Hvor mye dumt har dere tenkt oppi alt det her?

[AnonymBruker]

Sitter litt for meg selv i tankeland, etter å ha vært på besøk og hilst på en ny verdensborger idag...Samboer er stolt som en hane, og det forstår jeg jo... 

Jeg er jo stolt jeg også, men for meg er det litt vanskelig , som nylig mistet... 

Så kommer tankene....  JEG  er "problemet", han kan bare reise, og få det til med noen andre. Så ser jeg hvor stolt han er, og tenker,-skal jeg bare la han gå... 

Tenker han tanken noen ganger tro?? Mange følelser i sving under dette her. 

Noen flere som har tenkt sånn, eller er jeg bare helt på tuppa?

Anonymkode: 7f850...da6

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter litt for meg selv i tankeland, etter å ha vært på besøk og hilst på en ny verdensborger idag...Samboer er stolt som en hane, og det forstår jeg jo... 

Jeg er jo stolt jeg også, men for meg er det litt vanskelig , som nylig mistet... 

Så kommer tankene....  JEG  er "problemet", han kan bare reise, og få det til med noen andre. Så ser jeg hvor stolt han er, og tenker,-skal jeg bare la han gå... 

Tenker han tanken noen ganger tro?? Mange følelser i sving under dette her. 

Noen flere som har tenkt sånn, eller er jeg bare helt på tuppa?

Anonymkode: 7f850...da6

Viktigste i livet er jo ikke å få barn. Jeg synes faktisk det er viktigre å ha en mann jeg elsker, og at vi har hverandre uansett hva! Det er jo ikke normalt å dråppe den man elsker for å så finne en ny kun for å få barn. Jeg vet ikke hva mannen din tenker, men jeg tviler sterkt på at han tenker på å dra fra deg for å kunne få et barn, isåfall hvis det hadde skjedd så elsker han deg ikke. Tror ikke du skal bekymre deg for det! Og du har vært gravid? Da blir du gravid igjen  og jeg krysser fingrene for at den klamrer seg fast neste gang! Det blir deres tur også! Og jeg forstår at du ikke klarer å være stolt over den nye babyen i den situasjonen du er i nå! God klem fra meg 

Anonymkode: d7a5c...ac2

[AnonymBruker]

Nei altså, får vi ikke det til, så gjør vi jo ikke det. Men alikevel tenker jeg de tankene. Og som jeg beskrev, dumme ting å tenke. 

Jeg har jo luftet tankene mine om det tidligere, og han sier jo selvfølgelig at han vil bli. 

Men man blir så sårbar når feilen ligger hos en selv...   Og hvertfall når man merker hvor stolt han er. 

Jeg mente ikke at jeg ikke var stolt og glad altså. Jeg er jo det, men der er mange motarbeidende triste såre følelser kring det også... 

Tusen takk for fine ord, og klemmen gir jeg tilbake også😉

Anonymkode: 7f850...da6

[AnonymBruker]

Jeg greier ikke fri meg fra tanken om at jeg kommer til å miste. Jeg har 4 SA bak meg, og er nå 20 uker på vei. Jeg har ikke gledet meg ett sekund, alt har bare vært bekymring og negative tanker. Det er jo trist om hele svangerskapet skal gå med til bekymring og negative tanker, men jeg greier ikke å snu tankemønsteret mitt  

Anonymkode: e861a...475