venner(vi bor sammen) som er skikkelige sofagriser. Jeg klikker snart..!

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med to venner. Vi deler en leilighet på ca 90kvm. Alle er studenter. Problemet er for min del at vi går oppå hverandre 24/7. Jeg er lærling og jobber turnus. Dvs jeg har noen døgn i uka jeg har fri. Venninne A går masterstudie og er ikke så ofte på skolen. Skriver mye hjemme. Venn B er på skole 9-15 hver dag. 

Jeg føler jeg blir kvalt. De drar aldri noe sted på ettermiddag eller kveld. Kanskke en gang i mnd. Max. Ellers sitter de hjemme i sofaen og spiller eller ser serie. HELE tiden. Nå har de vel ikke serlig med venner å henge med heller fordi de ikle kjenner noen på dette stedet. Men de har gått skole og bodd i denne byen i 2 år. Så virker ikke som de går så veldig inn for å få seg venner heller. 

Jeg drar ofte ut for å puste. Går på tur, trener, er med venner. Nesten så jeg unngår å være hjeme fordi de alltid er der og de gjør ikke en dritt. Og går jeg på rommet og er der for meg selv en ettermiddag eller kveld så kommer de og lurer på hvorfor jeg ikke vil være med dem. 

Jeg orker ikke væe med dem hele tiden. Fordi de er så lite aktive og foreslår aldri å finne på noe. Det er det alltid jeg som må gjøre. Så nå har jeg nesten gitt dem opp. 

Jeg skjønner jo at folk må få lov til å være forskjellige. Men kjenner at å bo med disse 2 i et helt år. Det vet jeg ikke hvordan skal funke. 

Blr jeg si noe? Eller holde kjeft og la dem styre med sitt? 

Anonymkode: e503a...72d

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, og man skulle jo forvente at voksne folk greier å skaffe seg et nettverk et sted etter to år. Jeg hadde hvertfall gått på veggen om jeg skulle sittet i sofaen i to år. 

På den annen side kan det jo hende at de har krevende studier, det vet man jo ikke alltid alt om. Videre er det jo slik at dette er hjemmet deres også, og når man betaler leie et sted så skal man kunne være der så mye man ønsker, så sånn sett så tror jeg du har en dårlig sak her selv om jeg forstår frustrasjonen din. 

Om dere har veldig forskjellig behov for sosial omgang utover studier og evt. jobb så er dere kanskje for ulike til at det fungerer godt å bo sammen. Selv gode venner som ellers har hengt mye sammen kan være for ulike til at det å bo sammen går greit, det er jo noe som du nå har erfart finner ut underveis. Hadde jeg vært deg hadde jeg satset på å finne meg et annet kollektiv etter at denne leieperioden utgår. Det er kanskje en kjip melding å gi til dine venner hvis de har sett for seg at dere skal bo der lenge, men du behøver jo ikke fortelle hele sannheten. Du kan jo si at du ønsker å flytte til et sted ennå litt nærmere studiestedet eller noe sånn. Men man må også tåle litt uenigheter. Hjemmet er en sone man skal kunne føle seg avslappet i en ellers hektisk hverdag, og forholdene i hjemme må fungere. 

Anonymkode: 07588...f72

[AnonymBruker]

De må jo få gjøre som de vil når de bor der vel. Er du på rommet å de spør om hvorfor du ikke kommer ut til dem så kan du jo bare si det som det er at du har behov for litt egentid  

Anonymkode: 7163f...dc4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De må jo få gjøre som de vil når de bor der vel. Er du på rommet å de spør om hvorfor du ikke kommer ut til dem så kan du jo bare si det som det er at du har behov for litt egentid  

Anonymkode: 7163f...dc4

Ts her. Jeg har sagt det en gang før. Men da gikk det to dager også tok de en prat med meg og lurte på hvordor jeg stengte dem ute.... de følte jeg unngikk dem. Ikke så rart egentlig. For jeg er nesten ikke i stua med dem lenger. Det er bare så uinteressant å sitte å glo på tv og ingen snakker sammen nesten. Vi har spilt spill sammen også iblant og det er jo koselig. Men det blir jo ikke hver dag. Så da ender det med at når alternativet er å sitte stille med dem i sofaen så velger jeg heller å gjøre alt mulig annet. 

