Er 20 år og bor fortsatt hjemme-er det greit?

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, går på en lokal høgskolen og tar en 3+2 åring utdanning. Jeg har valgt å pendle til høgskolen som ligger 40 minutter hjemme fra. Alle rundt meg pendler og er ca. like gamle som meg, ganske mange av de bor hjemme. 

Jeg har opplevd litt ulike ting i livet mitt som har gjort at jeg har et sterkt forhold til foreldrene mine. Jeg har hatt kreft og epilepsi noe som var en prøvelse ikke bare for meg, men også familien min. Jeg går fortsatt på epilepsimedisiner, men har vært uten anfall i 2 år. Etter spesielt perioden med kreft så har ting vært vanskelig. En periode når jeg var 16 bodde jeg alene i 3 måneder før jeg flyttet hjem da jeg ble syk. Jeg er ganske moden og voksen og fikser det meste selv, men har blitt skremt og redd i det siste. 

Faren min vil ikke at jeg skal flytte ut, hver gang noen nevner en annen høgskole enn den jeg går på blir han skeptisk og er veldig glad jeg kan bo hjemme og sier "hun sparer jo en del penger på å bo hjemme" "det er ikke så lang veg" til folk. Jeg skal ta de 2 siste årene et annet sted i landet fordi det ikke er nok tilbud her. Jeg tror mest av alt han er redd og engstelig for meg etter alt som har skjedd.

Jeg har lyst å flytte for meg selv, men redd for hvordan han vil reagere og er redd for at jeg skal måtte takle vanskelige beskjeder fra sykehus og slikt alene (være alene når jeg mottar beskjeder) Jeg føler meg håpløs og teit. Er det andre som har hatt barn boende hjemme til de er 22 år? er dette greit ? er det ok å spare 180 000 i studielån på å bo hjemme første del av graden? burde jeg oppsøke psykolog? 

Anonymkode: feda8...bd3

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til tre voksne barn. Våre barn er hjertelig velkommen til å bo hjemme om de vil studere i nærområdet. Vi har både husrom og økonomi til å la de gjøre dette, og jeg tenker at om man er heldig å kunne få bo hjemme; så gjør man det. Om man ønsker studier som ikke finnes i hjembyen så bør ikke tanken på å bo hjemme gratis veie tyngre enn studieønsket tenker jeg. 

Jeg skjønner at du har vært gjennom mye og at du tenker mye på hvordan du skal klare deg. Ikke minst tenker du mye på foreldrene dine og hva de er redd for. For det første så tror jeg nok det går bra, foreldrene dine virker veldig støttende - og de vil alltid hjelpe og støtte deg uansett hvor du bor. Om du ikke har studiealternativ i hjembyen din, så bør du vurdere å flytte dit du kan studere det du vil. 

Snakk med foreldrene dine og vær ærlig; både om at du har lyst å flytte de to siste årene pga studiemulighet og at studievalget er faktisk viktig. Nå  er det jo noen år til du skal flytte, og både du og foreldrene dine får mulighet til å la tanken modne. 

Anonymkode: 74a12...c57

[AnonymBruker]

Det er helt greit å bo hjemme hos foreldrene til du er 22 år hvis både du og foreldrene dine ønsker det. At du bor hjemme og velger bort utdannelse du ønsker for ikke å skuffe din far, er ikke greit.

Anonymkode: b8d47...bf9

[AnonymBruker]

Det er greit for meg, både om du bor hjemme og om du flytter. Det burde være greit for foreldrene dine også. 

Anonymkode: 281ea...6d6

[Aamu]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 20 år, går på en lokal høgskolen og tar en 3+2 åring utdanning. Jeg har valgt å pendle til høgskolen som ligger 40 minutter hjemme fra. Alle rundt meg pendler og er ca. like gamle som meg, ganske mange av de bor hjemme. 

Jeg har opplevd litt ulike ting i livet mitt som har gjort at jeg har et sterkt forhold til foreldrene mine. Jeg har hatt kreft og epilepsi noe som var en prøvelse ikke bare for meg, men også familien min. Jeg går fortsatt på epilepsimedisiner, men har vært uten anfall i 2 år. Etter spesielt perioden med kreft så har ting vært vanskelig. En periode når jeg var 16 bodde jeg alene i 3 måneder før jeg flyttet hjem da jeg ble syk. Jeg er ganske moden og voksen og fikser det meste selv, men har blitt skremt og redd i det siste. 

Faren min vil ikke at jeg skal flytte ut, hver gang noen nevner en annen høgskole enn den jeg går på blir han skeptisk og er veldig glad jeg kan bo hjemme og sier "hun sparer jo en del penger på å bo hjemme" "det er ikke så lang veg" til folk. Jeg skal ta de 2 siste årene et annet sted i landet fordi det ikke er nok tilbud her. Jeg tror mest av alt han er redd og engstelig for meg etter alt som har skjedd.

Jeg har lyst å flytte for meg selv, men redd for hvordan han vil reagere og er redd for at jeg skal måtte takle vanskelige beskjeder fra sykehus og slikt alene (være alene når jeg mottar beskjeder) Jeg føler meg håpløs og teit. Er det andre som har hatt barn boende hjemme til de er 22 år? er dette greit ? er det ok å spare 180 000 i studielån på å bo hjemme første del av graden? burde jeg oppsøke psykolog? 

Anonymkode: feda8...bd3

Det er OK så lenge du føler du vil bo hjemme, og foreldrene dine ønsker at du bor hjemme. Men jeg synes grensa er 25-30 år. Jeg ser på det som usunt å bo hjemme når man er godt voksen.

[Tibbie]

Jeg synes ikke at det er rart når du er student. Jeg ville nok gjort det samme om ikke min skole var på andre siden av Norge. Det ville spart meg masse penger og jeg hadde sluppet studielånet da en jobb på siden ville holdt.

Det er spesielt ok når foreldrene ikke har noe i mot det!

Min bror på 23 år bor ennå hjemme. Han har ikke gått på skole siden grunnskolen og han tjener veldig bra i jobben han har. Han hadde fint klart seg økonomisk alene. I stedet snylter han på pappa, som begynner å bli ganske lei av å ha rotsekken i hus Det er flaut og ikke ok.

Du har aboslutt ingenting å skamme deg over, TS. Det hadde vært helt innafor, selv uten all sykdommen du har hatt/har.

[rundtfingern]

Kjære deg! Jeg er snart 20, går andre året på en bachelor og bor hjemme. Jeg velger først og fremst å bo hjemme fordi jeg trives, jeg slipper studielån og får sett nevøen min mer enn jeg ville gjort ellers. Det er ikke flaut, eller teit at du bor hjemme. Det er egentlig bare en gullbillett til å spare penger og ikke minst vite at du får mat på bordet. 

Om du vil flytte ut, så forklar det til dine foreldre, si at du kan ringe hjem om det er noe, og at alt mest sannsynlig går supert. Du sier jo selv at du fikser de fleste tingene selv😊

[Gjest Edain]

Jeg er 20 år og bor hjemme. Tar opp fag og jobber deltid. Satser på å bo hjemme 1-2 år til, bare kos  

[Muscae]

Bare vær bevisst på at du nå er en voksen, og bør bidra på lik linje med de andre voksne i hjemmet, med husarbeid, matlaging osv. Mange har lett for å forbli i rollen som barn og det vil med tiden tære på forholdet til familien, men også hindre deg i å utvikle deg selv som en ung voksen. Du må ikke forbli tenåring, selv om du bor hjemme og studerer. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt greit å bo hjemme hos foreldrene til du er 22 år hvis både du og foreldrene dine ønsker det. At du bor hjemme og velger bort utdannelse du ønsker for ikke å skuffe din far, er ikke greit.

Anonymkode: b8d47...bf9

Jeg har valgt en utdannelse som jeg vil ha, men må ta de to siste årene en annen plass 

Anonymkode: feda8...bd3

[AnonymBruker]

2 timer siden, Que_pasa skrev:

Bare vær bevisst på at du nå er en voksen, og bør bidra på lik linje med de andre voksne i hjemmet, med husarbeid, matlaging osv. Mange har lett for å forbli i rollen som barn og det vil med tiden tære på forholdet til familien, men også hindre deg i å utvikle deg selv som en ung voksen. Du må ikke forbli tenåring, selv om du bor hjemme og studerer. 

TS her

Jeg har alltid bidratt til husarbeid og matlaging da jeg ofte på vgs. og ungdomsskolen var den første hjemme så laget jeg mat eller gjorde lekser. Nå går det mer på at jeg prøver å hjelpe til med andre ting s¨ånn som å gå på butikken og kjøpe ting som trengst altså ikke en ukeshandel, men småting som går til alle i huset uten å spørre etter penger og heller bruke mine egne. Har en deltidsjobb vedsiden av skolen så har litt å "rutte" med. Selvfølgelig gjør jeg fortsatt husarbeid, sikkert siden jeg har deltatt siden barnskolen. 

Jeg har tenkt veldig masse på det du sier og er enig i det du sier 

Anonymkode: feda8...bd3

[Atea]

Helt greit å bo hjemme. Jeg flyttet første gang når jeg var sytten og kom inn på et reklamestudie, men bodde hjemme i perioder, også når jeg fikk barn. Det vil si, jeg flyttet ikke til barndomshjemmet, mine foreldre var skilt da, men valgte å bo sammen med faren min til jeg fikk kjøpt leilighet. Det fungerte bra. Han laget som regel middag, jeg bakte brød og gjorde mesteparten av husarbeidet. Har flyttet noen ganger, og hver gang har jeg fått bo hos foreldrene mine mens jeg har ventet noen uker på kjøp av ny bolig. Ser ikke noe galt i det, du er tjueto. Men, faren din må lære seg å slippe taket. Likevel er det ikke noe merkelig i å bo hjemme par år til så lenge du ikke lar være å velge bort en utdannelse du drømmer om. I og med at du har vært alvorlig syk er nok det med på å forsterke båndene, men en dag må du stå på egne ben, og det trenger ikke være i dag. Det virker som du har et tidsperspektiv og vilje.

[AnonymBruker]

TS her: 

Takk for svar, har følt meg litt elendig i det siste. Ser jeg har uttrykt meg litt feil i første post. Jeg skrev at "jeg vil flytte for meg selv, men er redd for hvordan han vil reagere" det jeg mener er at jeg vil bo hjemme litt til, men at jeg er usikker på hvordan han vil reagere om jeg hadde flyttet ut nå. Den eneste grunnen til jeg hadde flyttet ut er at noen mener det er dårlig av meg å bo hjemme pga. det er ekstra utgifter for familien min. Tror faren min er klar over at jeg må ta master delen et annet sted. Jeg vil da være 22/23 år(er 20 nå) og blir da en person som har bodd hjemme LEENGE i følge venner osv... Jeg håper jeg nå får leve et normalt liv uten sykdom, slik at jeg kan leve uten en konstant beskymring for at jeg skal bli syk igjen eller dø. 

Anonymkode: feda8...bd3

[Atea]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her: 

Takk for svar, har følt meg litt elendig i det siste. Ser jeg har uttrykt meg litt feil i første post. Jeg skrev at "jeg vil flytte for meg selv, men er redd for hvordan han vil reagere" det jeg mener er at jeg vil bo hjemme litt til, men at jeg er usikker på hvordan han vil reagere om jeg hadde flyttet ut nå. Den eneste grunnen til jeg hadde flyttet ut er at noen mener det er dårlig av meg å bo hjemme pga. det er ekstra utgifter for familien min. Tror faren min er klar over at jeg må ta master delen et annet sted. Jeg vil da være 22/23 år(er 20 nå) og blir da en person som har bodd hjemme LEENGE i følge venner osv... Jeg håper jeg nå får leve et normalt liv uten sykdom, slik at jeg kan leve uten en konstant beskymring for at jeg skal bli syk igjen eller dø. 

Anonymko. de: feda8...bd3

Det vil sikkert gå bra. Synes ikke man skal flytte bare for at andre gjør det. Ville også hatt barna hjemme par år til, men de flyttet i kollektiv, fikk kjærester og valgte selv. Savnet er enda der, føler ikke at jeg er vant til å bo alene selv om jeg trives og er stolte av dem siden de klarer seg bra. Det samme gjelder nok for faren din, og kanskje i større grad siden du har vært syk, Ekstra utgifter ville jeg pratet åpent om. Tror også du kan ha krav på borteboerstipend siden du har vært alvorlig syk og pga. det bor hjemme,. Få deg en legeattest.,