Påkjenninger i forbindelse med ivf

[AnonymBruker]

Tenkte å lage en tråd hvor man kan dele litt av sine erfaringer. Jeg startet med prøverør i januar og 3 forsøk senere er jeg fortsatt ikke gravid. Det var en stor sorg da vi fikk vite at vi ikke ville klare det selv, men aller verst er faktisk det at vi ikke en gang får det til med prøverør. De to forrige forsøkene gjorde ikke så vondt men den siste nå tok virkelig knekken på meg. Føler jeg har kastet bort mye tid, energi og ikke minst masse penger. Kroppen har gått opp og ned i vekt og psyken er langt nede. Trodde aldri prøverør prosessen skulle gå så inn på meg. Hva gjør denne Berg og Dal bane prossesen med deg?

Anonymkode: 6557b...ec0

[Harlekin]

Jeg har hatt ICSI 4 ganger. Jeg har vært heldig og har hatt relativt lite bivirkninger av medisinene. For meg var det verst å bruke så mye penger på noe som "alle andre" klarer helt gratis, og jeg har vært litt bitter på grunn av dette. Vi har hatt omtrent null sjanse til å klare det på egenhånd. I tillegg har det vært vanskelig å vite at man på ingen måte har noen garantier på hvordan det skal gå. 

Men jeg er likevel en av de heldige. Vi lyktes på 1. forsøk og fikk en flott datter  Søskenforsøk var vanskeligere. På vårt første forsøk fikk vi vite, rett etter uttak, at de ikke fant spor av sædceller i mannen min sin prøve. Vi hadde derfor brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på "ingenting". Det var heller ingen forklaring på hvorfor dette hadde skjedd, og de trodde ikke at sædcellene kom til å komme tilbake igjen. Jeg var rimelig langt nede da. Men mirakler av alle mirakler, sædcellene begynte å komme tilbake, og ett år etter det mislykkede forsøket, hadde vi vårt 2. forsøk. Det ble negativt. Men neste forsøk fikk jeg positiv test, og jeg er nå 33 uker på vei med en liten gutt! 

--------------------

Det er klart at prøverør kan være en stor påkjenning, særlig når man som deg, TS, ikke lykkes etter gjentakende forsøk, eller mister. Kommer dere til å prøve igjen? Har dere noen "diagnose" som årsak til problemene? 

[Ayesh]

6 timer siden, Harlekin skrev:

Jeg har hatt ICSI 4 ganger. Jeg har vært heldig og har hatt relativt lite bivirkninger av medisinene. For meg var det verst å bruke så mye penger på noe som "alle andre" klarer helt gratis, og jeg har vært litt bitter på grunn av dette. Vi har hatt omtrent null sjanse til å klare det på egenhånd. I tillegg har det vært vanskelig å vite at man på ingen måte har noen garantier på hvordan det skal gå. 

Men jeg er likevel en av de heldige. Vi lyktes på 1. forsøk og fikk en flott datter  Søskenforsøk var vanskeligere. På vårt første forsøk fikk vi vite, rett etter uttak, at de ikke fant spor av sædceller i mannen min sin prøve. Vi hadde derfor brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på "ingenting". Det var heller ingen forklaring på hvorfor dette hadde skjedd, og de trodde ikke at sædcellene kom til å komme tilbake igjen. Jeg var rimelig langt nede da. Men mirakler av alle mirakler, sædcellene begynte å komme tilbake, og ett år etter det mislykkede forsøket, hadde vi vårt 2. forsøk. Det ble negativt. Men neste forsøk fikk jeg positiv test, og jeg er nå 33 uker på vei med en liten gutt! 

--------------------

Det er klart at prøverør kan være en stor påkjenning, særlig når man som deg, TS, ikke lykkes etter gjentakende forsøk, eller mister. Kommer dere til å prøve igjen? Har dere noen "diagnose" som årsak til problemene? 

