Flere som sliter med sjalusi/"sorg" over helt idiotiske ting?

[AnonymBruker]

Er det flere der ute som føler på de samme irrasjonelle tankene som meg? Vet at dette innlegget får meg til å virke som en psycho narsissist, men jeg må bare få ut de vonde (og uberettigede) følelsene mine:

Jeg har alltid vært den desidert yngste kvinnen på arbeidsplassen min, og dermed den "kuleste jenta" blant kollegene mine. God kompis med de mannlige kollegene mine som er på min alder, siden alle de andre damene er godt voksne.

I forrige uke begynte det en ny kvinne her. Hun er litt yngre enn meg, og i mine øyne veldig flott og sjarmerende. Mennene her synes det er stas at det "endelig" kom ei ung og bra dame til arbeidsplassen vår (sagt på spøk, selvsagt), men jeg føler meg så deppa for dette! Føler meg plutselig gammel og stygg, nå som jeg har "sunket i rang."

Bedre blir det ikke av at jeg ser at en av kollegene mine, som jeg selv er betatt av (men som er gift og har barn, og som jeg derfor aldri vil bli sammen med), synes at hun er ekstra spennende. 

Jeg er dermed sjalu for at en annen kvinne er penere enn meg, og for at en mann jeg aldri kommer til å bli sammen med, også synes at hun er pen. Idiotiske tanker, men ikke desto mindre vonde. 

Flere som føler på samme type følelser noen ganger, altså at selvbildet får seg en knekk når du innser at du ikke er så viktig/pen/smart/spesiell som det du liker å tro at du er?

Anonymkode: bcdb3...798

[AnonymBruker]

Er du på jobb mandag til fredag, eller er du på ungdomsskolen..? Må gå an å holde seg profesjonell og ikke skape sånne problemer ut av intet.

Anonymkode: f0e02...5f6

[Trude.lutt]

Er sjalu på at folk har flere venner enn meg, og er super sosiale på FB. Selv om det er folk jeg egentlig ikke ønsker å være så gode venner med......Ikke lett dette..... Ønsker meg flere venner, men klarer ikke helt å knekke koden....

[AnonymBruker]

Tror nok det er ganske vanlig å kjenne på slike følelser, er bare veldig tabu å snakke om de. 

Synes også det kan være litt sårt å oppleve at noen "tar" oppmerksomheten fra meg, spesielt overfor mennesker jeg liker godt. 

Anonymkode: d0675...25b

[Cordelia]

Jeg vil påstå at du er helt menneskelig, og at du er moden som erkjenner dem. Så lenge du er obs på å ikke la disse følelsene gå utover den mye, så burde de jo ikke være noe problem. Må bare fokusere mer på deg selv og dine ting, og tenke at du er god nok, og helt unik uansett hvilke nye som kommer til.

[AnonymBruker]

Normale følelser. Som det er viktig å føle på og tenke over. Men også viktig å innse at det er "idiotisk", som du selv påpeker. Synes egentlig det var et godt innlegg der du også fremstår som reflektert, overse de som må kritisere 

Har selv vært den unge-pene-livlige, men likevel smarte med en bratt karrierestige, i et mannsdominert miljø. Selvfølgelig kjenner man på det når man ikke lenger er like ung. Men slik er livet. Man finner nye ting som gir en energi, og holder en oppe. For meg har det mye verdi at jeg har en selvsikkerhet og trygghet jeg ikke hadde for 10 år siden. 

Anonymkode: 15784...56a

[Gjest MadameDeRosa]

Det går seg til. Er visst vanlig når en ny kommer, men snart blir du kanskje kjent med henne, og ser at hun er ålreit å ha der og.

[AnonymBruker]

Takk for svar, godt å høre at jeg ikke er alene om å ha slike "smålige" tanker. Jeg merker i det heletatt at denne nye kvinnen får meg til å tenke svært negativt rundt det å bli eldre, noe jeg aldri har gruet for tidligere. Hvorfor blir ikke menn like sidrumpa og "stygge" av å bli eldre, som det kvinner blir? (Jeg er ikke 80 år, altså, men tidlig i 30-åra, og denne nye kvinnen er et vandrende 20-something kinderegg av sjarm, spretten kropp og kvikke replikker.)

Hun har liksom blåst nytt liv i hele avdelingen, akkurat samme type energi som jeg følte at jeg spredte i starten, bare at kollegene mine ser ut til å ta imot denne energien med så mye begeistring og hyllest at jeg nå innser at det kanskje bare var noe jeg selv følte at jeg bidro "en gang i tida", og at det ikke var reellt. 

Så nå føler jeg meg gammel og (utseendemessig/popularitetsmessig) verdiløs fordi en yngre kvinne har "tatt territoriet mitt", indre ydmykelse fordi jeg kanskje aldri hadde denne "makten" som jeg trodde jeg hadde, og ikke minst, passe dum som lar meg affektere av alt dette tullet. 

(Beklager den overdrevne bruken av hermetegn, men jeg føler den er nødvendig for å understreke at det hele er satt på spissen. Jeg forstår jo at dette er bagateller. Samtidig må jeg innrømme at det føles vanvittig lettende å endelig få sette ord på følelser som er så pinlige å erkjenne, at jeg aldri en gang kan dele dem med min beste venninne.)

Anonymkode: bcdb3...798

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er helt vanlige følelser, og så lenge du er bevisst på det og skjønner selv at det er et problem som sitter i hodet ditt, så har du kommet utrolig langt! For da kan du påvirke det, og passe på at du er ekstra hyggelig mot hun nye på jobben, som tross alt ikke har gjort deg noe galt. Hadde du ikke innsett din egne (irrasjonelle) sjalusi, hadde du gjerne funnet feil på henne, og brukt det som unnskyldning for å ikke like henne. 

Jeg opplever at sjalusi er en veldig... "tabubelagt" følelse. Hvis man opplever sjalusi blir man omtrent automatisk stemplet (om ikke annet av seg selv) som et dårlig menneske. "Unner du ikke andre noe godt", liksom. Men det går fint an å både være glad på andres vegne og tenke at de fortjener noe, og samtidig kjenne på en dårlig følelse av sjalusi. Det er en helt menneskelig følelse, og så lenge du ikke behandler folk dårlig, så er du heller ikke noe dårlig menneske.

Å ja, jeg kan også bli sjalu og lei og sint for irrasjonelle ting. Det henger som regel sammen med at jeg føler det er ting i mitt eget liv som ikke er helt på plass - rett og slett perioder jeg ikke er på topp. Når jeg har det fint kommer disse tankene sjeldnere. Så min triks har vært (klisje ja) å prøve å fokusere på meg selv, gjøre ting som får meg til å føle meg bra, prøve å booste egen selvtillit på forskjellige måter. 

Anonymkode: a439b...23f

[AnonymBruker]

Den 28. august 2016 at 21.39, AnonymBruker skrev:

Takk for svar, godt å høre at jeg ikke er alene om å ha slike "smålige" tanker. Jeg merker i det heletatt at denne nye kvinnen får meg til å tenke svært negativt rundt det å bli eldre, noe jeg aldri har gruet for tidligere. Hvorfor blir ikke menn like sidrumpa og "stygge" av å bli eldre, som det kvinner blir? (Jeg er ikke 80 år, altså, men tidlig i 30-åra, og denne nye kvinnen er et vandrende 20-something kinderegg av sjarm, spretten kropp og kvikke replikker.)

Hun har liksom blåst nytt liv i hele avdelingen, akkurat samme type energi som jeg følte at jeg spredte i starten, bare at kollegene mine ser ut til å ta imot denne energien med så mye begeistring og hyllest at jeg nå innser at det kanskje bare var noe jeg selv følte at jeg bidro "en gang i tida", og at det ikke var reellt. 

Så nå føler jeg meg gammel og (utseendemessig/popularitetsmessig) verdiløs fordi en yngre kvinne har "tatt territoriet mitt", indre ydmykelse fordi jeg kanskje aldri hadde denne "makten" som jeg trodde jeg hadde, og ikke minst, passe dum som lar meg affektere av alt dette tullet. 

(Beklager den overdrevne bruken av hermetegn, men jeg føler den er nødvendig for å understreke at det hele er satt på spissen. Jeg forstår jo at dette er bagateller. Samtidig må jeg innrømme at det føles vanvittig lettende å endelig få sette ord på følelser som er så pinlige å erkjenne, at jeg aldri en gang kan dele dem med min beste venninne.)

Anonymkode: bcdb3...798

Du skriver utrolig bra!

Anonymkode: cf485...5ff

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver utrolig bra!

Anonymkode: cf485...5ff

Tenkte akkurat det samme! Dette er sånne passe sprø tanker og følelser som vi alle har og kan kjenne oss igjen i, og morsomt skrevet. Du skulle skrive en roman, ts!

Anonymkode: 32640...150

[wintergirl]

Du er helt normal, ts. Ikke politisk korrekt, men menneskelig  

[AnonymBruker]

Takk for flere svar, ikke minst for komplimenter av skrivinga mi. Det var utrolig godt å få bekreftet at dette er helt normale tanker. Merkelig at en gjerne vil at ens egne tanker og meninger om ting skal være alminnelige, samtidig som en forventer at egen personlighet og utseende skal være bemerkelsesverdig. 

Den nye har funnet seg godt til rette på jobben, og hun er jo (uforskammet) hyggelig og omgjengelig, så hun sjarmerer vel meg i senk snart, også. 

Jaja, takk igjen for innspill! Jeg skal nå prøve å slikke sårene mine og forsøke å avfinne meg med min egen dødelighet og middelmådighet, som jeg inntil nå tydeligvis har nektet å erkjenne at jeg innehar.

Anonymkode: bcdb3...798

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte akkurat det samme! Dette er sånne passe sprø tanker og følelser som vi alle har og kan kjenne oss igjen i, og morsomt skrevet. Du skulle skrive en roman, ts!

Anonymkode: 32640...150

 Åh... litt for tidlig om morran for sånt piss ass

Anonymkode: 2f627...dcd