lett å være for snill medl hyggelige naboer og så angrer man etterpå

[AnonymBruker]

Noen mennesker har en måte å være på som gjør at du bare må like dem. Også er det så vanskelig å si nei til dem når de kommer og spør om å foreta seg diverse ting på eiendommen sin eller på din eiendom og så ender man opp med å si ja til ting man egentlig vil si nei til men jeg blir så konfliktsky når jeg står ansikt til ansikt med et så hyggelig menneske at jeg der og da glemmer meg selv og hvilken egenvilje jeg har totalt. De er jo så vennlig mot en og gode til å formulere seg og tenk hvor ille det ville vært å fått dem mot seg.Også ergrer man seg grønn etterpå fordi man ikke var mere restriktiv og bastant.

 

Og ikke rekker jeg å komme på et annet svar  eller unnskyldning heller da slike spørsmål kommer litt bardus på en.

Jeg har også naboer jeg absolutt ikke er på talefot med og disse er det mye enklere å sette grenser for og rette kritiske spørsmål til når det er på sin plass.

 

Ikke det at jeg har så mye å gjøre med de hyggelige naboene ellers når det ikke er et prosjekt eller spørsmål på gang bare kjenner at jeg sliter skikkelig der og da for å ikke tilby dem også med mer enn de forlanger. For nå er de nye her og man vil gjerne at de skal bevare det positive bildet de tidligere  har hatt  (bekjente fra tidligere)og nå fått av meg- Huff så slitsomt. Kjenner at dette må jeg jobbe veldig med fremover.

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: e8bc8...5d7

[Kontormus]

Har litt problemer med å skjønne deg altså, hyggelige naboer er jo det beste. Fint å kunne be hverandre om små tjenester

[AnonymBruker]

Hva er det for slags tjenester disse naboene spør om? Hvis det er ting du absolutt ikke vil si ja til, må du nok øve deg på å si nei, selv til hyggelige mennesker. Jeg har også lettere for å si ja til noen jeg synes er hyggelige, men jeg pleier ikke å angre etterpå.

Anonymkode: 6ce47...0e4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kontormus skrev:

Har litt problemer med å skjønne deg altså, hyggelige naboer er jo det beste. Fint å kunne be hverandre om små tjenester

Kan eksempelvis være å hugge ned trærne på eiendommen din som skjermer for innsyn selv om lovmessig ikke har plikt til det og garantert vet at man vil mistrives. 

 

Tenker vel på litt større prosjekter som har store og varige konsekvenser på sikt. Endring av vannløp,utvidelse av vei og ta litt av din grunn da etc etc

 

Ts

Anonymkode: e8bc8...5d7

[Kontormus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan eksempelvis være å hugge ned trærne på eiendommen din som skjermer for innsyn selv om lovmessig ikke har plikt til det og garantert vet at man vil mistrives. 

 

Tenker vel på litt større prosjekter som har store og varige konsekvenser på sikt. Endring av vannløp,utvidelse av vei og ta litt av din grunn da etc etc

 

Ts

Anonymkode: e8bc8...5d7

Neh, hvis det forringer din eiendom bør du jo si nei. Og jeg vil tro at du møter forståelse for det.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan eksempelvis være å hugge ned trærne på eiendommen din som skjermer for innsyn selv om lovmessig ikke har plikt til det og garantert vet at man vil mistrives. 

 

Tenker vel på litt større prosjekter som har store og varige konsekvenser på sikt. Endring av vannløp,utvidelse av vei og ta litt av din grunn da etc etc

 

Ts

Anonymkode: e8bc8...5d7

Slike ting må du selvfølgelig si nei til. Naboene dine blir neppe mindre hyggelige fordi du sier nei til dette, og dersom de blir det er de ikke genuint hyggelige uansett. 

