Dere med fine jobber

[AnonymBruker]

Jeg har et yrke som er litt over "midt på treet". Jeg jobber som leder av en avdeling og har personalansvar osv. Mannen min er ingeniør og tjener ganske bra. Men ingen av oss ser ned på folk i det du liker å kalle "vanlige yrker". I vennegjengen vår har vi alt fra uutdannede til folk med doktorgrad, og jeg har aldri hørt noen av de med høyere utdanning snakke ned om andre. Jeg har derimot møtt folk med feks fagbrev som ikke kan fordra folk med høyere utdanning fordi de føler at de bli sett ned på.

Mindreverdighetskomplekser er mye vanligere enn elitisme.

Anonymkode: bb4f5...883

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du som er sykepleier, ser du ned på de som har lavere utdanning enn deg, de som er sekretærer, butikkansatte, vaskedamer, lagermedarbeidere osv? Jeg har møtt en del fisefine sykepleiere og da... 

Anonymkode: 44b5c...dba

Nei, det har jeg ingen grunn til. Folk er forskjellige og det er ikke sånn at det passer for alle å ta en høyere utdanning. Med at det passer for mener jeg selvsagt ikke bare de som ikke har motivasjon eller takler så mye lesing, men også de som rett og slett trives i den stillingen de har eller er i en livssituasjon som gjør det vanskelig å ta en høyere utdanning. Det er da veldig bra at folk er forskjellige. Hva skulle vi gjort uten alle de fantastiske flinke menneskene som er butikkmedarbeidere eller jobber med renhold f.eks? Samfunnet hadde ikke gått rundt uten dem  

Anonymkode: a4733...5c7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne oppfatningen har jeg også. Jeg har selv et såkaldt prestasjonsyrke og mange venner som er leger, advokater, tannleger osv osv. Jeg har også venner som er sykepleiere, butikkansatte, lærere, uføre o.l og jeg ser da ikke ned på disse av den grunn. Ingen av mine "høytstående" venner snakker noen gang ned om søppeltømmere eller lastebilsjåfører. Mine venner som har lavstatusyrker derimot klarer ofte å lire av seg dritt om mennesker med høystatusyrker. Langt fra alle så klart, men noen av dem. Det blir raket ned på yrkesvalg, at de er snobbete som kjører Mercedes eller Tesla, fine på det som kler seg i Polo Ralph Lauren osv osv uten å engang ha gitt menneskene en sjangs. Om det er misunnelse eller eller hva det er vet jeg ikke, men uansett så er det ufattelig smålig av dem.

Anonymkode: 85814...9fd

Det er vel janteloven....

Du skal ikke tro du er noe. Kjører du Tesla, ja da tror du at du er noe :D

Ang. Tesla - mannen min sier at alle som har Tesla bare MÅ kjøre forbi folk, selv om du allerede ligger over fartsgrensen, som for å bevise at det er hestekrefter i TESLA, for her snakker man KVALITET og miljøvennlighet som de rike har råd til..........

Tror disse tankene mine kom pga mannen min  - som nok er mer fordomsfull enn meg...

Sannheten er at ingen hadde klart seg uten alle yrkesgruppen. Hvis alle skulle blitt leger og advokater, hvor skulle disse legene og advokatene bruke pengene sine? Eller få tak i mat? For ingen ville jo dyrke maten, ingen ville frakte maten, ingen ville selge maten, og det ville bli forsøpling og masse sykdom og pest pga ingen ville ta seg av søppelet eller holde det rent, og hvem skulle utdanne barna så de og kunne bli leger og advokater, ingen ville jo være lærere for det var ikke fint nok... ja, lista er lang.

Vi er alle avhengige av hverandre.
Og ja, vi som har "lavtlønte" jobber - vi trengs vi og, men vi skal ikke fordømme de som er leger osv, for de og trengs, hvem skal hjelpe oss om vi blir syke? Eller om vi blir utsatt for urett, hvem skal forsvare vår sak? (advokater), og husene vi bor i  -hvem skal tegne de så vi får hus som passer vårt behov? Husene som allerede står står jo ikke for alltid, og det trengst nye hus når folk vokser til... og for at de skal være sikre å bo i må vi vel ha ingeniører, og de trengs for andre ting, og hvordan skulle samfunnet funket uten strøm, for ingen ville jo være elektrikere, og nå i disse datatider... hvem skal sikre at vi har internett og programmer osv om ingen vil være dataingeniører, for det er visst ikke fint nok det heller... og hvem skal passe på pengene våre, vi kan jo ikke ha masse penger i madrassen...

