Gjest Anonymous Skrevet 22. juli 2002 #1 Skrevet 22. juli 2002 Vet ikke hva jeg skal gjøre.... Samboeren min er en skikkelig nerd. Det visst jeg når vi ble sammen, men jeg er så lei!!!!! I går spurte jeg hva han ville velge: meg eller et dataspill som han er veldig opptatt av. Han svarte faktisk at han ikke ville velge meg for han mente at han trengte både meg og en hobby. Men hva når hobbyen tar all tid? Mange av venninnene mine har også kjærester som er datanerder, men kjærestene deres får ikke lov til å spille hele tiden og aksepterer det. Jeg har ikke sjans til å få gjennom sånne krav. Jeg mener at når man er i et forhold bør man av og til gjøre ting for partneren som man nødvendigvis ikke vil. Kun fordi man vet det betyr noe for samboeren. Jeg gjør jo det. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg digger å lage all mat og vaske alle klær. I går var broren hans og damen på besøk. Jeg lagde hele middagen, ryddet bord og vasket opp alene og fikk ikke noe hjelp. Sånn er det dessverre litt for ofte. Ofte er det nok min egen feil at alt havner på meg. Sambo trenger mye mer tid for å se når klesvasken må tas og gulvene vaskes. Dessuten lager jeg ofte mat fordi han kan lage spagetti, hamburgere og grandiosa og jeg vil gjerne ha litt mer variasjon. Men han er med i en gourmetklubb og da søkte han på internett og stresset for å skaffe oppskrifter og lagde mat til guttene. Han har riktignok laget samme rett til meg i ettertid, men det var ikke meg han stresset for... Nei jeg vet ikke jeg.. Kanskje er det bare bryllupsnerver. Men jeg syns det er så trist med skilsmisser. Hva om vi får barn og han er like lite interessert i å hjelpe? Jeg orker ikke være karrierekvinne og ta meg av alt hjemme og ha barn.. Vet ikke helt om jeg vil ha barn, men det vil han. Egentlig syns jeg det er litt for dumt å skrive dette her, men jeg er bare så frustrert. Har ikke lyst til å mase på alle vennene mine før jeg vet hva jeg vil. Skal liksom ikke innrømme at vi har problemer.. Her kan dere jo ihvertfall velge om dere gidder å svare..
Salamandra Skrevet 22. juli 2002 #2 Skrevet 22. juli 2002 Vanskelig det der, tro de aller fleste damer har vært borti problemet, i allefall med at alt husarbeidet har en tendens til å falle på oss jentene Sånn jeg tenker når det "tårner seg opp" med irritasjon over å være så og si alene med alt husarbeidet er at han har så vanvittig mange gode sider som på en måte oppveier dette ene.. Prøver å være flink til å sette ting i perspektiv, selv om det ikke alltid er så lett, og særlig ikke noen spesielle dager i måneden.. Jeg kommer aldri til å finne noen som er like glad i meg og sønnen min som det han er, som er så pålitelig og trofast, intelligent, ærlig og god som han, så da får jeg heller tåle at han kan være litt slapp, og sitter mye og spiller playstation og sånt.. Jeg sier jo fra såklart, når jeg syns det blir litt vel skjev fordeling, og da tar han seg faktisk sammen. Hvis han ikke hadde gjort det, og jeg ikke hadde fått noe som helst gjenhør for det som plaget meg, hadde jeg vel ikke vært like overbærende. Men det er vanskelig for oss andre å si hva som er det beste valget for deg, du sier ikke så mye om hvordan forholdet deres er ellers? Min erfaring er i allefall at hvis man har problemer før blir de myyye større når man får barn.. Frk. Busybody
waco Skrevet 22. juli 2002 #3 Skrevet 22. juli 2002 Det er en ting jeg ikke skjønner med dere jenter...dere skriver f eks "allefall med at alt husarbeidet har en tendens til å falle på oss jentene "... eeh... hvor kommer det inn? Jeg har ikke lest det noen sted? Hvor står det at det er deres plikt å ta husarbeidet? Såvidt jeg vet ble likestillingsloven satt igang i syttiåtte, og enda så klarer dere å klage over at dere føler at dere må vaske opp? Takknemlig for seriøse svar. Waco
Furstina Skrevet 22. juli 2002 #4 Skrevet 22. juli 2002 Jag tycker du bör prata med din sambo. Be honom ta ansvar för en del av sysslorna, han lagar mat - du diskar el vice versa. Han tvättar, du viker och stryker? Hjälp varandra. Se till att skaffa dig en egen hobby också. Jag känner allt för många, framför allt kvinnor, som ger upp sina egna intressen för sin man. Låt inte dina intressen stå åt sidan för att han är mer intresserad i sitt dataspel. Gör saker tillsammans! Ni ska ju leva ihop, gifta er, ha ett liv tillsammans. Känner du tvekan nu, om han inte vill umgås med dig nu? avlys? Problemen lär inte försvinna med barn, snarare bli fler och värre... datanerden Furstina