 

[Ayesh]

Føler med deg TS...jeg har også hatt 2 avbrutte ivf forsøk og en negativ inseminasjon. Jeg er i gang med mitt tredje ivf forsøk

[AnonymBruker]

I dagens samfunn der alt og alle skal være vellykket er det å være gravid nærmest blitt til en menneskerett for dem som ikke klarer dette på egenhånd. Men det er ingen menneskerett å få egne barn. Å heller satse på å ta seg av barn som alt er født ved å adoptere er noe flere burde vurdert før de går i gang med gjentatt behandling for barnløshet. 

Først når man ikke lykkes med assistert befruktning, tenker alternativt og blir foreldre til adoptivbarn forstår en hvilken stor gave et adoptivbarn er. Tenk alternativt!

 

Anonymkode: 40b80...83c

[Ayesh]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dagens samfunn der alt og alle skal være vellykket er det å være gravid nærmest blitt til en menneskerett for dem som ikke klarer dette på egenhånd. Men det er ingen menneskerett å få egne barn. Å heller satse på å ta seg av barn som alt er født ved å adoptere er noe flere burde vurdert før de går i gang med gjentatt behandling for barnløshet. 

Først når man ikke lykkes med assistert befruktning, tenker alternativt og blir foreldre til adoptivbarn forstår en hvilken stor gave et adoptivbarn er. Tenk alternativt!

 

Anonymkode: 40b80...83c

Jeg vil så gjerne adoptere. Men jeg vil helst adoptere fra mitt hjemland og fra et islamsk land. Men det går ikke. Har snakket md bufdir

[AnonymBruker]

7 timer siden, Harlekin skrev:

Jeg har hatt ICSI 4 ganger. Jeg har vært heldig og har hatt relativt lite bivirkninger av medisinene. For meg var det verst å bruke så mye penger på noe som "alle andre" klarer helt gratis, og jeg har vært litt bitter på grunn av dette. Vi har hatt omtrent null sjanse til å klare det på egenhånd. I tillegg har det vært vanskelig å vite at man på ingen måte har noen garantier på hvordan det skal gå. 

Men jeg er likevel en av de heldige. Vi lyktes på 1. forsøk og fikk en flott datter  Søskenforsøk var vanskeligere. På vårt første forsøk fikk vi vite, rett etter uttak, at de ikke fant spor av sædceller i mannen min sin prøve. Vi hadde derfor brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på "ingenting". Det var heller ingen forklaring på hvorfor dette hadde skjedd, og de trodde ikke at sædcellene kom til å komme tilbake igjen. Jeg var rimelig langt nede da. Men mirakler av alle mirakler, sædcellene begynte å komme tilbake, og ett år etter det mislykkede forsøket, hadde vi vårt 2. forsøk. Det ble negativt. Men neste forsøk fikk jeg positiv test, og jeg er nå 33 uker på vei med en liten gutt! 

--------------------

Det er klart at prøverør kan være en stor påkjenning, særlig når man som deg, TS, ikke lykkes etter gjentakende forsøk, eller mister. Kommer dere til å prøve igjen? Har dere noen "diagnose" som årsak til problemene? 

Takk for at du deler. Vi kommer nok til å prøve igjen og gjøre ting litt annerledes denne gangen. Jeg har to barn (tenåringer) fra før av, og ingenting galt med meg. Jeg har ny mann og han har ikke barn. Det er lav sædkvalitet pga en blokkering som er diagnosen hos oss. 

Anonymkode: 6557b...ec0

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Ayesh skrev:

Føler med deg TS...jeg har også hatt 2 avbrutte ivf forsøk og en negativ inseminasjon. Jeg er i gang med mitt tredje ivf forsøk

Hva er årsaken til gjentatte avbrutte forsøk hos deg? Jeg har også hatt avbrutt forsøk. Jeg har mange egg men vanskelig å stimulere. 

Anonymkode: 6557b...ec0

[Athene]

Jeg har 8 gjennomførte forsøk, og endeløse hormonkurer bak meg. Alt avsluttet for noen år siden, uten resultater. 

Så klart det har vært tunge perioder. Følelsen av urettferdighet. At man tenker det er partnerens skyld, for i neste øyeblikk ha dårlig samvittighet for hva du utsetter partneren for. Å gå i sirkler med de samme samtalene på hjemmebane. Følelsen av at prøvingen er altomfattende. At jobb, venner og alt annet er meningsløst. 

