Jeg er så konfliktsky! hjelp meg med å komme meg ut av dette

[AnonymBruker]

Å være konfliktsky er noe jeg har slitt med så lenge jeg kan huske. Jeg fyller snart 30 år så nå synes jeg det er på tide å ta meg selv i nakken og stille opp for meg selv (og andre). Dettr problemet går utover de jeg er glad i fordi jeg greier ikke ta opp problemer man evt skulle ha. 

Jeg står midt oppi en sak hvor jeg er nødt til å konfrontere et familiemedlem. Her må jeg faktisk sette krav. Jeg sier hele tiden til meg selv at ja nå SKAL jeg gjøre det. Men det er så enkelt å bare si det. Når jeg sitter der og har et hav av muligheter til å opp temaet, så feiger jeg ut. Gang på gang på gang. Utsetter det og lurer meg selv til å tro at okei i morgen tør jeg. Men jeg tør jo aldri! 

om jeg selv blir direkte konfrontert eller satt krav til så greier jeg rett og slett ikke stille opp for meg selv. Selv om jeg kanskje er litt uenig i det den andre sier, så blir jeg sitte de og føle meg bitteliten og ender opp med å si ja okei jeg forstår deg, og godtar alt sammen. Og om jeg i utgangspunktet er uenig, så blir jeg i en slik situasjon plutselig veldig enig i det den andre sier. Mulig fordi jeg der og da ser hans/hennes synspunkter som mer verdt enn mine og føler meg dum og tåpelig om jeg skulle ha en annen mening enn dem. Jeg undertrykker meg selv rett og slett og tar ikke meg selv og mine egne tanker på alvor. Jeg føler at det jeg tenker er urelevant og bare helt bak mål mens den andre har rett. Jeg vlir svett, begynner å skjelve, jeg glemmer alt jeg hadde tenkt å si og ender opp med å si 10% av det jeg hadde planlagt. Jeg er helt håpløs. Jeg er alt for gammel for dette. Oppfører meg jo som en usikker tenåring. 

Dette skjer hver gang og nå begynner jeg å bli lei av meg selv. Det må endres og det brennkvikt. Jeg risikerer å miste mennesker som betyr mye for meg fordi jeg ikke evner å stille opp for dem ved å motsi en annen part.

 

Hva gjør jeg? Jeg er nødt til å å skjerpe meg før det er for seint.

 

Anonymkode: cc12f...777

[AnonymBruker]

Ser at ingen har svart på dette innlegget til tross for at mange har lest. Jeg synes det er rart. Man skulle tro flere kjente til denne problemstillingen. Selv kan jeg desverre ikke hjelpe, for jeg er motsatt av TS, jeg føler en trang til å si fra innimellom, noe som jeg jo kan få negativ reaksjon på. Så problemfritt er det ikke, selv om det er rett å si fra.

Anonymkode: 0efb5...81b

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du kan gjøre, jeg er helt slik selv. Nesten i hvert fall.

Jeg konfronterer ikke selv og er kjemperedd alltid for konfrontasjoner. Men hvis noen kommer til meg med ting så klarer jeg som regel å si imot allikevel. Allikevel blir jeg alltid sittende igjen senere med "å, det skulle jeg sagt" eller "fillern, det kunne jeg også sagt" osv osv.

Så jeg har ikke noe hjelp til deg. Jeg ønsker dette bort også og prøver å jobbe med meg selv, men unngår å gjøre det fordi det stopper opp og jeg får bare vondt i magen og så bare gjør jeg det ikke. Selv om jeg vet at jeg ikke blir slått eller noe sånt. Jeg vet at det i utgangspunktet er trygt og det verste som kan skje er at jeg får kjeft f.eks. Men det hjelper ikke. Jeg holder kjeft allikevel. 

Anonymkode: 1dffa...ed6

[aghj]

Bare si fra! Skummelt men ganske bra følse også. Jeg har vært og er fremdeles konfliktsky, men har over tid vært bevisst dette og sagt meningen min. Noen ganger har jeg ikke turt. Da har det skjedd at jeg har gått tilbake til personen og sagt at jeg følte meg såret, hvordan jeg opplevde situasjonen og bla bla . Føles godt å stå på sitt og stå opp for seg selv. Men samtidig har det vært en skjelvende opplevelse.. og noenganger har jeg fått dårlig samvittighet selv om jeg vet det har vært riktig å si fra. Jobber også med å tørre støtte andre i konfliktsituasjoner. 

[Serafina.]

Vi har alle ulike personligheter, og noen av oss har en personlighet der vi synes det kan være vanskelig å stå opp for oss selv. Hvis du i tillegg er vant til eller har blitt oppdratt til at dine meninger og ønsker ikke er like viktige som andre sine, er det en snuoperasjon som må  skje inni deg. Det kan være lett å føle seg egoistisk  når man føler at man dytter sin mening på andre og vil ha sin vilje gjennom. Jeg sier ikke at du har det sånn, men det kan føles sånn.

Jeg tror ikke du skal forvente at du bare kan knipse med fingrene så får du plutselig til grensesetting og å si fra til andre. Her tror jeg du bare må være bevisst, øve deg på at dine meninger er like viktige som andre sine og si fra i trygge settinger først.

Hvis du skal ta konflikten med familiemedlemmet så forbered deg godt. Skriv ned argumentene dine, og bruk litt tid på det slik at du får med alt. Du trenger kanskje ikke dra frem lappen under samtalen, men bare det å skrive det ned kan gjøre deg tryggere og mer bevisst på hva du ønsker å si. Ta kontroll over samtalen, noe som kan være utfordrende, slik at du styrer når dere skal snakke om det du ønsker. Samtalen må være bare mellom dere to hvis det er bare dere to som er involvert.Tro på at du klarer det og tenk på at dette er viktig for DEG og at DU er viktig.

[AnonymBruker]

Det er noe som må læres, man kan gjøre det i små steg helt til det blir en naturlig del av hverdagen. 

Men det er viktig at det gjøres, hvis ikke så er realiteten at en i praksis blir fullstendig overkjørt i alle sammehenger. På jobb, i familien, blant omgangskrets. Det er alltid personer der ute som søker å utnytte andres manglende grensesetting, husk på det. 

Anonymkode: 35751...5bb