Bytte utdanning som gir mindre ansvar, stress, lønn og prestisje

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg studerer medisin, men føler jeg har valgt feil retning. Etter noen semester og en del jobbing i sykehus, sykehjem og psykiatri, og mange samtaler med flere sykepleiere og leger, kommer frem til at jeg vurderer å bytte til sykepleier. Jeg trives ikke med tanken å skulle ha så mye ansvar som det en lege har, og jeg trives ikke i en legerolle. Jeg trives bedre i et sykepleiermiljø enn legemiljøet (som jeg oppfatter som mere individualistisk, konkurranseorientert, spisse albuer, og større ansvar og lengre vakter, tøft arbeidsmiljø og tøffe holdninger. Sykepleiermiljøet er mere varmt og inkluderende og med kolleger som forstår og bryr seg. Og ikke minst at de jobber tettere opp til pasienten, og får brukt sin omsorg og empatiske evner. 

 

Men er det noen der ute som har byttet fra medisin til sykepleier? Eller fra medisinstudiet til psykologistudiet? (Vurderer å bli psykolog også). Er jeg helt tullerusk som vurderer dette? Jeg har lyst til å jobbe med mennesker på en annen måte enn det jeg oppfatter leger ofte gjør. Jeg vurderer meg selv som en empatisk, mild, omsorgsfull, faglig sterkt person, som liker veldig godt å jobbe med folks sine lidelser og problemer, men trives ikke med for mye ansvar. Jeg har fått tilbakemelding fra leger, helsepersonell og medstudenter at jeg er flink med mennesker og god på kommunikasjon og den "den gode samtalen". 

Er det noen som har råd og innspill i forhold til dette setter jeg veldig pris på det😊

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner og har kjent ganske mange som har byttet fra medisin til andre studier av ulike årsaker, en av disse byttet til sykepleiestudiet og jobber som sykepleier. Hun vet jo selvsagt ikke hvordan det ville vært å være lege, men sier hun er veldig fornøyd med valget sitt og ikke kunne trivdes bedre.

Ikke tenk på lønn og prestisje, velger du sykepleien vil du tjene greit og ha mange muligheter til å videreutdanne deg om du ønsker det. Tenk på trivsel. Du skal (forhåpentligvis) jobbe i yrket i nesten førti år når du er ferdig. Velg med hjertet.

Anonymkode: 85e70...3ff

[AnonymBruker]

Venninna mi byttet også fra medisin til sykepleier, hun er kjempefornøyd

Anonymkode: c7214...3bf

[seips]

Jeg undres... går det an å søke jobb som sykepleier hvis man er utdannet lege? 

Psykolog er masse ansvar og stress, så høres ikke helt ut som tingen.

Sykepleier er en fin utdannelse fordi det er så mange ulike veier å gå videre. Høres ut som du vet hva du egentlig vil og hvilken type arbeidsmiljø du kunne trives i. Stol på deg selv og drit ihvertfall i hva andre måtte tenke. Jeg bytta selv fra et prestisjestudie til et mer vanlig studie. Det var veldig vanskelig å gjøre, men nå i etterkant er jeg glad for at jeg turte.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner og har kjent ganske mange som har byttet fra medisin til andre studier av ulike årsaker, en av disse byttet til sykepleiestudiet og jobber som sykepleier. Hun vet jo selvsagt ikke hvordan det ville vært å være lege, men sier hun er veldig fornøyd med valget sitt og ikke kunne trivdes bedre.

Ikke tenk på lønn og prestisje, velger du sykepleien vil du tjene greit og ha mange muligheter til å videreutdanne deg om du ønsker det. Tenk på trivsel. Du skal (forhåpentligvis) jobbe i yrket i nesten førti år når du er ferdig. Velg med hjertet.

