Hvordan holder dere ut med kjærestene deres??

[blå]

Jeg vet at overskriften er litt vel brutal, og jeg mener det ikke så drastisk heller.

Problemet mitt er at jeg er nok en "einstøing" av natur, og er nødt til å ha stunder jeg er alene. Nå skal det være sagt at min kjære er det beste i verden, og jeg vil aldri gå fra han.

Men jeg sliter noen ganger med å leve med han, jeg blir så sint og irritert over han til tider, og jeg bruker så mye krefter på å tenkt å irritere meg over forskellige ting.

Hvordan skal man klare å slippe å bruke så mye krefter og energi på "tulleting", på ting jeg irriterer meg over, på ting jeg vet aldri vil skje og ting som jeg faktisk bare må godta som de er.....

[Blomsterenka]

Tror det er mer vanlig å irritere seg over småting i ung alder, jeg vet ikke...

Du kan i alle fall ikke endre ham og bør ikke engang prøve på det...

Hvis det som irriterer deg er at han hele tiden pirker borti deg og ditt, så forstår jeg deg litt bedre. Men da er spørsmålet mer, hvordan sette han på plass og gjøre grensene tydelige, og hjelper ikke det, hvorfor fortsette i forholdet...

[blå]

Neida, problemet er ikke at han pirker borti mine ting. Det er heller jeg som ikke klarer å slutte å irritere meg over saker og ting han gjør. Dette behøver ikke å være noe store greier heller, bare småting.

Klart jeg vet at jeg ikke kan forandre han, det er heller ikke det jeg prøver på. Poenget er vel heller hvordan kan jeg klare å "gi litt beng" i småting, og slutte å irritere meg.

NÅr det gjelder min alder, så tror jeg ikke det har så stor betydning i denne sammenhengen. Men klart jeg irriterte meg nok enda mer over småting da forholdet var nytt enn nå.

[Gjest Anonymous]

Skjønner problemet ditt.. jeg kan også gå å være småirritert uten noen saklig grunn... særlig hvis jeg er trøtt og sliten etter jobb osv.. Heldigvis har jeg også mye tid for meg selv, og det gjør godt.. men ellers prøver jeg bare å telle til ti og tenke positivt...

[Gjest Madam Felle]

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor man må irritere seg over småting. Har aldri gjort det med min kjære, og kommer aldri til å gjøre det heller. Skal jeg først irritere meg over noe med han, så skal det jaggu meg være noe som er alvorlig nok.

Syns det er tåpelig å gå rundt å irritere seg over:

om toalettsete er nede

tannkremtuben knepet påd er eller der

toalettpapiret henger feil vei

sokker som ligger litt her og der ol.

Jeg tror du rett og slett på bite i deg irritasjonen, ta deg en tur. Gjør noe annet, når du merker du blir irritert for den minste lilel ting. Tenk så over hvorfor du blir irritert, for det kan faktisk være det er større ting som er årsaken. At du rett og slett er irritert på noe, som du egentlig ikke klarer å sette ord på. Kan også være flere ting som har ballet på seg.

Så tenk før du handler

[Arkana]

Hvis det er slik at man må "holde ut" i et forhold, så har man neppe funnet den rette. Alle har sine irriterende vaner, du også, tror du ikke det er ting han kan plukke på når det gjelder deg? Jeg skjønner ikke at folk gidder å bruke energi på å irritere seg over småting, jeg hadde ikke orket å være i et forhold hvor partneren irriterte seg over og plukket på slike ting hos meg.

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner hva du mener, blå - og det å irritere seg over småting er ikke noe man bevisst gjør, at man velger å bruke tid og energi på det - det er jo bare sånn man er.

Jeg kan også irritere meg over småting - som at skapdører ikke blir lukket, ting som blir brukt og ikke blir satt på plass, ting/klær som ligger og slenger osv, osv.

Dette er selvfølgelig bare bagateller, men likevel syns jeg det er kjedelig å være den som alltid på holde orden og rydde opp. Jeg kan også rote, men det er ingen andre som rydder etter meg.

Jeg føler ikke at forholdet vårt lider under irritasjonsmomentene - og jeg anser det ikke som et veldig stort problem at vi begge har våre lyter og uvaner, det er bare sånn det er.

K

[Gjest Vindelspev]

..

[Gjest Vindelspev]

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor man må irritere seg over småting.  Har aldri gjort det med min kjære, og kommer aldri til å gjøre det heller. Skal jeg først irritere meg over noe med han, så skal det jaggu meg være noe som er alvorlig nok.  

Syns det er tåpelig å gå rundt å irritere seg over:  

om toalettsete er nede

tannkremtuben knepet påd er eller der

toalettpapiret henger feil vei  

sokker som ligger litt her og der ol.  

Jeg tror du rett og slett på bite i deg irritasjonen, ta deg en tur. Gjør noe annet, når du merker du blir irritert for den minste lilel ting. Tenk så over hvorfor du blir irritert, for det kan faktisk være det er større ting som er årsaken. At du rett og slett er irritert på noe, som du egentlig ikke klarer å sette ord på. Kan også være flere ting som har ballet på seg.  

Så tenk før du handler  

Skriver under på denne jeg. Og så legger jeg til at det kan være en ide å se litt på egne prioriteringer når man orker å bruke tid på meningsløse detaljer. Er det virkelig verdt det? Jeg tror flere trenger å gi slipp på småtingene; alt trenger ikke være perfekt til enhver tid. Har inntrykk av at kvinner er "verstinger" når det kommer til sånt. Og så irriterer man seg enda mer fordi partneren ikke ser ut til å la seg plage.

[Elle Melle]

For oss blir det i grunnen greiere og greiere med årene.

Vi har på en måte blitt enige om hva som skal forsøkes å gjøres noe med (av småting) og hva vi ikke skal bry oss om.

Det er mye mindre krangling om filleting nå enn da vi flyttet sammen, og det kommer av at vi har gode kjøreregler.

Hvis jeg ser noe som irriterer meg nå, så vet jeg det er et uhell eller en forglemmelse, og dermed ikke så provoserende som at noen blåser i å holde det litt ordentlig.

Ting som ikke lar seg forandre og som irriterte vannet av meg før, har jeg en mye større "gidd bry" holdning til nå enn før. Vi gjør så godt vi kan ut av situasjonen, og snakker om det slik at vi vet at den andre har skjønt hvordan vi føler det. Da er alt lettere å takle synes jeg.

...og så reiser vi litt bort i ny og ne hver for oss. Da er det både deilig å ha en helg alene, og vi skjønner at vi ville savnet hverandre hvis vi ikke bodde sammen.

Men av og til går vi hverandre bare grenseløst på nervene.

[blå]

Takk for svar.

Jeg tror ikke han vet hvor mye jeg irriterer meg, for jeg VET at det er bagateller, og jeg pleier derfor ikke å fortelle han om det (om det ikke er noe helt spesielt).

Jeg sitter for meg selv og holder på å bli GAL av at jeg irriterer meg, uten å si noe. Det er det som er problemet. Jeg føler ikke at dette er noe jeg velger selv.....Jeg har ikke lyst til å sitte der å bli GAL og bite det i meg.

Gå vekk eller gå en tur kan være en måte å komme meg bort på. Men det er ikke alltid det passer, så hvordan klare å "ikke bli irritert"?

Dette er jo ikke hans skyld at jeg er en sånn person, og jeg prøver ikke å la han lide av det heller, men problemet blir jo at jeg lider.