 

Lista er lang. Vi trenger alle, stor som liten.

 

Og nei, jeg ser ikke opp eller ned på folk. Altså, jeg beundrer de som er så flinke at de er leger osv, men det betyr ikke at jeg er misunnelig...

men tankene er litt sånn - tenker alle som meg da, eller er det noen som bare tenker at de er mer verdt fordi de har finere jobber og vil ikke la barna leke med mine barn fordi vi ikke er rike nok? 

Anonymkode: 44b5c...dba

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, jeg tenker at kanskje vi vanlige har mer fordommer mot de med fine jobber - enn de med fine jobber har mot "vanlige" folk... At vi tenker at de er snobber og blærer...

Mannen min hørte at jeg hadde snakket med en av foreldrene som var advokat, og han bare, er ikke hun veldig snobbete og overlegen da? Nei, sa jeg, hun var faktisk veldig hyggelig... Han trodde ikke helt på meg, men han har jo aldri pratet med henne, bare sett på henne og dømt henne og ikke gitt henne en sjans....

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Tror det er du som står for de fleste fordommene i denne tråden...

Og nei. Jeg ser ikke ned på noen pga yrket deres. Har "høystatusutdanning," det samme har min mann. Vi lever helt vanlige liv. Ikke noen jaguar. 

Anonymkode: 8c408...0cf

[Gjest Nordavind]

Har absolutt ingen behov å se ned på noen. Eneste jeg kan se litt ned på er folk som ikke gidder å gjøre noe som helst innsats (f eks finne jobb, forbedre kompetanse, etc) av rent latskap.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker som om det ofte er lett å tilskrive folks dårlige egenskaper til den samfunnsgruppen de oppfattes å tilhøre, men de gode egenskapene oppfattes som individuell personlighet.

F.eks hvis en av foreldrene på foreldremøtet er utrolig hyggelig, vil jeg tenke: "Han er skikkelig hyggelig!" og ikke tenke over at han jobber som søppeltømmer, men hvis jeg oppfatter han som sur og uengasjert vil jeg kanskje tenke "han er vel ikke så opptatt av skole, han som jobber som søppeltømmer".

Samme med folk fra andre land og kulturer, og de som oppfattes å tilhøre et annet sosialt sjikt enn en selv. 

Anonymkode: c0f7c...16e

Ja, det blir vel omtrent som" hun feite sure sugga" eller "hun dumme bimboen" - selv om de er pene og sånn, straks det er noe negativt med personligheten, så må man legge på de ytre egenskapene til noe negativt.

F.eks. hvis en advokat er overlegen og sur, så blir det, han blærete snobben.... men er han hyggelig, så blir han, han er så hyggeli og jordnær.

Eller om en søppeltømmer er sur og sint, så er det han sure taperen, men er han hyggelig og engasjert, så blir det, han koselige engasjerte fyren...

Ja, det er vel litt sånn... om man ser an personligheten.

Jeg virket engasjert og pratet som de andre, så det var nok derfor jeg følte meg godtatt...

Mannen min har en tendens til å trekke seg ut fordi han ikke føler seg fin nok...Men det er nok mer det at han trekker seg ut, hadde han selv tatt initiativ så hadde han nok følt seg godtatt han og. Men vi er begge sjenerte...

føler liksom at det er lettere for at folk tar kontakt med folk som de ser på som like fine som seg selv, ellers må en selv være pågående....

Kommer du der i dyre klær og pen frisyre, så kommer det alltid noen til deg og prater med deg, og spør hva du driver med, og gidameg, og hvor var du i ferien? I Maldivene sier du, åh der e rdet så fint. jeg og mannen min har vært der mange ganger og bla bla...

 

Anonymkode: 44b5c...dba

[AnonymBruker]

De jeg kjenner med doktorgrad har på veien dit jobbet som bartender, servitør, i skobutikk, platesjappe, resepsjon, kundeservice og i brillebutikk. Man blir ofte ganske ydmyk av å ha hatt diverse lavtlønnede jobber, mens man håper på at livet skal ta en i den retningen man vil. Selv står jeg pent i kø og tipser som en gal på utesteder, fordi jeg har jobbet mange år i bar selv og vet hvor hardt og slitsomt det kan være. Sånn var også de aller fleste exbartendere jeg møtte da jeg jobbet i bar, husker jeg. Men noen få tidligere bartendere blir opptatt av å lage mest mulig kvalm og klage på absolutt alt, fordi de endelig kan! Det er sånne mennesker som har behov for å heve seg over andre, tenker jeg. Og sånn er det vel overalt. 

