singelliv i femte måned (kun tanker)

[mulle]

I begynnelsen var jeg fortvilt. Hodet mitt fikk ikke fred for ham. Han kvernet der oppe. "Han vil ikke ha meg lenger. Livet hans føles bedre for ham uten meg, og for meg er det omvendt. for meg føles det verre." Jeg var langt nede, det verket og jeg gråt liter etter liter. etter tre måneder med kjærlighetssorg trodde jeg at det aldri ville føles bedre. jeg ville aldri klare å stenge ham ute av tankene mine. Jeg ville aldri føle meg verdifull igjen.

I den fjerde måneden endret det seg. jeg begynte å se forholdet klarere. før hadde jeg sagt til meg selv at vi ikke var ment å være sammen, men det hjalp meg ikke å takle savnet etter ham. Plutselig så jeg klarere. Nå ser ser jeg tydelig for en dårlig kjæreste han var, hvordan selvtilliten min dalte jo lengre vi var sammen. Det var en vedvarende følelse der om at jeg aldri kom først for ham, at jeg ikke betydde mye for ham. men det klarte jeg ikke å innrømme. Jeg var for avhengig av å ha ham der, å få en etterlengtet flik av kjærlighet. Ikke minst å kunne gi kjærlighet. jeg gav alt for mye, men samtidig ikke halvparten av det jeg evnet å gi.

Nå hører jeg sjeldent fra ham lenger. det er rart å snakke med ham. Å føle kontrasten mellom den varme, mer kjærlige personen, og avstanden og kulden som nå er i mellom oss. Han virker fremmed.

I min femte måned som singel tenker jeg på tiden som jeg ofret når jeg sørget over tapet av ham. Er sint for hva det gjorde med meg. Litt bitterhet er det der. Men jeg har lært noe.

Jeg håper på at jeg snart kan se på ham som den herlige personen han faktisk er, og glemme hva han gjorde med meg som kjæreste. Jeg gleder meg til det ikke lenger er fortid, men kun fremtid som gjelder. For hver dag blir fremtiden mer og mer fremtredende.

Offentlig tankeutslipp rensker sinnet på en sen søndagskveld.

[Gjest *Fiona*]

Ikke håp på å se ham som en herlig person, det gjør det da bare verre... dyrk drittsekk minnene litt til, og se på alle gode kamerater og de gode eksemplene du har rundt deg. Hvis du fortsatt går og tenker så mye på ham og hva du føler i den forbindelse er det lenge til du er helt over ham, tror jeg.

Ting tar av og til irritrende lang tid. Hadde en venninne som for noen år siden forklarte meg hvrdan hun fortsatt ikke var helt likegyldig til eksen, 4 år etter bruddet. Jeg syntes hun var patetisk. Move on, liksom. Men det hender man møter menensker som etterlater dypere spor enn andre. Kan bare sørge for å ikke havne så dypt i det sporet at man ikke kommer videre.

Lykke til videre :trøste:

[Gjest Anonymous]

Jeg synes Mille er kommet langt og virker reflektert, og er ikke enig i at hun kun skal dyrke drittsekkminnene, bare erkjenne dem og det har hun gjort.