Utvekslingsår.

[Gjest Anonymous]

Hei.

Jeg er ei jente på 16 år som har bestemt meg for å ta 2. året på high school i USA. Er det noen som har erfaringer og dele med meg? Hvilket byrå bør jeg velge(AFS, EF osv.)? Hvor i USA bør jeg bo? Har tenkt litt på omerådene i nærheten av New York

På forhånd takk!

[Gjest Anonymous]

Jeg kan anbefale deg å IKKE reise med STS. Ca 30% av deres reiser hjem pga "hjemlengsel". De har rett og slett ikke nok familier, så noen må reise hjem slik at de får plass til den neste. På min skole var vi tre som reise ut. Ei fikk familie, men skiftet to ganger - etter selv å ha funnet ny familie. En måtte ordne familie selv for å få reist. Og jeg reiste hjem etter å ha havnet i en voldelig familie og ikke fått hjelp fra STS for å få ny.

Har venninner som har reist med YFU som er veldig fornøyde.

Vet ikke om du kan velge hvor du skal være. Du kan vel ønske deg områder, men de garanterer vel ikke at du kommer dit. Det kommer an på familien som tar i mot. Uansett hvor du ender opp, så vil det bli et uforglemmelig år. (I oregon lar de visst nok alle være senior, det gir enda flere opplevelser)

[Suzy]

Jeg dro med AFS og var kjempefornøyd! Det var veldig nyttig på alle måter å være borte et år.

Jeg var i midtvesten og tror ikke det spiller så stor rolle hvor du er - faktisk ville jeg vært fornøyd med å være på mindre urbane steder der de er mer forkjellige fra det du er vant til. Da vil du lære mer :-)

[Ingeborg]

Jeg reiste med YFU og var også kjempefornøyd. Du bør velge en av non profit-organisasjonene, dvs. de som ikke tjener penger på utveksling - de drives på frivillig basis og er kjent for å være mer kritisk i familieutvelgelsen etc. YFU, AFS eller Rotary er de jeg har hørt mest bra om.

De færreste organisasjoner gir deg vel mulighet til å velge hvor du vil bo? Gjorde i hvert fall ikke det da jeg reiste (96/97). Men det synes jeg ikke du bør tenke for mye på heller. Selv bodde jeg i Texas og hadde kjempeutbytte av det - lærerikt, sosialt og utrolig artig. Fikk også reist en del rundt i regi av YFU, var blant annet opp og ned hele Østkysten etter eksamen om våren.

Uansett hvor du havner: Et utvekslingsår er kjempelurt! Det var det året jeg fant ut hvem jeg er som person - du har nemlig bare deg selv å stole på. Lykke til!

[Gjest gjest1]

Jeg var i USA i 97/98 og reiste med EF. Kjempefornøyd med hele oppholdet!

Hos EF har de delt USA opp i fem områder, og mot å betale noe ekstra kan du velge det ett av områdene. Jeg valgte å ikke gjøre det, mye pga at områdene er så store, så du vil sannsynligvis ikke havne der du hadde tenkt deg uansett.

Jeg havnet på et lite sted i Iowa og hadde et helt fantastisk år. Tror egentlig ikke det har så mye å si hvor i landet du havner. Det som har noe å si er familien og skolen. Familien jeg kom til var helt fantastiske. Fra dag en følte jeg meg virkelig som en del av familien. Idag over 6 år senere holder vi fortsatt kontakt.

Ellers arrangerte EF flere turer så jeg fikk sett både Chicago og store deler av California også. Familien tok meg også med på tur, så i løpet av det året besøkte jeg 16 stater.

Lykke til. Du kommer helt sikkert til å få et uforglemmelig år. Masse nye opplevelser og vennskap som du kan ta med deg videre i livet!

[Gjest lilletroll]

Jeg reiste med YFU, og har ingenting negativt å si om den organisasjonen. (eneste er at jeg skulle ønske da at vi hadde lov til å ta lappen, men reglene i YFU tillot ikke det.)

Når jeg var ute kunne en ikke selv "bestille" hvor en skulle bo....Jeg husker at jeg antydet i det personlige brevet mitt at jeg ønsket meg til varmere strøk, men det hadde ingen betydning for hvor jeg endte opp til syvende og sist uansett, da det jo er, som tidligere nevnt, familiene som velger hvem de vil ha boende hos seg basert på brev, bilder osv.