Anonymkode: 6ce47...0e4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det for slags tjenester disse naboene spør om? Hvis det er ting du absolutt ikke vil si ja til, må du nok øve deg på å si nei, selv til hyggelige mennesker. Jeg har også lettere for å si ja til noen jeg synes er hyggelige, men jeg pleier ikke å angre etterpå.

Anonymkode: 6ce47...0e4

Nettopp så forstår vel at jeg har et problem som sliter med dette. Er så fryktelig konfliktsky dessverre :/ Men det er kun når jeg står ansikt til ansikt med dem og at spørsmålene kommer veldig bardus på, for das gir de seg gjerne tid og snakker om løst og fast og vanskelig å konsentrere seg og sette grenser da. Når jeg kommer in alene for meg selv tenker jeg klart igjen. Alt for opptatt av å please dem som er genuint snille med meg. :/ Nesten så jeg kommer dem i forkjøpet da jeg forsto hva de ville men så tok jeg meg i det men føltes veldig ubehageelig ut å føle seg som den slemme selv om de sier at det er greit hvis jeg ikke vil godta det og det.... så nå er min strategi å heller være litt utilgjengelig. Er jo introvert, men det kan man jo være uavhengig av å være konfliktsky.....

 

Ts

Anonymkode: e8bc8...5d7

[Zenobia]

De er jo ikke hyggelige mennesker om de ikke tåler at du sier nei? Da er de jo bare hyggelige så lenge de får viljen sin, da

Lykke til. Kanskje går det jo helt greit? Den kan da godt hende at de tåler at du sier nei?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Kontormus skrev:

Neh, hvis det forringer din eiendom bør du jo si nei. Og jeg vil tro at du møter forståelse for det.

Ja men jeg sliter med å sette grenser med hva jeg bør tillate eller ikke. Og når er jeg urimelig? Vanskelig å vite.

 

 

Er oppdradd i et strengt hjem  av autoritære foreldre og tror det er mye av grunnen til at jeg sliter med dette. De slemme naboene har lav terskel for å kalle meg slem og vanskelig om jeg setter grenser for dem og det har jeg jo gjort flere ganger med rette føler jeg og intet problem med. De baktaler meg også og er det jeg vil betegne som onde. Jeg har derimot aldri ytret et ondt ord om dem til andre. 

 

Ble mobbet og overkjørt i oppveksten og utnyttet av kjærester i hele mitt liv. Tenker at det kan være en fellesnevner i alt dette som har med min oppvekst å gjøre. jeg er vel ikke vant til så mye godhet og respekt fra ordentlige menneskeer og det er ikke det jeg gjenkjenner dermed vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg eller klarer det ikke også byr jeg på alt de ønsker.Har og erfart og da kjærester som var veldig snille med en først for å få fordeler og som ble avvisende og slemme etterpå.Fælt å si men best å holde litt avstand og holde på at jeg er den bestemte slik jeg nå i noen år har slått meg til ro med å være.inntil de flyttet hit-

Anonymkode: e8bc8...5d7

[Wenda]

Jeg forstår deg godt TS. Jeg er også sånn som bare helt automatisk sier "Jaaada selvfølgelig bla bla" osv når jeg blir konfrontert med noe...også angrer jeg ALLTID etterpå når jeg får tenkt meg om. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, men det er som at hjernen min blokkerer seg helt og jeg klarer ikke tenke på evt konsekvenser osv

Jeg har vært nødt for å sette meg en viktig regel her i livet (etter at samboeren min har vært nødt for å "rydde opp" etter meg ved et par tilfeller), og den regelen er at uansett hva noen spør meg om så får jeg ikke gi et svar der og da. (Gjelder seff ikke om noen spør jeg jeg kan ta med et glass vann fra kjøkkenet og slikt)

 

[AnonymBruker]

