JentefraArendal Skrevet 22. august 2016 #1 Skrevet 22. august 2016 Hei, jeg er en 14 år gammel jente. Jeg var på rømmen i 4 dager fra det gamle fosterhjemmet mitt. Politiet fant meg forrige uke, og barnevernet fant et nytt hjem til meg. Jeg har ikke krefter eller tid til å forklare hvorfor jeg flyttet, men barnevernet sa at det var veldig alvorlig og det ble tatt tak i ganske hardt. Jeg sliter med depresjon, sosial angst, og svært lav selvtillit. Jeg har ikke blitt diagonisert med disse sykdommene, men jeg kjenner meg igjen i symptomene. Jeg var på rømmen fra systemet og fosterhjemmet, jeg ble nesten voldtatt i byen på Oslo S lørdag kveld, og jeg opplevde andre svært ubehagelige opplevelser, sov hos vilt fremmede og de lot meg sove der for en grunn, å ha samleie. Jeg ble kastet ut fordi jeg sa nei, og det var da politiet fant meg på Oslo S da jeg desperat prøvde å finne noen å sove hos. Jeg har ikke krefter til å forklare min fortid, men jeg har fått et nytt fantastisk hjem, ny skole og rett og slett bare et nytt miljø. Jeg har blitt henvist til en dyktig psykolog av saksbehandleren min. Jeg synes det er både flaut og avslørende å gå til psykolog, men samtidig tør jeg ikke og klarer ikke å face alle de problemene jeg har hatt og har. Noen av grunnene er et ustabilt hjem, opplevd og vært vitne til familievold og en farlig pappa i 11 år, og mye banning og krangling. Dette har preget meg svært mye. Men jeg føler meg rett og slett mislykka. Jeg har hatt og har mange problemer. Jeg har vært på legevakta og pratet med 2 forskjellige leger, begge har ment at jeg ikke er syk nok for å legges inn. Jeg har hatt selvmordstanker i over 2 dager nå, jeg har planlagt hvordan og hvordan avskjedsbrevet blir. Jeg føler meg psykisk nok, men legene har ikke hjulpet meg en dritt, de sier den samme dritten jeg ikke vil høre. De vil ikke legge meg inn, jeg har behovet for å dø, jeg klarer ikke mere nå, jeg har nådd det punktet. Srlvmordsbrevet har jeg allerede skrevet. Jeg vet at man kan bli innlagt på psykiatrisk eller ungdomsavdeling på BUP? Vil det hjelpe meg? Erfaringer? Jeg har jo ikke prøvd å ta selvmord før, så jeg føler jeg ikke har gode nok grunner. Jeg vil bare dø, rett og slett.
JentefraArendal Skrevet 22. august 2016 Forfatter #2 Skrevet 22. august 2016 Dere må hjelpe meg, noen!! Jeg får ikke sove!!
Citha Skrevet 22. august 2016 #3 Skrevet 22. august 2016 Mental Helses Hjelpetelefon(hele døgnet)telefon 116 123 Anbefaler deg å ringe hit. De kan gi deg tips og råd videre, og du får snakke med noen anonymt. Tråden din her blir nok stengt, men jeg ønsker deg alt godt videre <3 2
Vesentlig Skrevet 22. august 2016 #4 Skrevet 22. august 2016 Det eneste jeg vet er å ta livet ditt skal du IKKE! BUP vil deg kun vel og eventuelle "skrekkhistorier" du kan ha hørt er resultatet av missforståelser. Det du har vært igjennom må være helt fryktelig og det er ikke rart at du føler deg på bånn. Dette kommer til å bli bedre, jeg lover. Vær så snill å vær tålmodig nok til å gi deg selv litt mer tid. Nå synes jeg du skal ringe 116 123 med en gang.
FluffyJuggernaut Skrevet 22. august 2016 #5 Skrevet 22. august 2016 (endret) Jeg syns det er trist at du har opplevd så mye vondt og at du sliter. Du skriver at du har ett fantastisk hjem, jeg syns du skal fortelle dem hvor tungt du har det nå. Vet at mange har forskjellige følelser når det kommer til å gå til psykolog, men h*n er der for å hjelpe deg. Ikke gi opp, du er så ung og har hele livet foran deg. En psykolog er bedre rustet til å hjelpe deg enn legene. Bruk nettverket du har for alt det er verdt, og du blir å se at det er hjelp og få om du ber om det. Og du er ikke mislykket, du har opplevd mye vondt som er vanskelig å jobbe seg igjennom. Men jeg tror du blir å komme deg igjennom alt, og være sterkere. Jeg ønsker deg alt godt her i verden og håper du får hjelpen du trenger Endret 22. august 2016 av Elliespelli
Mynona Skrevet 22. august 2016 #6 Skrevet 22. august 2016 Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 16117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Mynona, mod. 1
Anbefalte innlegg