Vanskelig...

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne jeg har kjent lenge. Nå er jeg i den byen hun bor i ( jeg bor egentlig i en annen by hun også tidligere har bodd i ). Jeg er her også pga noe annet, men trodde helt ærlig at vi skulle finne på noe sammen denne helga. Jeg har merket meg at hun er mer kjølig enn tidligere og det kom også nylig frem at hun har fått seg kjæreste, noe jeg unner henne etter lang tid som singel og mange, skal vi kalle det, ugunstige forhold. Så hva skjer når jeg kommer? Jo, noe praktisk hun lovet å hjelpe meg med gjorde hun, og vi tok en rask kaffe sammen på kafe, men etter det har hun vært helt fraværende. Hun nevnte noe om ( da vi tok kaffen ) at vi kunne ta ett glass vin i helga eller noe, men så sa hun plutselig litt seinere i samtalen at hun skulle bort på lørdag...Hun har lenge visst at jeg kommer akkurat denne helga, og det er over 3 år siden sist jeg var i denne byen, men så prioriterer hun altså å dra bort nå på lørdag ( jeg reiser mandag ) pluss at jeg hørte ikke en lyd i hele dag ( fredag ) selv om hun vet at jeg er helt alene her uten andre jeg kjenner. Jeg sa til henne da vi tok den kaffen, at jeg kom til å dra ut alene hvis hun ikke ble med meg, merker at jeg trenger å se nye folk, har vært veldig lite ute de siste årene. Vi er begge voksne. Men jeg trodde helt ærlig at hun ønsket å gjøre noe sammen med meg. Jeg synes også det er rart at hun ikke f.eks introduserte han nye typen sin, hun sa at han bor mer eller mindre hos henne selv om han også har sitt eget sted. Jeg bor i samme leilighetskompleks som de. Jeg har som sagt andre ting jeg må gjøre her, men igår kveld kjente jeg på en stor skuffelse av hele greia. Også fordi de gangene hun har kommet til byen jeg bor i, har jeg nesten alltid møtt henne, selv om det ikke hver gang passet like bra, fordi jeg tenkte at det var kult for henne. 

Så ikveld, da jeg ikke hørte noe, der hun vel vitende om at jeg er alene i den byen, skrev jeg henne en ærlig sms hvordan jeg opplevde dette og at jeg var skuffa over henne da jeg trodde vi skulle finne på noe i helga. Jeg synes man må kunne være ærlige med sine venninner, ikke late som om alt er bra når noe skurrer, det føler jeg man kan gjøre med ekte venner. Hun har også ofte sagt at vi må finne på noe på somrene etc, og når er det nydelig sommervær her f.eks, men når jeg først er her, er hun helt fraværende... Jeg skrev helt ærlig at jeg føler jeg aldri kan ha en avtale med henne lenger, ikke når jeg sjelden gang er i den byen engang og at jeg trodde hun ville prioritere det da siden hun visste dette for lenge siden, sa ifra i mars at jeg kommer denne helga...Jeg skrev videre at hun prioriterer meg rett og slett ikke og da føler ikke jeg for å prioritere henne heller. Nå har hun type det ser ut til å være seriøst med og det er helt greit, men jeg skrev at hun selv har vært singel med behov for å dra ut å møte andre og som om hun glemmer hvordan det oppleves for meg. Jeg skrev at jeg føler jeg aldri kan lage en plan med henne, og det er kjipt når man kommer til en ny by sånn og at jeg føler jeg aldri kan regne med henne.

Så svarer hun på sms'n min med å si at hun føler jeg har behandlet henne dårlig ( ? ) og vært "veldig krevende" i lang tid nå...uten å begrunne noe om hvorfor...og at det er ikke et slikt vennskap hun ønsker. Og at hun tror at vi nå er på forskjellig stadier i livet så det er best og ikke ha så mye mer kontakt. Hun har ikke energi til "drama og krangel" nå og at vi ikke sender mer anklagelser på sms, men at jeg kan kontakte henne hvis jeg trenger hjelp mens jeg er her...Jeg sitter her som et stort spørsmålstegn...!

