Alle jeg kjenner har problemer. Jeg klarer ikke mer.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her. 

De aller fleste jeg kjenner er deprimerte, har sosial angst eller har andre plager av psykisk art. Jeg føler meg omringet av negativt fokus og jeg holder det snart ikke ut lengre. Jeg savner en kampvilje, en vilje til forandring og litt galgenhumor. Men det virker som at alle sliter og har eller har hatt selvmordstanker. Jeg vurderer situasjonen så ille at jeg vurderer å bare omgås familie, før det hele "smitter" meg, og jeg selv blir like deppet. 

Er dette bare tiden vi lever i, eller trekker jeg til meg slike mennesker? Hva bør jeg gjøre? 

 

Anonymkode: 734ba...0c2

[AnonymBruker]

Hva med å søke deg etter mennesker som (tilsynelatende) ikke har vansker med psyken? 

Jeg regner med at du trekker deg til slike mennesker eller at vennekretsen din tilfeldigvis består av personer som har psykiske vansker. Vanskelig å si uten å kjenne deg. Det som er sikkert og visst er jo at det er mange som har det godt med seg selv. Jeg forstår godt at det kan være tungt å tilbringe mye tid med psykisk syke personer, så det er jo helt naturlig at man ønsker litt "avbrekk" i blant. 

Anonymkode: 959ab...3a0

[QQbaby]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her. 

De aller fleste jeg kjenner er deprimerte, har sosial angst eller har andre plager av psykisk art. Jeg føler meg omringet av negativt fokus og jeg holder det snart ikke ut lengre. Jeg savner en kampvilje, en vilje til forandring og litt galgenhumor. Men det virker som at alle sliter og har eller har hatt selvmordstanker. Jeg vurderer situasjonen så ille at jeg vurderer å bare omgås familie, før det hele "smitter" meg, og jeg selv blir like deppet. 

Er dette bare tiden vi lever i, eller trekker jeg til meg slike mennesker? Hva bør jeg gjøre? 

 

Anonymkode: 734ba...0c2

If you can't beat them, join them, heter et ordtak. Så kanskje du ikke føler deg så utenfor om du jobber med å få de samme interessene som dine venner, istede for å kalle det negativitet.

[AnonymBruker]

Psykisk sykdom er ikke smittsom som influensa da, tøtta

Anonymkode: 93d85...1d0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom er ikke smittsom som influensa da, tøtta

Anonymkode: 93d85...1d0

Det skal du slett ikke se bort fra. Det er selvfølgelig ikke smittsomt i betydningen av et patogen som smitter deg, men når det gjelder psyken så kan negativitet skape mer negativitet. Det vil si at man risikerer å bli påvirket dersom man til stadighet er tett på en eller flere mennesker som sliter psykisk og som aldri greier å tenke positivt. Det å være tett innpå folk som generelt sliter og kanskje har gitt opp å få det bedre er faktisk ganske tungt. Jeg har dessverre også enkelte venner som sliter en del, og selv om jeg er glad i dem så må jeg rett og slett ta en timeout til tider. Forstår selvsagt at det er vanskelig å komme ut av, men når det samme samtaletemaet om egne problemer kommer opp for 120 gang så kan man bli ganske lei av det og deppa selv. Enkelte jeg kjenner har gått i årevis - sågar ti år og gnagd på det samme uten å komme seg videre. En sånn negativ spiral er hverken bra for den det gjelder eller de som står vedkommende nær. 

Det å være nær venn med noen som sliter psykisk krever mye av deg, og det er viktig at man tar vare på seg selv også og varierer hverdagen. Det hjelper absolutt ingen hvis man blir trukket med ned i dragsuget selv.

Anonymkode: e9f06...879

[Gjest Kaffekrus]

Når man har venner som sliter, er det ufattelig viktig å sette grenser for seg selv. Du skal ikke fungere som psykolog for dine venner, du skal rett og slett være en venn. Om dine venner stadig snakker om sine problemer, er det lov å si ifra at nok er nok, og at dette er ting de må ta med profesjonelle. Fungerer ikke det, kan man ha behov for å trekke seg unna. Slike ting tynger en selv også, uten tvil.