Gjest Anonymous Skrevet 22. juli 2002 #5 Skrevet 22. juli 2002 Har det på samme måten. Gjerne ikke så ille med dog. Her i heimen hjelper det ikke med "å ta en prat med mannen" Det er er gjort 10000 ganger. JA jeg er enig med Waco at det står ingen steder at det er vi damene som MÅ ta oppvasken, men når ingen andre gjør det så MÅ ihvertfall jeg gjøre det. Jeg har forsøkt en del ganger å se hva som skjer dersom JEG ikke tar gulvet, vasker opp klesvasken (vasker mine klær så klart ) men det det går ikke mer enn en liten uke før jeg bare må ta det likevel. Jeg blir frustrert av å være i et hus der ALT flyter. Humøret blir deretter og jeg trives rett & slett ikke. Tro meg "samtalene" fører ingen steds!!! Det meste faller på meg. Full tids jobb, har 2 barn & ALT husarbeidet. Og de spørr hvorfor vi ikke orker kos så ofte lenger :o :o :o
Gjest Anonymous Skrevet 22. juli 2002 #6 Skrevet 22. juli 2002 Har det på samme måten. Gjerne ikke så ille men dog. Her i heimen hjelper det ikke med "å ta en prat med mannen" Det er er gjort 10000 ganger. JA jeg er enig med Waco at det står ingen steder at det er vi damene som MÅ ta oppvasken, men når ingen andre gjør det så MÅ ihvertfall jeg gjøre det. Jeg har forsøkt en del ganger å se hva som skjer dersom JEG ikke tar gulvet, vasker opp klesvasken (vasker mine klær så klart ) men det det går ikke mer enn en liten uke før jeg bare må ta det likevel. Jeg blir frustrert av å være i et hus der ALT flyter. Humøret blir deretter og jeg trives rett & slett ikke. Tro meg "samtalene" fører ingen steds!!! Det meste faller på meg. Full tids jobb, har 2 barn & ALT husarbeidet. Og de spørr hvorfor vi ikke orker kos så ofte lenger :o :o :o
Gjest SS Skrevet 22. juli 2002 #7 Skrevet 22. juli 2002 Avlyse?? Er det det som er spørsmålet? Jo det var visst det så vidt jeg skjønte det. Ser nok ingen som har svart på akkurat det men, heller beskriver lignende situasjoner, og det er jo greit. MEN, Avlyse??? Vel, elsker du ham eller ikke? Det er jo det store spørsmålet. Hvis du elsker ham (og alle hans skavanker), så ikke avlys. Hvis du ikke elsker ham AVLYS!! Lykke til! :blunke:
Gjest Anonymous Skrevet 22. juli 2002 #8 Skrevet 22. juli 2002 Vi har alle våre "skavanker". Vi jenter må ikke tro at vi er så enormt perfekte selv. Men jeg er enig at dersom du ikke elsker ham så bør du så absolutt avlyse. Sett dere ned og gå skikkelig gjennom om dette er noe som dere vil gjennomføre - ekteskap er jo et utrolig stort steg da. Ønsker deg lykke til videre. 20April2002
Gjest Qlio Skrevet 22. juli 2002 #9 Skrevet 22. juli 2002 Jeg er også sammen med en nerd, og vet litt om hva du snakker om. Velger å håpe at jeg er viktigere enn ett dataspill, selv om han til tider bruker mere tid på det enn meg. :blunke: MEN jeg skjønner ikke vitsen med å sette grenser ved hvor lenge han skal "få lov" til å spille. Det får da jammen være opp til han å vurdere? Alle har behov for en hobby. Noen jakter hele året, reiser rundt med gutta og koser seg maksimalt. Andre seiler, og hvorfor ikke? Sendte gubben på guttetur til Nederland med ønsker om at de skulle få en flott tur (han hadde aldri vært på guttetur før!!!!), han var en av to gutter med dame som "fikk lov" til å fra. Har du hørt? Den andre dro, selvom dama ikke ville det. Men det la nok en demper på turen for han andre.... Jeg er muligens litt gammeldags, men hos oss er det jeg som tar mesteparten av husarbeidet fordi jeg selv ønsker det (er en noget rastløs person som ikke kan sitte stille en hel kveld). Innimellom kan jeg vel føle at ting topper seg, men det er da vel normalt? Bilen vasker jeg hver søndag, men det er fordi jeg hater å kjøre rundt i møkkete bil (dessuten er det jeg som bruker den mest, så da får man ta den litt mindre hyggelige delen av bilholdet også). Det er en flott måte å få vekk uønskede tanker og tømme hodet. Det burde dere prøve neste gang dere er klare til å fly i strupen på deres kjære. Bedre å få ut litt damp, og være rasjonell når man tar opp ting i ettertid. Som regel finner jeg forresten ut at det bare er en bagatell, og gidder ikke ta det opp alikevel..... *ler* Men nå blir jeg vel stemplet som håpløs gammeldags, utnyttet, ett vesen uten egne tanker som lar meg undertrykke....... som om jeg bryr meg om det??? Jeg har det godt, min fremtidige mann har det godt (gifter oss snart) og det er det eneste som betyr noe. Alle har ett valg! Jeg har valgt Qliomannen med alle hans feil. Han har valgt meg med alle mine feil. Hvis du er redd for at du ikke kan leve med hans feil, burde valget taes nå før evt. barn kommer inn i bildet. De gjør ikke ting noe lettere..... lunta blir nok ikke noe særlig lenger når du har vært våken hele natten, ungen skriker og trenger skift... Bare ett lite tips? Hilsen Qlio - løper rundt for å unngå alle slag og spark som kommer
