Sosialt liv i helgene som småbarnsfamilie

[AnonymBruker]

Hva gjør dere? Hvem er dere sammen med? Vi føler veldig på at alle har så mange mens vi har få. Lite familie  her også. 

Anonymkode: cdc2f...95a

[Minlillelykke]

Det hender jeg og kollegaene mine treffes i uteomrpdene med barna på 1, 2 og 5. Eller er det mye familie, og vi bruker helgene også som kvalitetstid, bare oss tre. Hverdagen etter bhg start og jobb synes vi alle gir lite tid sammen, og mini digger når til går på hans premisser med lekeplass, og rett og slett bare en enkel skogstur, evt hjelpe til i hagen. Det er ting han virkelig digger, og setter kjempe pris på, fremfor lekeland og badeland.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør dere? Hvem er dere sammen med? Vi føler veldig på at alle har så mange mens vi har få. Lite familie  her også. 

Anonymkode: cdc2f...95a

Må innrømme at etter en travel uke med 2 små og jobb, så har jeg egentlig ikke behov for å være veldig sosial. Likevel blir det besøk av/hos familie og venner, men dette for ungenes del. Hadde jeg tenkt kun på meg selv, så hadde det ikke vært slik.

Anonymkode: 9c70e...cb6

[AnonymBruker]

Om vi møter noen er det familie og noen ganger venner med barn i samme alder som vår eldste. Ofte dropper vi det sosiale, men kommer oss ut likevel. Koser oss på fjellet, i skogen, i fjæra, på lekeplassen, prøver å få med oss passende arrangement med Barnas Turlag o.l.. Vi har ikke noe stort nettverk.

Anonymkode: bda56...644

[AnonymBruker]

Vi kunne hatt et stort nettverk hvis vi ville, men vi orker ikke å være så sosiale. Har egentlig litt dårlig sanvittighet for hvor lite vi treffer andre. Lørdagen hos oss går oftest med til å roe ned og ha en familieaktivitet (en sjelden gang kanskje 1 gang i mnd besøk til mine venner med barn) søndagen går oftest med til å besøke barnets bestemor. Barna trenger også ro i helga!! Og de trenger nærhet til oss voksne. 

Anonymkode: 7cdf9...461

[Zienna]

Det er en stund siden jeg var småbarnsmor, men jeg husker godt at "alt var mulig"   Vi var ofte ute med venner, og da var nabojenta (som kjente barna godt) barnevakt.  I blant inviterte vi venner, og det var ikke sjelden at det ble sent. 
Mannen og jeg hadde hver vår søndag å stå opp med barna, og å ordne frokost.  Husker godt den deilige følelsen av å bare ligge der og høre dem romstere på kjøkkenet  

Det hender jeg tenker at dere som er unge i dag er altfor strenge mot dere selv.  Barns beste innebærer ikke at dere er der for dem 100%, mener jeg. I en periode er voksenlivet bare en paretes, men så viktig. 




 

[AnonymBruker]

Vi har ikke særlig mye familie her vi bor heller. Nå har vår begynt i andre klasse, så vi er vel akkurat over småbarnslivet? Men vi prøver å finne en leke-avtale til barnet en gang i løpet av hver helg. Han har to bestekompiser, og det er ikke mangel å potensielle, vanlige venner her heller. Så det er vi heldige med. Kan hende det blir bedre for dere når deres begynner på skolen? Her har poden a, b, c og d-klasse i hans klassetrinn, så det er jo nok "å ta av" (flere muligheter enn i barnehagen).

 

Når deres blir gammel nok vil jeg anbefale at det kan begynne på en fast fritidsaktivitet. Når man er på samme sted flere ganger, og spesielt når foreldrene ofte må være med de første årene, så er det lettere å komme i kontakt med andre da.

 

Da poden gikk i barnehagen hadde vi mammakveld en gang. Bare for mammaer, uten verken pappaer eller barn. Akkurat det var ingen hit for min del, men kanskje det hadde vært noe du kunne snakket med FAU om? Man må prøve å lage arenaer der man kan bli bedre kjent med andre, dersom ikke disse arenaene finnes allerede.

Anonymkode: 36433...c85

[AnonymBruker]

Vi er mest for oss selv i helgene. Da drar vi på biblioteket, på kafé, på kino, på museum, i svømmehallen, rusler tur i strandkanten eller andre ting. Det er så travelt hele uken, fint å stresse ned i helgene. Vi har to barn, de har selskap i hverandre. Hadde vi kun hatt ett barn ville vi kanskje vært mer "på hugget".

Det hender vi inviterer med en venninne til størstejenta, eller inviterer på overnatting el.l. Men jeg føler det blir sånn enveis. De foreldrene inviterer aldri tilbake. De har det visst veldig travelt? Barna leker kjempegodt sammen, men jeg er usikker på om jeg skal ta det som et hint når det alltid er vi som tar initiativ (Jentene er 6-7 år). Vi bor i by, det er ikke bare å stikke over til klassevenninnene, mange veier som må krysses, og ingen som bor akkurat der vi bor.

Jeg synes det bare er pes å være sosial med mine venninner i helgene. Da liker jeg best å få det "unnagjort" på en kveld i løpet av uken. Helgene mine er for avslapning!

Anonymkode: 9c791...37c

[AnonymBruker]

Vi hadde lite "opplegg" i helgene da barna var små. Vi har familie som nærmeste naboer, så ungene var mye ute og lekte med søskenbarna. Da de ble større så var det ofte noen som skulle på ett eller annet i forbindelse med aktiviteter de var med på. Da dro vi enten hele gjengen, eller så byttet foreldrene på å kjøre. Hvis det var spesielle arrangementer i nærmiljøet så var vi med på det, ellers var vi stort sett hjemme. 

Anonymkode: 187ac...c38

[AnonymBruker]

Fredag er som regel kvalitetstid for familien, der vi lager god mat og spiller spill eller ser film. Kjærestetid etter leggetid, med litt godt i glasset. 

På dagtid lørdag er det ofte besøk. Eller aktiviteter - som åpen gård, lekeland, badeland, kulturarrangementer for barn og så videre, ofte koordinerer vi da med andre slik at barna har hverandre. På kveldstid lørdag er det ofte en av oss med venner, man har godt av å komme seg litt ut på egenhand. Innimellom har vi også vennepar over etter leggetid. 

Søndag er det ofte tur i Marka. Også da er vi ofte sammen med andre, ofte sender vi bare en spontan melding om morgenen om hvor vi er på vei. Familiemiddag (alene eller med øvrig familie) på kveldstid. 

Noen ganger i året drar vi også på hyttetur med andre familier, veldig sosialt og gøy, også for barna. 

Vi er glad i en datenight, alene eller med andre par. Har erfart at det er lettest å få til dette i hverdagen, da barnevakter lettere stiller opp. 

Anonymkode: a7e21...249

[AnonymBruker]

Vi koser oss sammen i vår lille kjernefamilie, men det hender jeg savner en familie eller to som vi kan treffe i helgene. De jeg kjenner best har enten ikke barn, yngre barn eller eldre barn, eller er skilt.

Anonymkode: cdc2f...95a