Min mann er som deg, veldig hyggelig og liker ikke å være streng. Han lar naboene ta seg til rette, i den tro at vi i lengden vil tjene på gode naboforhold. Jeg har fått dette langt oppi halsen, da nabobarna nå leker i hagen vår og vi må ha døra låst om dagen (ellers kommer de bare rett inn). Han låner ut alt av redskaper til et nabopar som aldri gir ting tilbake. Når jeg ber om å få det tilbake pga at vi trenger det selv, blir det mye styr og de akker seg og husker ikke helt hvor de har lagt det. De inviterer seg selv inn på vin om kvelden hvis de ser oss sitte på verandaen med et glass, og ber gjerne om at vi henter en ny flaske når den ene er tom. Selv har de aldri med noe (vin, snacks el.l.) for å bidra. Jeg føler at naboene suger all høflighet ut av meg, og nå er jeg dritt lei av dem. Så vi er good cop - bad cop.  Når det er på sin plass med joviale samtaler, sender jeg min mann ut på oppdrag. Når det skal settes grenser, er det min tur. Det fungerer ganske greit, og min mann gjør en såpass god jobb med å være jovial, at nabofreden blir bevart. Selv om han også blir temmelig oppgitt over naboene i blant.

Anonymkode: ba5a4...438

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Wenda skrev:

Jeg forstår deg godt TS. Jeg er også sånn som bare helt automatisk sier "Jaaada selvfølgelig bla bla" osv når jeg blir konfrontert med noe...også angrer jeg ALLTID etterpå når jeg får tenkt meg om. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, men det er som at hjernen min blokkerer seg helt og jeg klarer ikke tenke på evt konsekvenser osv

Jeg har vært nødt for å sette meg en viktig regel her i livet (etter at samboeren min har vært nødt for å "rydde opp" etter meg ved et par tilfeller), og den regelen er at uansett hva noen spør meg om så får jeg ikke gi et svar der og da. (Gjelder seff ikke om noen spør jeg jeg kan ta med et glass vann fra kjøkkenet og slikt)

 

Takk det var et bra tips. Har vel tenkt noe ala d samme,tror jeg må sette huskelapp på kjøleskapsdøren og jobbe litt ekstra med det. Hvis jeg er i en veldig positiv og glad setting har jeg lagt merke til at jeg har mye lavere impulskontroll og utbryter "åjavisst,selvsagt.!"Du kan skjønne det!" Grr jeg vil ikke være slik. Jeg vil være den reflekterte og ettertenksomme som jeg egentlig er ,når jeg er for meg selv.

 

 

Ts

Anonymkode: e8bc8...5d7

[Wenda]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk det var et bra tips. Har vel tenkt noe ala d samme,tror jeg må sette huskelapp på kjøleskapsdøren og jobbe litt ekstra med det. 

Anonymkode: e8bc8...5d7

Mhm, det er noe man må få innarbeidet. Ha det små huskelapper rundt omkring, som på kjøleskapet, i lommeboken hvor du lett ser det, i bilen, på ytterdøren osv 

Også øver du med nære og kjære først. Si gjerne ifra på forhånd at du trenger å øve på slikt, for da kan du øve deg på litt enklere henvendelser som man ikke nødvendigvis trenger å tenke så grundig gjennom til vanlig  

[Zenobia]

Standardfraser som motgift mot impulsgodfjotteri:

- Du, det må jeg tenke litt på. Jeg kommer tilbake til det. Hvis de spør hvorfor: - Fordi jeg ikke kan gi et godt svar nå. Og hvis de enda presser: - Men må du/dere ha svar nå da? Hvorfor det? (Ballen hos dem). Uansett: - Men jeg har ikke noe svar nå; jeg ønsker å tenke over dette.

- Akkkurat det må jeg tygge litt på, du! Kan se hva jeg kommer frem til.

Kanske andre også har noen innarbeidede fraser som virker? For mange år siden hadde jeg det sånn selv, så du er ikke alene om å kjenne til problemstillingen   De fleste mennesker er faktisk helt greie (er min erfaring)! Og takler at man kommer tilbake med svar på et senere tidspunkt. Og evt. avslag.

Det er OGSÅ lov å ombestemme seg!

Si: Du, jeg har tenkt over saken/sovet på saken, og jeg har nok gitt et forhastet svar. Det er faktisk viktig for meg at.. osv. (Det som enn saken gjelder)

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Zenobia skrev:

Standardfraser som motgift mot impulsgodfjotteri:

- Du, det må jeg tenke litt på. Jeg kommer tilbake til det. Hvis de spør hvorfor: - Fordi jeg ikke kan gi et godt svar nå. Og hvis de enda presser: - Men må du/dere ha svar nå da? Hvorfor det? (Ballen hos dem). Uansett: - Men jeg har ikke noe svar nå; jeg ønsker å tenke over dette.

- Akkurat det må jeg tygge litt på, du! Kan se hva jeg kommer frem til.

Kanske andre også har noen innarbeidede fraser som virker? For mange år siden hadde jeg det sånn selv, så du er ikke alene om å kjenne til problemstillingen   De fleste mennesker er faktisk helt greie (er min erfaring)! Og takler at man kommer tilbake med svar på et senere tidspunkt. Og evt. avslag.

Det er OGSÅ lov å ombestemme seg!

Si: Du, jeg har tenkt over saken/sovet på saken, og jeg har nok gitt et forhastet svar. Det er faktisk viktig for meg at.. osv. (Det som enn saken gjelder)

Kjempebra tips  

Anonymkode: d7952...3ad

[NuckingFutz]

Det er lov å ombestemme seg, trådstarter! Synes det er et kjempefint råd du har fått her om å prøve gjøre det til en vane i slike situasjoner å si "Du, det må jeg tenke litt på og komme tilbake til deg med et svar senere". Ikke godt for selvfølelsen å føle at man blir for ettergivende ovenfor andre. Husk at du har like mye rett til å puste og sette grenser som alle andre, og verne om dine egne interesser! Så lenge man er høflig og gir et smil så vil de fleste normalt oppegående mennesker akseptere et nei, uten videre diskusjon. Og blir det mer diskusjon sier du bare, igjen med et smil: "Beklager, jeg skjønner at du gjerne ønsker at jeg skal si ja, men for meg passer ikke dette. Jeg har bestemt meg."

[AnonymBruker]

Den 29. august 2016 at 20.05, AnonymBruker skrev:

Min mann er som deg, veldig hyggelig og liker ikke å være streng. Han lar naboene ta seg til rette, i den tro at vi i lengden vil tjene på gode naboforhold. Jeg har fått dette langt oppi halsen, da nabobarna nå leker i hagen vår og vi må ha døra låst om dagen (ellers kommer de bare rett inn). Han låner ut alt av redskaper til et nabopar som aldri gir ting tilbake. Når jeg ber om å få det tilbake pga at vi trenger det selv, blir det mye styr og de akker seg og husker ikke helt hvor de har lagt det. De inviterer seg selv inn på vin om kvelden hvis de ser oss sitte på verandaen med et glass, og ber gjerne om at vi henter en ny flaske når den ene er tom. Selv har de aldri med noe (vin, snacks el.l.) for å bidra. Jeg føler at naboene suger all høflighet ut av meg, og nå er jeg dritt lei av dem. Så vi er good cop - bad cop.  Når det er på sin plass med joviale samtaler, sender jeg min mann ut på oppdrag. Når det skal settes grenser, er det min tur. Det fungerer ganske greit, og min mann gjør en såpass god jobb med å være jovial, at nabofreden blir bevart. Selv om han også blir temmelig oppgitt over naboene i blant.

Anonymkode: ba5a4...438

Haha, måtte le litt av dette! Men du, dere må jo sette mer grenser angående de naboene. De høres jo rimelig frekke ut. men husk : det handler også om hva dere har akseptert ( spesielt din mann som du nevner ), og når du skriver at din mann blir oppgitt over naboene, burde han begynne å lære seg å sette grenser for seg selv.

Anonymkode: 79022...4d2