Heldigvis er det tilbakelagt. De fleste lykkes. Og de som ikke gjør det finner som oftest tilbake til seg selv og forholdet. Om noe føler jeg meg sterkere og mer selvbevisst enn før, og sitter igjen med et trygt, godt og bunnsolid forhold. Livet uten barn er egentlig veldig bra, man har en rekke muligheter og frihet man aldri ville hatt med barn. Det handler om å finne gleden i det man har. 

[Ayesh]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er årsaken til gjentatte avbrutte forsøk hos deg? Jeg har også hatt avbrutt forsøk. Jeg har mange egg men vanskelig å stimulere. 

Anonymkode: 6557b...ec0

Jeg har også mange egg, har veldig fin AMH. Hver mnd  i vanlig syklus vokser egget opptil 20mm, men hver gang jeg går på hormon sprøyter (ivf) så vokser ikke eggposene mer enn 12 mm går alltid på den høyeste dosen.

Jeg har høy Fsh

[Ayesh]

3 minutter siden, Athene skrev:

Jeg har 8 gjennomførte forsøk, og endeløse hormonkurer bak meg. Alt avsluttet for noen år siden, uten resultater. 

Så klart det har vært tunge perioder. Følelsen av urettferdighet. At man tenker det er partnerens skyld, for i neste øyeblikk ha dårlig samvittighet for hva du utsetter partneren for. Å gå i sirkler med de samme samtalene på hjemmebane. Følelsen av at prøvingen er altomfattende. At jobb, venner og alt annet er meningsløst. 

Heldigvis er det tilbakelagt. De fleste lykkes. Og de som ikke gjør det finner som oftest tilbake til seg selv og forholdet. Om noe føler jeg meg sterkere og mer selvbevisst enn før, og sitter igjen med et trygt, godt og bunnsolid forhold. Livet uten barn er egentlig veldig bra, man har en rekke muligheter og frihet man aldri ville hatt med barn. Det handler om å finne gleden i det man har. 

Har du prøvd eggdonasjon? Og hva er årsaken til barnløshet hos deg

[Athene]

1 minutt siden, Ayesh skrev:

Har du prøvd eggdonasjon? Og hva er årsaken til barnløshet hos deg

Årsaken er noe vi ikke kan gjøre noe med. Vi tok for noen år siden et valg om å sette en strek, og å begynne å leve livet igjen. Et valg vi aldri har angret på. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Athene skrev:

Årsaken er noe vi ikke kan gjøre noe med. Vi tok for noen år siden et valg om å sette en strek, og å begynne å leve livet igjen. Et valg vi aldri har angret på. 

Det var trist lesning, men glad dere klarte å finne en måte å leve videre på. Ikke alle som klarer det, og dessverre noen forhold avsluttes pga barnløshet. Det å få barn er noe vi ikke kan styre selv..enten skjer det eller ikke. Jeg håper jeg klarer å bli gravid igjen da mannen har mistet alle i familien sin og å bli pappa ville betydd mye for han. Takk for at du delte. 

Anonymkode: 6557b...ec0

[Harlekin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dagens samfunn der alt og alle skal være vellykket er det å være gravid nærmest blitt til en menneskerett for dem som ikke klarer dette på egenhånd. Men det er ingen menneskerett å få egne barn. Å heller satse på å ta seg av barn som alt er født ved å adoptere er noe flere burde vurdert før de går i gang med gjentatt behandling for barnløshet. 

Først når man ikke lykkes med assistert befruktning, tenker alternativt og blir foreldre til adoptivbarn forstår en hvilken stor gave et adoptivbarn er. Tenk alternativt!

 

Anonymkode: 40b80...83c

Det er helt fantastisk hvor du har lettvinte løsningen på andre folks problemer.

[miore]

Selvsagt er det på grunn av jaget etter vellykkethet at vi benytter assistert befruktning når vi ikke får det til på egenhånd. Livet er ikke fullkomment før man har et barn man kan eksponere på sosiale medier! 

