Ensom privatist i deltidsjobb

[AnonymBruker]

Jeg mangler to fag for å begynne på det studiet jeg ønsker, og skal bruke dette året på å ta de. Ved siden av jobber jeg 40%, men kollegaene mine er stortsett damer i alderen 35-50 som jeg har lite til felles med. Jeg har byttet studieretning to ganger nå, og har mistet kontakten med de vennene jeg fikk der. Venner fra VGS har også falt fra. 

Jeg trives utrolig bra i mitt eget selskap, og bruker mye av tiden til skolearbeid og trening. Jeg har også en kjæreste, og et nært forhold til familien (vel, ikke hele familien, men noen av medlemmene). Men i det siste har ensomheten begynt å tære på. Jeg savner noen å lufte tanker og dele hverdagsgleder- og frustrasjoner med, og synes det er litt småtrist å sitte hjemme alene stortsett alle helger. 

Noen her som er i samme situasjon? Jeg håper, og tror, at dette går seg til når jeg begynner å studere, men jeg kjenner på meg at dette blir et langt og ensomt år. Forøvrig har jeg egentlig aldri følt at jeg har passet helt inn i de venninnegjengene jeg har vært med i før, kanskje derfor kontakten dabbet av så raskt.. Uff. Jeg synes liksom ensomhet er så tabu også, og kvier meg nesten for å innrømme det kjenner jeg. 

Anonymkode: 02f2d...4b0

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon!! Er privatist og jobber ved siden av jeg også. Man får ingen venner når man tar fag som privatist. Hvertfall veldig vanskelig å bli kjent med noen når man har ulike klasser i hvert fag.. Er veldig ensom selv. Skjønner akkurat hva du mener. Det er ikke en lett situasjon å være i når det kommer til det sosiale...

Anonymkode: 2ab11...096

[AnonymBruker]

Jeg har vært helt ny og ikke kjent noen der jeg bodde i forskjellige byer både i Norge og utlandet. Vet ikke hvor du bor, men enkelte byer har interessante frokost og lunsj-seminarer. Eller man kan joine en aktivitet man liker. Forresten så er det mange byer som arrangerer Internations-eventer der folk fra utlandet som jobber/studerer i nærmiljøet tar en øl sammen i ny og ne. Der er alle nye og arrangørene hjelper med å introdusere deg for andre.

Nå tar jeg nettstudier. For å dempe litt av ensomhetsfølelsen i hverdagen sitter jeg og leser på kaféer eller bibliotek. Da er det folk rundt som snakker og jeg liker følelsen av at jeg er fokusert på studiene mine mens andre jeg hører rundt meg er fokusert på sitt.

Anonymkode: 45800...0d1

[AnonymBruker]

Åh, så utrolig godt at vi er flere, da. Nei, man blir liksom ikke kjent med noen når man har 5 undervisningstimer i uka... Du første som skrev, ser du lysere på fremtiden da, altså at det kommer til å ordne seg når vi begynner å studere? 

Jeg bor i Tromsø, og stortsett alt som arrangeres for studenter her er gjennom universitetet. Orker/tør liksom ikke å "trenge meg på" de arrangementene. Lesing på kafé var et godt tips :-)

Anonymkode: 02f2d...4b0

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likt da jeg flyttet for å studere, men bodde der i 4 mnd før jeg begynte. Da hang jeg meg på sosiale ting som fantes. Flytta til Stavanger, der ble jeg med i Folken som frivillig, jeg dro på strikketreff på biblioteket (er jente og liker å strikke). Der fant jeg noen venner!

Og det hjalp 200% da jeg begynte å studere

Anonymkode: 5f045...b11

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh, så utrolig godt at vi er flere, da. Nei, man blir liksom ikke kjent med noen når man har 5 undervisningstimer i uka... Du første som skrev, ser du lysere på fremtiden da, altså at det kommer til å ordne seg når vi begynner å studere? 

Jeg bor i Tromsø, og stortsett alt som arrangeres for studenter her er gjennom universitetet. Orker/tør liksom ikke å "trenge meg på" de arrangementene. Lesing på kafé var et godt tips :-)

Anonymkode: 02f2d...4b0

Ja, jeg tror hvertfall det er mye lettere å få venner på høyskole/universitet enn det det er på VGs privatskoler. Det er jo fadderuke og masse sosialt som skjer når man studerer. Det er det ikke når man er privatist.. Men jeg bekymrer meg for hva denne ensomheten gjør med meg. Er redd for å bli "rar" hvis du skjønner. Jeg vil ikke bli utrygg sosialt. Er redd et kan bli litt skummet å møte masse nye mennesker når man har vært ensom så lenge. 

Anonymkode: 2ab11...096

[Nitira]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mangler to fag for å begynne på det studiet jeg ønsker, og skal bruke dette året på å ta de. Ved siden av jobber jeg 40%, men kollegaene mine er stortsett damer i alderen 35-50 som jeg har lite til felles med. Jeg har byttet studieretning to ganger nå, og har mistet kontakten med de vennene jeg fikk der. Venner fra VGS har også falt fra. 

Jeg trives utrolig bra i mitt eget selskap, og bruker mye av tiden til skolearbeid og trening. Jeg har også en kjæreste, og et nært forhold til familien (vel, ikke hele familien, men noen av medlemmene). Men i det siste har ensomheten begynt å tære på. Jeg savner noen å lufte tanker og dele hverdagsgleder- og frustrasjoner med, og synes det er litt småtrist å sitte hjemme alene stortsett alle helger. 