 

Jeg ser henne fra en helt annen side nå, og jeg er så skuffa over henne. Ser jo så tydelig at hun er veldig egoistisk. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet og lyttet til problemene hun har hatt med tidligere menn...Jeg har ikke svart henne, skulle egentlig ta en tur ut alene ikveld, men murte meg selv inne istedenfor, mistet liksom lysten etter den sms'n. Jeg har skrevet en lang sms som kladd, men vet ikke om jeg kommer til å sende den til henne...Tenkte evt imorgen eller søndag. Der jeg skriver at jeg skjønner ingenting, hvordan har jeg behandlet henne dårlig, og hvordan har jeg vært veldig krevende? Hun skrev det bare plutselig uten å engang begunne det. Videre at jeg føler hun mangler selvinnsikt og at hun aldri tåler noen form for kritikk. Jeg synes det er mye bedre å være ærlig enn å late som om alt er bra selv om man selvsagt ikke alltid skal si alt man tenker og føler, jeg er selv privat og kan være tilbaketrukket, ikke buse ut med ting til enhver tid. Jeg er vokst opp i et hjem der det er naturlig å si hva man føler og at man tar vare på hverandre. Hun sa selv til meg nylig( da vi tok den kaffen ) at hun sa til kjæresten sin at hun syntes det var viktig å kunne snakke om ting...Men hun ser ikke at det kan være viktig for andre å snakke om ting...Hun nevner ord som "drama og anklagelser", når jeg skrev henne ei ærlig mld om hvordan dette opplevdes for meg. Da respekterer hun ikke meg, men trekker frem ting out of the blue, som ikke har noe med det jeg skrev å gjøre. Hun må kunne lytte til og respektere hvordan jeg opplever ting uten å angripe meg som person. Jeg stiller henne og et spørsmål, om hun synes det er mye å forvente å sette av litt tid til ei venninne som besøker byen hun bor i en sjelden gang? Vi har ofte snakket på tlf ellers f.eks, så hatt mye kontakt selv om vi bor i hver vår by. Og jeg ønsker ikke å være sammen med ei som ikke prioriterer meg. Det handler heller ikke om at man er på forskjellige stadier i livet sånn som hun prøvde å få det til å høres ut som. Det handler om å være der for de vennene man har, uansett livssituasjon, det er jo det som er ekte venner. Så hun skal droppe alle single venninner nå, bare ha venninner med kjærester? Bare ha venninner som gjør det hun gjør? Hun kutter ut de som ikke gjør det hun vil. Jeg har selv opplevd at hun har kuttet ut mange folk, og da bør hun kanskje gå litt inn i seg selv. Som om hun mangler substans. Easy come, easy go, er det noe som heter. Hun ønsker kanskje bare å ha flyktige forhold, enten det være seg venninner eller kjærester. Folk hun bare har i livet sitt av og til for så å erstatte de med noen nye, istedenfor å opprettholde vennskap. Til slutt skrev jeg at hun må ikke forvente hjelp ifra meg hvis det skulle bli slutt med han typen f.eks, evt at hun får andre problemer og forventer støtte ifra meg. Det er prisen hun må betale når hun ikke stiller opp for andre. 

Usikker på om jeg skal sende den mld? ( det siste jeg skrev her har jeg skrevet som en kladd som evt skal være en mld til henne, dvs jeg skrev hun for å forklare det her, men blir "du" når jeg evt sender den til henne )

Eller skal jeg bare la være å gjøre noe mer? Jeg må ha kontakt før jeg reiser pga noe praktisk, og trolig må jeg tilbake hit i løpet av høsten, som ikke har noe med henne å gjøre.

Huff, ser at dette ble langt...

Innspill?

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg evt vil skrive den mld til henne, er for å forklare meg på en måte, for føler hun har behandlet meg urettferdig, samtidig som hun ikke fortjener å høre et pip ifra meg mer.., men må jo uansett ha kontakt før jeg reiser pga noe praktisk.

Setter pris på innspill.

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[Zenobia]

Synes ikke du skal sende den. Ha den kontakten du må ha før du reiser, og gjør gode miner til slett spill. Deretter snur du ryggen til, og ser deg aldri tilbake. Hun skjønner at du vi hun skal bidra, og det synes hun blir krevende:

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vært "veldig krevende" i lang tid nå...uten å begrunne noe om hvorfor...og at det er ikke et slikt vennskap hun ønsker.

Det virker som at "vennskapet" bare skal gi henne noe.

Det var nå min tolkning av det du skrev her

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Zenobia skrev:

Synes ikke du skal sende den. Ha den kontakten du må ha før du reiser, og gjør gode miner til slett spill. Deretter snur du ryggen til, og ser deg aldri tilbake. Hun skjønner at du vi hun skal bidra, og det synes hun blir krevende:

Det virker som at "vennskapet" bare skal gi henne noe.

Det var nå min tolkning av det du skrev her

Takk for svar. Det var godt observert, og det er jo akkurat det jeg føler. Du synes ikke jeg skal skrive det til henne da? At vennskapet bare skal gi henne noe? Kanskje det kan få henne til å tenke i ettertid? Ser jo nå hvorfor hun ofte har opplevd havarerte forhold...

Hva tenkte du ellers om det jeg skrev? Hvordan opplevde du det jeg skrev til henne og hvordan opplevde du hennes reaksjon? Forventer jeg for mye her som venninne? Blir helt forvira, fordi jeg føler hun har dolket meg i ryggen. Det vanskelige er at jeg må tilbake, og at vi da også må ha kontakt pga det prakitske. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg aldri svart henne igjen.  Men føler hun legger skyld over å meg som ikke er reell, som om hun overhode ikke ser hvordan dette oppleves for meg. Hun som har vært så mye ute selv ( mye mer enn meg ), men nå når hun har fått kjæreste, er jeg liksom luft for henne...Selv om hun sier det er seriøst, vet man jo ikke det før det har gått lenger tid, de har bare sett hverandre noen måneder.

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Zenobia skrev:

Synes ikke du skal sende den. Ha den kontakten du må ha før du reiser, og gjør gode miner til slett spill. Deretter snur du ryggen til, og ser deg aldri tilbake. Hun skjønner at du vi hun skal bidra, og det synes hun blir krevende:

Det virker som at "vennskapet" bare skal gi henne noe.

Det var nå min tolkning av det du skrev her

En annen ting: når jeg da ikke gjør det hun syns blir krevende, følger jeg jo på en måte hennes pipe...og det ønsker jeg ikke å gjøre...Misforstå meg rett, jeg ønsker ikke å være krevende, men hun har ingen rett til å kalle meg det.

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[Zenobia]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det var godt observert, og det er jo akkurat det jeg føler. Du synes ikke jeg skal skrive det til henne da? At vennskapet bare skal gi henne noe? Kanskje det kan få henne til å tenke i ettertid? Ser jo nå hvorfor hun ofte har opplevd havarerte forhold...

Hva tenkte du ellers om det jeg skrev? Hvordan opplevde du det jeg skrev til henne og hvordan opplevde du hennes reaksjon? Forventer jeg for mye her som venninne? Blir helt forvira, fordi jeg føler hun har dolket meg i ryggen. Det vanskelige er at jeg må tilbake, og at vi da også må ha kontakt pga det prakitske. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg aldri svart henne igjen.  Men føler hun legger skyld over å meg som ikke er reell, som om hun overhode ikke ser hvordan dette oppleves for meg. Hun som har vært så mye ute selv ( mye mer enn meg ), men nå når hun har fått kjæreste, er jeg liksom luft for henne...Selv om hun sier det er seriøst, vet man jo ikke det før det har gått lenger tid, de har bare sett hverandre noen måneder.

Ts

Anonymkode: ee06c...841

Nei, jeg synes det er å kaste bort energi på folk som har vist sine "true colours". Du forventer det som er helt selvfølgelig av venner: at de bryr seg, uten at du må instruere dem med teskje.

Det du skrev var helt greit. Hennes reaksjon var som den var; klar tale. Ta det til deg.

Når det har gått noen tid, kan det være at du får en henvendelse fra henne igjen. Fordi hun trenger noe. Da, og først da, skal du si dette med at vennskapet ser ut til å bare skulle gi henne noe.

Ikke bry deg om at hun kaller deg krevende. Et av mine favoritt-sitater er dette: "What you think of me, is none of my business". Tygg litt på den

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zenobia skrev:

Nei, jeg synes det er å kaste bort energi på folk som har vist sine "true colours". Du forventer det som er helt selvfølgelig av venner: at de bryr seg, uten at du må instruere dem med teskje.

Det du skrev var helt greit. Hennes reaksjon var som den var; klar tale. Ta det til deg.

Når det har gått noen tid, kan det være at du får en henvendelse fra henne igjen. Fordi hun trenger noe. Da, og først da, skal du si dette med at vennskapet ser ut til å bare skulle gi henne noe.

Ikke bry deg om at hun kaller deg krevende. Et av mine favoritt-sitater er dette: "What you think of me, is none of my business". Tygg litt på den

 

Tusen takk for svar igjen. Det var kloke ord. Føler meg så såra over at hun kunne være sånn, når jeg reiste langt hjemmefra, også ser hun ut til å bare gi blaffen i meg...

Hadde gledet meg til å gå ut her, men kanskje jeg skal dra ut alene iorgen, hvis jeg finner styrken i meg...

Hvordan skal jeg være når jeg møter henne igjen angående det praktiske? Skal jeg bare mld henne angående det praktiske, helt følelsesløst?

Helt enig i det sitatet:)

 

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

En annen ting: usikker på om hun kommer til å ta noe mer kontakt utenom det praktiske, og derfor lurer jeg på om jeg burde skrive den mld, så jeg liksom fikk sagt det...Virker som hun har nok med sitt nå. Ambivalent til om jeg skal sende den eller ikke...

 

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[Zenobia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar igjen. Det var kloke ord. Føler meg så såra over at hun kunne være sånn, når jeg reiste langt hjemmefra, også ser hun ut til å bare gi blaffen i meg...

Hadde gledet meg til å gå ut her, men kanskje jeg skal dra ut alene iorgen, hvis jeg finner styrken i meg...

Hvordan skal jeg være når jeg møter henne igjen angående det praktiske? Skal jeg bare mld henne angående det praktiske, helt følelsesløst?

Helt enig i det sitatet:)

 

Anonymkode: ee06c...841

Som jeg sa; gjør gode miner til slett spill. Alminnelig høflighet og folkeskikk. Smil. Hvorfor gir jeg dette rådet? På grunn av at du skrev dette:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun har også ofte sagt at vi må finne på noe på somrene etc, og når er det nydelig sommervær her f.eks, men når jeg først er her, er hun helt fraværende...

Hvis det du beskriver har skjedd flere ganger, ønsker hun kanskje å se mer på deg som en bekjent enn en venn? Og at det hun lirer av seg, er høflighetsfraser og tomme floskler?

Da gjør du også det. Da blir det et smidig "praktisk" møte, men ikke blottlegg sjela di for henne. Jeg regner med at du har andre nære venner som fortjener din fortrolighet, og som er et toveis-vennskap.

Noen ganger er taushet rett og slett gull!

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Zenobia skrev:

Som jeg sa; gjør gode miner til slett spill. Alminnelig høflighet og folkeskikk. Smil. Hvorfor gir jeg dette rådet? På grunn av at du skrev dette:

Hvis det du beskriver har skjedd flere ganger, ønsker hun kanskje å se mer på deg som en bekjent enn en venn? Og at det hun lirer av seg, er høflighetsfraser og tomme floskler?

Da gjør du også det. Da blir det et smidig "praktisk" møte, men ikke blottlegg sjela di for henne. Jeg regner med at du har andre nære venner som fortjener din fortrolighet, og som er et toveis-vennskap.

Noen ganger er taushet rett og slett gull!

 

Jeg er enig med deg, men usikker på hvordan jeg skal kontakte henne angående det praktiske pga det hun sist skrev. Hva hvis hun begynner å ta det opp med meg? Skal jeg bare avvise henne? Også mtp neste gang jeg skal tilbake. Vet ikke om hun husket at jeg skal tilbake. 

Det er nettopp det jeg føler, at det ikke er toveis. Det har også vært det, men føler kanskje at hun ikke takler at jeg kan være svak...at noen har forventninger til henne.

Tusen takk for svarene dine. Du får meg til å se det hele klarere.

 

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

Og nå fikk hun liksom si at hun ikke ønsket et sånt vennskap lenger, selv om det var jeg som først sa at siden hun ikke prioriterer meg, kommer ikke jeg til å prioritere henne. 

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[Zenobia]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg, men usikker på hvordan jeg skal kontakte henne angående det praktiske pga det hun sist skrev. Hva hvis hun begynner å ta det opp med meg? Skal jeg bare avvise henne? Også mtp neste gang jeg skal tilbake. Vet ikke om hun husket at jeg skal tilbake. 

Det er nettopp det jeg føler, at det ikke er toveis. Det har også vært det, men føler kanskje at hun ikke takler at jeg kan være svak...at noen har forventninger til henne.

Tusen takk for svarene dine. Du får meg til å se det hele klarere.

 

Anonymkode: ee06c...841

Hun skriver:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

..jeg kan kontakte henne hvis jeg trenger hjelp mens jeg er her...

Da er det jo klart at du kan kontakte henne angående dette praktiske.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nå fikk hun liksom si at hun ikke ønsket et sånt vennskap lenger, selv om det var jeg som først sa at siden hun ikke prioriterer meg, kommer ikke jeg til å prioritere henne. 

Ts

Anonymkode: ee06c...841

Dette er bare umodent. Sorry! Det er rett og slett uvesentlig, etter mitt syn. Er det såret stolthet? Svelg den!

[Lykkehjerte]

Jeg forstår godt innlegget med forslag om å ikke skrive mer, og aldri se deg tilbake! Jeg kan også godt forstå om det er vanskelig. Man er skrudd sammen ulikt, og noen har behov for å forklart seg, uavhengig om det er hensiktsmessig eller vil forandre noe på situasjonen. Tenker at så lenge du har lyst til å forklare deg, så burde du det, da det trolig er din måte å få dette ut av systemet på, for å kunne gå videre. Det er tydelig at du har grublet mye over saken, og tror derfor det kan føles godt å få sendt forklaringen! Og hvem vet, kanskje det omsider vil synke inn hos vedkommende? At det gjør noe med henne på sikt, at hun modnes og kan forstå din tankegang? Og skulle det ikke gjøre noe forskjell hos henne, har du likevel ikke tapt noe, for virker slett ikke som at hun har ikke vært en ekte venn for deg. Dessuten vil du kanskje i alle fall sitte igjen med fred i sjelen, fordi du delte ditt syn på saken. Jeg tenker at du kan sende ditt syn på saken, selv om dere må treffes i etterkant, du kan stille med hodet hevet! Det er ikke du som har tabbet deg ut som venninne her!  For meg så høres hun ut som en typisk egotripvenninne.. Hva er det praktiske? Forstår om du ikke vil si det, men er det ting som må overleveres, kan det meste ordes via postgangen, eller du kan sette igjen ved et avtalt sted, så hun kan hente eller liknende. Det praktiske kan jo så klart være hva som helst, men er det ikke mulig å ordne det , uten å måtte treffe på henne igjen? Sånn ellers tenker jeg at om du sender meldingen, får hun tenkt litt over situasjonen (kanskje?), og kanskje hun til og med unnskylder seg når dere evt møtes? Hvis ikke, så er det som sagt uansett du som kan gå med hevet hode!  Når en dør lukkes, åpnes en annen! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Zenobia skrev:

Hun skriver:

Da er det jo klart at du kan kontakte henne angående dette praktiske.

Jeg skjønner, men da blir jo alt på hennes premisser igjen, om du forstår? Hun skrev at hun orket ikke drama og anklagelser, for så å si at det er ikke et slikt vennskap hun ønsker. Så skal jeg bare gjøre akurat det hun sier? Kontakte henne kun ved det praktiske..? Enig med deg i at taushet er det beste, men synd jeg må ha noe kontakt angående det praktiske oga det hun skrev...

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Jeg forstår godt innlegget med forslag om å ikke skrive mer, og aldri se deg tilbake! Jeg kan også godt forstå om det er vanskelig. Man er skrudd sammen ulikt, og noen har behov for å forklart seg, uavhengig om det er hensiktsmessig eller vil forandre noe på situasjonen. Tenker at så lenge du har lyst til å forklare deg, så burde du det, da det trolig er din måte å få dette ut av systemet på, for å kunne gå videre. Det er tydelig at du har grublet mye over saken, og tror derfor det kan føles godt å få sendt forklaringen! Og hvem vet, kanskje det omsider vil synke inn hos vedkommende? At det gjør noe med henne på sikt, at hun modnes og kan forstå din tankegang? Og skulle det ikke gjøre noe forskjell hos henne, har du likevel ikke tapt noe, for virker slett ikke som at hun har ikke vært en ekte venn for deg. Dessuten vil du kanskje i alle fall sitte igjen med fred i sjelen, fordi du delte ditt syn på saken. Jeg tenker at du kan sende ditt syn på saken, selv om dere må treffes i etterkant, du kan stille med hodet hevet! Det er ikke du som har tabbet deg ut som venninne her!  For meg så høres hun ut som en typisk egotripvenninne.. Hva er det praktiske? Forstår om du ikke vil si det, men er det ting som må overleveres, kan det meste ordes via postgangen, eller du kan sette igjen ved et avtalt sted, så hun kan hente eller liknende. Det praktiske kan jo så klart være hva som helst, men er det ikke mulig å ordne det , uten å måtte treffe på henne igjen? Sånn ellers tenker jeg at om du sender meldingen, får hun tenkt litt over situasjonen (kanskje?), og kanskje hun til og med unnskylder seg når dere evt møtes? Hvis ikke, så er det som sagt uansett du som kan gå med hevet hode!  Når en dør lukkes, åpnes en annen! 

Tusen takk for svarte ditt. Hmm, ja vanskelig å vite hva som føles rett å gjøre her. Akkurat nå føler jeg bare en stor tomhet og har mange spørsmålstegn til hvorfor hun behandler meg sånn. Vi har vært nære venninner, men merket at hun har tatt mer avstand, spsielt siden hun fikk kjæreste. Men jeg har også merket meg at hun har hatt mange flyktige forhold. Hun har ofte plutselig kuttet kontakten med folk, når de ikke "tjener henne" lenger tenker jeg nå. Tror rett og slett at hun har endel issues som hun bør jobbe med. Jeg synes og hun har en tendens til å hoppe inn i et forhold med en gang, aldri kan hun være litt alene liksom, hun må alltid ha noen der. Og da tar hun ofte nissen med seg på lasset...

Det praktiske er noe som må overleveres ja. Jeg kunne kanskje lagt det et annet sted, men kan være vanskelig. Problemet er at jeg også må tilbake hit, og da må jeg ha kontakt med henne, for det er hun som må gjøre det. Ønsker ikke å gå mer inn på det. 

Angrer nesten på at jeg sendte den mld tidligere, jeg skulle kanskje bare vært like fraværende selv, men når vi tidligere har vært mye sammen, vært ute, delt ting osv, føltes det så rart at hun plutselig er helt fraværende når jeg først har reist hit, så jeg kjente at jeg måtte si noe...

Ja, skal tenke sånn som du sier, at når ei dør lukkes, åpnes ei ny, selv om jeg akkurat nå har en slags sorg i meg pga dette.

Anonymkode: ee06c...841

[Zenobia]

16 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Jeg forstår godt innlegget med forslag om å ikke skrive mer, og aldri se deg tilbake! Jeg kan også godt forstå om det er vanskelig. Man er skrudd sammen ulikt, og noen har behov for å forklart seg, uavhengig om det er hensiktsmessig eller vil forandre noe på situasjonen. Tenker at så lenge du har lyst til å forklare deg, så burde du det, da det trolig er din måte å få dette ut av systemet på, for å kunne gå videre. Det er tydelig at du har grublet mye over saken, og tror derfor det kan føles godt å få sendt forklaringen! Og hvem vet, kanskje det omsider vil synke inn hos vedkommende? At det gjør noe med henne på sikt, at hun modnes og kan forstå din tankegang? Og skulle det ikke gjøre noe forskjell hos henne, har du likevel ikke tapt noe, for virker slett ikke som at hun har ikke vært en ekte venn for deg. Dessuten vil du kanskje i alle fall sitte igjen med fred i sjelen, fordi du delte ditt syn på saken.

Jeg synes absolutt ikke det du skriver er feil. Det er flere måter å løse ting på. Det som kan skje videre om hun sender meldingen, er følgende:

1) Hun får et langt, kaldt og enda mer avvisende svar. TS vil kanskje svare ennå en gang, og slik går natten?
2) Hun får ikke noen form for svar. (Ville det vært tilfredsstillende?)
3) Venninden forstår endelig, og alt blir bra.

TS, hva slags respons ønsker du på meldingen? Hva tror du er realistisk?

Jeg dessverre er redd for 1) og 2). Derav mitt råd. (Siden hun trenger praktisk hjelp, ville jeg ikke risikere å eskalere situasjonen.)

Det er selvsagt din avgjørelse, kjære TS, og jeg er i grunnen glad for at noen har en annen oppfatning enn meg

 

Endret 27. august 2016 av Zenobia

[Lykkehjerte]

7 minutter siden, Zenobia skrev:

Jeg synes absolutt ikke det du skriver er feil. Det er flere måter å løse ting på. Det som kan skje videre om hun sender meldingen, er følgende:

1) Hun får et langt, kaldt og enda mer avvisende svar. TS vil kanskje svare ennå en gang, og slik går natten?
2) Hun får ikke noen form for svar. (Ville det vært tilfredsstillende?)
3) Venninden forstår endelig, og alt blir bra.

TS, hva slags respons ønsker du på meldingen? Hva tror du er realistisk?

Jeg dessverre er redd for 1) og 2). Derav mitt råd. (Siden hun trenger praktisk hjelp, ville jeg ikke risikere å eskalere situasjonen.)

Det er selvsagt din avgjørelse, kjære TS, og jeg er i grunnen glad for at noen har en annen oppfatning enn meg

 

Jeg tror ganske sikkert at denne "venninnen" vil handle etter nr 1).. Tenkte bare at TS mulig vil angre seg senere, dvs gruble videre på saken, og da angre på at hun ikke uttrykte det hun mente. Selv om hun sender den meldingen, vil hun nok uansett gruble en god stund. Og TS, jeg råder deg til at dersom du sender (og få endelig med alt du ønsker å si i denne) og får svar typ nr 1), ta det med en klype salt, (fortsatt hun som har feilet), og så la være å svare på den! Så vil jeg råde deg til å få unna det praktiske med fraser og smil, og deretter aldri se deg tilbake, som Zenobia skrev!  

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Problemet er at jeg vil være avhengig av noe praktisk der som hun har ansvaret for, i minst et halvt år til, kanskje ett år...Det er det som gjør det hele ennå mer komplisert. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg enten uttrykt meg eller aldri gitt en lyd mer...Problemet er at jeg føler litt på det Zenobia skrev, at hun kan plutselig f.eks gjøre det vanskelig ang det praktiske, at jeg f.eks ikke får den muligheten mer, hvis hun blir sint nok...Hun har en veldig hard side som plutselig kan dukke opp, en som kutter tvert hvis hun f.eks får kritikk etc...

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[AnonymBruker]

Og jeg synes jo bare måten hun svarte meg på ikveld, vitner om at hun ser ikke så ofte ting ifra andres sider, kun sin egen..Jeg er rett og slett sjokkert over henne...Det er som om hun er ond...

Ts

Anonymkode: ee06c...841

[Lykkehjerte]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Problemet er at jeg vil være avhengig av noe praktisk der som hun har ansvaret for, i minst et halvt år til, kanskje ett år...Det er det som gjør det hele ennå mer komplisert. Hadde det ikke vært for det, hadde jeg enten uttrykt meg eller aldri gitt en lyd mer...Problemet er at jeg føler litt på det Zenobia skrev, at hun kan plutselig f.eks gjøre det vanskelig ang det praktiske, at jeg f.eks ikke får den muligheten mer, hvis hun blir sint nok...Hun har en veldig hard side som plutselig kan dukke opp, en som kutter tvert hvis hun f.eks får kritikk etc...

Ts

Anonymkode: ee06c...841

Når jeg leser dette, gir det meg et annet bilde på situasjonen enn jeg først trodde. Dette høres svært lite ok ut for deg. Var skuffelse nok med hennes oppførsel, og så er du i tillegg avhengig av henne pga det praktiske, og i så lang tid også. Vondt at en slik person skal ha en slik "makt" over deg. For som du sier, så er du avhengig av henne, for å få muligheten til et eller annet, som tydeligvis er viktig og har stor betydning for deg. Da hadde jeg personlig ville ha forsøkt å glatte over med nøytral adferd, og holdt inne flere personlige meninger og skuffelser over henne, dersom det å ytre meningene/følelsene kunne frata de viktige mulighetene og fullførelse av opplegget, eller gjøre det vanskelig ang det praktiske. Du skriver at hun kutter tvert ved kritikk, så da tenker jeg at det gjelder å "holde tungen rett i munnen", og om dette praktiske du prater om, er svært viktig å få gjennomført, ville jeg trådt varsomt rundt henne det halve til hele året det er snakk om. Trodde virkelig ikke jeg skulle gi deg dette rådet, -men ville muligens bedt om unnskyldning også, for den tilbakemeldingen du først ga henne, gitt skylden på et svært svakt og ensomt øyeblikk, der du hadde gledet deg til å tilbringe tid med henne, og fikk en reaksjon, og at den reaksjonen egentlig var rettet mot noe helt annet, dine egne bekymringer over noe helt annet eller noe slikt, og at det ikke var riktig å la det gå utover henne, for eksempel. Nå skal det sies at jeg er for ærlighet ,og ja, jeg mente først at du burde si hva du følte mht henne, og hvilken venninne hun hadde vært, men det var før jeg visste at du var så avhengig av henne pga noe praktisk som hun har ansvaret for. Kan det ødelegge viktige ting for deg, ved å være åpen og ærlig med henne, tenker jeg at det absolutt ikke er verdt det, og at her i situasjonen er det bare "å spille med" og "prøve å gjøre det godt igjen" (men ikke for påtatt, ligg lavt i terrenget), så lenge det kan sikre at du beholder din mulighet som betyr mye for deg!