Dontpanic Skrevet 13. november 2004 #1 Skrevet 13. november 2004 :-( I dag er det den andre dagen jeg er HELT HELT alene.. Det har jeg ikke vært på 10 år.. og jeg er bare 26... Det skal sies at jeg ble DUMPA (for pokker :evil: ) helt ut av det blå.. OG derfor sliter jeg -fysisk og psykisk- har bygd meg( eller oss :-( ) et liv og derpå en fremtid med visse drømmer. Jeg er forholdet, som ikke er mer. Jeg takler dette dårlig, veldig dårlig.. jeg vet det bare har gått to dager men jeg er livredd om noen vil komme med noen erfaringer eller tips blir jeg i det minste en ensom lykkelig jente
Gjest Madam Felle Skrevet 13. november 2004 #2 Skrevet 13. november 2004 Ta tiden til hjelp, og prøv å se det positive med å være singel. Du slipper alle irritasjonene det er i et forhold. Du slipper å ta hensyn til andre enn deg selv. Du kan gjøre hva du vil og når du vil, uten å måtte snakke med den andre parten. Kos deg som singel, og prøv å se det postivet, selv om det kanskje er vanskelig akkurat nå.
Gjest time Skrevet 13. november 2004 #3 Skrevet 13. november 2004 Dumpet var akkurat det jeg ble også :evil: en liten bombe i august mnd. Min lykke boble brast.. var tydlig på en helt annen planet! Det er utrolig tungt å oppleve dette, men det går fremover skal du se . Sørg en stund, men SE fremover, legg planer for fritiden og finn tilbake til deg selv. Nå begynner resten av ditt liv! Du vil etterhvert se mulighetene!
Gjest Gjesten Skrevet 14. november 2004 #4 Skrevet 14. november 2004 For to år sidan vart eg singel, då var eg 27 år og hadde ikkje vore singel på 9 år... Eg måtte flytte frå drømmekåken som var innreidd heilt etter vår smak, og til eit kollektiv. Eg hadde flytta til ein annan kant av landet pga denne mannen, og alle mine vener her var hans vener frå gammalt. Det første året som singel var fælt. Eg vart buande her og lovde familien min at eg skulle vere singel i minst 12 månader, slik at eg fann meg sjølv og ikkje tok ein ny mann berre for å sleppe å vere singel. Etter nesten eitt år kjøpte eg meg ein triveleg leilighet, og sidan har det eigentleg berre gått framover. No trivest eg så godt med det at eg ikkje har lyst på ein ny partner... Eller, dersom nokon skulle klare å interessere meg nok seier eg vel ikkje nei, men å vere singel er langt betre enn eit dårleg forhold!! Så lykke til, snart kjem du til å nyte det, og sjølv om du vil ha stunder med misnøye seinare og, så har ein som regel mørke dagar medan ein er i forhold og, så ikkje fortvil
Blomsterenka Skrevet 14. november 2004 #5 Skrevet 14. november 2004 Er nettopp blitt singel selv. Og har vært der før. Det kan føles som å sitte fast i en suppetallerken, men det går over. Jeg vet ikke om jeg takler det lettere nå, siden jeg har vært gjennom apati, tomhet, osv tidligere. Og jeg vet ennå ikke i dag, om det var jeg som gjorde det slutt med eks-eks (før denne eksen her), eller om noen er så feige at de legger opp til det, så slipper de liksom unna konfrontasjonen, og andre damer kan synes synd på dem fordi de ble dumpa uten grunn... Jeg vet ikke. Det er ikke mitt bord. Prøv å unngå å tenke på deg selv som noe offer. Du kan være glad du er kvitt ham om han har oppført seg som en dust mot deg. Samtidig må du også ta til deg at han hadde positive sider (ellers var du ikke blitt sammen med han), og prøve å bare fordøye det som skjedde, på godt og vondt. Du er ganske ung og har vært samboer lenge. Ikke bare han er borte fra livet ditt, men også det "dere to hadde", selve parets sjel, og det er også noe du må forholde deg til. Men du er ikke alene. Brudd er visst like vanlig som å danne parforhold... Ikke tenk på hevn. Det slår bare tilbake på deg selv. Jeg ville vært ekstra snill mot meg selv, kjøpt inn den beste og dyreste biffen, rødvin, bedt folk, laget meg middag alene også (de dyreste råvarene og det beste du liker), bare fordi jeg hadde tenkt at jeg hadde fortjent det... Gå ut og prøv å treffe nye mennesker, og innse at du er fri til å gjøre nesten hva du vil...