Ellers kan du nok trenge å omgås folk som har et litt mer positivt fokus. Prøv å treffe nye venner, slik at du får litt annet input enn alt det negative

[globalagogo]

4 timer siden, Kaffekrus skrev:

Når man har venner som sliter, er det ufattelig viktig å sette grenser for seg selv. Du skal ikke fungere som psykolog for dine venner, du skal rett og slett være en venn. Om dine venner stadig snakker om sine problemer, er det lov å si ifra at nok er nok, og at dette er ting de må ta med profesjonelle. Fungerer ikke det, kan man ha behov for å trekke seg unna. Slike ting tynger en selv også, uten tvil.

Ellers kan du nok trenge å omgås folk som har et litt mer positivt fokus. Prøv å treffe nye venner, slik at du får litt annet input enn alt det negative

Aldri tenkt på det sånn. Veldig enig egentlig 

[Gjest Becky48]

5 timer siden, Kaffekrus skrev:

Når man har venner som sliter, er det ufattelig viktig å sette grenser for seg selv. Du skal ikke fungere som psykolog for dine venner, du skal rett og slett være en venn. Om dine venner stadig snakker om sine problemer, er det lov å si ifra at nok er nok, og at dette er ting de må ta med profesjonelle. Fungerer ikke det, kan man ha behov for å trekke seg unna. Slike ting tynger en selv også, uten tvil.

Ellers kan du nok trenge å omgås folk som har et litt mer positivt fokus. Prøv å treffe nye venner, slik at du får litt annet input enn alt det negative

Kunne ikke vært mer enig.  

[AnonymBruker]

6 timer siden, QQbaby skrev:

If you can't beat them, join them, heter et ordtak. Så kanskje du ikke føler deg så utenfor om du jobber med å få de samme interessene som dine venner, istede for å kalle det negativitet.

Leste du HI, egentlig? 

Anonymkode: 76fdf...451

[AnonymBruker]

Den 23 August 2016 at 18.24, Kaffekrus skrev:

Når man har venner som sliter, er det ufattelig viktig å sette grenser for seg selv. Du skal ikke fungere som psykolog for dine venner, du skal rett og slett være en venn. Om dine venner stadig snakker om sine problemer, er det lov å si ifra at nok er nok, og at dette er ting de må ta med profesjonelle. Fungerer ikke det, kan man ha behov for å trekke seg unna. Slike ting tynger en selv også, uten tvil.

Ellers kan du nok trenge å omgås folk som har et litt mer positivt fokus. Prøv å treffe nye venner, slik at du får litt annet input enn alt det negative

 

Dette var et godt innlegg med kloke ord. Jeg skal ta dem til meg og starte nå, å sette grenser. For jeg er dønn sliten og klarer ikke å stille opp mer for alle disse. Jeg synes det er leit, selvsagt. Men hvem hjelper jeg om jeg blir tatt med ned i dragsuget? Takk skal du ha. 

TS

Anonymkode: 734ba...0c2

[Gjest Keiserensnyeklær]

Den 8/23/2016 at 18.24, Kaffekrus skrev:

Når man har venner som sliter, er det ufattelig viktig å sette grenser for seg selv. Du skal ikke fungere som psykolog for dine venner, du skal rett og slett være en venn. Om dine venner stadig snakker om sine problemer, er det lov å si ifra at nok er nok, og at dette er ting de må ta med profesjonelle. Fungerer ikke det, kan man ha behov for å trekke seg unna. Slike ting tynger en selv også, uten tvil.

Ellers kan du nok trenge å omgås folk som har et litt mer positivt fokus. Prøv å treffe nye venner, slik at du får litt annet input enn alt det negative

Veldig godt sagt! Kan sikkert være godt for dem som sliter å få "pause" fra seg selv og sine problemer også. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt ts.  Det er viktig å ta vare på seg selv også. Folk som sliter kan spise opp nettverket sitt uten å mene det selvsagt men viktig å sette grenser for seg selv. Er en kontant sliten av å Være hobby psykolog har det gått for langt og kun en vei. 

Anonymkode: 38c71...9b6

[Rumle]

Den 23.8.2016 at 17.21, AnonymBruker skrev:

Hva med å søke deg etter mennesker som (tilsynelatende) ikke har vansker med psyken? 

Jeg regner med at du trekker deg til slike mennesker eller at vennekretsen din tilfeldigvis består av personer som har psykiske vansker. Vanskelig å si uten å kjenne deg. Det som er sikkert og visst er jo at det er mange som har det godt med seg selv. Jeg forstår godt at det kan være tungt å tilbringe mye tid med psykisk syke personer, så det er jo helt naturlig at man ønsker litt "avbrekk" i blant. 

Anonymkode: 959ab...3a0

Dette synes jeg var vel generaliserende du. Jeg har plenty problemer med psyken, men jeg har også plenty galgenhumor og har virkelig ikke noe ønske om å syte og klage til venner om min egen situasjon. Aller helst vil jeg snakke om noe annet og glemme det for en stund, og jeg tviler på at det bare er jeg som har det sånn?

[Gjest Vevila]

Den 24.8.2016 at 20.54, Rumle skrev:

Dette synes jeg var vel generaliserende du. Jeg har plenty problemer med psyken, men jeg har også plenty galgenhumor og har virkelig ikke noe ønske om å syte og klage til venner om min egen situasjon. Aller helst vil jeg snakke om noe annet og glemme det for en stund, og jeg tviler på at det bare er jeg som har det sånn?

Tenkte det samme! Alle vennene mine utenom 1 person har psykiske vansker(de fleste ganske alvorlige diagnoser også), men alle er helt ufattelig positive og har galgenhumor og selvironi til tusen, så her tror jeg TS har vært uheldig eller trekker til seg giftige personer..

Til TS; Først og fremst prøv som over å sette grenser for deg selv og hva du orker å høre på, det er klart man blir dratt ned om alt man hører fra venner er negativt pjatt. Fungerer ikke dette hadde jeg kuttet dem ut, eller begrenset kontakten vesentlig og funnet andre venner.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Vevila skrev:

Tenkte det samme! Alle vennene mine utenom 1 person har psykiske vansker(de fleste ganske alvorlige diagnoser også), men alle er helt ufattelig positive og har galgenhumor og selvironi til tusen, så her tror jeg TS har vært uheldig eller trekker til seg giftige personer..

Til TS; Først og fremst prøv som over å sette grenser for deg selv og hva du orker å høre på, det er klart man blir dratt ned om alt man hører fra venner er negativt pjatt. Fungerer ikke dette hadde jeg kuttet dem ut, eller begrenset kontakten vesentlig og funnet andre venner.

 

Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, og jeg har tenkt litt på dette. Om det er jeg som er uheldig, om det er slik at flere sliter i det samfunnet vi lever i, eller om det bare er større aksept for å prate om sine utfordringer. 

Og hadde det bare vært én eller to, da hadde jeg hatt kapasitet. Men det er nær alle jeg har i mitt nære nettverk. Og der ligger utfordringen. Jeg har ikke lyst til å avvise noen. Det er antallet som er problemet. 

Jeg skal sette grenser for meg selv. Jeg startet i går med å sette telefonen min på flymodus og overså alle meldinger i innboks på FB. Det gjorde meg godt. 

Takk for gode råd og støtte. 

 

 

Anonymkode: 734ba...0c2

[Gjest Sugemerke]

Den 23. august 2016 at 17.47, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom er ikke smittsom som influensa da, tøtta

Anonymkode: 93d85...1d0

Jo, faktisk. Det har selvfølgelig ikke samme smittemekanismen, men det er smittsomt som bare det. Jeg skulle gjerne servert deg masse linker og slikt nå, men da må jeg logge på et store internettet med pcen, og det orker jeg ikke akkurat nå, men det handler mye om oppmerksomhet, krav til selvet, møtet med omverden, det at man ser at forventningen til den syke endrer seg osv. Bare se på unge mennesker og selvskading som et eksempel. 

Endret 26. august 2016 av Sugemerke

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, og jeg har tenkt litt på dette. Om det er jeg som er uheldig, om det er slik at flere sliter i det samfunnet vi lever i, eller om det bare er større aksept for å prate om sine utfordringer. 

Og hadde det bare vært én eller to, da hadde jeg hatt kapasitet. Men det er nær alle jeg har i mitt nære nettverk. Og der ligger utfordringen. Jeg har ikke lyst til å avvise noen. Det er antallet som er problemet. 

Jeg skal sette grenser for meg selv. Jeg startet i går med å sette telefonen min på flymodus og overså alle meldinger i innboks på FB. Det gjorde meg godt. 

Takk for gode råd og støtte. 

 

 

Anonymkode: 734ba...0c2

Det er nok mest sannsynlig du som må lære å sette grenser, ja. Jeg har i motsetning til deg friske energiske venner, men en familie som er grenseløst negative, klamrete og sutrete... Skulle gjerne kunne byttet dem ut - men jeg setter tydelige grenser i stedet. 

Anonymkode: af95e...e85

[Gjest Kaffekrus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, og jeg har tenkt litt på dette. Om det er jeg som er uheldig, om det er slik at flere sliter i det samfunnet vi lever i, eller om det bare er større aksept for å prate om sine utfordringer. 

Og hadde det bare vært én eller to, da hadde jeg hatt kapasitet. Men det er nær alle jeg har i mitt nære nettverk. Og der ligger utfordringen. Jeg har ikke lyst til å avvise noen. Det er antallet som er problemet. 

Jeg skal sette grenser for meg selv. Jeg startet i går med å sette telefonen min på flymodus og overså alle meldinger i innboks på FB. Det gjorde meg godt. 

Takk for gode råd og støtte. 

 

 

Anonymkode: 734ba...0c2

Dette gjorde meg rett og slett glad å lese! Jeg vil tro du er en person som er lett å få tillit til, og dermed åpne seg opp for, noe som i og for seg er en veldig fin egenskap. Som sagt trenger man da også å sette grenser.

Kommuniser dette til vennene dine, at du veldig gjerne vil være en venn, men at du ikke kan bære alle deres problemer. Legg opp til en positiv tone når dere er sammen - dette er godt for både deg og dine venner. Som noen andre over her skriver, er det lett å bli litt i sin egen boble når man har utfordringer, og det er godt å ha noen som drar en litt ut av denne bobla.

Det er godt å lese at du velger å ikke være tilgjengelig 24/7, sørg for å fortsette med det. Du virker som en veldig god venn, ts, med mye empati og omsorg for andre, men man kan ikke gi noe videre når ens eget "glass" nærmest er tomt

[JaVel]

8 timer siden, Vevila skrev:

Tenkte det samme! Alle vennene mine utenom 1 person har psykiske vansker(de fleste ganske alvorlige diagnoser også), men alle er helt ufattelig positive og har galgenhumor og selvironi til tusen, så her tror jeg TS har vært uheldig eller trekker til seg giftige personer..

Til TS; Først og fremst prøv som over å sette grenser for deg selv og hva du orker å høre på, det er klart man blir dratt ned om alt man hører fra venner er negativt pjatt. Fungerer ikke dette hadde jeg kuttet dem ut, eller begrenset kontakten vesentlig og funnet andre venner.

Jeg har også en slik venninne, sliter mye, men samtidig full av humor og selvironi, hun syter eller klager aldri :-) . Jeg har spurt henne om hvordan hun klarer å være så positiv, og da sier hun bare at hun er født med et godt humør og at verden er full av mennesker som har det verre enn henne, så hvorfor skal hun klage?

[WubWub]

Den 23.8.2016 at 17.47, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom er ikke smittsom som influensa da, tøtta

Anonymkode: 93d85...1d0

Ja det kan det så absolutt være i aller høyeste grad. Om man pleier nær kontakt med alvorlig syke kan det meget vel føre til at de drar deg med ned i dragsuget. 

Andres humør ER smittsomt og om et menneske du elsker bare er negativ, trist og bare snakker om mørke tanker og problemer så kan det smitte over på deg. Men ikke bare det; man har også alle bekymringene å stri med - tanker som; kommer han/hun til å ta livet sitt ikveld? 

Det kan bli mange bekymringsfulle kvelder. Livet som pårørende til et sykt menneske er krevende og kan til tider også være traumatiserende.

Av den grunn gir psykiatrien også tilbud til pårørende slik at de kan få bearbeidet de vonde tankene man blir eksponert for over lengre tid.