Noen her som er i samme situasjon? Jeg håper, og tror, at dette går seg til når jeg begynner å studere, men jeg kjenner på meg at dette blir et langt og ensomt år. Forøvrig har jeg egentlig aldri følt at jeg har passet helt inn i de venninnegjengene jeg har vært med i før, kanskje derfor kontakten dabbet av så raskt.. Uff. Jeg synes liksom ensomhet er så tabu også, og kvier meg nesten for å innrømme det kjenner jeg. 

Anonymkode: 02f2d...4b0

Ja, føler det på samme måten. Går som privatist for å ta opp noen fag som mangler. Hvor holder du til landet? 

Legger merke til at svært mange har det på den måten, det at en alltid er mange og har mye å gjøre fasaden slår litt sprekker. Det er nesten tabu å si at en føler seg ensom i hverdagen og ønsker noen andre å snakke med. 

[AnonymBruker]

Kanskje jeg må se meg litt om etter noe sånt jeg kan dra på da :-) 

Og ja, jeg skjønner absolutt hva du mener. Jeg merker jo at jeg er blitt "ekstremselektiv", og er raskt ute med å finne småfeil med andre som jeg irriterer meg litt over. Er også sånn passe sliten hvis jeg f.eks. har vært på labøvelse hvor det er veldig mange ukjente. Men jeg tror det går seg til når man blir litt akklimatisert, vi er sikkert bare så vante til å være alene og ha ting på vår egen måte.

Til det siste: Jeg bor i Tromsø. Det blir kanskje litt sånn at man tror man er alene om å være ensom, men det er jo ikke så rart om man for eksempel tar seg en runde innom Instagram. Får jo inntrykk av at de fleste har en drøss med venner, reiser flere ganger i året og alltid ute i helgene. 

Har dere kjæreste? Jeg har ikke snakket så mye med han om dette, han har ganske stor kontaktflate og venner over hele landet. Har faktisk hendt at jeg har dekt litt over det, haha (ler nervøst) 😬

Anonymkode: 02f2d...4b0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje jeg må se meg litt om etter noe sånt jeg kan dra på da :-) 

Og ja, jeg skjønner absolutt hva du mener. Jeg merker jo at jeg er blitt "ekstremselektiv", og er raskt ute med å finne småfeil med andre som jeg irriterer meg litt over. Er også sånn passe sliten hvis jeg f.eks. har vært på labøvelse hvor det er veldig mange ukjente. Men jeg tror det går seg til når man blir litt akklimatisert, vi er sikkert bare så vante til å være alene og ha ting på vår egen måte.

Til det siste: Jeg bor i Tromsø. Det blir kanskje litt sånn at man tror man er alene om å være ensom, men det er jo ikke så rart om man for eksempel tar seg en runde innom Instagram. Får jo inntrykk av at de fleste har en drøss med venner, reiser flere ganger i året og alltid ute i helgene. 

Har dere kjæreste? Jeg har ikke snakket så mye med han om dette, han har ganske stor kontaktflate og venner over hele landet. Har faktisk hendt at jeg har dekt litt over det, haha (ler nervøst) 😬

Anonymkode: 02f2d...4b0

Tror det bare er på universitet/høyskoler? Ingenting for oss privatister :/

Nei, har ikke kjæreste. Du er heldig som har han da, men skjønner der er litt flaut å være ensom. Men han vil sikkert forstå det hvis du forteller han det

Anonymkode: 2ab11...096

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det bare er på universitet/høyskoler? Ingenting for oss privatister :/

Nei, har ikke kjæreste. Du er heldig som har han da, men skjønner der er litt flaut å være ensom. Men han vil sikkert forstå det hvis du forteller han det

Anonymkode: 2ab11...096

Det var strikketreff/være frivillig jeg mente. Er sikkert en god idé, men føler egentlig ikke at det er helt "meg". Hadde du mange venner på VGS?

Anonymkode: 02f2d...4b0

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var strikketreff/være frivillig jeg mente. Er sikkert en god idé, men føler egentlig ikke at det er helt "meg". Hadde du mange venner på VGS?

Anonymkode: 02f2d...4b0

Åja

Min situasjon er litt spesiell da jeg har var syk, så jeg tar studiekompetanse nå. Men jeg har fremdeles venninner jeg har hatt kontakt med lenge, men kunne ønske jeg kom inn i et nytt miljø så jeg fikk fler venner. Mange av de gamle venninnene mine har flyttet til andre byer for å studere så jeg har ikke så mange igjen her, men jeg har noen. Er bare vondt å ikke ha noen ordentlig tilhørighet til er miljø synes jeg. Ts

Anonymkode: 2ab11...096

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Åja

Min situasjon er litt spesiell da jeg har var syk, så jeg tar studiekompetanse nå. Men jeg har fremdeles venninner jeg har hatt kontakt med lenge, men kunne ønske jeg kom inn i et nytt miljø så jeg fikk fler venner. Mange av de gamle venninnene mine har flyttet til andre byer for å studere så jeg har ikke så mange igjen her, men jeg har noen. Er bare vondt å ikke ha noen ordentlig tilhørighet til er miljø synes jeg. Ts

Anonymkode: 2ab11...096

Nei herregud, jeg er jo ikke Ts. Skrev det bare automatisk  

Anonymkode: 2ab11...096

[Nitira]

Alt for lett å gå innom sosiale medier å føle at en står alene om å føle på ensomhet siden det er så utrolig glamorisert i den verdenen. Men jeg tror ikke den verdenen stemmer, det er jo "ikke lov" å føle seg ensom eller utenfor uten at det må ha en grunn på noe vis. 

Hva med å melde deg inn i noen frivillig foreninger?