Jeg blir snart alenemor med et lite barn, hvordan bør jeg legge opp livet mitt?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 7 måneder på vei og samboer har gjort det slutt. Vi har vært sammen i to år og nå går han ifra meg. Han flytter ut i løpet av uken. Han kommer til å flytte tilbake til hjemlandet, så jeg må ta all ansvar for barnet alene. 

Jeg synes det er virkelig ødeleggende og vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke hvordan jeg skal greie dette alene og hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg tatt abort. Men siden jeg er så langt på vei så er det ikke en mulighet. Det plager meg veldig at en sånn ordentlig person som meg har havnet oppi den situasjonen her.

Jeg kan liste opp det jeg har på plass: 

Jeg har heldigvis egen leilighet med to store soverom. Det ene rommet er innredet som barnerom. Det meste av utstyr til barnet (babyseng, vogn, stellebord, klesskap) er kjøpt eller bestilt. Det er flere barnehager rett ved her jeg bor. 

Jeg har en trygg og stabil jobb som er lett å kombinere med barn. Det vil si ingen turnus og ubekvem arbeidstid. Inntekten er også god. Boliglånet er på et stabilt nivå og jeg har en solid buffer. Rent økonomisk er det meste på plass. 

Jeg bekymrer meg over at jeg vil bli helt alene med barnet, og jeg har ikke noe nettverk. Jeg har et dårlig forhold til foreldrene mine og søsken, så ingen av dem vil stille opp for meg. Jeg har få nære venner, det vil si en venninne. Hun er student og har ingen erfaring med barn. Bortsett fra dette har jeg kollegaer, men de er en del år eldre enn meg og ingen av dem står meg så nær at de kan stille opp som barnevakt. 

Hva burde jeg huske på til den første tiden med barnet? Fra jeg kommer hjem fra sykehuset til barnet er 2-3 måneder gammelt? Gruer meg veldig til den perioden. Hvordan skal jeg greie dette uten hjelp og bistand fra noen...

Anonymkode: 3fa0c...5b1

[AnonymBruker]

Du må huske at du er ikke uten hjelp og bistand. Helsevesenet er alltid der for deg! Kanskje du skal kjøpe en bo om nyfødte for eksempel? Jeg tror du blir overrasket over hvor mye som ligger for oss mennesker naturlig.  

Anonymkode: ebb49...df6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Du må huske at du er ikke uten hjelp og bistand. Helsevesenet er alltid der for deg! Kanskje du skal kjøpe en bo om nyfødte for eksempel? Jeg tror du blir overrasket over hvor mye som ligger for oss mennesker naturlig.  

Anonymkode: ebb49...df6

Bok skal det stå! 

Anonymkode: ebb49...df6

[Mallis]

Vet du, dette kommer du til å klare helt fint bli kjent med barnet ditt, og ta ting litt som det kommer.  

Er selv alenemor, og ting går veldig fint! Familien stiller sjelden opp, så jeg må klare meg fint alene. MEN, det som er så fint med barn, er at en ofte blir kjent med nye mennesker:) bli med i barsel gruppe, dra på open barnehage når babyen blir større, meld deg inn i baby svømming osv. Så skal du se at du fort blir kjent med folk:) ta ting etter ditt tempo. Men ikke vær redd for å bli med på slike aktiviteter. Min erfaring er at en ofte blir kjent med nye mennesker, som en får litt til felles med, med tanke på barna:) 

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Hei  Jeg er alenemor, men kun vært det siden barnet var 8 mnd. Synes det er fryktelig trist å høre om situasjonen din, men synes det er så bra at du har fått så mye på plass! Hva med å søke etter noen som ønsker å være "ekstra" besteforeldre? Til å begynne med trenger barnet kun deg. Det du må passe på er å få i deg nok mat og drikke, dette var barnefars ansvar den første tiden for min del. Jeg syntes jeg ammet konstant. Det finnes også hjelp å få dersom du har behov for det, det vet helsesøster mer om. Dette skal du klare og det kommer til å gå fint  Heier på deg!

Anonymkode: 2064f...486

[AnonymBruker]

Hadde du bodd i nærheten skulle jeg hjulpet deg! Men jeg tviler ikke et sekund på at du vil klare dette!  den der eks samboeren din er et skikkelig rasshøl som går fra deg nå! 

Anonymkode: 0b2a0...8e6

[AnonymBruker]

Vil han ikke bli pappa? 

Anonymkode: 471ed...069

[LittleBabyBlue]

Du virker oppegående og rasjonell. Tror det her går veldig fint. Tenker som resten at det kan være greit å bygge et nettverk gjennom barselgruppe o.l. Ikke bare av praktiske årsaker, men for å ha noen å dele gleder med, kunne snakke om andre ting en baby og ha litt voksentid. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil han ikke bli pappa? 

Anonymkode: 471ed...069

Åpenbart ikke. Det er uansett ikke noe TS kan ta stilling til.

 

Dette fikser du. Nå vet du hvordan han er, og jeg tør nesten å love deg at du hadde fått det verre med han OG baby. 

 

Anonymkode: d48db...475

[AnonymBruker]

Bygg deg et nettverk; termingruppe på Face eller forum f.eks, barselgruppe, babysang, åpen barnehage osv. Har du få venninner så er det godt med andre voksne å dele svangerskap og permisjonen med, både for babyprat og "voksen-kontakt". Dette trenger du sikkert senere også, f.eks noen man kan bytte på å være barnevakt med. 

Hold kontakt med jobben om det er folk du trives godt med, du kan sikkert ta med baby til lunsj innimellom. 

Stol på deg selv og magefølelsen din, ikke la andre styre tiden din med baby for mye (om det så gjelder amming, rutiner, hva du gjør eller deg selv). De første månedene kan være overveldende, både positivt og negativt. Ikke lås deg inne, men ikke føl at du MÅ ut og være supersosial heller. 

Anonymkode: 89258...595

[melatonin]

Du har tydeligvis all forutsetning til å få dette til å gå. Hvis dette var meg hadde jeg prøvd å bygge meg et nettverk. Gått på div forum og sett om det var en skravleside for gravide rundt I mitt nærmiljø. Ville og tatt del i barselgruppe på helsestasjon  (hvis de tilbyr) og vært åpen om at jeg hadde et lite nettverk og ønsker å bygge på det. Deltatt på trillegrupper/trimgrupper for mammar med småbarn. Vært sosial og imøtekommende. Ser ut til at du skal klare å håntere det å være mamma, men alle trenger en å prate med i blandt. 

[AnonymBruker]

Kanskje det er en jente eller to i nabolaget som er modne nok til å trille/passe litt og tjene seg litt penger? 

Anonymkode: f6885...f05

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva burde jeg huske på til den første tiden med barnet? Fra jeg kommer hjem fra sykehuset til barnet er 2-3 måneder gammelt? Gruer meg veldig til den perioden. Hvordan skal jeg greie dette uten hjelp og bistand fra noen...

Anonymkode: 3fa0c...5b1

Det er ikke akkurat det verst, det verste er mangel på sosial kontakt, mangel på frihet, og mangel på tid for seg selv som vil gjenta seg over tid. 

Anonymkode: 8304b...83c

[AnonymBruker]

Møt opp til barselgruppe på hs hvis de har det. Se om det finnes noen i ditt område med små barn eller babyer du kan knytte kontakt med. Her er det turgrupper, babysang osv. Mange muligheter til å bli kjent med andre. Dette klarer du veldig fint. 

Anonymkode: 0f2a6...7b5

[AnonymBruker]

Takk for gode forslag og fine ord  

Jeg skal undersøke om det finnes noen barselgrupper jeg kan melde meg på. Regner også med å treffe folk etter hvert som barnet mitt begynner i barnehage. 

Det som bekymrer meg mest akkurat nå er dem første tiden med barnet. Altså rett etter fødselen, vil jeg være alene med barnet og ha all ansvar alene. Dette er jeg sikker på at jeg greier, selvom det blir en enorm utfordring. Men hva om jeg ikke er i stand til dette fysisk? Jeg vet ikke hvordan formen min vil være rett etter fødselen, hva om jeg ikke er i stand til å ta vare på ungen? Er jeg fysisk frisk så er det ikke noe problem, jeg ofrer med GLEDE både søvn, egentid og alt annet for barnet mitt. Men hva gjør jeg om jeg er helt ødelagt etter fødselen og ikke har overskudd?

TS 

Anonymkode: 3fa0c...5b1

[Gjest tgr93]

Jeg anbefaler deg å bli medlem av termingruppe på fscebook! Da jeg var gravid var det veldig godt å ha termingruppe på fb (termingruppe november 2016 om det er to månder til du skal ha.) anbefaler å søke opp, har fått mye hjelp, tips, og de tar deg imot med åpne armer! Var flere som samlet seg for lunsj om de bodde i nærheten av hverandre osv. Du kan snakke ut om det meste selv, eller du kan ta kontakt med admin å være anonym om du lurer på noe😊 Mange på gruppa jeg var på som havnet i samme "fella" som dg, dom snakket ut og fikk oppmuntring!

lykke til TS! Dette kommer til å gå kjempebra! Jeg heier på deg, klem❤️

[AnonymBruker]

TS, et tips er å at du planlegger middager en god stund i forveien av terminen. Middagene lager du og fryser ned i porsjoner så det er lett å ta opp hvis du ikke orker å stå å lage så mye mat den/de første uken(e). Er mulig å gjøre det samme med kake og boller så har du noe godt i en litt travel og uvant periode  

Du kommer nok til å klare dette veldig godt, som de andre sier prøv å finn forskjellige grupper som du kan være med på. Vet for eksempel at noen kirker har barnesang treff, man trenger ikke være religiøs for å gå der. Så det kan være noe å sjekke opp.