Anonymkode: c0f7c...16e

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere så politisk korrekte, jeg lurer på om noen her tør å innrømme at de faktisk ser ned på noen?

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Jeg innrømmer at jeg ser ned på folk som jobber i bhg...

Anonymkode: 53950...7cc

[Marie90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og ja, jeg tenker at kanskje vi vanlige har mer fordommer mot de med fine jobber - enn de med fine jobber har mot "vanlige" folk... At vi tenker at de er snobber og blærer...

 

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Ja, det stemmer nok. Man har noen stereotyper klare på lur. Hvis en person med din stilling ikke liker deg er det tilfeldig, hvis en person med høyere stilling ikke liker deg så er det fordi han ser ned på deg og er arrogant. 

De aller fleste mennesker har hatt ulike stillinger gjennom livet. Det virker som om enkelte går rundt og tror at man presset ut av fødselskanalen som advokat. Mange av mine foreldres venner er jurister, og en av dem som tjener absolutt mest (partner i et av Norges største firma) kjørte trikk i flere år mens han studerte. Nesten alle har hatt hatt en variasjon av jobber i ungdommen og som studenter, og også internships før de ble advokatfullmektige, så advokater og kanskje mer enn det. De vet jo hvordan det er å ha andre jobber, og de lever ikke i en boble.

For å svare ærlig på spørsmålet - det er en viss sannhet i at "like barn leker best". Selvsagt har man mer å prate om med noen som er i et liknende felt som en selv. Det betyr riktignok ikke at det handler om utdannelsesnivå og inntekt. F.eks. kjenner jeg mange tannleger og til tross for gode akademiske prestasjoner er de jo ikke mer interessante av den grunn. Jeg finner det ikke spesielt spennende å høre historier fra mine tannlegevenners hverdag...

Mange slags jobber er viktige, men grunnen til at folk velger å ta utdannelse er jo at de kan fordype seg i noe de har talent for og potensiale i, og dermed få stillinger der de kan gå mer i dybden og få en mer variert og utfordrende hverdag, kanskje der de bidrar med noe ekstra. Og jevnt over har jeg mer interessante samtaler med de som er med på å ta store beslutninger, reiser med jobben, drar på seminarer og har en variert hverdag. Man trenger ikke ha en "fin" jobb for å jobbe slik, men det er ofte en sammenheng mellom det å være ambisiøs og vitebegjærlig.

Endret 23. august 2016 av Marie90

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er dere så politisk korrekte, jeg lurer på om noen her tør å innrømme at de faktisk ser ned på noen?

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Det virker som du har bestemt deg for at de med høyere utdanning enn deg ser ned på deg, så da er det egentlig ikke vits å svare. Å komme med unnskyldning om at folk ikke tørr å svare ærlig fordi folk ikke bekrefter at du har rett for dumt. Om du har bestemt deg for at de ser ned på deg så er det lite å gjøre.

Anonymkode: b8f21...419

[tdm900]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere ned på vanlige mennesker? Altså, slike som jobber som sykepleiere, sekretærer, butikkansatte, truckførere, eh dasstømmere, ja whatever....

Eller hva med sosialklienter og trygdede?

På skolen til barnet mitt  er det så mange "fisefine" foreldre med fine jobber. Føler liksom at de snakker veldig om - hva driver du med da... og er så stolte da , når de skryter av at de er advokater og leger, mens f.eks. jeg stakkars "bare" er en sekretær... men jeg elsker jobben min og er stolt av den, og jeg ser ikke noe mer opp til disse folkene enn vanlige... så jeg føler jeg klarer å snakke med de jeg da, og at de ikke ser ned på meg, men er litt redd for at noen av de spør hva jeg driver med, og jeg sier hva jeg jobber med, så hører jeg bare - å ja...

også blir de skikkelig overlegne og blærete...

