Flatt følelsesliv- bør jeg oppsøke lege?

[frøkna]

Jeg syns følelsene mine har forsvunnet litt. Vanskelig å si hvor lenge det har pågått, men plutselig oppdager jeg hvor utrolig likegyldig jeg er til det meste som skaper følelser i andre mennesker. Jeg tenkte først det kunne være depresjon, men når jeg googler det kommer det jo masse om følelser ditt og følelser datt. Hva med oss som mangler disse følelsene?

Jeg er jo glad i venner og familie, så helt dødt er det ikke altså. Men jeg forholder meg kun til de etablerte relasjonene jeg allerede har. Orker ikke engasjere meg i nye mennesker, dvs særdeles stille på mannefronten.

Det er gått såpass med tid, og jeg føler det har blitt verre så jeg vurderer å oppsøke fastlegen min med dette, men litt usikker på hvordan jeg skal legge det frem. Føler at mine "beste år" går bort til å dra på jobb, og se på TV, og de forsøkene jeg gjør på å gjøre noe som kanskje kunne engasjerert meg dabber ut fordi det ikke gir meg noe. Svært usikker på hva legen min kunne gjort også, så hvis noen her har noen tips eller har vært i lignende situasjon så er det bare å rope. Alt taes i mot med takk.

[Alice123]

Depresjon kan også komme i form av likegyldighet og passivitet. Kontakt fastlegen din.

[AnonymBruker]

Går du på medisiner? Er du mye stresset, bekymret eller trist for tiden? Er det andre fysiske ting som har skjedd med kroppen din?

Anonymkode: 3588f...86f

[Anna Maria]

3 minutter siden, frøkna skrev:

Jeg syns følelsene mine har forsvunnet litt. Vanskelig å si hvor lenge det har pågått, men plutselig oppdager jeg hvor utrolig likegyldig jeg er til det meste som skaper følelser i andre mennesker. Jeg tenkte først det kunne være depresjon, men når jeg googler det kommer det jo masse om følelser ditt og følelser datt. Hva med oss som mangler disse følelsene?

Jeg er jo glad i venner og familie, så helt dødt er det ikke altså. Men jeg forholder meg kun til de etablerte relasjonene jeg allerede har. Orker ikke engasjere meg i nye mennesker, dvs særdeles stille på mannefronten.

Det er gått såpass med tid, og jeg føler det har blitt verre så jeg vurderer å oppsøke fastlegen min med dette, men litt usikker på hvordan jeg skal legge det frem. Føler at mine "beste år" går bort til å dra på jobb, og se på TV, og de forsøkene jeg gjør på å gjøre noe som kanskje kunne engasjerert meg dabber ut fordi det ikke gir meg noe. Svært usikker på hva legen min kunne gjort også, så hvis noen her har noen tips eller har vært i lignende situasjon så er det bare å rope. Alt taes i mot med takk.

Søk på anhedoni. Dette er et av symptomene på depresjon. Jeg sier ikke at du har det, for det må du nesten finne ut i samråd med legen din. Men man trenger ikke være trist for å være deprimert. Menn får ofte aggresjon som symptom på depresjon, til sammenligning.

[frøkna]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går du på medisiner? Er du mye stresset, bekymret eller trist for tiden? Er det andre fysiske ting som har skjedd med kroppen din?

Anonymkode: 3588f...86f

Jeg bruker ikke noen medisiner, og føler heller ikke det er noe nevneverdig fysisk som har skjedd med kroppen min. Jobben min kan til tider være stressende, men det legger jeg fra meg når jeg går derfra. Føler meg verken bekymret eller trist (dog heller ikke glad). Greia er jo at jeg stort sett føler lite.

[WubWub]

Depresjon kan medføre til at man blir følelsesmessig avstumpet og apatisk. Noen ganger har man også nok meg seg selv og det finnes ikke noe overskudd til andre lenger. Om man har opplevd noe traumatisk kan det også forekomme at man fortrenger følelser og minner - dette er et symptom hos f.eks PTSD (manglende kontakt med egne følelser). 

En rekke medisiner kan også føre til at man blir flat. 

Jeg syntes uansett at du burde bestille en time hos fastlegen å høre hva han har og tilby eller foreslå. Kanskje han tenker det dithen at du ville ha godt av å prate med en terapeut om tankene dine. 

Man mister ikke følelsene sine så om du har hatt de tidligere så har du de fremdeles. Tråden du opprettet her er jo et bevis for at du bryr deg og at tankene dine er engasjert på et emosjonelt plan. Det at du reagerer på at du ikke bryr deg er et resultat av og bevis på følelser. Alle har vi følelser i varierende grad da vi er utstyrt med det samme nervesystemet som gir oss muligheten til å føle men det vil være perioder i våre liv hvor vi av og til prøver stenge de ute enten bevisst eller ubevisst. Jeg tenker det dithen at det kan ha noe for seg å drøfte det her med fastlegen som kanskje greier hjelpe deg til å komme i god kontakt med følelsene dine igjen. 

Depresjon kan som nevnt føre til at man opplever følelseslivet som numment og man ser på livet som rutine som går på ren automatikk.

[AnonymBruker]

Anhedoni er visst det mest oversette tegnet på depresjon. Så kanskje du har en mild depresjon (siden du fungerer i jobb)?

Anonymkode: aa5b5...117