Anonymkode: 336b9...34c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke akkurat det verst, det verste er mangel på sosial kontakt, mangel på frihet, og mangel på tid for seg selv som vil gjenta seg over tid. 

Anonymkode: 8304b...83c

Barnevernet kan hjelpe deg med tiltak og støtte. Bare å ringe dem : - D

Anonymkode: 1b714...dae

[ViljaH]

Jeg har ikke familie i nærheten, og jeg kjente på et behov for å vise frem babyen iblandt. Ha noen beundrende besteforeldre osv. Det kan du kanskje bruke din familie til? 

Ellers må du hvile når du kan. Når babyen sover, så sover du. Bruk helsestasjonen for det den er verdt, spør om råd og hjelp. Bygg nettverk gjennom møteplasser som barselgruppe og barnehage etter hvert.

[laviniabcn79]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er 7 måneder på vei og samboer har gjort det slutt. Vi har vært sammen i to år og nå går han ifra meg. Han flytter ut i løpet av uken. Han kommer til å flytte tilbake til hjemlandet, så jeg må ta all ansvar for barnet alene. 

Jeg synes det er virkelig ødeleggende og vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke hvordan jeg skal greie dette alene og hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg tatt abort. Men siden jeg er så langt på vei så er det ikke en mulighet. Det plager meg veldig at en sånn ordentlig person som meg har havnet oppi den situasjonen her.

Jeg kan liste opp det jeg har på plass: 

Jeg har heldigvis egen leilighet med to store soverom. Det ene rommet er innredet som barnerom. Det meste av utstyr til barnet (babyseng, vogn, stellebord, klesskap) er kjøpt eller bestilt. Det er flere barnehager rett ved her jeg bor. 

Jeg har en trygg og stabil jobb som er lett å kombinere med barn. Det vil si ingen turnus og ubekvem arbeidstid. Inntekten er også god. Boliglånet er på et stabilt nivå og jeg har en solid buffer. Rent økonomisk er det meste på plass. 

Jeg bekymrer meg over at jeg vil bli helt alene med barnet, og jeg har ikke noe nettverk. Jeg har et dårlig forhold til foreldrene mine og søsken, så ingen av dem vil stille opp for meg. Jeg har få nære venner, det vil si en venninne. Hun er student og har ingen erfaring med barn. Bortsett fra dette har jeg kollegaer, men de er en del år eldre enn meg og ingen av dem står meg så nær at de kan stille opp som barnevakt. 

Hva burde jeg huske på til den første tiden med barnet? Fra jeg kommer hjem fra sykehuset til barnet er 2-3 måneder gammelt? Gruer meg veldig til den perioden. Hvordan skal jeg greie dette uten hjelp og bistand fra noen...

Anonymkode: 3fa0c...5b1

Dette kommer til å gå bra! Du har jo masse gående for deg!

Jeg vet ikke hvilken by du bor i, men jeg bodde i Oslo og var gravid alene. Jeg tok kontakt med Amatea. De hadde gratis fødselsforberedende kurs for alenemødre. Der ble jeg kjent med andre i samme situasjon. Etter endt kurs, og fødsel, ble alle invitert tilbake for å møtes med barna våre og snakke om den første tiden etter. Basert på det møtet, tok flere av oss intiativ til å starte vår egen barselgruppe. Nå er barna våre alle begynt i barnehage, jeg har flytta tilbake til hjemplassen min, men vi holder alle kontakt. Jeg reiser jevnlig inn til Oslo og hilser på, har hatt besøk hos meg der jeg bor nå- og de andre treffes fremdeles jevnlig. De har også laget et slags "barnepass" system, som gjør at de rullerer på å passe hverandres barn litt når de samles, slik at en kan f eks stikke til frisøren, eller gjøre unna et ærend det er vanskelig å få til ellers. Helt genialt. Jeg fikk også barselgruppe gjennom helsestasjon, men må innrømme at den ikke passet meg like mye og at det noen ganger var litt stusselig. Å høre mødrene klage over at mannen skulle bort en jobbhelg og at de måtte reise hjem til mamma for å få hjelp, ble veldig feil å høre på, når du selv fødte alene, klipte navelstrengen på ditt eget barn og var alene fra første dag.

Oslo har mange fine tilbud, anbefaler også "enestående familier", finnes i mange byer. er lavterskeltilbud, ment for alle, ikke bare de med mindre råd, men også de som er mye alene med barn uten nettverk.

 

DETTE FIKSER DU!