Jeg skulle gjerne vært advokat og lege jeg, jeg var skoleflink i min tid, men på den tiden var jeg veldig sjenert og hadde sosial angst, traff en kjæreste som var veldig dominerende og jeg fikk ikke flytte... jeg var ikke noe flink til å stå for hva jeg ville... og jeg ble i det forholdet i altfor mange år, så jeg flyttet aldri og tok meg høyere utdanning. Nå har jeg småbarn og føler det er vanskelig å få tid til og energi til å begynne å studere, og da må jeg evnt. flytte og, selv om noe kan tas over nettet... Jeg føler jeg har mer enn nok med hus og barn, og jeg elsker jobben min, kjekke kolleger og arbeidsoppgaver, selv om jeg ikke blir millionær på jobben min.

Jeg tenker liksom at alle er avhengig av hverandre i samfunnet, og selv om jeg nå var advokat, så hadde jeg ikke sett ned på de med "vanlige" jobber for det... men så er jeg ikke så veldig sossete av meg... 

men lurer litt på hvordan dere der ute - som har slike "høyt på strå" jobber tenker...

Jeg har jo lyst til å tenke at nå i disse moderne tider så har vi ikke noe som heter klasser og alle ser på hverandre som likeverdige, men sannheten er vel at man ser jo litt opp til de som er høyt på strå....

der de skryter av den nye fancy bilen, at de har vært ute og spist på den fancy restauranten, at de har shoppet masse merkeklær, at de har vært på Maldivene og bla bla... 

mens du sitter der med din gamle Golf, sist du var ute og spiste var på Mc Donalds med familien, sist du shoppet var på Kapp Ahl - på salg! Du fant en topp til 100 kr! Og ferieturen... vel, du var i Danmark, det var jo kjekt for hele familien det, mye å finne på...

det er jo ikke alle som har råd til å reise dit engang..... 

men dere "sosser" - ser dere virkelig ned på oss vanlige, som ikke reiser til fjerne himmelstrøk, kjører jaguarer, går med merkeklær, spiser på fine restauranter osv.... ?

Ikke vær politisk korrekt nå, nå vil kanskje mange si - nei alle er like mye verdt og bla bla...

Post gjerne som anonym, sånn at jeg får høre hva du virkelig tenker.
Dersom du sitter der på foreldremøte og snakker med noen, men så får du vite at vedkommende far er lagerarbeider...

Føler du da at du ikke har noe til felles med vedkommende?

jeg er litt slik at jeg kan snakke med alle uansett yrke/status - litt pga jobben min, der har jeg med alle slags folk å gjøre, og jeg finner alltid noe "felles", om man ikke har noe felles, kan man jo snakke om noe i nyhetene i det minste da, f.eks. presidentvalget i USA.

 

Så tenk nå - ser du ned på de med lavere jobber? Gir du de en sjanse, eller tenker du at herregud for en taper, han har jeg ingenting til felles med, så jeg gidder ikke bli kjent med han engang?

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Hva er en "fin" jobb??? Noe så idiotisk

[AnonymBruker]

Tror helt ærlig grunnen til at du føler det slik er grunnet mindreverdighetskomplekser. Jeg er snart ferdigutdannet jurist, jeg har jobbet i pleie og omsorg hele studietiden min, jeg har jobbet i butikk, og på kafé - og jeg har stor respekt for de som har de jobbene. Det er tungt, spesielt butikk og kafé hadde jeg aldri klart å jobbe fast i. Jeg har møtt så mange hyggelige mennesker innenfor helsesektoren, og jeg har kjempestor respekt for de, uavhengig om de er ufaglærte, hjelpepleiere eller sykepleiere. Jeg er glad for at jeg har hatt den jobberfaringen, før jeg begynner i en fast jobb selv. 

Anonymkode: 98ea2...349

[AnonymBruker]

En annen ting: Man er jo gjerne i et yrke pga interesser og anlegg, og de fleste synes det er gøy å snakke om ting de er interessert i og kan mye om. Det er ikke så rart om en baker opplever en gjeng med tannleger som sitter og nerder om tannlege-ting som "tørrpinner", som det ble nevnt oppe i tråden et sted. Men det behøver ikke bety at de hever seg over andre og føler seg bedre enn dem. De gjør bare det som faller lettest for dem. 

Og, jeg må vel få lov til å være fin på håret og lese masse bøker uten at du skal mene at jeg tror jeg er bedre enn alle andre?

Anonymkode: c0f7c...16e

[AnonymBruker]

Jeg så ikke ned på deg i starten ts, men nå gjør jeg det.