Vekt74 Skrevet 22. juli 2002 #10 Skrevet 22. juli 2002 Hei! Jeg synes det virker som du tviler noe med hensyn til om du orker å leve resten av livet ditt sånn som nå. Det synes jeg er et tegn på at dere begge to bør sette dere ned å snakke alvorlig sammen om de tingene som du er misfornøyd med. Det er er egentlig uvesentlig om menn generelt er "dårligere" til å ta seg av husarbeidet enn kvinnene, problemet er at du ikke trives med slik dere har det. Jeg er skeptisk til om dette vil forsvinne. Det vil nok bli bedre en liten stund etter en krangel eller en diskusjon, men så vil alt falle tilbake i samme spor, og du vil ende opp i en evig runddans. Vent ivertfall med å gifte dere før du er 110% sikker på at du vil være sammen med ham resten av livet. Det er så mange skilsmisser!!!! Og få for guds skyld ikke barn med en som ikke tar hensyn til deg i det hele tatt! Ta dette alvorlig, og om du velger ham bort, ikke nøl med å avlyse, da er det bedre å sette det på vent litt også. Lykke til, hva du enn gjør! Mange klemmer fra Vekten
jbkaarud Skrevet 22. juli 2002 #11 Skrevet 22. juli 2002 Få tak i vaskehjelp - da må det jo være ryddig før vaskehjelpen kommer. Det kan jo kanskje være en felles oppgave kvelden før? Mannen min gjør stort sett det jeg ber ham om, men det kan jo være ganske slitsomt å mase om "alt". Etter at vi giftet oss, fikk vi vaskehjelp - herlig å slippe å tenke mer på det. Dette var bare et lite tips siden det virker som det egentlig er dette som er mye av problemet. Hva gjelder dataspilling - du kan vel kanskje ikke nekte ham det, men foreslå heller å gjøre noe annet. Alternativt kan du jo også se det slik at du har mulighet til å bruke mye av fritiden din på deg selv. Trene, gå på kafeer med venninner/arbeidskollegaer, gå på kino, teater og alt annet du måtte ønske (hvis han foretrekker å sitte med dataspillet sitt, vel og merke). :D Og hvis du elsker ham, så tolererer du også de negative sidene. Hvis ikke bør du avlyse, men jeg tror egentlig du trenger litt sympati, spesielt fra din kjære. :D Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 23. juli 2002 #12 Skrevet 23. juli 2002 Takk for masse svar Joda, jeg elsker ham egentlig. Føler bare av og til at det må være noe som er bedre enn dette... Jeg har egne hobbyer, men det betyr ikke at jeg ignorerer andre for det eller bruker all min tid på hobbyene. Jeg har tid til begge deler, både hobby og kjæreste. Tror vel kanskje grunnen til at jeg er ekstra usikker nå, er at de siste tre ukene har vi vært arbeidsledige (mellom skole og jobb) og så bor vi hjemme hos foreldrene hans og der kjenner ikke jeg noen som er mine venner. Syns da at han burde gjøre litt ekstra for at jeg også skal trives her, men.. Nei, jeg vet ikke riktig jeg... Kommer vel ikke til å avlyse enda. Forhåpentligvis blir det bedre når vi flytter til vennene mine også. Nerd er han uansett og det må jeg bare leve med hvis jeg vil ha ham
MicroMy Skrevet 23. juli 2002 #13 Skrevet 23. juli 2002 Hei! Vil bare si at dersom du har tenkt tanken på å avlyse, så har du kanskje bestemt deg innerst inne? Hva med å utsette bryllupet en stund? Dersom du føler at det ikke er riktig eller at det må være noe som er bedre enn dette, så er det kanskje det? Sier ikke at du bør bryte med din tilkommende, men giftemål er et stort steg. Kanskje bør du vente litt og se an situasjonen? Det går opp og ned i alle forhold. Mellom linjene i innlegget ditt synes jeg å merke en viss skepsis? Er du ikke 100% klar så utsett og avvent! Lykke til! Koz fra Been There - Done That
Flo* Skrevet 24. juli 2002 #14 Skrevet 24. juli 2002 Får jeg spørre hvor gamle dere er? Tror nok at dere bør vente med å gifte dere til dere har fått en litt mer stabil tilværelse, med et eget hjem osv.
Gjest Anonymous Skrevet 24. juli 2002 #15 Skrevet 24. juli 2002 Jeg er 24 og han er 27. Så det er neppe der problemet ligger
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå