For høye krav?

[AnonymBruker]

Jeg ser på meg som en helt normal dame med helt normale krav, men nå i det siste har jeg begynt å lure på meg selv. Jeg har noen samboerforhold bak meg som har tatt slutt av ulike grunner, men jeg har stort sett vært sammen med kjekke, oppegående menn.

Nå når jeg så vidt har begynt å kikke meg litt omkring og får en del oppmerksomhet fra menn, så begynner jeg å lure på om jeg rett og slett er bortskjemt (jeg tror ikke det?) eller om jeg treffer helt feile personer.

Jeg er 40 og har truffet et par stykker på min egen alder. Jeg har rett ut blitt kalt "vanskelig" pga disse tingene:

- jeg ble irritert og mente det var dealbreaker når en avtale ble avlyst uten at jeg fikk vite om det (dvs at jeg satt og ventet uten at jeg fikk beskjed). Mannen mente det var urimelig av meg fordi han ble opptatt med noe viktig og ikke kunne gi beskjed. Det "viktige" var en samtale med et familiemedlem så det var ingen grunn til at han ikke kunne gitt beskjed. Jeg trodde det var et dekke for å treffe noen andre, men det var faktisk bare en samtale

-jeg var hjemme hos en for å spise middag da han etterpå skrudde på favorittserien på TV - noe jeg ikke følger med på - og ble sittende og se flere episoder (her snakker vi halvannen time) mens jeg så i taket. Dette var virkelig noe helt spesielle greier og ikke en sitcom el.l som alle følger med på. Han spurte ikke om det var greit og han ville ikke overhode ha giddet å surfe på mobilen i så lang tid mens jeg f.eks så på Skam eller noe annet som ikke skulle interessere han. Han mente det var helt idiotisk og uforskammet at jeg til slutt takket for meg og gikk - mens jeg oppfattet det som et kraftig hint til at jeg skulle gå.

-de stiller ikke spørsmål om hvordan jeg har det, hva jeg har gjort på og heller ikke oppfølgingsspørsmål til det jeg sier. De snakker derimot mye om seg selv. For meg er dette et soleklart tegn på manglende interesse, mens de hardnakket hevder det motsatte

-kompiser blir prioritert høyere enn meg

For meg ville disse punktene vært klokkeklare tegn på manglende interesse fra disse to sin side (har ikke truffet de samtidig bare for å understreke det). Likevel har de tatt initiativ til å møtes igjen og igjen, gikk sterkt uttrykk for at de liker og har gledet seg masse til å være med meg, at de ønsker en fremtid med meg etc.

Konklusjonen min er at enten er de fra en annen planet eller er vant til helt andre damer enn jeg (yngre og mer usikre?) eller så har jeg for høye krav for dagens marked. Det siste føler jeg ikke stemmer i det hele tatt men jeg begynner å tvile sterkt på meg selv siden jeg faktisk har blitt kalt vanskelig av han ene.

Mine exer har aldri gitt uttrykk for at jeg verken er vanskelig eller har spesielt høye krav, men jeg går rundt og lurer på om jeg er for godt vant og om egoet mitt bør tåle litt mer?

Anonymkode: 5b9d7...53a

[Sykkelkopp]

Mange har urealistiske krav, men de punktene du nevner skjønner jeg du reagerer på (untatt kompiser. Du er ny, de var sikkert vært der lenge)

Finn noen som oppfører seg

[AnonymBruker]

Hva slags krav?

De tingene du listet opp er jo mangel på interessere og respekt.....

Tror du skal fyre opp kravene jeg.

Anonymkode: 2dc7e...c0d

[AnonymBruker]

Har du truffet disse mennene gjennom nettet? Er de fraskilt med barn eller single? Hvor gamle er de?

Utfordringen ettersom man blir eldre er jo ikke bare hvor attraktiv man selv er, men hvor mange aktuelle, ledige kandidater det er på markedet. Det virker som du har støtt borti noen som er litt "stuck" i sin single livsstil, og ikke er ute etter noen de må møte halvveis.