Anonymkode: 58d5a...42d

[AnonymBruker]

Tror det går begge veier. Og det handler ikke bare om å se ned på, men kanskje mest om at man har lettere for å snakke med dem man har noe felles med? Jeg har veldig lang og litt sær utdanning, men ikke noe høystatus-yrke (lærer). Jeg skal innrømme at jeg syns det er vanskelig å prate med f.eks en renholdsarbeider om jobben, ikke fordi jeg ser ned på han/henne, men jeg føler meg bare dust hvis jeg skal begynne å spørre hva de gjør på jobben osv. Hvis vi snakker om andre ting er det null problem, da handler det jo bare om man "finner tonen" eller ikke.

Anonymkode: 8f6b4...5b0

[Gothminister]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner forøvrig en dyrlege, hun har et par venninner som er tannlege og lege, og hun forteller at de to andre har sagt at de ikke lenger klarer å prate med "vanlige" folk... 

Hun var på et middagsselskap med de en gang, og det var gørrkjedelig, for noen tørrpinner...

Bare kjedelig akademikerprat.
Har hørt at dyrleger bilr sett ned på av leger, og at tannleger blir sett ned på av leger.

Og turnusleger blir jo sett ned på av LIS-leger og LIS-leger blir sett ned på av overleger,

og ortopeder blir sett ned på av kirurger, og kirurger blir sett ned på av hjernekirurger....

 

Anonymkode: 44b5c...dba

Men slik er det faktisk ikke. Jeg jobber selv med flere leger, psykiatere og psykologer. Helt vanlige mennesker og ja, drittsekker finner man overalt. Det er kun en myte at leger er arrogante og ser ned på andre.

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser ikke ned på noen fordi de er sekretær. Hvis jeg hadde møtt deg, og du hadde gitt inntrykk av at du trodde jeg var fisefin og snobbete og vi to ikke hadde noe felles (selv om vi bodde i samme nabolag og har barn i samme klasse), da hadde jeg jo ikke likt deg pga det. Ikke pga at du er sekretær! Jeg har møtt folk som har snakket dritt om meg og til meg på fest ene og alene  fordi jeg kjører BMW, da syns jeg jo ikke de er verdens hyggeligste heller, uavhengig av yrket deres! Jeg har jobbet på lager selv, jeg har to tanter som er renholdsarbeidere, jeg har stor respekt for de som jobber i min datters barnehage. Yrkene til foreldrene til barnas venner (og mine egne venner og familie) er veldig variert, vi har jo noe felles, vi har jo barn i samme klasse? Jeg har faktisk aldri hørt folk i "høystatusyrker" snakke nedsettende om folk i "lavstatusyrker", men motsatt vei! Både generelt, mot yrkesgrupper/nabolag/bilmerkeeiere ol, og spesifikt "han Hans Hansen og kona som tror de er noe fordi og kun fordi de er leger/rike/pene". Men det gjelder heldigvis noen få.

Du skriver: "der de skryter av den nye fancy bilen, at de har vært ute og spist på den fancy restauranten, at de har shoppet masse merkeklær, at de har vært på Maldivene og bla bla.." Skryter de virkelig? Gir du dem en sjanse? 

Anonymkode: ba1df...3c7

[AnonymBruker]

Opplever det heller andre veien jeg også. Får mer dritt fra "vanlige" folk som har fått det for seg at jeg er snobbete og sur uten i det hele tatt ha hilst på meg eller møtt meg.  Jeg er rett og slett drittlei av det. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ser ned på noen så lenge de gjør sitt beste og jobber hardt. Uføre ser jeg iallfall ikke ned på. 

Men ærlig talt, hvorfor nevner mange sykepleier og lærer her? Det er jo hhv 3- og 4 årige utdannelser. Og de utfører noen av de viktigste oppgavene her i samfunnet. Her hvor jeg er fra så er også sykepleien svært vanskelig å komme inn på. 

Anonymkode: 1ed52...f03

[Beach]

Snobb? Er man snobb dersom man unner seg hus, bil eller ferie over gjennomsnittet hvis man har råd til det?

TS, du viser via innlegget ditt at du skulle ønske du hadde det eksakt samme. 

Så lenge man er et oppegående og vennlig menneske, bør ingen se ned på noen pga. yrke.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg innrømmer at jeg ser ned på folk som jobber i bhg...

Anonymkode: 53950...7cc

Du er klar over at alle som er utdannet som barnehageLÆRERE har bachelor grad fra 3 år på universitet... Mange har master også. De som går barn og ungdom er ikke det man kaller barnehagelærere. 

Anonymkode: afbee...d24