Svigerforeldre som skiller seg

[Gjest Ninakanin]

Jeg har nettopp fått vite at foreldrene til kjæresten min mest sannsynlig vil komme til å skille seg. Dette er så vanvittig trist, for jeg er kjempeglad i familien hans..

Men er det noen som har erfaringer med dette? Med svigerforeldre som plutselig skiller lag? Hvordan gjør dere med middagsinvitasjoner og besøk? Er vi slemme hvis vi besøker bare 1 av dem, for eksempel? Huff dette er så vanvittig kjipt, men jeg kan ikke prate med typen min om det. Det nærmer seg eksamener, og han har gitt klar beskjed om at vi lar emnet ligge til han er ferdig med semesteret. Så jeg vil jo respektere dette, men inni meg har jeg mest lyst til å gråte og si "hvorfor i svarte gjør de det?!". Jeg er så utrolig glad i dem som familie..supre svigerforeldre og en herlig lillesøster.

Liker ikke store forandringer i livet, jeg

[Gjest Anonymous]

Det er selvfølgelig trist for deg også, men du må respektere kjæresten din og hans ønsker om å ta det opp ved hans behov. Men vær rede til å stille opp når som helst.

I begynnelsen må dere nok belage dere på å besøke begge to. Dette er så forskjellig hvor modent foreldrene takler bruddet. Noen er bitre til evig tid. Men etterhvert synes jeg at dere kan forlange at dere besøker bare en av de, uten at den andre føler seg forrådt.

[Gjest Kaffegjesten]

Hvorfor skulkle dere ikke besøke begge to? Er det noe vi ikke vet som skulle tilsi at bare en burde få besøk. Det er vel ikke dere som er årsaken til at en av dem ønsker å skille seg? Og har dere, pga at de skiller seg, fått noe dårligere forhold til en av dem?

[Gjest Anonymous]

Kjære kaffegjest.

Hvorfor skal man på død og liv alltid besøke begge to? Å holde tellingen på slike besøker travelt og smålig synes jeg.

F.eks. så har jeg tre bestevenninner. Om jeg er på besøk hos den ene, så er det ikke slik at da må jeg besøke de to andre en gang hver innen uka er omme.

Man må få gå på besøk når det passer seg, og ikke sitte med tellebok for hvor mange ganger de hare fått hver og om det er innenfor samme tidsramme.

[Gjest Ninakanin]

Hvorfor skulkle dere ikke besøke begge to? Er det noe vi ikke vet som skulle tilsi at bare en burde få besøk. Det er vel ikke dere som er årsaken til at en av dem ønsker å skille seg? Og har dere' date=' pga at de skiller seg, fått noe dårligere forhold til en av dem?[/quote']

:o Vår skyld?!

Unnskyld at jeg ler, men hva slags voksne mennesker som er gift i over 25 år skiller seg på grunn av deres sønn og hans samboer?

Nei vi er faktisk veldig gode venner, som sagt så er de supre svigerforeldre, og jeg er veldig glad i dem (merkelig spørsmål det der altså, jeg sier jo akkurat dette her i det første innlegget mitt...). Men jeg har en liten forkjærlighet for faren til samboeren min, fordi han er så lun og varm og vi to har alltid kommet godt overens. Så jeg ser for meg at det fort kan bli til at vi besøker han litt oftere enn moren, ikke for å være slemme, men..jeg vet ikke. Det var jo bare en tanke jeg luftet.

Og jeg vet ikke om vi har fått et dårligere forhold til svigerforeldrene mine, fordi dette skjedde igår!

Og jeg er flink å respektere kjæresten min sitt ønske, det var jo det jeg sa jeg skulle Ytret bare mitt ønske om å skrike og gråte, men jeg holder det jo inne selvfølgelig

Er så spent på hva som kommer til å skje fremover, hvem lillesøstera skal bo hos, om en av dem flytter ut eller om de selger huset og flytter begge to..hvem som skal ha hunden! Og hva som skjer med kjæresten min og julefeiring fremover.. Tusen tanker og spørsmål i hodet mitt!

[Gjest Kaffegjesten]

Kjære gjest. Har jeg sagt noe om antallet besøk og at man MÅ ALLTID besøke begge likt antall ganger? Det jeg stilte spørsmålstegn ved var om hvorfor man ikke skulle kunne besøke begge to, selvfølgelig ikke samtidig, men altså begge foreldrene etter at de ble skilt.

[Philosophia]

Dette faller helt sikkert naturlig.

[Lilleba]

Vel, jeg er svigermor som også nettopp har separert meg.

Det kunne da ikke ramle meg inn å spørre mine barn/svigerbarn om hvor ofte de besøker/ treffer svigerfar, for så å bli sur hvis de ikke har besøkt meg like ofte!

Og det er jo umulig å følge med på det av seg selv!

De kommer nok innom meg når det er naturlig, eller når jeg inviterer dem, og det regner jeg med skjer når det gjelder svigerfar også. Ingen grunn til at forholdet med barn/svigerbarn skulle endre seg?

Du blander kanskje sammen med situasjonen som oppstår når et vennepar blir skilt? Da kan det være vanskelig å opprettholde forbindelsen med begge parter, og ofte ender man som venn bare med den ene parten.

Men slik er det jo ikke innen en familie!

Ta dette helt med ro, du, og ikke lag unødige problemer! Det går seg nok til!

[Gjest Kane]

Min svigerforeldre skilte seg for tre år siden - det er fortsatt veldig betent.. Spesielt er svigermor ille til å snakke om svigerfar i en nedsettende tone -det var hun som gikk... I starten kunne de ikke være i samme rom en gang, så det var ille...

Men etterhvert kan vi be begge to da uten at de skuler på hverandre liksom..

Nå har hun funnet seg en "venn" da, en "kolega" som vi ikke får hilse på bare høre om via ungene og folk ellers.. Mens svigerfar har nylig funnet ei dame og tok henne med på besøk nesten med en gang :-) så det er litt forskjell her da..

Svigermor bor en time unna, mens svigerfar bor rett borti gata her så vi ser ham regelmessig, mens svigermor stanser innom en time nå¨og da mens hun beklager seg over hvor lite hun ser til oss..

Jeg blir frustrert, men min mann har det verre - for han føler seg lurt av henne.. hun er ikke lengre den han trodde, den han vokste opp med liksom.. Vi har pratet mye om dette. For i ettertid har han en følelse av at mye av hans barndom byggde på en mengde hvite løyner fra hennes side, mens far i huset aldri sa så mye.. Han har hatt masse problemer med dette min mann, men nå ser det ut til at han klarer distansere seg litt mer..

Vi gav klar beskjed fra starten av at de begge var familie, og at de fikk la være å snakke nedsettende om hverandre i vårt påhør - noe som til en hvis grad har blitt fulgt. Det er jeg glad for, deres problemer kan så lett bli våre - og det er ikke riktig. De skiller lag - men det er ikke noe ungene trenger involveres i uansett alder.. Så reskpekter din samboer og la han finne tid og sted til å ta opp dette selv - du kan jo ta det for egen del direkte med svigermor/far dersom du føler så sterkt for dem..

Lykke til.