ikke så gode valg.

Da jeg var ung hadde jeg vanskelige forhold i familien, og det har jeg nå også. Men er blitt flinkere til å akseptere tingenes tilstand og distansere meg. Jeg var sammen med en utrolig kjekk, snill og sympatisk mann i vel 2 år. Både før og etter dette hadde jeg tre forhold. Utenom en gang var det alltid jeg som gikk. Akkurat da skjedde det forferdelige psykologiske ting med min mor. Hun ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Dette var tungt, mest for henne, så klart, men jeg og opplevde det dramatisk og tøft. 

Jeg tror ikke jeg klarte å leve ordentlig, eller å være tilstede. Jeg hadde det vondt inni meg, og klarte ikke å sette pris på de fine tingene jeg hadde rundt meg, f.eks en fantastisk kjæreste som alltid ville mitt beste. Ting irriterte meg. Jeg hadde ikke overskudd, følte egentlig kanskje bare mismot. Jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg lot min irritasjon over små ting gå utover kjæresten. Dermed fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg hadde det ikke godt med meg selv. Jeg ønsket at livet skulle by på noe bedre, og tenkte at jeg må vekk fra situasjonen jeg var i. Følte meg bundet, på en måte. Det kunne ha vært en god følelse, men hele min situasjon gjorde at alt var bare vondt. Min far omtalte også kjæresten min og sa at det var lite tak i han. Det stemte overhode ikke. Min far kjente ham ikke. 

Nå har jeg vært gift i over 16 år. Jeg er 48 år. Jeg har det godt.

 

 

 

 

Endret 5. september 2016 av exictence

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finnes vel ikke noe fasitsvar. Er jo en del som ikke greier å være alene og som derfor hopper fra forhold til forhold, på den annen side er det jo noen som rett og slett er uheldige. Og det er jo tross alt bedre med mange forhold enn det å være evig singel, selv om det meste optimale selvfølgelig er å finne en stabil partner. 

Anonymkode: 2ce98...f36

Nei, hvorfror er det bedre med mange forhold enn å være singel?

Har selv vært singel lenge fordi jeg er selektiv på hvem jeg involverer meg i ( ikke fordi det angler på tilbud...), og har ei venninne som har vært i forhold konstant. Hoppet fra det ene forholdet etter det andre, klarer aldri å være alene. Jeg er veldig glad for at jeg har vært singel og drømmer fortsatt om den store kjærlighten, kontra å levd som henne!

Anonymkode: d9051...3c6

[AnonymBruker]

Dette er meg. Sliter med tilknytning og samtidig med å være alene. Etter det ble slutt med barnefar for over 1 år siden har jeg derimot funnet roen og gleden alene og vil fortsette slik til jeg evt finner den rette. Alle har godt av å være alene en stund.

Anonymkode: d03b8...a5c

[AnonymBruker]

Og nei, det er absolutt ikke bedre å være i flere middelmådige forhold enn å være alene!

Anonymkode: d03b8...a5c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hvorfror er det bedre med mange forhold enn å være singel?

Har selv vært singel lenge fordi jeg er selektiv på hvem jeg involverer meg i ( ikke fordi det angler på tilbud...), og har ei venninne som har vært i forhold konstant. Hoppet fra det ene forholdet etter det andre, klarer aldri å være alene. Jeg er veldig glad for at jeg har vært singel og drømmer fortsatt om den store kjærlighten, kontra å levd som henne!

Anonymkode: d9051...3c6

Det handler jo litt om å gi folk en sjanse, at man ikke risikerer å bli for sær når man aldri "slår til" når noen interesse, fordi det alltid er et eller annet som ikke stemmer. For plutselig er det for sent, og man er for gammel - den typen mennesker man fikk tilbud fra tidligere er nå etablert med sine familier, og det vil da være vanskeligere å starte familie selv. 

Poenget mitt er at det på den ene siden kan dreie seg om at man er for ukritisk og redd for å være alene, men at det også kan dreie seg om at man har blitt for kritisk etter lang tid som singel. Det var det jeg mente med at det ikke finnes noe fasitsvar. 

Anonymkode: 2ce98...f36

[Ruccula]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som venninnen din er en narsissist. Setter hun seg selv alltid først, har høye tanker om seg selv/utseende sitt og skylder på alle andre når hun ikke får til noe også kanskje?

Anonymkode: e5147...8ac

Hun klarer ihvertfall ikke beholde jobber fordi alle andre er slemme! 

Jeg tror at en ekstremt skånet oppvekst og bortskjemthet er årsaken desverre. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, EvaLena skrev:

har hun i minst 1.5 år snakket om å bare finne en kjekk mann ute og få barn med han. Den biologiske klokka tikker så det holder for henne nå og hun er som sagt villig til å få barn med en ons. Bare han er kjekk vel og merke.
 

Å stjele sæden til en person uten samtykke er å regne som voldtekt, håper hun er klar over det

Anonymkode: e3217...c68

[Ruccula]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Å stjele sæden til en person uten samtykke er å regne som voldtekt, håper hun er klar over det

Anonymkode: e3217...c68

Nei, det er ikke voldtekt. Du bør google voldtekt og lese beskrivelsen. 

Denne mannen spruter FRIVILLIG sæden inn i kvinnen vagina.. Det hele er helt frivillig. Det er også frivillig å bruke kondom

[AnonymBruker]

Min eks var en narssisist- har så og si bare korte forhold-med god grunn.

Anonymkode: 2d490...5c0