Når er barnet voksen nok til å svare?

[AnonymBruker]

Er i en sak med spørsmål om endring av bosted for et barn på 6 år. Slik situasjonen er så må jeg vurdere om barnet skal bo fast hos den andre forelderen, om barnet har det bra der så vil det vere det beste for alle involverte. Det er uklart hvordan forholdene er hos den andre forelderen, men det er misstanke om tilfeller av vold, løgner og manipulering. Er en seksåring moden nok til å kunne svare ærlig om hvordan forholdene er i det andre hjemmet? Også om barnet er forsøkt påvirket av den andre forelderen?

Anonymkode: aa701...bb6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er i en sak med spørsmål om endring av bosted for et barn på 6 år. Slik situasjonen er så må jeg vurdere om barnet skal bo fast hos den andre forelderen, om barnet har det bra der så vil det vere det beste for alle involverte. Det er uklart hvordan forholdene er hos den andre forelderen, men det er misstanke om tilfeller av vold, løgner og manipulering. Er en seksåring moden nok til å kunne svare ærlig om hvordan forholdene er i det andre hjemmet? Også om barnet er forsøkt påvirket av den andre forelderen?

Anonymkode: aa701...bb6

En seksåring må i alle fall slippe å fortelle foreldrene sine selv hvor han vil bo. Det mest fornuftige med hensyn til barnets beste, er at barnet får prate alene med en uavhengig fagperson / fremmed, med løfter om at mamma og pappa ikke blir lei seg uasett hvem av dem du velger. 

Å påvirke et barn med hensyn til å skulle velge mellom pappa og mamma synes jeg er ugreit. 

Anonymkode: 3173d...acf

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

En seksåring må i alle fall slippe å fortelle foreldrene sine selv hvor han vil bo. Det mest fornuftige med hensyn til barnets beste, er at barnet får prate alene med en uavhengig fagperson / fremmed, med løfter om at mamma og pappa ikke blir lei seg uasett hvem av dem du velger. 

Å påvirke et barn med hensyn til å skulle velge mellom pappa og mamma synes jeg er ugreit. 

Anonymkode: 3173d...acf

Saken er at barnet helt tydelig er instruert av den andre forelderen om å fortelle at det vil bo der. Det gjelder også overfor fagpersoner, og forelderen har gitt klare instrukser om hvordan barnet skal forholde seg til slike som "blander seg inn". Det kan være gitt trusler om at barnet ikke før møte den forelderen igjen eller tilsvarende om det svarer "feil" på slike spørsmål. Men dette er altså bare antagelser fra min side. Så det jeg egentlig lurer på om det går an å stille spørsmål til et barn i en slik situasjon, og kunne stole på at svaret er ærlig. Vil barnet forstå at om det svarer "jeg vil virkelig bo hos den andre", så kommer det faktisk til å skje? Og kan jeg vite at barnet svarer "nei, jeg vil ikke bo der" om forholdene er så ille som jeg frykter? Når ev. vil et barn være voksen nok til å kunne svare?

Anonymkode: aa701...bb6

[AnonymBruker]

Jeg svarte at jeg ville være hos den ene forelderen min helt til jeg var 12, så dette er det ingen fasit på. Og det var ikke fordi jeg ville bo hos den forelderen men jeg synes synd på hen. Hadde det vært opp til meg så hadde jeg flyttet hjemmefra som femåring men jeg visste at hen ikke ville klare seg uten meg. Men som 12 åring fikk jeg nok og flyttet.

Anonymkode: 87d99...9cb

[AnonymBruker]

Er det ikke en regel om at barnet skal bli hørt fra 7 år, og dets mening skal vektlegges fra 12? Det må jo bety at det ikke skal vektlegges i særlig stor grad før det. Jeg kjenner et tilfelle der barnet måtte bli 19 år og ha bodd for seg selv i et år før hun begynte å innse hvor manipulert hun ble av alle:  mor, far , andre og barnevern, og at hennes egne vurderinger om hva som var det beste for HENNE  da hun var 13 og 15 var sterkt farget og manipulert av flere instanser.

Anonymkode: 1cd29...850

[AnonymBruker]

Man skal alltid høre hva barn mener

Anonymkode: 9dbc0...212

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke en regel om at barnet skal bli hørt fra 7 år, og dets mening skal vektlegges fra 12? Det må jo bety at det ikke skal vektlegges i særlig stor grad før det. Jeg kjenner et tilfelle der barnet måtte bli 19 år og ha bodd for seg selv i et år før hun begynte å innse hvor manipulert hun ble av alle:  mor, far , andre og barnevern, og at hennes egne vurderinger om hva som var det beste for HENNE  da hun var 13 og 15 var sterkt farget og manipulert av flere instanser.

Anonymkode: 1cd29...850

Aldersgrensene stemmer.

Men hva vil være best: Å bo hos en forelder der samværsforelderen ødelegger alt en har å glede seg over der, og samtidig oppfordrer til en oppførsel som i verste fall kan få familien på den siden til å gå i oppløsning (familen = forelder, ny ektefelle og halvsøsken). ELLER å bo hos den som er (antatt) manipulerende, men på den måten kunne forholde seg til sine daglige omsorgspersoner uten å føle skyld/dårlig samvittighet for den en ikke er hos + at en har en stabil familie hos den andre forelderen som en kan velge å komme til når en er stor nok til å vurdere situasjonen selv.

Anonymkode: aa701...bb6

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon.. men må spørsmålet stilles så direkte?

Jeg har et barn på ca samme alder. Det er svært konfliktfylt med faren, og det er dessverre gode grunner til at barnet har svært lite samvær.

Hadde du spurt barnet rett ut om det heller ville bo hos far enn hos meg ville det svart nei. Barnet er for lite til å gi en forklaring, og til å formidle alle utrygghet som det har opplevd. Og ihvertfall overfor fremmede.

Men, barnet ville nok ha fortalt om positive opplevelser også med far dersom spørsmålet ble stilt litt annerledes. Klart barnet innerst inne er glad i faren og trenger faren i livet sitt. Vurdering av å endre hovedomsorgsperson må være vanskelig.

Barnet mitt ville gitt klar beskjed, jeg vil bo hos mamma, uten noe form for samtale oss i mellom. Det har nok heller vært faren som ville ha forsøkt å påvirke...

Anonymkode: 56acd...0a0

[Peter007]

Den 24.8.2016 at 18.55, AnonymBruker skrev:

Er i en sak med spørsmål om endring av bosted for et barn på 6 år. Slik situasjonen er så må jeg vurdere om barnet skal bo fast hos den andre forelderen, om barnet har det bra der så vil det vere det beste for alle involverte. Det er uklart hvordan forholdene er hos den andre forelderen, men det er misstanke om tilfeller av vold, løgner og manipulering. Er en seksåring moden nok til å kunne svare ærlig om hvordan forholdene er i det andre hjemmet? Også om barnet er forsøkt påvirket av den andre forelderen?

Anonymkode: aa701...bb6

Syv år genrelt er vel svaret når barnets ønsker og meninger skal vektlegges. Det er I dag mer fokus på at barn under tolv år skal kunne få vektlagt sine ønsker og behov enn tidligere. Fra tolv år er det vel mer at barnets ord veier veldig.

Mem et det forhold som et barn etter modenhet ikke klarer vurdere må selvfølgelig dette vektlegges i avgjørelsen.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig situasjon.. men må spørsmålet stilles så direkte?

Jeg har et barn på ca samme alder. Det er svært konfliktfylt med faren, og det er dessverre gode grunner til at barnet har svært lite samvær.

Hadde du spurt barnet rett ut om det heller ville bo hos far enn hos meg ville det svart nei. Barnet er for lite til å gi en forklaring, og til å formidle alle utrygghet som det har opplevd. Og ihvertfall overfor fremmede.

Men, barnet ville nok ha fortalt om positive opplevelser også med far dersom spørsmålet ble stilt litt annerledes. Klart barnet innerst inne er glad i faren og trenger faren i livet sitt. Vurdering av å endre hovedomsorgsperson må være vanskelig.

Barnet mitt ville gitt klar beskjed, jeg vil bo hos mamma, uten noe form for samtale oss i mellom. Det har nok heller vært faren som ville ha forsøkt å påvirke...

Anonymkode: 56acd...0a0

Nei, spørsmålet må ikke stilles så direkte, men hvordan kan en få vite om det er et forsvarlig bosted for barnet?

Vi har nok kommet frem til en konklusjon om hva som blir det minste av to forferdelige onder for både barnet og resten av familien. Dette er likevel ikke lett. Det norske rettsystemet er alt for forutinntatt og naivt til å hjelpe i slike situasjonen. Ingen forelder burde bli stilt ovenfor et slikt valg, og ingen barn fortjener å bli satt i en slik situasjon! 

Anonymkode: aa701...bb6

[AnonymBruker]

Jeg har en seksåring og merker veldig godt at jeg må være ganske var når jeg snakker med ham om ting, fordi han er utrolig lett å manipulere. Jeg tror jeg kunne fått ham til å si (og selv tro på!) nærmest hva som helst, om jeg gikk inn for det og gjorde det over tid. 

Anonymkode: 12bab...922

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en seksåring og merker veldig godt at jeg må være ganske var når jeg snakker med ham om ting, fordi han er utrolig lett å manipulere. Jeg tror jeg kunne fått ham til å si (og selv tro på!) nærmest hva som helst, om jeg gikk inn for det og gjorde det over tid. 

Anonymkode: 12bab...922

Ja, det er nesten litt skremmende hvordan en kan manipulere at barn. Men du har jo skjønt mye når du vet du må passe hva du sier...

Barnet mitt har totalt endret personlighet etter samvær hos den andre forelderen. Det har gått fra å være en ganske voksen og ansvarlig 6åring, til å være helt umulig både i måten det svarer og oppfører seg hjemme og på skolen. Jeg er faktisk flau og har vondt av lærere og medelever som må oppleve slik oppførsel. Kontrasten er kjempestor i forhold til det englebarnet vi opplevde tidligere. Oppførselen er nok et resultat av den situasjonen som har oppstått, med drakamp mellom to hjem og to foreldre. Men jo mer vi prøver å hjelpe på denne kanten, jo større er innsatsen fra den andre forelderen for å manipulere og sabotere. Da blir er ganske så hjelpesløs

Anonymkode: aa701...bb6

[xinnia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppførselen er nok et resultat av den situasjonen som har oppstått, med drakamp mellom to hjem og to foreldre. Men jo mer vi prøver å hjelpe på denne kanten, jo større er innsatsen fra den andre forelderen for å manipulere og sabotere. Da blir er ganske så hjelpesløs

Anonymkode: aa701...bb6

Man er  egentlig ikke sånn veldig hjelpesløs- man må bare passe på at man selv  ikke er den voksen personen som skaper disse situasjonene.. det kalles å svelge kameler.

[AnonymBruker]

Hva slags tråd er dette?

Har vanskeligheter å tro at en fagperson ville ha tatt opp saken på ett nettforum og spurt om råd fohold til en 6 åring skal bo osv..

Anonymkode: eb8ae...633

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at en 6-åring forstår hva som er best for en. En 6-åring vil nok ikke forstå at regler og rutiner er bra for barnet, men vil verdsette frihet og et hjem uten regler og rutiner. (For eksempel få lov til å spille dataspill så mye en vil kontra ha regler for spilletid, fast leggetid kontra ikke fast leggetid osv.)

Et barn er også alltid i lojalitetskonflikt mellom far og mor, og vil også være påvirket av hvor den har bodd frem til barnet er 6-7 år. Jeg tror at dersom den ene forelderen har prøvd å påvirke barnet, så følger barnet med på det.

Det er min erfaring og mening...

Anonymkode: 457d6...418

[AnonymBruker]

Jeg har svart deg en gang tidligere. Jeg får en følelse av at dette gjelder ditt eget barn? 

Hva kommer det av at det er virker som et godt alternativ å flytte barnets bosted når voksne vurderer at det er sannsynlig at vold - psykisk og fysisk  høres det ut som) finner sted?

En 6 åring vet for øvrig å verdsette tid sammen med foreldrene - og sette ord på det om en stiller spørsmålene riktig - og ikke bare at en kan gjøre som en vil, se tv/spille spill! Og jeg vil også tro at oppførselen til barnet vil påvirkes av å leve uten grenser i form av mer testing/utagering etc nettopp for å finne de gjeldende grensene!!

Anonymkode: 56acd...0a0

[FlyBabe]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har svart deg en gang tidligere. Jeg får en følelse av at dette gjelder ditt eget barn? 

Hva kommer det av at det er virker som et godt alternativ å flytte barnets bosted når voksne vurderer at det er sannsynlig at vold - psykisk og fysisk  høres det ut som) finner sted?

En 6 åring vet for øvrig å verdsette tid sammen med foreldrene - og sette ord på det om en stiller spørsmålene riktig - og ikke bare at en kan gjøre som en vil, se tv/spille spill! Og jeg vil også tro at oppførselen til barnet vil påvirkes av å leve uten grenser i form av mer testing/utagering etc nettopp for å finne de gjeldende grensene!!

Anonymkode: 56acd...0a0

Det virker som om du snakker til meg, og jeg er ikke TS, men snakker fra mine erfaringer og meninger.. Du trenger ikke bli sint og "rope" fordi om jeg mener noe annet enn deg.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, FlyBabe skrev:

Det virker som om du snakker til meg, og jeg er ikke TS, men snakker fra mine erfaringer og meninger.. Du trenger ikke bli sint og "rope" fordi om jeg mener noe annet enn deg.

Ha ha ha.. nei, jeg vet ikke hvem du er.. jeg har forsøkt å svare på HIs tråd og ser lite på hva andre måtte skrive/mene. Hvordan du tolker at jeg er sint og roper aner jeg virkelig ikke 😂 Mangfold, ulike erfaringer og innspill er jo supert - og det er vel det HI er ute etter.

Ellers ser jeg ikke at du har skrevet tidligere i tråden, men det var da kanskje som anonym 😉

Anonymkode: 56acd...0a0