Vi hae blitt litt splittet. Så vi passer kanskje bedre sammen som venner og ikke samboere. Leieperioden går ut neste juni så jeg må være her med dem til den tid kommer. Får bare gjøre det beste ut av det. Men jeg føler meg bare sliten av det. Får ikke til å slappe av i mitt eget hjem fordi jeg bare går rubdt og irriterer meg. 

De er her når jeg kommer hjem fra jobb. De er her til middag. De tar heller skjelde  initiativ til å finne på middag selv om venninne A er hjemme hele dagen og skriver. Da er det jeg som må lage pluss at jeg noen gabger også må på butikken og handle inn til middagen slik at maten ofte ikke er på bordet før kl 18 om kvelden. De er så tafatte. Gidder ikke noen verdens ting. 

Anonymkode: e503a...72d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg har sagt det en gang før. Men da gikk det to dager også tok de en prat med meg og lurte på hvordor jeg stengte dem ute.... de følte jeg unngikk dem. Ikke så rart egentlig. For jeg er nesten ikke i stua med dem lenger. Det er bare så uinteressant å sitte å glo på tv og ingen snakker sammen nesten. Vi har spilt spill sammen også iblant og det er jo koselig. Men det blir jo ikke hver dag. Så da ender det med at når alternativet er å sitte stille med dem i sofaen så velger jeg heller å gjøre alt mulig annet. 

Vi hae blitt litt splittet. Så vi passer kanskje bedre sammen som venner og ikke samboere. Leieperioden går ut neste juni så jeg må være her med dem til den tid kommer. Får bare gjøre det beste ut av det. Men jeg føler meg bare sliten av det. Får ikke til å slappe av i mitt eget hjem fordi jeg bare går rubdt og irriterer meg. 

De er her når jeg kommer hjem fra jobb. De er her til middag. De tar heller skjelde  initiativ til å finne på middag selv om venninne A er hjemme hele dagen og skriver. Da er det jeg som må lage pluss at jeg noen gabger også må på butikken og handle inn til middagen slik at maten ofte ikke er på bordet før kl 18 om kvelden. De er så tafatte. Gidder ikke noen verdens ting. 

Anonymkode: e503a...72d

Det du skriver i siste paragraf blir jo en annen problemstilling, at dere ikke har jevnbyrdig fordeling av husarbeid dere imellom. Det skal du selvsagt ta opp, for det er selvfølgelig ikke rett at det er du som skal handle inn og lage middag hver dag. Her bør dere sette opp en liste over hvem som har ansvar for hva hvilke dager. Når husarbeidet ikke fungerer så må man formalisere det litt. 

Anonymkode: 07588...f72

[AnonymBruker]

Lag middag til deg selv da, og la de andre lage til seg selv. Jeg hadde følt meg kvalt av å skulle ha en sånn ordning som du beskriver. Jeg vil lage og spise det jeg vil, når jeg vil. Da jeg bodde i kollektiv, laget alle til seg selv. Perfekt løsning.

Anonymkode: 8ca2f...095

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lag middag til deg selv da, og la de andre lage til seg selv. Jeg hadde følt meg kvalt av å skulle ha en sånn ordning som du beskriver. Jeg vil lage og spise det jeg vil, når jeg vil. Da jeg bodde i kollektiv, laget alle til seg selv. Perfekt løsning.

Anonymkode: 8ca2f...095

Ts her. Det har jeg gjort. Og de blir drittfornerma og dwt blir anspent stemning resten av kvelden. De fortalte meg hvor splittet vi hadde blitt og at de ville gjøre ting sammen og ikke hver for oss. For da er liksom vitsen med å bo sammen borte, sa de. Så det ble ikke så veldig godt mottatt. 