Anonymkode: 85e70...3ff

Takk for svar. Er egentlig enig i at lønn og prestisje ikke skal styre, men det er ikke lett å se bort fra det likevel. Har venner som overhodet ikke skjønner at jeg vurderer å bytte bort medisinstudiet. Det er visst den mest fantastiske utdanningen man kan ta, i følge veldig mange. Jeg angrer på at jeg la lista så høyt å søke på medisinstudiet. For nå blir fallhøyden på mange måter så mye større. Iallefall inntil jeg klarer å frigi meg fra hva venner mener. 

 

Men takk for ditt innspill. Godt å vite at andre faktisk har valgt bort legestudiet før, og ikke bare jeg. Jeg går i oslo, så noen har også sagt til meg at jeg bør skjønne hvor heldig jeg er som er kommet inn på medisin. Hvor mange som ønsker seg den utdanningen etc. At det er hårreisende å velge bort legeutdanning til fordel for sykepleier eller lege. 

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Venninna mi byttet også fra medisin til sykepleier, hun er kjempefornøyd

Anonymkode: c7214...3bf

Så spennende å høre. Vet du hvorfor hun byttet😊?

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

1 time siden, seips skrev:

Jeg undres... går det an å søke jobb som sykepleier hvis man er utdannet lege? 

Psykolog er masse ansvar og stress, så høres ikke helt ut som tingen.

Sykepleier er en fin utdannelse fordi det er så mange ulike veier å gå videre. Høres ut som du vet hva du egentlig vil og hvilken type arbeidsmiljø du kunne trives i. Stol på deg selv og drit ihvertfall i hva andre måtte tenke. Jeg bytta selv fra et prestisjestudie til et mer vanlig studie. Det var veldig vanskelig å gjøre, men nå i etterkant er jeg glad for at jeg turte.

Nei du kan ikke jobbe som sykepleier når du er utdannet lege. Har sjekket. Utdanningene er veldige ulike, og medisinstudiet har lite om sykepleiefaglige oppgaver. Man kommer til kort i jobben som sykepleier når man er lege. 

 

Takk for svar. Det er akkurat det jeg tenker, at man har så mange muligheter som sykepleier. På mange måter flere muligheter enn legeyrket, fordi det er større behov for sykepleiere og flere spesialiseringsretninger. Det er på vei å bli legeoverskudd, og flere jeg kjenner står i "kø" for å få jobb.

Jeg tror sykepleieryrket eller jobb som psykolog (de har iallefall mindre ansvar enn legen), ville gjort meg mere tilfreds. Kanskje jeg bare må satse..😜

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du kan ikke jobbe som sykepleier når du er utdannet lege. Har sjekket. Utdanningene er veldige ulike, og medisinstudiet har lite om sykepleiefaglige oppgaver. Man kommer til kort i jobben som sykepleier når man er lege. 

 

Takk for svar. Det er akkurat det jeg tenker, at man har så mange muligheter som sykepleier. På mange måter flere muligheter enn legeyrket, fordi det er større behov for sykepleiere og flere spesialiseringsretninger. Det er på vei å bli legeoverskudd, og flere jeg kjenner står i "kø" for å få jobb.

Jeg tror sykepleieryrket eller jobb som psykolog (de har iallefall mindre ansvar enn legen), ville gjort meg mere tilfreds. Kanskje jeg bare må satse..😜

Anonymkode: 164ca...3a6

Hvis du ikke trives med ansvar ville jeg nok lagt bort tankene om å studere psykologi også. Der har du jo tross alt fullt ansvar for menneskers mentale helse, ansvar for å diagnostisere riktig og ansvar for å avgjøre hvilken behandling som best passer den aktuelle diagnosen. Det blir litt som lege for psyken, uten tilgang på de bra medisinene. Da kan du jo like så godt gå medisin ferdig, også videreutdanne deg som psykiater. Så er du hvertfall litt friere.

Anonymkode: 932c1...c95

[seips]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke trives med ansvar ville jeg nok lagt bort tankene om å studere psykologi også. Der har du jo tross alt fullt ansvar for menneskers mentale helse, ansvar for å diagnostisere riktig og ansvar for å avgjøre hvilken behandling som best passer den aktuelle diagnosen. Det blir litt som lege for psyken, uten tilgang på de bra medisinene. Da kan du jo like så godt gå medisin ferdig, også videreutdanne deg som psykiater. Så er du hvertfall litt friere.

