Blir kjempe sint på vennene mine uten god grunn

[AnonymBruker]

Hei☺️

Har hatt det kjempe vanskelig i det siste for flere grunner. Og jeg klarer ikke åpne meg til vennene mine, istedwt blir jeg bare sint på de. Jeg kan bli sint for så å si alt og klarer ikke å roe meg selv ned. Jeg har derimot aldri vært lei meg rundt de, selv om jeg er lei meg så å si hele tiden så føles det helt umulig å skulle snakke med de om det. 

Den eneste jeg har klart å åpne meg til tidligere er eksen min, som var en skikkelig dritt mot meg mot slutten. Han vil bli venner og begynne å henge igjen. Føler jeg bør gjøre det siden jeg tror eg må åpne meg til noen før eg får kontroll på sinnet. Men er redd det bare skal fucke meg opp enda mer.  

Kjempe redd for å miste vennene mine Pga sinnet.

Hva tror dere, bør jeg bli venn med han igjen sånn at jeg får snakket ut? Eventuelt Hvordan kan jeg åpne meg til vennene mine, og når bør man gjøre det? Og har noen noen tips for å holde tilbake sinnet eller lignende?

 

Anonymkode: 1d41d...583

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet ikke om jeg har så mange gode råd og komme med, men jeg prøver likevel. Jeg kjenner meg litt igjen med det å være sint uten grunn. Det er fælt når man føler man ikke klarer å kontrollere sinnet sitt. Hvordan var denne eksem din en drittsekk mot deg? Stoler du på ham med å fortelle det du trenger å snakke om? Isåfall syntes jeg du bør gjøre det. Jeg vet det kan være skummelt, men har du vurdert å snakke med noen profesjonelle om dette? Det virker som det kanskje kan være lurt da dette virker som noe som plager deg veldig.  

Når det gjelder å holde tilbake sinnet, finnes det jo forskjellige teknikker. Som å telle til ti. Men jeg syntes ofte det kan være vanskelig å huske på når jeg blir ordentlig sint, da er det liksom bare sinnet som tar opp all plassen. 

Anonymkode: e7c53...cb5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei☺️

Har hatt det kjempe vanskelig i det siste for flere grunner. Og jeg klarer ikke åpne meg til vennene mine, istedwt blir jeg bare sint på de. Jeg kan bli sint for så å si alt og klarer ikke å roe meg selv ned. Jeg har derimot aldri vært lei meg rundt de, selv om jeg er lei meg så å si hele tiden så føles det helt umulig å skulle snakke med de om det. 

Den eneste jeg har klart å åpne meg til tidligere er eksen min, som var en skikkelig dritt mot meg mot slutten. Han vil bli venner og begynne å henge igjen. Føler jeg bør gjøre det siden jeg tror eg må åpne meg til noen før eg får kontroll på sinnet. Men er redd det bare skal fucke meg opp enda mer.  

Kjempe redd for å miste vennene mine Pga sinnet.

Hva tror dere, bør jeg bli venn med han igjen sånn at jeg får snakket ut? Eventuelt Hvordan kan jeg åpne meg til vennene mine, og når bør man gjøre det? Og har noen noen tips for å holde tilbake sinnet eller lignende?

 

Anonymkode: 1d41d...583

Hei!  Det første jeg ville ha gjort var å være åpen med vennene dine om at du er redd for å miste dem pga sinnet ditt. Gjør det en gang du føler deg rolig. Eller du kan skrive det på melding. For meg høres det ut som at du blir sint i stedet for å kjenne på det som gjør vondt og gjør deg trist, -at det å bli sint blir en slags forsvarsmekanisme. Kan det stemme? I så fall tror jeg det kan være lurt å komme i kontakt med tristheten og sårbarheten din. 

Det er en grunn til at eksen din er en eks. Han var en dritt mot deg på slutten, og det kan godt være han er en dritt mot deg igjen. Det er du ikke tjent med. Dessuten kan det bli en for lett utvei om han er den eneste du kan betro deg til. Jeg tror det er bedre for deg å benytte denne sjansen til å åpne deg for vennene dine.

Når det gjelder dette med sinnet ditt: Vet du hva som skjer i øyeblikkene før du blir sint? 

Kan du gjøre litt research på deg selv, uten å dømme eller kritisere deg selv? Sett deg ned og tenk over, noter gjerne en episode du husker hvor du ble sint. Om du husker noe nå allerede, så skriv det ned.  Hva skjedde før du ble sint? Husker du hva du tenkte, hvordan det føltes i kroppen? Er det noen tema eller ting som trigger deg? Bli kjent med reaksjonsmønsteret ditt og se for deg at du neste gang reagerer annerledes. Lag en liten film av det i fantasien- hvordan du skulle ønske at du reagerte neste gang? Om du for eksempel merker at du holder pusten nærmest når det bygger seg opp, at du knytter hendene e.l., så koble på det du har lært om deg selv, hvordan du alternativt kan reagere. For eksempel at når det kjennes som at alt går i svart skal du se på hendene dine, eller du skal fokusere på pusten din, eller se for deg noe som gjør deg rolig. Prøv deg fram. Gi deg selv tid og tålmodighet til å jobbe med dette.

Kan du si til vennene dine at du synes det er vanskelig å åpne deg? Si til deg selv at du kommer til å klare å åpne deg! Da har du større sannsynlighet for å lykkes med nettopp dette. Også her kan du visualisere- lage en liten film med fantasien om at du klarer å åpne deg: Hva sier du? Hvordan føles det? Skummelt? Kjenner du lettelse? Gjør litt forarbeid eller bare kast deg ut i det- gjør det som kjennes best for deg!

Ønsker deg lykke til!  

-A-

Anonymkode: a0d12...c9a

[fullførsetningen]

Jeg kjenner meg igjen mtp. å bli sint på vennene mine. Jeg blir sint på dem, paradoksalt nok, fordi jeg er redd for å miste dem. Jeg går inn i et slags modus hvor jeg blir mistenksom mot alt og alle. Da kutter jeg den ut og skjeller dem ut for å baksnakke meg og lignende ting. Fullstendig meningsløs paranoia. Jeg vil bare være inkludert og ikke føle meg alene. Hva jeg skal gjøre med det, vet jeg ikke. Jeg går til psykolog, og håper etterhvert på å finne noen svar. Jeg føler meg ikke alltid helt i vater, og ser det selv, men vet ikke hva det kommer av.

[Cathrine88]

Beklager du og gir vennene dine en forklaring når du har roet deg ned? Du trenger ikke å fortelle alt før du eventuelt er klar, men et enkelt 'Unnskyld, jeg har det vanskelig for tiden. Jeg mente ikke å la det gå ut over deg.' bør du få til. Vennene dine fortjener såpass og som bonus blir det kanskje lettere å åpne for mer etterhvert, når døren allerede står på gløtt.