De er også alltid enige når det er et eller annet vi diskuterer om hvordan vi skal ha det hjemme. Slik at jeg nesten alltid blir sittende igjen og blir nedstemt gang på gang. Siden de da er 2 og jeg er bare 1.  

 

 

Anonymkode: e503a...72d

[Gjest antbug]

Det høres ut som det er på tide at du flytter for deg selv eller sammen med noen som er mer lik deg selv:) Det er to mot én for å gjøre alt sammen, og det virker ikke som de har særlig vilje hverken til å forstå eller til å komme deg litt i møte. Du vil neppe komme noen vei hvis du er unnvikende eller vag om hva som egentlig er problemet, men det kan jo være at de likevel vil beholde deg der framfor å ta inn en ny samboer selv om du gjør klart at fellesmiddager og mye felles TV-titting heretter går ut for din del. Tror i så fall du må regne med at det blir en litt mindre hyggelig stemning hjemme, så da må du vite at du er sterk nok til å takle det hvis du skal bli der. Jeg ville helt klart sett meg om etter et annet sted, for det er skrekkelig å mistrives i sitt eget hjem.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Det har jeg gjort. Og de blir drittfornerma og dwt blir anspent stemning resten av kvelden. De fortalte meg hvor splittet vi hadde blitt og at de ville gjøre ting sammen og ikke hver for oss. For da er liksom vitsen med å bo sammen borte, sa de. Så det ble ikke så veldig godt mottatt. 

De er også alltid enige når det er et eller annet vi diskuterer om hvordan vi skal ha det hjemme. Slik at jeg nesten alltid blir sittende igjen og blir nedstemt gang på gang. Siden de da er 2 og jeg er bare 1.  

 

 

Anonymkode: e503a...72d

For dem er altså vitsen med å bo sammen, at du handler inn, betaler og serverer maten til dem. Hvor ofte lager egentlig de mat? Skjønner de ikke at den ordningen de har stemt frem er helt på trynet? 

 

 

Anonymkode: 8ca2f...095

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Det har jeg gjort. Og de blir drittfornerma og dwt blir anspent stemning resten av kvelden. De fortalte meg hvor splittet vi hadde blitt og at de ville gjøre ting sammen og ikke hver for oss. For da er liksom vitsen med å bo sammen borte, sa de. Så det ble ikke så veldig godt mottatt. 

De er også alltid enige når det er et eller annet vi diskuterer om hvordan vi skal ha det hjemme. Slik at jeg nesten alltid blir sittende igjen og blir nedstemt gang på gang. Siden de da er 2 og jeg er bare 1.  

 

 

Anonymkode: e503a...72d

Vel, da får du si at det er hyggelig med middag sammen iblant, men at de også da må ta sin tørn med matlaginga. 

Anonymkode: 07588...f72

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For dem er altså vitsen med å bo sammen, at du handler inn, betaler og serverer maten til dem. Hvor ofte lager egentlig de mat? Skjønner de ikke at den ordningen de har stemt frem er helt på trynet? 

 

 

Anonymkode: 8ca2f...095

Nei vi deler som oftest på maten. Men noen ganger må jeg ut å handle til middag selv om hun ene har vært hjemme hele dagen. Og ikke tenker hun eller han andre på å lage heller. For de kan sitte å se tv når jeg kommer hjem eller ser serie/spiller ps3... jeg jobber i en ganske fysisk og psykisk krevende jobb og er ofte ganske utslitt når jeg kommer hjem. Synes det er dårlig gjort å gi meg middagsnsvaret når de har hatt hele dagen på seg. 

Anonymkode: e503a...72d

[Honey Dew]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Det har jeg gjort. Og de blir drittfornerma og dwt blir anspent stemning resten av kvelden. De fortalte meg hvor splittet vi hadde blitt og at de ville gjøre ting sammen og ikke hver for oss. For da er liksom vitsen med å bo sammen borte, sa de. Så det ble ikke så veldig godt mottatt. 

De er også alltid enige når det er et eller annet vi diskuterer om hvordan vi skal ha det hjemme. Slik at jeg nesten alltid blir sittende igjen og blir nedstemt gang på gang. Siden de da er 2 og jeg er bare 1.  

