Gå til innhold

Må jeg si alt til foreldrene/slektninger?


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Om hvor jeg har vært, med hvem og alt det?

Jeg er 18, og synes det blir litt for mye at de spør om etternavn.

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Videoannonse
Annonse
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Om hvor jeg haI vært, med hvem og alt det?

Jeg er 18,  og synes det blir litt for mye at de spør om etternavn.

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Du må vel egentlig ikke det! ;) Bor du hjemme, bør du dog følge foreldres regler, og da innebærer det ofte hvem er du med, hvor er du osv, pga de føler ansvar for deg! ;) Kan forstå at det kan virke masete, og det kommer jo an på litt måten de spør på, men husk at i de fleste tilfeller spør de nok av omsorg og kjærlighet for deg! ;)

Skrevet
1 minutt siden, Lykkehjerte skrev:

Du må vel egentlig ikke det! ;) Bor du hjemme, bør du dog følge foreldres regler, og da innebærer det ofte hvem er du med, hvor er du osv, pga de føler ansvar for deg! ;) Kan forstå at det kan virke masete, og det kommer jo an på litt måten de spør på, men husk at i de fleste tilfeller spør de nok av omsorg og kjærlighet for deg! ;)

Jeg bor ikke hjemme nå.. og de skal absolutt vite hvem jeg var med. Etternavn osv.

 

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Skrevet
3 minutter siden, runi skrev:

Ikke si noe 

Det er så irriterende at de skal vite hva vennene heter. :kjempesinna:Istedenfor for å snakke med dem, så kan jeg gå til politistasjon og bli avhørt. Ingen forskjell. 

Anonymkode: 9b2c5...eb3

  • Liker 2
Skrevet

Nei, det trenger du virkelig ikke. Jeg har gått i den fella der, blitt skadet. Jeg må holde en avstand, mor skal vite ALT. Nå skal det også sies at hun lever godt med martyrrollen etter at min bror tok sitt liv for femten år siden. Grusomt menneske.

Anonymkode: fb183...c06

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det trenger du virkelig ikke. Jeg har gått i den fella der, blitt skadet. Jeg må holde en avstand, mor skal vite ALT. Nå skal det også sies at hun lever godt med martyrrollen etter at min bror tok sitt liv for femten år siden. Grusomt menneske.

Anonymkode: fb183...c06

Nå vet jeg ikke bakgrunnshistorien til dette du forteller, og hvordan din mor opptrer. Men da tragedien hendte din familie, vil jeg tro at det kom som et sjokk? Kanskje din mor tenker selv, at bare hun hadde visst hvem han pleide å tilbringe tid sammen med, om hun visste hvor han pleide å være osv... at hun kanskje klandrer seg selv, pga hun ikke visste nok, og spurte nok? Hadde hun bare gjort det, kunne tragedien vært unngått osv. Det er i så fall en svært vanlig reaksjon, og at hun nå i alle fall ikke skal ta noen sjanser etter hendelsen, og derfor spør deg ut mer enn du liker selv. Nå vet jeg ikke om det er andre ting som ligger til grunn for at du kaller henne for et grusomt menneske, men er det ikke annet enn alle spørsmålene du får, så vil jeg ikke kalt det for å være grusom, men heller kalle det redsel, omsorg og kjærlighet for deg! ;) Sorgprosessen er ulik fra person til person, og vil tro at en slik hendelse vil prege en mor spesielt sterkt for resten av livet... Blir det for mye for deg, er det lurt som du gjør, nettopp å holde litt avstand, og sette grenser for hva du vil dele! Du skal ikke belastes for din mors evt skyldfølelse eller redsel. Men tenker at mer involvering i sine barns liv etter en slik hendelse, er normalt, og kan derfor forstå din mors reaksjon. Når det er sagt, -"for mye og for lite skjemmer alt"...ta vare på deg selv! :) 

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor ikke hjemme nå.. og de skal absolutt vite hvem jeg var med. Etternavn osv.

 

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Da må du selvsagt ikke det! ;) Hvordan har relasjonen vært da du bodde hjemme? Var det naturlig for dere å prate om disse tingene da? Da er det evt ikke så rart at det fortsetter! Husk at det er stor overgang for foreldre også, når et barn flytter ut! Omstilling for begge parter! ;) Tror du ikke at de fortsatt føler ansvar for deg, derav alle spørsmål? Kan som sagt forstå at det kan virke masete, og det kommer jo an på litt måten de spør på, men legger godviljen til for at de gjør det av omsorg og kjærlighet for deg! ;)Vet at enkelte foreldre kan være ekstra "hysteriske" mht utflyttede barn, dersom de har hatt tvilsomme episoder og venner i fortiden. (Sier ikke her at det gjelder deg) Du velger selv hva du ønsker å dele, og ingen sier at du må fortelle hele sannheten el historien! Ønsker du eks ikke å fortelle hvem som var på "festen i helgen", trenger du ikke å fortelle at du var på fest. Eller kom de i forkjøpet og fortell det du ønsker av navn osv, og lar være med resten. Foreldre kan ofte bli bekymret om det bare kommer kryptiske svar på deres spørsmål. Men også er det foreldre som har svært vanskelig for å løsrive seg fra sine voksne barn, dvs gi slipp på den kontrollen de måtte ha på enkelte ting når de bodde hjemme. Jeg er for åpenhet og god kommunikasjon i en familie, uansett alder, men det lar seg ikke bestandig gjøre, og man må gjøre det beste ut av det! :) 

Skrevet
34 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Nå vet jeg ikke bakgrunnshistorien til dette du forteller, og hvordan din mor opptrer. Men da tragedien hendte din familie, vil jeg tro at det kom som et sjokk? Kanskje din mor tenker selv, at bare hun hadde visst hvem han pleide å tilbringe tid sammen med, om hun visste hvor han pleide å være osv... at hun kanskje klandrer seg selv, pga hun ikke visste nok, og spurte nok? Hadde hun bare gjort det, kunne tragedien vært unngått osv. Det er i så fall en svært vanlig reaksjon, og at hun nå i alle fall ikke skal ta noen sjanser etter hendelsen, og derfor spør deg ut mer enn du liker selv. Nå vet jeg ikke om det er andre ting som ligger til grunn for at du kaller henne for et grusomt menneske, men er det ikke annet enn alle spørsmålene du får, så vil jeg ikke kalt det for å være grusom, men heller kalle det redsel, omsorg og kjærlighet for deg! ;) Sorgprosessen er ulik fra person til person, og vil tro at en slik hendelse vil prege en mor spesielt sterkt for resten av livet... Blir det for mye for deg, er det lurt som du gjør, nettopp å holde litt avstand, og sette grenser for hva du vil dele! Du skal ikke belastes for din mors evt skyldfølelse eller redsel. Men tenker at mer involvering i sine barns liv etter en slik hendelse, er normalt, og kan derfor forstå din mors reaksjon. Når det er sagt, -"for mye og for lite skjemmer alt"...ta vare på deg selv! :) 

Så søtt av deg å skrive så koselig og velment til meg :). Nå er det jo akkurat det, du kjenner jo ikke bakgrunnshistorien ;). Synes det er kjempesnilt av deg å informere meg om hva som kan være bakgrunnen for hennes reaksjoner, ble godt informert om dette på den tiden. Da var det jo sånn, at det var traume for foreldre og søsken hadde liksom ikke sorg. Sprøtt, sant? Jeg er glad det er annerledes nå. Men, nå var det jo jeg som måtte spy ut noen vonde følelser, så da kommer liksom ikke alt med. Dårlig gjort av meg å "kuppe tråden" også. Du er søt du :)

Anonymkode: fb183...c06

  • Liker 2
Gjest Catalina Culès
Skrevet

Nei, du er myndig, de har ingenting med hvem du er med, eller hva du gjør.

Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så søtt av deg å skrive så koselig og velment til meg :). Nå er det jo akkurat det, du kjenner jo ikke bakgrunnshistorien ;). Synes det er kjempesnilt av deg å informere meg om hva som kan være bakgrunnen for hennes reaksjoner, ble godt informert om dette på den tiden. Da var det jo sånn, at det var traume for foreldre og søsken hadde liksom ikke sorg. Sprøtt, sant? Jeg er glad det er annerledes nå. Men, nå var det jo jeg som måtte spy ut noen vonde følelser, så da kommer liksom ikke alt med. Dårlig gjort av meg å "kuppe tråden" også. Du er søt du :)

Anonymkode: fb183...c06

Dette innlegget drypper sarkasme på en lite sympatisk måte...

Anonymkode: 70b91...5ca

  • Liker 1
Skrevet
21 minutter siden, Loki Laufeyson skrev:

Nei, du er myndig, de har ingenting med hvem du er med, eller hva du gjør.

Åja, det begynner å bli ganske irriterende. :( 

Til og med vennene mine blir irritert.

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Gjest Catalina Culès
Skrevet (endret)
45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja, det begynner å bli ganske irriterende. :( 

Til og med vennene mine blir irritert.

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Sett foten ned og gi dem klar beskjed.

Endret av Catalina Culès
Skrevet
1 time siden, Loki Laufeyson skrev:

Sett foten ned og gi dem klar beskjed.

Jeg er litt redd for det, tenk om det skjer noe som gjør alt står helt alene

Anonymkode: 9b2c5...eb3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...