Gjest *Fiona* Skrevet 15. november 2004 #6 Skrevet 15. november 2004 Du må klamre deg til tanken om at ting må bli verre før de kan bli bedre, og at alt som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere. Det er helt sant!! Jeg er lykkeligere enn noen gang, fordi jeg var igjennom et helvete - og kom meg hel ut på andre siden. Du er så ung at det er en BRA ting at dette skjedde NÅ og ikke senere. Det VIL komme en dag da du er sjeleglad for at livet ditt skiftet kurs. For hver dør som lukkes, åpnes et vindu. Det er en million ting der ute som nå ligger åpent for deg, nettopp fordi du er på vei ut av EN bestemt måte å leve på. Velt deg i sorg og redsel en liten stund - og så begynner du å oppdage, dag for dag, alle ubrukte muligheter. Det er ikke farlig, det er gøy!! Men det krever litt tilvenning. Bruk menneskene rundt deg, og pass på deg selv :-)
Gjest Alene too Skrevet 15. november 2004 #7 Skrevet 15. november 2004 I dag er det den andre dagen jeg er HELT HELT alene.. Skjønner ikke at du orker jeg altså......
Mamma1 Skrevet 20. november 2004 #8 Skrevet 20. november 2004 Skjønner deg godt! Men det som er verst er å bli dumpet, at man ikke er den som har rukket å bli lei liksom... Sånn har jeg det også! Ta en dag av gangen, gå ut med vennin ner og kos deg!
Askepott Skrevet 25. november 2004 #9 Skrevet 25. november 2004 Hvordan går det med deg? Jeg sitter oppi det samme selv, har hatt et perfekt liv med mann og barn i 15 år. Har vært sammen siden ungdomsskolen. Ante fred og ingen fare før han plutselig trengte å være alene. Her sitter jeg da og skjønner ikke i hele tatt hva som har gått galt. Jeg er singel, men føler meg fremdeles gift. Jeg har ikke klart og hengt med på det som har skjedd med mannen min! Alle fremtidsdrømmene er plutselig borte! Det er kjempevondt, jeg føler meg sviktet! Hvorfor var jeg ikke bra nok! Vi har jo hatt det godt! :-(
Bettan* Skrevet 25. november 2004 #10 Skrevet 25. november 2004 Det å være singel har med vane å gjøre. Når man nettopp er kommet ut av et forhold, viker det forferdelig trist og leit å være singel. Men, etter hvert som dagene går og man blir vant til det (ja for det blir man faktisk), så takler man det bedre og bedre. og vet du, mange ender faktisk opp med å være lykkelige som single også, så det er håp :-)
alisia4 Skrevet 26. november 2004 #11 Skrevet 26. november 2004 Jeg vil si NYT LIVET, selv om du ikke akkurat klarer å tenke på det nå. Det er en overgang du trenger tid for å komme deg forbi. Bruk tiden godt med familie,venner og til å dyrke DINE interesser. Gjør noe du ellers ikke kunne gjøre, for eksempel bare det å være litt impulsiv kan være godt på mangen måter. Bare det å få tid til å pleie seg selv og bruke tiden på seg selv og sitt. Du er så ung enda, og har hele livet forran deg. Det kommer nok en prins ridende på en hvit hest en dag ti deg også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå