Utrøstelig venninne eller dårlig trøster?

[AnonymBruker]

Jeg er så glad i min venninne og det gjør meg så glad å kunne hjelpe henne når hun har det vanskelig. Hun kommer ofte til meg og jeg vet jeg kan gå til henne. Men når hun kommer til meg er hun ofte veldig irrasjonell. Hun uttaler følelsene sine som sannheter og jeg føler aldri jeg klarer å trøste.

Hun kan feks si "det er helt forferdelig!" så da sier jeg at jeg skjønner godt at hun føler det slik fordi situasjonen er vanskelig, at jeg er glad i henne og kanskje jeg forklarer hvordan ting kan komme til å ordne seg i nærmeste fremtid. Kanskje jeg foreslår noe vi kan gjøre for å tenke på noe annet en liten stund om det passer seg. Så sier hun gjerne noe ala "Nei det blir ikke det. Livet mitt er over!!" 

Og da sitter jeg der, målbundet. Etter en stund tom for ord som trøster og redd for å gjøre/ha gjort noe feil. 

Er jeg en så dårlig trøster eller kan en person virkelig alltid føle seg så utrøstelig? Føler meg så klønete sosialt. Hva kan gi si videre? Hvordan kan jeg hjelpe videre???

Anonymkode: dc1de...7e4

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, men kanskje spørre henne hvorfor hun føler deg sånn? Noen ganger er den beste medisinen for å hjelpe andre, å bare lytte  

Anonymkode: b3d74...373

[AnonymBruker]

Seg *

Anonymkode: b3d74...373

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så glad i min venninne og det gjør meg så glad å kunne hjelpe henne når hun har det vanskelig. Hun kommer ofte til meg og jeg vet jeg kan gå til henne. Men når hun kommer til meg er hun ofte veldig irrasjonell. Hun uttaler følelsene sine som sannheter og jeg føler aldri jeg klarer å trøste.

Hun kan feks si "det er helt forferdelig!" så da sier jeg at jeg skjønner godt at hun føler det slik fordi situasjonen er vanskelig, at jeg er glad i henne og kanskje jeg forklarer hvordan ting kan komme til å ordne seg i nærmeste fremtid. Kanskje jeg foreslår noe vi kan gjøre for å tenke på noe annet en liten stund om det passer seg. Så sier hun gjerne noe ala "Nei det blir ikke det. Livet mitt er over!!" 

Og da sitter jeg der, målbundet. Etter en stund tom for ord som trøster og redd for å gjøre/ha gjort noe feil. 

Er jeg en så dårlig trøster eller kan en person virkelig alltid føle seg så utrøstelig? Føler meg så klønete sosialt. Hva kan gi si videre? Hvordan kan jeg hjelpe videre???

Anonymkode: dc1de...7e4

Kanskje det holder å ikke si trøstende ord, bare lytte, holde rundt henne og la henne gråte fra seg. Hun skjønner jo sikkert selv at livet ikke er over, bare hun får tenkt seg om? 

Tror mange har lett for å ønske å fikse et problem noen kommer til dem med, men noen ganger er det ikke det som trengs. Noen ganger ønsker man bare å få "lettet på trykket" og da kan allverdens gode råd og forsøk på å se det store bildet bare føre til at man ikke føler seg forstått, eller at man kommer i forsvarsposisjon og leter etter argumenter for at ting virkelig er så ille at livet ens er over.. Om du skjønner? Tror ikke du er en "dårlig trøster" . Det finnes mange måter å trøste på, og kanskje har du bare ikke helt funnet den "rette" (i mangel av et bedre ord) måten å trøste venninnen din på.

Tror også det er veldig vanlig å være irrasjonell når man er sterkt inni en følelse. Noen ganger hjelper det at en selv på en måte klarer å se ting klarere- så kanskje du kan hjelpe henne på veien dit?

Anonymkode: 697f4...557

[Minya]

For å være ærlig synes jeg ikke hun høres utrøstelig ut, hun høres mer ut som en forbanna dramaqueen når hun sier at livet hennes er ødelagt.

Du høres ihvertfall ikke ut som en dårlig trøster, om det du skriver er det du faktisk sier og gjør.

[Vesentlig]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å si, men kanskje spørre henne hvorfor hun føler deg sånn? Noen ganger er den beste medisinen for å hjelpe andre, å bare lytte  

Anonymkode: b3d74...373

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det holder å ikke si trøstende ord, bare lytte, holde rundt henne og la henne gråte fra seg. Hun skjønner jo sikkert selv at livet ikke er over, bare hun får tenkt seg om? 

Tror mange har lett for å ønske å fikse et problem noen kommer til dem med, men noen ganger er det ikke det som trengs. Noen ganger ønsker man bare å få "lettet på trykket" og da kan allverdens gode råd og forsøk på å se det store bildet bare føre til at man ikke føler seg forstått, eller at man kommer i forsvarsposisjon og leter etter argumenter for at ting virkelig er så ille at livet ens er over.. Om du skjønner? Tror ikke du er en "dårlig trøster" . Det finnes mange måter å trøste på, og kanskje har du bare ikke helt funnet den "rette" (i mangel av et bedre ord) måten å trøste venninnen din på.

Tror også det er veldig vanlig å være irrasjonell når man er sterkt inni en følelse. Noen ganger hjelper det at en selv på en måte klarer å se ting klarere- så kanskje du kan hjelpe henne på veien dit?

Anonymkode: 697f4...557

gode poenger! Jeg prøver jo alltid å ikke trivialisere eller være for løsningsorientert, men kan hende er det største problemet egentlig at jeg blir for utålmodig. 

Jeg bare føler hun er den eneste jeg ikke klarer å trøste.

Finnes det no teknikker eller noe? Noen maler jeg kan følge så jeg ikke føler meg så klønete?

[Vesentlig]

åja glemte ab jaja er vel ikke så nøye

[Beach]

Det å være der for venninnene sine vil alltid gjøre ting lettere, men det alene vil ikke eliminere hjertesorg o.l. Det er situasjoner som vil ta tid å komme over, og alle reagerer forskjellig. Noen sterkere enn andre. 

At det kan være hun er litt overdramatisk - ja, absolutt, og jeg synes ikke du skal tenke at du er en dårlig trøster.