Anonymkode: 932c1...c95

Enig i dette.

Går det an å ta et år/halvt år permisjon i studie ditt? Så kan du begynne på et annet studie, men så har du plassen om du skulle ombestemme deg.  

[Pinkee]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Er egentlig enig i at lønn og prestisje ikke skal styre, men det er ikke lett å se bort fra det likevel. Har venner  som overhodet ikke skjønner at jeg vurderer å bytte bort medisinstudiet . Det er visst den mest fantastiske utdanningen man kan ta, i følge veldig mange. Jeg angrer på at jeg la lista så høyt å søke på medisinstudiet. For nå blir fallhøyden på mange måter så mye større. Iallefall inntil jeg klarer å frigi meg fra hva venner mener. 

 

Men takk for ditt innspill. Godt å vite at andre faktisk har valgt bort legestudiet før, og ikke bare jeg. Jeg går i oslo, så noen har også sagt til meg at jeg bør skjønne hvor heldig jeg er som er kommet inn på medisin. Hvor mange som ønsker seg den utdanningen etc. At det er hårreisende å velge bort legeutdanning til fordel for sykepleier eller lege. 

Anonymkode: 164ca...3a6

Men, det er ikke vennene dine som er deg! 

Vær så snill, føler du allerede at du ikke vil trives som lege, så avslutt. Både for din egen skyld, men også for pasientene sin skyld. Det er allerede alt for mange leger der ute, som aldri skulle jobbet som lege, men har tatt utdannelsen bare pga prestisje. De gjør ingen god jobb, for å si det mildt.

Du skal helst jobbe i ca 40 år etter endt utdannelse, det er dobbelt så lenge som du har levd hittil(sånn ca) Ser du for deg å gå på en jobb du ikke liker så lenge? 

 

[AnonymBruker]

Men det med ansvar kan du ha som sykepleier også. Jeg orket ikke ansvaret og alltid å komme til kort, så jeg tok en master og jobber nå som byråkrat. Er en del prestisje her også, men da er det gjerne valgfritt. Jeg synes forskning og fag er gøy og skriver fagartikler, men jeg hadde ikke trengt det..

Anonymkode: dafd1...4ee

[Gjest chisandra]

Ts, hvor langt er du i medisinutdanningen? Har du kommet et godt stykke, så kunne jo kanskje videreutdanning til psykiater være noe?

Har du følt helt fra start det du føler nå, eller er det noe som har kommet krypende underveis?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så spennende å høre. Vet du hvorfor hun byttet😊?

Anonymkode: 164ca...3a6

Hun byttet på grunn av det store ansvaret i legeyrket, samt at oppgavene sykepleiere har passet hennes personlighet bedre enn oppgavene i legeyrket

Anonymkode: c7214...3bf

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også en som byttet fra medisin til sykepleie. Hun trives også kjempegodt i den nye utdanningen. 

Jeg forstår at det er kjempetøft å velge bort en utdanning som er så høyt ansett og så vanskelig å komme inn på. Jeg har flere venner som etter noen år inn i studiet heller mot å gå en annen retning, men synes det er vanskelig å gjøre det nettopp på grunn av dette. De har jo jobbet målrettet og hardt for å komme inn på medisinutdanningen, så å velge noe annet etter å ha innfridd et slikt mål er jo ikke barebare. Det burde jo ikke bety noe, men det gjør jo det for de fleste. Det kan føles som et nederlag. Uansett, når man ser bort fra dette samt hva vennene dine forteller deg virker det egentlig som du har bestemt deg for at sykepleie er det rette valget for deg. Dette synes jeg du skal holde på. Jeg er ikke i tvil om at du kommer til å bli en god lege (jfr. tidligere kommentar fra Pinkee), men når du ikke trives med ansvaret som medfølger samt legerollen kommer det litt på siden. 

