Ufrivillig familieløse

[AnonymBruker]

Dere som er i midten av tredveårene som ønsker familie, men ikke har klart å skaffe det..

Om dere hadde hatt sjansen til å flytte sammen og fått barn med noen som egentlig bare var en god venn, hadde dere gjort det?

Mange alternative bo- og familiemåter i dag. Mange har jo egentlig gitt opp den store kjærligheten og sliter med å få endene til å møtes i en liten crappy leilighet.

Anonymkode: 82969...b9d

[AnonymBruker]

Nei. Familielivet er noe som frister NÅR og HVIS jeg møter en jeg virkelig liker og elsker. Uten dette i livet mitt, som nå, så er jeg ikke interessert i barn og familieliv i det hele tatt.

Anonymkode: bdb4a...95c

[Gjest Carly-Chardonnay]

Nei det hadde jeg ikke. Har innsett at jeg er forever alone i min luxus drømmeleilighet så da får det bare være sånn  

[AnonymBruker]

Det har jeg faktisk tenkt på som et alternativ. Da vet du hva utgangspunktet er. Jeg giftet meg med en hvor følelsene egentlig hadde dødd ut (vet, helt håpløst), det ble noen lange ti år uten å få barn. Jeg kunne ha gått inn i en slik ordning for å få meg et familieliv.

Anonymkode: ce843...8ec

[AnonymBruker]

Ja, det kunne jeg ha tenkt meg om anledningen dukket opp.

Anonymkode: 31674...002

[Tanuki]

Vet ikke, er ikke i den situasjonen. men om det var den eneste måten å få en familie på så hadde jeg sikkert vurdert det, om ønsket om en familie var så sterkt. 

[fullførsetningen]

Jeg kunne bodd sammen med ei som er som en bestevenninne uten at jeg er forelsket eller at man ser på seg som et kjærestepar, ja. Tror det ville vært kjekt å bo sammen med noen for selskapet sin del. Har ikke tatt stilling til om jeg ønsker å stifte familie, men har ihvertfall kommet fram til det at jeg ønsker en samboer. Men det må være en bestevenninne. Som jeg stoler på og kan ha 100 % tillit til.