 

 

Anonymkode: e503a...72d

La de bare bli fornærmet og føle seg splittet. Det er jo de som gjør at de føler denne splittelsen. Ikke la deg manipuleres til å tro at det er din skyld

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei vi deler som oftest på maten. Men noen ganger må jeg ut å handle til middag selv om hun ene har vært hjemme hele dagen. Og ikke tenker hun eller han andre på å lage heller. For de kan sitte å se tv når jeg kommer hjem eller ser serie/spiller ps3... jeg jobber i en ganske fysisk og psykisk krevende jobb og er ofte ganske utslitt når jeg kommer hjem. Synes det er dårlig gjort å gi meg middagsnsvaret når de har hatt hele dagen på seg. 

Anonymkode: e503a...72d

Du skriver du må handle "noen ganger" - betyr dette at de også handler og lager middag ? Har dere noe system eller tas alt fra dag til dag? Det forsto jeg ikke helt ..? 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Du skriver du må handle "noen ganger" - betyr dette at de også handler og lager middag ? Har dere noe system eller tas alt fra dag til dag? Det forsto jeg ikke helt ..? 

Alle handler. Men det er som regel jeg som må lage middag. Uansett om jeg har vært på jobb eller ikke. 

Noe system har vi vel ikke. Men tror nok vi betaler omtrent likt når det gjelder matinnkjøp. 

Ts 

Anonymkode: e503a...72d

[Gjest noe tilfeldig]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle handler. Men det er som regel jeg som må lage middag. Uansett om jeg har vært på jobb eller ikke. 

Noe system har vi vel ikke. Men tror nok vi betaler omtrent likt når det gjelder matinnkjøp. 

Ts 

Anonymkode: e503a...72d

Har de to andre noen husoppgaver de gjør oftere enn deg da? (Tørker støv, støvsuger, vasker bad/kjøkken osv?) 

[kanelsnurr]

Jeg synes du burde si ifra på en tydelig måte at du trodde du flyttet inn i et kollektiv, og ikke et samboerskap. Det normale i kollektiv er jo hver sin hylle i kjøleskapet, hver sin middag, og fritt frem for å bruke tida akkurat som man selv vil. Hvis romkameratene dine ønsker seg et samboerskap/"ekteskap" så er kanskje det beste for alle parter at du flytter ut (enten for deg selv, eller i et mer vanlig kollektiv), og at dere finner noen andre til å ta over rommet ditt der du bor nå. Hvis de du bor med ikke ønsker noen nye inn, så må de være mer lydhøre for dine ønsker for kollektivlivet. 

Når det er sagt, så synes jeg også at du er totalt urimelig når du gang på gang skriver at hun ene er "hjemme hele dagen". Det virker som du forventer at hun skal bidra mer enn deg, fordi hun ikke er på skolen. Det er urimelig uansett hvor lite/mye hun fyller dagene med. Men hvis jeg forsto HI rett, så skriver hun masteroppgave. Jeg tenker at det også oppfattes som relativt fornærmende for henne at du degraderer det hun gjør til "å bare være hjemme". Den oppgaven er like mye jobb uansett hvor du sitter å skriver, og jeg har absolutt ikke intrykk av at det er enklere enn en fulltidsjobb. 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, kanelsnurr skrev:

Jeg synes du burde si ifra på en tydelig måte at du trodde du flyttet inn i et kollektiv, og ikke et samboerskap. Det normale i kollektiv er jo hver sin hylle i kjøleskapet, hver sin middag, og fritt frem for å bruke tida akkurat som man selv vil. Hvis romkameratene dine ønsker seg et samboerskap/"ekteskap" så er kanskje det beste for alle parter at du flytter ut (enten for deg selv, eller i et mer vanlig kollektiv), og at dere finner noen andre til å ta over rommet ditt der du bor nå. Hvis de du bor med ikke ønsker noen nye inn, så må de være mer lydhøre for dine ønsker for kollektivlivet. 

Når det er sagt, så synes jeg også at du er totalt urimelig når du gang på gang skriver at hun ene er "hjemme hele dagen". Det virker som du forventer at hun skal bidra mer enn deg, fordi hun ikke er på skolen. Det er urimelig uansett hvor lite/mye hun fyller dagene med. Men hvis jeg forsto HI rett, så skriver hun masteroppgave. Jeg tenker at det også oppfattes som relativt fornærmende for henne at du degraderer det hun gjør til "å bare være hjemme". Den oppgaven er like mye jobb uansett hvor du sitter å skriver, og jeg har absolutt ikke intrykk av at det er enklere enn en fulltidsjobb. 

 

Dette.

Tror du at din jobb er mer dyrebar, mer krevende enn å skrive masteroppgave? Liker ikke din innstilling her....

 

Tror ikke du er en person som passer til noe kollektiv. Kanskje best å flytte alene på hybel? I mellomtiden MÅ dere sette dere ned og ha husmøte. Få litt orden og struktur.

Anonymkode: 7464c...7c3

[Fluffe]

Flytt for deg selv. Alle er ikke ment for å bo i bokollektiv

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Har de to andre noen husoppgaver de gjør oftere enn deg da? (Tørker støv, støvsuger, vasker bad/kjøkken osv?) 

Nei det gjør de ikke. Kjøkkenet tar vi like mye. Men vasking og støvsuging er det som regel jeg som gjør. Jeg betaler også mer i husleie enn dem fordi jeg tjener mer. 

2 minutter siden, kanelsnurr skrev:

Jeg synes du burde si ifra på en tydelig måte at du trodde du flyttet inn i et kollektiv, og ikke et samboerskap. Det normale i kollektiv er jo hver sin hylle i kjøleskapet, hver sin middag, og fritt frem for å bruke tida akkurat som man selv vil. Hvis romkameratene dine ønsker seg et samboerskap/"ekteskap" så er kanskje det beste for alle parter at du flytter ut (enten for deg selv, eller i et mer vanlig kollektiv), og at dere finner noen andre til å ta over rommet ditt der du bor nå. Hvis de du bor med ikke ønsker noen nye inn, så må de være mer lydhøre for dine ønsker for kollektivlivet. 

Når det er sagt, så synes jeg også at du er totalt urimelig når du gang på gang skriver at hun ene er "hjemme hele dagen". Det virker som du forventer at hun skal bidra mer enn deg, fordi hun ikke er på skolen. Det er urimelig uansett hvor lite/mye hun fyller dagene med. Men hvis jeg forsto HI rett, så skriver hun masteroppgave. Jeg tenker at det også oppfattes som relativt fornærmende for henne at du degraderer det hun gjør til "å bare være hjemme". Den oppgaven er like mye jobb uansett hvor du sitter å skriver, og jeg har absolutt ikke intrykk av at det er enklere enn en fulltidsjobb. 

 

Jeg er i slekt med en av dem (jenta). Og det føles mer som at vi skal bo sammen enn å ha hver vår hylle i kjøleskapet. Vi deler likt på alle utgifter bortsett fra eget bruk og husleie der jeg betaler mer enn dem. Så jeg tror ikke de ser pp dette som et kollektiv egentlig. Det ble vel aldri avklart før vi flyttet inn sammen heller. Og det var jo litt dumt det ser jeg jo nå. Men jeg ønsker å kunne få lov til å sitte på rommet mitt når jeg vil uten å få beskjed om at det er feil. Eller at jeg skyver dem vekk. For det er ikke det. Jeg bare orker ikke være i samme rom som dem hele tia. 

Skjønner du tolker det sånn at jeg tror hun ikke gjør en dritt når hun sitter og skriver. Men det er ikke sånn overhodet. Hun sitter uansett ikke å skriver fra 8-16 uansett. Og jeg har også skrivedager. Men da er jeg såpass grei at jeg starter middag før de kommer hjem slik at de skal slippe det når de begge har vært en hel dag på skolen. Jeg kan fint avse en halvtime/time til middagslaging. For det må jo uansett gjøres. 

Det er heller ikke slik at hun sitter å skriver fortsatt når jeg kommer hjem. Da er hun som regel ferdig med skrivingen og ligger da som oftest i sofaen med fjernkontrollen i hånda. 

Hun skriver heller ikke 5 dager i uka. Det er mange dager hun ikke gjør noe. Og heller velger å ligge på sofaen fra morgen til ettermiddag. Det kan være på dager jeg drar på jobb eller dager der jeg har fri. Så hun er ikke akkurat utslitt 24/7 det nekter jeg å tro på. Likevel velger hun å la meg få middagsansvar uavhengig av om jeg har fri eller ikke. Hun ligger på sofaen npr jeg drar om morgenen og ligger på samme plass når jeg kommer hjem. Og ingenting er gjort. Middag og husarbeid har hun ikke ofret en tanke for en gang. 

Og om jeg spør henne "hva skal vi ha til middag idag da? Har du handlet?" Så sier hun bare vet ikke....eller nei har ikke vært på butikken idag. Også må jeg dra avgårde om noe overhodet skal bli gjort. Spør jeg hvorfor hun ikke har handlet så sier hun bare nei jeg har ikke kommet så langt gt enda..

Anonymkode: e503a...72d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det gjør de ikke. Kjøkkenet tar vi like mye. Men vasking og støvsuging er det som regel jeg som gjør. Jeg betaler også mer i husleie enn dem fordi jeg tjener mer. 

Jeg er i slekt med en av dem (jenta). Og det føles mer som at vi skal bo sammen enn å ha hver vår hylle i kjøleskapet. Vi deler likt på alle utgifter bortsett fra eget bruk og husleie der jeg betaler mer enn dem. Så jeg tror ikke de ser pp dette som et kollektiv egentlig. Det ble vel aldri avklart før vi flyttet inn sammen heller. Og det var jo litt dumt det ser jeg jo nå. Men jeg ønsker å kunne få lov til å sitte på rommet mitt når jeg vil uten å få beskjed om at det er feil. Eller at jeg skyver dem vekk. For det er ikke det. Jeg bare orker ikke være i samme rom som dem hele tia. 

Skjønner du tolker det sånn at jeg tror hun ikke gjør en dritt når hun sitter og skriver. Men det er ikke sånn overhodet. Hun sitter uansett ikke å skriver fra 8-16 uansett. Og jeg har også skrivedager. Men da er jeg såpass grei at jeg starter middag før de kommer hjem slik at de skal slippe det når de begge har vært en hel dag på skolen. Jeg kan fint avse en halvtime/time til middagslaging. For det må jo uansett gjøres. 

Det er heller ikke slik at hun sitter å skriver fortsatt når jeg kommer hjem. Da er hun som regel ferdig med skrivingen og ligger da som oftest i sofaen med fjernkontrollen i hånda. 

Hun skriver heller ikke 5 dager i uka. Det er mange dager hun ikke gjør noe. Og heller velger å ligge på sofaen fra morgen til ettermiddag. Det kan være på dager jeg drar på jobb eller dager der jeg har fri. Så hun er ikke akkurat utslitt 24/7 det nekter jeg å tro på. Likevel velger hun å la meg få middagsansvar uavhengig av om jeg har fri eller ikke. Hun ligger på sofaen npr jeg drar om morgenen og ligger på samme plass når jeg kommer hjem. Og ingenting er gjort. Middag og husarbeid har hun ikke ofret en tanke for en gang. 

Og om jeg spør henne "hva skal vi ha til middag idag da? Har du handlet?" Så sier hun bare vet ikke....eller nei har ikke vært på butikken idag. Også må jeg dra avgårde om noe overhodet skal bli gjort. Spør jeg hvorfor hun ikke har handlet så sier hun bare nei jeg har ikke kommet så langt gt enda..

Anonymkode: e503a...72d

For en innstilling du har. Du vet at det å skrive masteroppgave er krevende? Man hadde blitt gal om man ikke kunne ha slappet av med tv, eller spilling. Ta deg ei pære og flytt for deg selv.

Anonymkode: 7464c...7c3