Uansett vil jeg til alle på det varmeste anbefale å ta et sånn år!!

[Stjerne]

Jeg reiste med STS i 94/95 og har ingen negative opplevelser med de. Bra familie og jevn oppfølging hele året. Men du kan ikke påvirke hvor i landet du havner.

Stjerne

[Saga]

Jeg reiste med EF for 2 år siden og det var egentlig 50% bortkastet å bruke så mye penger. Jeg lærte mye om meg selv og fikk en del venner og fikk se en annen kultur, men EF synes jeg INGENTING om. Jeg fikk problemer med familien min fra første stund og EF ville absolutt ikke hjelpe. De sa det var helt normalt at søsken som allerede er familie medlemmer blir sjalu. Jeg måtte finne en familie som ville ta over helt av meg selv, men jeg var heldig og fant. Ellers hadde nok året blitt helt forferdelig.

Støtten fra EF var helt bånn. Når jeg kom tilbake til Norge så måtte jeg ta masse eksta eksamen'er som jeg ikke hadde fått opplyst om og EF hjelper ikke til med noe sånt. Nivået på skolen (jeg havnet i Alabama) er veldig lavt og det er VELDIG mye intriger.

Håper du får fine år. Du får iallfall mange nye opplevelser, men tenk deg godt om!

[Gjest Étoile]

Utvekslingsår er en kjempeopplevelse, jeg anbefaler det på det sterkeste!

Jeg reiste selv med EF. Ville unngått dem om jeg var deg, og heller valgt en av organisasjonene nevnt over. De fleste problemene jeg hadde under oppholdet skyldtes dårlig organisering fra EFs side.

Hvor du havner tror jeg har svært lite å si. Selv var jeg i Arizona.

[Pbrina]

Jeg var selv i Tyskland med YFU etter å ha vurdert USA i mange år. Anbefaler deg et utvekslingsår(uansett hvor i verden) på det varmeste! Jeg har selv bare gode erfaringer med YFU, og har venner som reiste med AFS og de var godt fornøyde. Som nevnt over, bør du reise med non-profit organisasjonene, ikke disse språkreisefirmaene. Non-profit er kanskje noe dyrere(vet ikke hvor korrekt det er, men det ble sagt at pengene man betaler inn, går til å betale administrasjonen av de elevene som kommer til Norge), men kvaliteten er tilsvarende bedre!

I oppholdet mitt var det inkludert en ukes "kurs" da vi først reiste ut, en ukes seminar i Berlin mitt i året og en ukes "debriefing" før vi reiste hjem til hjemlandene våre (du aner ikke hvor kult det er å høre noen snakke kav ålesundsk og oppdage at de er fra Latvia!!!). Jeg tror ikke du kan velge hvilket område du får dra til. Uansett hvor du havner, anbefaler jeg deg å engasjere deg på så mange områder som mulig, mer enn det du gidder hjemme, og ikke begrens deg til å henge med én gjeng, bli kjent med masse forskjellige folk!!

Lykke til!

[teraliten]

Jeg reiste selv med EF. Ville unngått dem om jeg var deg, og heller valgt en av organisasjonene nevnt over. De fleste problemene jeg hadde under oppholdet skyldtes dårlig organisering fra EFs side.

Jeg reiste med EF i 92/93. Det er det verste jeg har vært med på! Dårlig organisering, håpløs familie og bare :o :klø:

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, det har gått en stund siden jeg skrev dette innlegget. Nå er det litt under tre uker til jeg reiser! Er ganske nervøs, samtidig som jeg er kjempespent og gleder meg masse.

Reiser med AFS og fant fort ut at jeg kunne glemme å 'velge' hvor jeg ville Tror uansett, som andre har nevnt at det er folka og miljøet som teller. Skal jo ikke på ferie eller noe, men faktisk bo der og komme inn i et miljø og gå på skole osv.

Kom til en familie med to døtre som er ett år yngre og ett år eldre. De bor i en by med 250 000 innbyggere som heter Boise i Idaho. Virker som kjempekoselige folk. Har sendt litt mail og sånn til hverandre:) Og de virker også ganske verdensvante og åpne.(Har f. eks. vært i Norge to ganger).

Det er faktisk tre andre jenter i klassen min som også skal til USA. De reiser med Speak, så det hadde vært interessant om noen av dere hadde erfaringer om dette byrået?

Hvis noen andre har erfaringer dere vil dele, blir jeg kjempeglad. Eller kanskje noen siste tips?

