Barn uten å være biologisk forelder.

[Saijo]

Hei! Jeg og min samboer snakker om å få barn, og gleder oss veldig til å bli tre stykker. Vi er to kvinner, og da gir det vel seg kanskje selv at en av oss ikke vil kunne ha biologisk tilknytning til barnet, og i vårt tilfelle er det meg det blir. Vi ønsker å få barn gjennom sæddonasjon/kunstig befruktning, og ikke adopsjon. Vi har begge veldig lyst på barn, og barnet vil i aller høyeste grad være veldig ønsket. Jeg er litt redd for å føle meg "utenfor", spesielt under svangerskapet, fordi jeg biologisk sett ikke har noen tilknytning til barnet, samtidig som jeg ser for meg at man ikke føler så mye på det allikevel? Jeg vil jo selvfølgelig være involvert under hele prosessen, og kjenner på at jeg gleder meg helt enormt, selv om jeg lurer litt på hvordan det er. 

Jeg vet at man selvfølgelig ikke føler på at det ikke er ditt barn når barnet har kommet til verden, og jeg vet at blodslinjer ikke definerer familie. 

Jeg ser at posten min er veldig rotete, så her er noen litt mer konkrete spørsmål: 
-Opplever dere at utenforstående opplever dere som en "mindreverdig" forelder, eller at dere ikke er den ekte forelderen? 
-Hvordan var det med helsepersonell under svangerskapet (f.eks. ved ultralyd), opplevde dere at de intuitivt regnet dere som forelder nr. 2?
-Tenkte dere mye på at det ikke var "ditt" barn under svangerskapet? 
-Har dere andre erfaringer? 

Jeg ønsker meg veldig gjerne at dere deler erfaringer utover det jeg har skrevet i spørsmålene over her også, spørsmålene var bare eksempler. 

Edit: Jeg ønsker tips og erfaringer rundt det emosjonelle rundt denne metoden, og hvordan denne metoden har fungert for andre. Vi er helt sikre på at vi ønsker at min partner skal gå gravid med donasjon på norsk klinikk. Jeg ønsker ikke tips om andre metoder, vi har diskutert og vurdert de andre metodene, og kommet frem til at det ikke er aktuelt. Jeg ønsker altså erfaringer rundt denne aktuelle metoden.

Endret 31. august 2016 av Saijo

[AnonymBruker]

Er det en mulighet at dere går gravide samtidig?

Anonymkode: 7cf8e...f44

[Saijo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det en mulighet at dere går gravide samtidig?

Anonymkode: 7cf8e...f44

Hei! Vi ønsker oss to barn, men gjerne med et par år mellom dem, så å få to stykker samtidig er ikke noe vi ønsker. 

[AnonymBruker]

 Jeg tror ikke dette blir noe problem i det hele tatt. Jeg tror dette kommer til å komme helt naturlig. Det er deres barn. Kanskje du kan bære frem ett søsken senere?

Anonymkode: 257ec...19c

[asterix]

Dere kunne jo for eksempel gå for IVF slik at den ene av dere bidrar med egget som så befruktes med donorsæd før det settes inn i den andre av dere. Slik vil den ene være tilknyttet gjennom egget og den andre ved å være den som går gravid. Ulempen er at dere må til utlandet for å få dette utført pga at Norge ikke tillater eggdonasjon.

[Saijo]

3 minutter siden, asterix skrev:

Dere kunne jo for eksempel gå for IVF slik at den ene av dere bidrar med egget som så befruktes med donorsæd før det settes inn i den andre av dere. Slik vil den ene være tilknyttet gjennom egget og den andre ved å være den som går gravid. Ulempen er at dere må til utlandet for å få dette utført pga at Norge ikke tillater eggdonasjon.

Dette er også noe vi har diskutert, men vi ønsker å gjøre det i Norge på grunn av det juridiske med at jeg vil da kunne være registrert som medmor fra starten av svangerskapet, noe som er ganske viktig for oss. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært gjennom dette, men har en slektning som har fått barn på denne måten, hvor hun ikke har noen biologisk tilknytning til barnet. Personlig tenker jeg aldri (virkelig aldri) over at barnet ikke er biologisk hennes. Hva hun selv føler, vet jeg ikke, for vi snakker ikke så mye om det. Men som uforstående tenker jeg iallefall ikke på det!

Anonymkode: 29901...69e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Saijo skrev:

Hei! Vi ønsker oss to barn, men gjerne med et par år mellom dem, så å få to stykker samtidig er ikke noe vi ønsker. 

Det tror jeg er veldig lurt av dere!

Har ingen personlig erfaring, men de parene jeg kjenner med to kvinner + 1-3 barn (hvis de har flere barn har samme kvinne født begge/alle barna) opplever jeg på alle måter som to likeverdige foreldre. 

Anonymkode: e718e...658

[Saijo]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke vært gjennom dette, men har en slektning som har fått barn på denne måten, hvor hun ikke har noen biologisk tilknytning til barnet. Personlig tenker jeg aldri (virkelig aldri) over at barnet ikke er biologisk hennes. Hva hun selv føler, vet jeg ikke, for vi snakker ikke så mye om det. Men som uforstående tenker jeg iallefall ikke på det!

Anonymkode: 29901...69e

Tusen takk for svar! Det er veldig kjekt å høre utenforståendes synspunkt på det også, har tenkt litt på om jeg kommer til å måtte understreke at jeg er forelder nummer to hele tiden

[Siri_H]

Jeg har vært i samme situasjon som deg.

Kona mi var gravid med vår felles sønn, som ble til via IVF på Haugesund sykehus (de har ikke inseminasjon, pga. mangel på donerer. De bruker derfor IVF fordi det krever mindre donorsæd enn ved inseminasjon). Han er nå 3 år, og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke spiller noen rolle om han er min biologisk eller ikke. (Jeg har et særkullsbarn fra før, så jeg har t.o.m. et sammenligningsgrunnlag ). Vi var likestilte fra det sekundet han kom ut, og siden kona mi ikke klarte å amme så lenge ble det naturlig å dele alt av nattevåk osv. også (for å være ærlig er kona mi mer opptatt av mye søvn enn meg, så det er nok heller jeg som har tatt størstedelen av slikt gjennom babyperioden).

Hvis dere ønsker barn senere kan dere jo høre om det er mulig å reserve donor til et søskenforsøk senere, som du da evt. kan være gravid på. Da er det t.o.m. mulig for barna å være biologiske halvsøsken (jeg tror ikke egentlig slikt spiller så stor rolle, men for noen er sikkert det en ekstra bonus). Vi tenker på muligheten for en til, da er det evt. jeg som skal gå gravid. I min venneflokk har det alltid vært vanlig å bære fram et barn hver hvis man har flere enn 1, men det er jo opp til parene selv. Noen har jo ikke noe behov for graviditet og fødsel, og for noen lar det seg kanskje heller ikke gjøre mtp. alder og helse.

Hos oss sier vi mamma om oss begge, og det er ikke alltid slik at folk i det hele tatt spør hvem som er biologisk mor. jeg har fått flere kommentarer ute blant folk som ikke kjenner oss at han ligner sånn på storesøsteren (noe han virkelig ikke kan gjøre rent biologisk). Folk ser det de vil se i sånne situasjoner. Han har heller ikke noe formening om hvem av oss som er biologisk mor tror jeg, han har ikke mye språk ennå, så det har ikke vært noe tema pr i dag.