Ta praten om å få barn sammen, hva er viktig?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen skal ta "praten" om barn snart. Vi har ingen barn fra før, og tiden begynner å løpe litt fra oss dersom vi skal ha flere enn 1 eller 2. Vi har vært sammen i over 10 år forresten.

Så i den forbindelse lurer jeg på hvordan dere andre gikk fram når dere tok praten? Hva er viktig å få med seg, hva er viktig å diskutere?

Anonymkode: 223cb...d26

[AnonymBruker]

Ansvarsfordeling. Hos oss skjønte jeg mye mer hva det gikk ut på å få barn, enn hva mannen gjorde. Altså, jeg forstod at det innebar våkenetter, bleieskift, hylgråt, amming, såre brystvorter, betennelse, lite energi, lite sex, vondt underliv etter fødsel osv. Mannen så bare en baby han kunne kose med og ha på fanget, og senere en 4-åring han kunne ha med i lastebilen og kjøre traktor med. Mens jeg så trassalder, sykdom, skolestart. Skjønner du tegninga? 

Jeg måtte ta meg god tid og forklare alt dette for han. Han hadde et enormt ønske om barn, jeg var litt mer tilbakeholden fordi jeg visste hva det innebar. Så jeg måtte forklare alt dette, og at alt ansvar skulle deles selv om han var i jobb. Måtte også forklare han at mer hjelp med husarbeid og baby = mer tid og lyst på kos og sex. Jeg informerte han også før jeg ble gravid at etter fødsel fikk han 2 ukers ''prøvetid'', og hvis det viste seg at han ikke avlastet meg, flyttet jeg hjem til mamma. 

Jeg er veldig i mot trusler som det der altså, det er ikke veien og gå. Men jeg kjenner min mann, og det må til for at han skal få fingern ut  

Så ta en prat om ansvarsfordeling!! OG ikke minst oppdragelse. At dere er enig om den. Du kan også snakke litt om graviditet/fødsel, og forberede han på at du ikke er deg selv disse månedene. At du kan få masse vondt, være dårlig, hormoner i vildens sky, dårlig sexlyst (eller GOD sexlyst) osv. Forberede han litt på at disse månedene er en unntakstilstand, og at du ikke blir ett troll for alltid, selv om du gjerne er det da  

Det kan godt hende alt dette er opplagt for noen menn. Men det var helt nytt for min! Lykke til, det er en veldig fin tid  

Anonymkode: 115e5...456

[AnonymBruker]

Hm, vi hadde aldri EN prat.. Når dere har vært så lenge sammen har dere vel pratet om dette før sånn her og der? Vi var også sammen over 10 år før vi bestemte oss for å kutte prevensjon, kjenner jo mannen min så det var ikke noe spesielt vi hadde behov for å diskutere rundt det å få barn i forkant  er dere svært ulike eller har veldig ulikt syn på ting så må dere kanskje bli enige om ting som religion osv, hvis det er et tema.

vi hadde begge lyst på barn så da bestemte vi oss en dag for å begynne å prøve, rett og slett. 

Anonymkode: dd8c9...1db

[Vival]

En ting som er lurt å ta opp er det faktum at mange menn føler seg tilsidesatt av partneren en stund etter fødsel. 

Jeg opplevde selv at jeg ble oppslukt av babyen at mannen følte at jeg aldri så ham. Det har jeg hørt andre har opplevd også. Det går heldigvis over, men forholdet trenger fremdeles pleie og oppmerksomhet. 

Også det en bruker nevner over her, bl.a med ansvarsfordeling 😊

Lykke til, dere kjenner hverandre så godt etter så lang tid sammen, dette vil nok gå bra☺️

[Fru Uperfekt]

Skriv og en samværsavtale i forhold til ett evt brudd.

Jada jeg vet det kanskje ikke er det en vil ta opp når alt er lykke men om det skulle bli ett brudd etter barna er født er det greit å ha avtalen å falle tilbake på.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ansvarsfordeling. Hos oss skjønte jeg mye mer hva det gikk ut på å få barn, enn hva mannen gjorde. Altså, jeg forstod at det innebar våkenetter, bleieskift, hylgråt, amming, såre brystvorter, betennelse, lite energi, lite sex, vondt underliv etter fødsel osv. Mannen så bare en baby han kunne kose med og ha på fanget, og senere en 4-åring han kunne ha med i lastebilen og kjøre traktor med. Mens jeg så trassalder, sykdom, skolestart. Skjønner du tegninga? 

Jeg måtte ta meg god tid og forklare alt dette for han. Han hadde et enormt ønske om barn, jeg var litt mer tilbakeholden fordi jeg visste hva det innebar. Så jeg måtte forklare alt dette, og at alt ansvar skulle deles selv om han var i jobb. Måtte også forklare han at mer hjelp med husarbeid og baby = mer tid og lyst på kos og sex. Jeg informerte han også før jeg ble gravid at etter fødsel fikk han 2 ukers ''prøvetid'', og hvis det viste seg at han ikke avlastet meg, flyttet jeg hjem til mamma. 

Jeg er veldig i mot trusler som det der altså, det er ikke veien og gå. Men jeg kjenner min mann, og det må til for at han skal få fingern ut  

Så ta en prat om ansvarsfordeling!! OG ikke minst oppdragelse. At dere er enig om den. Du kan også snakke litt om graviditet/fødsel, og forberede han på at du ikke er deg selv disse månedene. At du kan få masse vondt, være dårlig, hormoner i vildens sky, dårlig sexlyst (eller GOD sexlyst) osv. Forberede han litt på at disse månedene er en unntakstilstand, og at du ikke blir ett troll for alltid, selv om du gjerne er det da  

Det kan godt hende alt dette er opplagt for noen menn. Men det var helt nytt for min! Lykke til, det er en veldig fin tid  

Anonymkode: 115e5...456

Veldig mye bra og viktig i dette innlegget. Å få barn er en unntakstilstand som må tas med dugnadsånd. 

Anonymkode: fde1b...046

[AnonymBruker]

Etter ti år kjenner dere vel hverandre veldig godt? Så da er vel praten bare: Har begge lyst på barn? Er vi klare for å gjøre de endringene som skal til? Må vi flytte, skifte jobb eller annet større omveltninger, eller ligger alt til rette? Deling av permisjon? Hvis det er noen åpenbare forskjeller/potensielle konfliktområder som total ulike barndommer/familier selv, kan dere jo snakke om det, hvordan dere vil ha det? Jeg tenker fri barneoppdragelse kontra veldig streng, forskjellig religion eller annet? Bor dere der dere vil at barn skal vokse opp? Hvis dere bor i byen og den ene mener at det er barnemishandling og at alle barn må bo på småbruk med egne kaniner, og den andre er uenig, kommer det vel fram? Viktig at ikke barnet blir den enes prosjekt (gjerne kvinnens), mens den andre tror han skal fortsette livet som før, det er dere to som blir en familie på tre, og det vil prege hele familien enorm. Lykke til!

Anonymkode: f3596...d05

[Hedda-78]

Vår samtale:

Jeg : "Jeg lurer på å slutte på pillen rett etter bryllupet. Hva tror du om det?"

Han: "Jah.."

Jeg: "Er vi klare for dette, det blir stort!"

Han: "Jah.."

 

Har to barn nå, det går superfint  Men vi var/er veldig like, og visste naturligvis fra før at vi hadde samme syn på religion, permisjon, oppdragelse osv. 

 

[Sirah]

Du har fått mange veldig gode tips her allerede ser jeg så skal ikke gjenta alt som allerede er skrevet  Det jeg derimot ser i mange tråder her inne at tydeligvis er et problem er forskjellige meninger rundt religion og dåp! Skal barnet døpes? Finn ut av hvor den andre partneren står i forhold til dette spørsmålet.

En annen ting er å allerede nå lage "kjøreregler" for besøk etter fødsel. Det finnes nok av tråder her inne ang en svigermor (eller lignende) som overkjører totalt i barseltiden og en mann som ikke forstår hvorfor dette er plagsomt. Tar man disse diskusjonene i god tid så er vel disse problemene lettere å unngå tenker jeg

[AnonymBruker]

Det første vi begynte å prate om var hvor mange og ca navn vi ønsker, så vi har rundt 10 navn vi liker 😜

Så når det nærmer seg så begynte vi å prate om hvem som skal ut i permisjon når. Vi har pratet om type barnehage og skole. Hvem som tar barna når de er syke. Hvem som henter og leverer i barnehage er allerede tatt opp 😜 Han er ansatt og jeg har et enmannsforetak så er dette ting vi prater om. 

Ellers er han sånn som sover lite og da kommer til å ta flere våkenetter enn meg som trenger mye søvn. Oppdragelse og hva slags ænsker vi har rundt dette er diskutert. Vi vil ha barn som gjør litt ut av seg, som sier sin mening, som er sporty og opptatt av musikk. Det er også viktig for oss at de er ydmyke og bryr seg om andre. Han tar leksehjelpen som har med matte å gjøre og jeg kan ta språk. Etter en viss alder så kommer han til å hjelpe til mer enn meg vet jeg av erfaring, hehe. 

Ift det å gå gravid så er han en type som bryr seg mye og er veldig tilstedet, han forstår at jeg kan være i dårligere humør eller at han må bidra mer hjemme for en periode, men det er helt ok. 

Denne praten har ikke foregått en gang for vår sel men sånn gjevnt over alle våre år sammen.

Anonymkode: 95e59...341

[AnonymBruker]

Den 30. august 2016 at 17.48, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen skal ta "praten" om barn snart. Vi har ingen barn fra før, og tiden begynner å løpe litt fra oss dersom vi skal ha flere enn 1 eller 2. Vi har vært sammen i over 10 år forresten.

Så i den forbindelse lurer jeg på hvordan dere andre gikk fram når dere tok praten? Hva er viktig å få med seg, hva er viktig å diskutere?

Anonymkode: 223cb...d26

Om du ønsker forlovelse, giftermål og ferie!

Anonymkode: d6c51...bfe