[Gjest Gjest_Pauline_*]

Hei

Dette høres veldig spennende ut, og jeg vil bare ønske deg lykke til! Er helt sikker på at du får et kjempefint og uforglemmelig år! Jeg har ikke selv vært utvekslingsstudent, men har vært au pair og vet sånn sett litt hva det vil si å bo hos en ny familie, og min familie har også vært vertsfamilie for en AFS-student et år, så jeg har vært på "den andre siden". Hvis jeg skal gi deg et tips, så er det at du må være åpen og positiv! Da kommer du langt tror jeg! Vis interesse for den kulturen og det livet du kommer til og ikke dra dit med en holdning om at "Norge er best!" Tenk at det er du som skal tilpasse deg den amerikanske kulturen, og ikke omvendt! Selvfølgelig vil du sikkert møte ting du synes er rart og kanskje ting som byr deg imot, men prøv å se på det som nye erfaringer som du lærer av. Jeg vil si at de største problemene vi som vertsfamilie møtte da vi hadde en utvekslingsstudent hos oss, var at hun kom med en holdning om at hun ville spre den amerikanske kulturen. Hun var minimalt interessert i Norge; ville ikke lære norsk, ville ikke spise norsk mat (fikk mat sendt fra USA og leste engelske bøker hun fikk sendt hjemmefra og hadde en holdning om at alt var kjedelig. Det var litt vanskelig å forholde seg til som vertsfamilie, og gjorde at jeg (når jeg reiste som au pair) var veldig bevisst på at jeg ikke skulle ha en holdning om at Norge er best etc. I tillegg kan det være okay å huske at du faktisk skal være en del av familien på godt og vondt. Ikke alle deler av dagliglivet er like morsomme, men det må man bare godta! Vær med og hjelp til hjemme, bli med på familiebesøk (selv om det kanskje ikke er så spennende) -det er en del av deres liv det også!

Et år i utlandet er en fantastisk opplevelse, og du knytter kontakter som du vil holde kontakten med i lang, lang tid. Jeg har veldig god kontakt med min utvekslingssøster fortsatt (10 år senere) og hun har vært tilbake her i ettertid (det var et kjempefint år til tross for de problemene jeg nevnte lenger oppe). Lykke til!!

[Gjest gjesten]

Jeg kan love deg at du kommer til å få et kjempeinteressant skoleår på flere måter. Jeg har selv vært i USA ett år og var like gammel som deg da jeg dro. Det var tøft så ung og lite bereist (alene) som jeg var da.

Som en annen skrev her, så må du være klar på at det er du som må tilpasse deg den amerikanske kulturen og uansett om du ikke tror det nå så vil du oppleve en kulturkollisjon på godt og vondt. Det er vanskelig der og da, men du lærer veldig mye om deg selv og om hva du mener er rett og galt i verden og det vil du vokse stort på.

Samtidig tror jeg også det er viktig at både du og foreldrene dine er klar over at dersom du får problemer i USA f. eks med vertsfamilien som gjør at du må bytte kan det være at det ikke er noen hjelp å få fra den organisasjonen du reiser med. Uansett hva de sa før du dro. Det er et faktum, dessverre. Derfor mener jeg at foreldrene dine må være i stand til å kunne få deg hjem fra USA (økonomisk sett), og at du er voksen nok til å stå på for deg selv i en tøff situasjon som krever mer enn du antagelig tidligere har vært alene om å ordne opp i.

Jeg tror også det er viktig å dra med et åpent sinn i den forstand at du er åpen for at ikke alt vil være likt som her hjemme selv om Norge og USA til sine tider kan oppfattes som like. En liten ting til: ikke ta alt så tungt og seriøst når det gjelder USA. Mye er veldig overfladisk og da er det bedre å bare la det "gå inn det ene øret og ut det andre" istedenfot å ta tingene inn over deg. Husker jeg noen ganger tenkte at "jeg skal bare være her litt til" og da ble saken så liten at det ikke var verdt å krangle om det.