Barn er ikke en menneskerett for noen, verken de med lav eller høy fertilitet. Det at man ikke har rett på noe betyr imidlertid ikke at man ikke har et sterkt ønske om noe. Hvorfor skal en person med normal fertilitet ha mer rett på barn enn en person med redusert fertilitet når det finnes hjelpemidler som kan eliminere eller minske problemene? Hvorfor skal det være mer naturlig for en med redusert fertilitet å ønske adopsjon enn en person med normal fertilitet? Har du undersøkt adopsjonsprosessen? I så fall vet du selvsagt at det verken er en smal sak eller en dans på roser å gå gjennom prosessen. Det er heller ikke gjort i en håndvending, og det er ingen garanti for at man blir godkjent som adoptivforeldre. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Harlekin skrev:

Det er helt fantastisk hvor du har lettvinte løsningen på andre folks problemer.

Dette kan du tillate deg å skrive, fordi du mangler evne til empati og kjennskap til hvem jeg er og hva jeg har vært igjennom. Det er nemlig en grunn til at jeg skrev i tråden og skrev det jeg gjorde. 

Anonymkode: 40b80...83c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dagens samfunn der alt og alle skal være vellykket er det å være gravid nærmest blitt til en menneskerett for dem som ikke klarer dette på egenhånd. Men det er ingen menneskerett å få egne barn. Å heller satse på å ta seg av barn som alt er født ved å adoptere er noe flere burde vurdert før de går i gang med gjentatt behandling for barnløshet. 

Først når man ikke lykkes med assistert befruktning, tenker alternativt og blir foreldre til adoptivbarn forstår en hvilken stor gave et adoptivbarn er. Tenk alternativt!

 

Anonymkode: 40b80...83c

Dette er en tråd hvor man kan dele sine erfaringer om hvordan det kjennes på kroppen og psyken når man ikke lykkes etter gjentatte runder med ivf og veien til ønskebarnet. Trenger ikke råd om alternativer. 

Anonymkode: 6557b...ec0

[Harlekin]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan du tillate deg å skrive, fordi du mangler evne til empati og kjennskap til hvem jeg er og hva jeg har vært igjennom. Det er nemlig en grunn til at jeg skrev i tråden og skrev det jeg gjorde. 

Anonymkode: 40b80...83c

Det spiller ingen rolle hva du har vært igjennom. Jeg skrev nettopp "andre folks problemer" (kanskje jeg skulle skrevet "andre folks situasjon"), fordi det er det det er - du vet ikke hvorfor andre velger som de gjør. Det har i alle fall ingenting med vellykkethet og rosenrødt liv på sosiale medier, at jeg ønsker barn. 

Man er i sin fulle rett å velge assistert befruktning eller lignende, før man ev. vurderer adopsjon. Adopsjon er ikke "mer rett". 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Harlekin skrev:

Det spiller ingen rolle hva du har vært igjennom. Jeg skrev nettopp "andre folks problemer" (kanskje jeg skulle skrevet "andre folks situasjon"), fordi det er det det er - du vet ikke hvorfor andre velger som de gjør. Det har i alle fall ingenting med vellykkethet og rosenrødt liv på sosiale medier, at jeg ønsker barn. 

Man er i sin fulle rett å velge assistert befruktning eller lignende, før man ev. vurderer adopsjon. Adopsjon er ikke "mer rett". 

 

Godt skrevet! Du har hjerte på riktig sted harlekin😊

Anonymkode: 6557b...ec0

[Harlekin]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt skrevet! Du har hjerte på riktig sted harlekin😊

Anonymkode: 6557b...ec0

Du var vel ironisk nå  

Jeg er slett ikke ufølsom, men jeg mener at innlegg som det jeg svarte på, ikke er det riktige i en tråd som handler om påkjenninger i forbindelse med IVF. De som helst ønsker biologiske barn, og de som ønsker å selv gå gravid, er i sin fulle rett i å prøve assistert befruktning før de ev. går videre med adopsjon. Selv om adopsjon ikke er førstevalget for noen, betyr ikke det at man er overfladisk og jager etter det perfekte og vellykkede. 

Dessuten er det temmelig ubetenksomt å bruke den slitte frasen "det er ingen menneskerett å få barn" i en tråd som denne.