Anonymkode: fdba7...9b4

[AnonymBruker]

Hvis det er lønn og prestisje som står i veien for valget ditt, så er begge disse faktorene overvurdert. Lønna ser kanskje fin ut i skattelistene og når man leser om privatpraksiserende leger som tjener mye penger. Den gjennomsnittlige legen tjener ikke så veldig godt med tanke på hvor mange timer han må jobbe. I tillegg er det jo mange vakter til alle døgnets tider, og mye ansvar. En sivilingeniør i det private kan tjene vell så godt som en lege, og det men færre arbeidstimer og normal arbeidstid.

Min erfaring er at det gjerne er folk uten utdanning som synes at lege er det flotteste og mest prestisjefylte yrket. Enkelte blir nesten starstruck når de får høre om noen som jobber som lege. Har erfart dette av å ha leger i familien. Skal man tenke på hva som er statusyrker, så endrer dette seg med tiden. Tidligere var prest og lærer prestisjeyrker. I dag er det helt vanlige yrker. Skal man tenke på legeyrket i framtiden, så er det også i endring. Informasjon blir mer og mer tilgjengelig for folk flest, og på grunn av studier i utlandet, har det vært en overproduksjon av nyutdannede leger i Norge. Det er tøff konkurranse, og vanskelig å få en fast stilling.

 

Anonymkode: 6616a...b51

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke trives med ansvar ville jeg nok lagt bort tankene om å studere psykologi også. Der har du jo tross alt fullt ansvar for menneskers mentale helse, ansvar for å diagnostisere riktig og ansvar for å avgjøre hvilken behandling som best passer den aktuelle diagnosen. Det blir litt som lege for psyken, uten tilgang på de bra medisinene. Da kan du jo like så godt gå medisin ferdig, også videreutdanne deg som psykiater. Så er du hvertfall litt friere.

Anonymkode: 932c1...c95

Ja psykologer har mye ansvar de også mtp diagnostikk og behandling av psykiske lidelser, men de har ikke det overordnete ansvaret/siste ordet i saken slik som psykiater eller fastlege har. Jeg har snakket med et par psykologer, og de sier de i stor grad er underlagt legen sin beslutning. De sier de opplever dette som frustrerende, at de er nødt til å etterfølge legens avgjørelse, men for meg tenker jeg at det hadde vært positivt å inneha en rolle med en del ansvar uten at jeg må ta det avgjørende valget som gjelder liv og helse. Jeg trives med ansvar, men ikke så mye som en lege har. Det er alltid en lege som har siste ord i pasientsaker i et tverrfaglig team, uansett hvilke andre yrkesgrupper som er der. Fastlegen kan også overstyre psykologen. 

Jeg har jobbet mye i akuttmottak og på ulike avdelinger på sykehus. Jeg har ikke noe problem med å ta tak i ting og ta ansvar, også når gjelder tyngre saker eller vanskelige tema. Men jeg opplever at ansvaret en lege har er betydelig høyere enn både psykolog eller sykepleier. Jeg synes det er mer spennende å jobbe med mennesker med psykiske lidelser enn somatiske. Jeg har en genuin interesse for det feltet. Men om jeg egner meg å være psykolog i forhold til personlige egenskaper etc vet jeg ikke. Fagfeltet psykologi er iallefall veldig interessant. 

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

8 timer siden, seips skrev:

Enig i dette.

Går det an å ta et år/halvt år permisjon i studie ditt? Så kan du begynne på et annet studie, men så har du plassen om du skulle ombestemme deg.  

Takk for innspill. Ja jeg kan ta permisjon. Tror det er det jeg vil gjøre mens jeg prøver noe annet😊

Anonymkode: 164ca...3a6

[Eneri]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja psykologer har mye ansvar de også mtp diagnostikk og behandling av psykiske lidelser, men de har ikke det overordnete ansvaret/siste ordet i saken slik som psykiater eller fastlege har. Jeg har snakket med et par psykologer, og de sier de i stor grad er underlagt legen sin beslutning. De sier de opplever dette som frustrerende, at de er nødt til å etterfølge legens avgjørelse, men for meg tenker jeg at det hadde vært positivt å inneha en rolle med en del ansvar uten at jeg må ta det avgjørende valget som gjelder liv og helse. Jeg trives med ansvar, men ikke så mye som en lege har. Det er alltid en lege som har siste ord i pasientsaker i et tverrfaglig team, uansett hvilke andre yrkesgrupper som er der. Fastlegen kan også overstyre psykologen. 

Jeg har jobbet mye i akuttmottak og på ulike avdelinger på sykehus. Jeg har ikke noe problem med å ta tak i ting og ta ansvar, også når gjelder tyngre saker eller vanskelige tema. Men jeg opplever at ansvaret en lege har er betydelig høyere enn både psykolog eller sykepleier. Jeg synes det er mer spennende å jobbe med mennesker med psykiske lidelser enn somatiske. Jeg har en genuin interesse for det feltet. Men om jeg egner meg å være psykolog i forhold til personlige egenskaper etc vet jeg ikke. Fagfeltet psykologi er iallefall veldig interessant. 

Anonymkode: 164ca...3a6

Kanskje sykepleier ER tingen for deg, og så evt videreutdanning som psykiatrisk sykepleier? 

Tenker som de andre at prestisje og lønn får komme ETTER hensynet til faginteresse/jobbtrivsel. Sykepleiere tjener greit nok til å kunne forsørge seg selv uten problem, noe som er et poeng i min bok  iallefall. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Pinkee skrev:

 Men, det er ikke vennene dine som er deg! 

Vær så snill, føler du allerede at du ikke vil trives som lege, så avslutt. Både for din egen skyld, men også for pasientene sin skyld. Det er allerede alt for mange leger der ute, som aldri skulle jobbet som lege, men har tatt utdannelsen bare pga prestisje. De gjør ingen god jobb, for å si det mildt.

Du skal helst jobbe i ca 40 år etter endt utdannelse, det er dobbelt så lenge som du har levd hittil(sånn ca) Ser du for deg å gå på en jobb du ikke liker så lenge? 

 

Takk for innspill😃Jeg skjønner hva du mener. Jeg ser ikke for meg å skulle ha leger som mine nærmeste kolleger, håper jeg ikke fornærmer noen når jeg sier det, men sånn generelt sett trives jeg ikke så godt i legearbeidsmiljøet. Men det finnes selvsagt hyggelige, varme og inkluderende leger også da☺️☺️

Anonymkode: 164ca...3a6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det med ansvar kan du ha som sykepleier også. Jeg orket ikke ansvaret og alltid å komme til kort, så jeg tok en master og jobber nå som byråkrat. Er en del prestisje her også, men da er det gjerne valgfritt. Jeg synes forskning og fag er gøy og skriver fagartikler, men jeg hadde ikke trengt det..

Anonymkode: dafd1...4ee

Jeg skjønner. Ja sykepleiere har også mye ansvar, men jeg tror jeg skal takle det nivået av ansvar. Har jobbet mye i helsesektoren frem til nå og blitt ganske godt kjent med de ulike rollefordelingen og ansvarsområdene. Jeg vil ikke degradere sykepleierne sitt ansvar i jobben deres, men i forhold til det ansvaret en lege sitter med kan det nesten ikke sammenlignes. Ja har tenkt litt på forskning selv. Jeg trives med faglige utfordringer, så blir det sykepleierstudier, er det ikke usannsynlig at jeg vil ta en master i tillegg, eller spesialisere meg og spisse kompetansen innenfor noe konkret. Ja har skjønt det at det er en del prestisje innenfor forskningen også☺️og det krever jo sitt å ta doktorgrad og skrive artikler. Fordelen med å være byråkrat er at du slipper turnus og skiftarbeid. Også får man brukt seg mere faglig sett. Sikkert spennende. Hva tok du master i?

Anonymkode: 164ca...3a6