Hjemlengsel - studier

[nejo]

Hei! 

Jeg er en jente som akkurat har flyttet hjemmefra  og til Oslo på grunn av studier. Studiene startet mandag forrige uke, og jeg har siden slitt med ekstrem hjemlengsel. Dette til tross for at jeg bare bor 1,5 time unna hjembyen. Hele dagen går med til at jeg tenker og ønsker meg hjem, og jeg gråter hver kveld. Det blir ekstra ille når kvelden kommer, og de gangene jeg prater med foreldrene mine i telefonen så klarer jeg ikke holde igjen tårene. Har grått meg i søvn flere av de siste dagene. Har ikke fått stiftet noen nye bekjentskaper, synes dette er forferdelig vanskelig. 

Kjenner andre som har flyttet hit, men de er opptatt med nye venner. For meg virker det som om alle er glad for å ha flyttet ut, mens jeg fortsatt henger igjen og er lei meg.  Foreldrene mine vet at jeg har hjemlengsel, men har ikke fortalt det til noen andre. Jeg liker studiene veldig godt, og har begynt å tenke at jeg bare må takle 5 dager i uka hvor jeg står opp, drar på skolen, studerer og legger meg, før jeg endelig kan dra hjem i helgene. 

Det jeg lurer på er om noen har tips eller råd til hvordan jeg skal kunne håndtere denne hjemlengselen? Har gledet meg veldig til studiet, men sliter med tristhet og er nedbrutt nesten hele tiden. 

Endret 23. august 2016 av nejo

[Cata]

Skaff deg et strikketøy... Det er litt fleip, mmen litt alvor også. Da jeg flyttet på hybel for å studere så regnet jeg med jeg ikke kom til å bli kjent med noen og at jeg kom til å få hjemlengsel, så jeg kjøpte garn og mønster  . Det tok meg 2-3 uker i ensomhet, men så var jeg kommet godt inn i studiemiljøet og hjemlengsel var glemt. (Genseren ble fedig, men det tok lenger tid enn fryktet.) 

Selvsagt "må" du ikke begynne med strikking, men prøv å finne noe du kan drive med utenom studiene, Jeg kan nesten garantere at du om noen få uker kommer til å lure på hvorfor i all verden du hadde hjemlengsel. Hold ut. Det blir bedre etterhvert.

[LVF]

Hei du!

Det er veldig vanlig å oppleve den typen hjemlengsel som du beskriver når man flytter hjemme fra første gang, og det er helt naturlig Og det vil gå seg til etterhvert, bare du gir deg selv litt tid! Du har kun vært der noen dager, og det tar tid å forme et helt nytt liv på nytt sted på egenhånd. Jeg anbefaler deg å melde deg inn i noen studentforeninger, delta i fadderuka, gå i kollokviegrupper, og se om du kan finne andre aktiviteter du liker i Oslo. Sånn vil du gradvis skape egen hverdag, eget nettverk og etterhvert trivsel i ny studieby

Det virker lett som om alle andre trives og har det bra, men som du sier har du ikke fortalt til noen andre at du har hjemlengsel. Og sånn er det for SÅ mange andre også. Også lider man i stillhet, uten å noensinne innse at flere er i samme situasjon. Men jeg lover deg, det blir bedre!

 

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

51 minutter siden, nejo skrev:

Hei! 

Jeg er en jente som akkurat har flyttet hjemmefra  og til Oslo på grunn av studier. Studiene startet mandag forrige uke, og jeg har siden slitt med ekstrem hjemlengsel. Dette til tross for at jeg bare bor 1,5 time unna hjembyen. Hele dagen går med til at jeg tenker og ønsker meg hjem, og jeg gråter hver kveld. Det blir ekstra ille når kvelden kommer, og de gangene jeg prater med foreldrene mine i telefonen så klarer jeg ikke holde igjen tårene. Har grått meg i søvn flere av de siste dagene. Har ikke fått stiftet noen nye bekjentskaper, synes dette er forferdelig vanskelig. 

Kjenner andre som har flyttet hit, men de er opptatt med nye venner. For meg virker det som om alle er glad for å ha flyttet ut, mens jeg fortsatt henger igjen og er lei meg.  Foreldrene mine vet at jeg har hjemlengsel, men har ikke fortalt det til noen andre. Jeg liker studiene veldig godt, og har begynt å tenke at jeg bare må takle 5 dager i uka hvor jeg står opp, drar på skolen, studerer og legger meg, før jeg endelig kan dra hjem i helgene. 

Det jeg lurer på er om noen har tips eller råd til hvordan jeg skal kunne håndtere denne hjemlengselen? Har gledet meg veldig til studiet, men sliter med tristhet og er nedbrutt nesten hele tiden. 

Dette er nok veldig normalt, kjære deg:) tenk på at det blir bedre med tiden, og ta initiativ til å bli kjent med nye og delta på alt du kan! 

Hva studerer du? Er det mange som går på studiet som gjør det vanskelig å få nye bekjentskap? 

Lykke til:) og husk at det ordner seg etterhvert!

Anonymkode: 2490f...c72