Det er godt mulig de har datet yngre jenter som har vært mer villige til å tilpasse seg. Men uansett om det ikke er tilfelle, så er det en del av disse evige "bachelorene" som ikke er interessert i å forandre noe, men vil ha en dame som attpåklatt.

Det er for så vidt greit, men du burde se etter disse signalene ganske tidlig. Hva er historikken deres, f.eks.

Anonymkode: 41f89...bc4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du truffet disse mennene gjennom nettet? Er de fraskilt med barn eller single? Hvor gamle er de?

Utfordringen ettersom man blir eldre er jo ikke bare hvor attraktiv man selv er, men hvor mange aktuelle, ledige kandidater det er på markedet. Det virker som du har støtt borti noen som er litt "stuck" i sin single livsstil, og ikke er ute etter noen de må møte halvveis.

Det er godt mulig de har datet yngre jenter som har vært mer villige til å tilpasse seg. Men uansett om det ikke er tilfelle, så er det en del av disse evige "bachelorene" som ikke er interessert i å forandre noe, men vil ha en dame som attpåklatt.

Det er for så vidt greit, men du burde se etter disse signalene ganske tidlig. Hva er historikken deres, f.eks.

Anonymkode: 41f89...bc4

Jeg har ikke truffet noen av de via nettet. Begge er i begynnelsen av 40-årene. De har vært bekjente gjennom felles interesser / jobb og som jeg har kjent til over tid. Det har ikke vært noe som skulle tilsi at de er utenom normalen så derfor har jeg blitt overrasket. Den ene er nok litt uansvarlig ungkar, men han har flere forhold bak seg og en ansvarsfull jobb. Den andre er skilt uten at jeg vet noe mer om bakgrunnen for det. Begge to har barn fra før som bor et annet sted enn de.

Det høres fornuftig ut som du sier at de ønsker en dame som en attpåklatt. Jeg glemte å skrive i sted at det som irriterer meg er ikke at disse tingene oppstår men at de (begge to) har ment at jeg er urimelig i min oppførsel. Hadde mer forventet i verste fall å bli møtt med "ok, når du sier det sånn, det var dårlig av meg". Hadde det ikke vært for disse tingene så hadde den ene av mennene vært veldig aktuell for min del men jeg kan ikke være med noen som ikke respekterer meg eller tar hensyn.

Jeg konkluderer med at jeg har vært litt uheldig og at jeg trygt kan opprettholde mine forventninger til oppførsel i videre søking etter en partner.

Anonymkode: 5b9d7...53a

[Zouk]

Ta det som et kompliment å bli kalt vanskelig av slike.  Det koker ned til å finne en du trives med.  OK at man skal si fra om egne ønsker å behov, men her later det til at vanlig høflighet er mangelvare og det er ikke lett å kurere. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ville reagert akkurat som deg. Det er mulig dette er noe som kommer med alderen, at man setter høyere krav? (er selv 39) Men helt ærlig så forventer jeg også mer av en 40-åring enn en på 25 når det gjelder å vite hvordan man oppfører seg, normal høflighet. Og om en mann gjør sånt og viser så lite respekt og interesse tidlig, så er det fullstendig turnoff for min del. Ok, de må gjerne prioritere tid med kompiser også, særlig om det er noe spesielt, men de må vise at de virkelig ønsker å prioritere meg like mye. Det eneste som faktisk er helt greit blir prioritert forran meg med mindre det er noe spesielt er evt. unger og jobb.

 

Anonymkode: 261b7...a7b

[solfrid]

Jeg hadde reagert og reagerer akkurat slik du gjør. Man er 40 og forventer litt mere nå enn da man var 20. 😊 Det er ikke lett å skal involvere seg i nye mennesker. Jeg har derimot funnet ut at det er noe med alle og enhver, så man må vel svelge en kamel eller to- ellers blir man nok forevige singel 😅Men lett er det dog ikke når man mister interessen. 

[Gjest Ludolek]

Det ville jeg tenkt var asosialt i tidlig tenår og nå i trettiårene.

Jeg tror du har møtt noen frosker her altså.