Kroppsspråk i sosiale settinger

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bevisst på kroppspråket mitt og "vet" hvordan jeg skal oppføre meg korrekt i teorien; holde blikkontakt, ha et åpent kroppsspråk med rak holdning osv. Likevel synes jeg dette er skikkelig vanskelig i praksis. Jeg er ikke spesielt sjenert, men er introvert og trives best i små forsamlinger med folk jeg kjenner og liker. Jeg er rett og slett ikke spesielt glad i folk på generell basis, og jeg kjeder meg veldig lett i store forsamlinger og ellers når det blir mye overfladisk small talk. I tillegg har jeg en tendens til å tolke og analysere andre mennesker, og plukker veldig lett opp andres følelser. Dette fører til at jeg lett lukker meg og blir usikker i kroppsspråket når jeg merker at motparten ikke liker meg eller når det av andre grunner er en klein stemning i rommet. Noen eksempler på situasjoner jeg sliter spesielt med er:

1. I store forsamlinger (på feks. kurs eller konferanser), der det er forventet at man skal ta kontakt med folk og mingle i pausene, eller når man møter folk på butikken som det er forventet at man slår av en prat med, men som man ikke kjenner veldig godt. Generelt det å stå å snakke med noen synes jeg er fryktelig ubehagelig. Tenker hele tiden over hvor jeg skal ha hendene og hvordan jeg skal stå for å se mest mulig naturlig og avslappet ut.

2. Når man sitter rundt et bord med feks. kollegaer på en middag eller et møte og det hele er litt stivt. Her sliter jeg med hvor jeg skal ha blikket og hvordan jeg skal sitte for å se avslappet ut. Jeg føler ofte det blir for intenst dersom jeg skal se på folk, så jeg lar ofte blikket vandre ut i lokalet og på de andre gjestene dersom det er på en restaurant, eller på detaljer i møterommet. Men føler også dette blir rart og gir inntrykk av at jeg ikke interesserer meg for det som foregår (noe jeg jo ofte ikke gjør heller). 

3. Når jeg snakker med noen på tomannshånd som jeg har dårlig kjemi med eller ikke liker. Her har jeg en tendens til å bli skikkelig stiv i kroppsspråket og føler jeg ser skikkelig sur ut dersom jeg bare holder munnen i ro og har blikket på motparten, noe som gjerne fører til at jeg "slipper" blikkontakten og dermed føler at jeg gjør meg underlegen samtalepartneren.

Er det noen som har noen gode tips til hvordan man kan få et mer naturlig kroppspråk? Jeg tenker jo at man bare må utsette seg for og trene på de situasjonene man man ikke er komfortabel i, men jeg vil gjerne kunne fremstå som avslappet, interessert og imøtekommende uten at jeg nødvendigvis er det 

 

Anonymkode: cb4f5...f4a

[AnonymBruker]

Prøv å post dette i kategorien: Generell debatt (??) tror jeg den heter. 

 

Anonymkode: 9bfca...8b5

[AnonymBruker]

Du kommer nok ikke til å fremstå som en veldig avslappet person i slike settinger om du bruker hodet så til de grader mye på å analysere alt i alle fall.

Anonymkode: ec678...878

[AnonymBruker]

Svar flere her !!

Anonymkode: 9bfca...8b5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det meste, bortsett fra at jeg ikke tenker så mye over kroppsspråket mitt. 

Vil anbefale deg å prøve å ikke tenke så mye over kroppsspråket ditt. Selv hvor mye du forsøker å endre på det, så vil det uansett lyse gjennom hvis du f eks ikke liker personen du står og snakker med. Selvsagt kan man prøve å smile og virke åpen, men hvis du egentlig ikke føler deg glad for/interessert i så se vedkommende, så vil nok kroppsspråket uansett signalisere det. Det er imidlertid stor forskjell på hvilke personer som vil fange opp dette, og det kan variere fra situasjon til situasjon, tror jeg. 

Fokuser heller på hva du kan bidra med i en eventuell samtale eller prøv å fang opp små invitasjoner fra den andre personen. Ofte kommer slike små subtile invitasjoner om kommunikasjon, vennlighet eller åpenhet fram hos andre. Og hvis du ikke mottar åpenhet fra andre, er det kanskje ikke verdt å bruke så mye tid på å mingle/snakke med de? 

 

 

Anonymkode: 8cac1...9a4

[CoolSistah]

Jeg synes dette med kroppsspråk er veldig interessant, og tenker de del på det selv. Jeg tror det viktigste er at det er samsvar mellom inntrykket du prøver å gi og kroppsspråket, ikke nødvendigvis at absolutt alle detaljer er på plass (det kommer, og blir mer naturlig med trening/eksponering)

For å ta et av eksemplene du brukte; om du sitter sammen med noen rundt et bord, og du er usikker på hvor du skal hvile øynene. Hva om du passer på å sitte vendt mot den som prater, både i overkroppen og med bena, ha åpne armer og håndflater, og ellers vise interesse muntlig og med blikket når det passer. Så kan du la blikket vandre "uinteressert" i pausene i samtalene? Du bør også passe på mimikken, at du ikke rynker brynene, presser sammen leppene eller biter negler/fikler med håret. Da tror jeg summen av det interesserte kroppspråket til være nok til at et uinteressert blikk blir oversett og at du anses som troverdig.