[Gjest Telma]

Jeg var utvekslingsstudent aaret 96/97 med STS i USA. Jeg bodde i New Jersey og hadde et fantastisk aar, og vil absolutt anbefale det. Jeg ville kanskje reist med et annet selskap enn EF og STS i dag - prov non-profit organisasjonene. Noen er veldig heldige mens andre er ikke saa heldige med vertsfamilien. Ver involvert paa skolen, faa masse venner og oppholdert blir enda mer verdifult. Jeg er i dag bosatt i USA og er ofte paa besok hos vertsfamilien paa helligdager - akkurat som jeg er en av barna! Jeg traff samboeren min da jeg var paa besok hos vertsfamilien 2-3 aar etter oppholdet mitt!!!

Anbefaler det til alle som onsker aa resie og vil oppleve noe annet enn hjembyen sin.

[Gjest gjest1]

Så kjekt at du bestemte deg for å reise! Du kommer helt sikkert til å få ett fantastisk år.

Gjør det meste ut av året ditt. Skolen er veldig viktig sosialt sett i USA, hvertfall der jeg bodde var det utrolig mye av aktivitetene på ettermiddagene/kveldene som var i regi av skolen. Vær med på idrett - selv om gjerne ikke har spillt den aktuelle sporten før så er det en kjempegrei måte å få venner på og det er mye gøy rundt det med treninger og kamper.

Vær åpen for nye ting og ikke vær redd for å ta kontakt med folk. Amerikanere er stort sett veldig åpne og gjestfrie mennesker som det er lett å komme i kontakt med, og en blir fort en av gjengen hvis en ønsker det.

Lykke til! Håper du får et like fantastisk år som jeg hadde!

Og oppdater oss litt undervies da. Hadde vært spennende å høre hvordan det går med deg. Og skulle du møte på noen problemer eller har noen spørsmål underveis så er det bare å komme med det - det er helt sikkert noen her som har vært borti noe lignende og som vil hjelpe deg. :rosasmil:

[Gjest lilletroll]

Så spennende. Kjenner nesten det kribler litt i magen på dine vegne Som tidligere nevnt her, gjør det meste ut av året ditt, og delta på ting i regi av skolen. Det er helt supert! Bare en liten tanke; gi deg selv tid til å komme inn i miljøet. Ikke gi opp om du får et lite kultursjokk med en gang....som jeg gjorde.....jeg bare gråt og ville hjem hele første-andre uken...HELDIGVIS var det ingen som hørte på meg Jeg kom meg på band camp FØR skolen startet opp og det ble vendingen for meg. Jeg hadde det beste året en kan tenke seg, og du kan bare glede deg!!!

[Gjest Gjest_Pauline_*]

Hei igjen

Var en ting jeg glemte å skrive i mitt forrige innlegg, nemlig noe jeg leste om før jeg selv reiste utenlands for et år. Det var en slags beskrivelse av ulike faser mange går gjennom når de kommer til en ny kultur og skal bo der. Første fase er en slags feriefase. Man synes<alt det nye er spennende og har en følelse av at man er på ferie. Deretter opplever mange en liten nedtur hvor man får litt nok av alt det nye, og man blir nesten litt provosert av alle de rare skikkene man liksom skal måtte lære seg og synes alt er bedre hjemme i Norge Etter ei stund kommer man så i en slags akseptfase hvor man aksepterer de nye skikkene uten at man nødvendigvis liker dem så veldig godt. Til slutt ender mange opp med ikke bare å akseptere, men også like det nye og ta det til seg helt og fullt -man føler seg hjemme og oppdager at det slettes ikke er slik at Norge er best i et og alt!

Det er sikket veldig individuelt hvordan man opplever et år i utlandet,men jeg kjente meg veldig igjen i disse fasene og det var godt å vite at det jeg opplevde var helt normalt (særlig i den fasen hvor jeg "hatet" alt det nye...). Da året var omme, følte jeg meg på mange måter som en innfødt og kom hjem med mange nye tanker og perspektiver -jeg tok med meg vaner og skikker hjem igjen og tror året har preget meg veldig! Jeg er så glad for å ha opplevd å bo et år i utlandet og håper du vil få en like positiv opplevelse!!!

Hadde vært artig å høre hvordan det går med deg der borte!

[Gjest Gjest]

Hei HEi

Jett om jeg ble glad da jeg så hvor mage her inne som hadde peiling på utvekslingsår ....Jeg har nemlig et spørsål jeg gjerne vil ha svar på angående dette...Jeg lurer på om det er mulig å reise til Australia i august vis jeg reiser me

med YFU eller AFS?

På forhånd takk

[Gjest lilletroll]

Når du reiser til Australia må du nok følge et kalenderår hvis jeg ikke husker helt feil.