Hvordan er vanlig å hjelpe studenter som flytter hjemmefra for første gang?

[AnonymBruker]

I disse dager er det tusenvis av unge studenter som flytter hjemmefra for første gang. Hos oss har eldstemann flyttet ut, og har fått både til jul og bursdag diverse kjøkkenting. Vi har vært å handlet sengetøy og håndklær, kjøpt lamper i innflytningsgave,  i tillegg har vi kjøpt noen brukte møbler, samt tatt med noen møbler fra rommet sitt.  Eldstemann har hatt jobb ved siden av skolen og spart seg opp litt penger, men vi har likevel bidratt litt med hjelp til første husleie og lån til depositum,  handlet inn mat osv. Vi føler at vi har bidratt på den måten vi har kunnet og at vår student er strålende fornøyd med det vi har bidratt med. 

Vi har ganske romslig økonomi og kunne sikkert både ha kjøpt splitter ny sofa og stor flatskjerm, men har i stedet fokusert på å gjøre det ganske greit til en rimelig penge. 

Grunnen til at jeg spør er at jeg møtte en venninne som mente at de måtte klare seg selv når de var studenter, og at det ikke var vanlig å hjelpe studenter med bla litt møbler osv. Jeg har i grunnen ikke tenkt noe over dette, men husker selv hvor tøft det var til å begynne med og at det var godt å få litt hjelp fra mamma og pappa den gangen jeg studerte. 

 

Anonymkode: bacf3...9b4

[Gjest chisandra]

Jeg gjorde omtrent som deg.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig må man hjelpe barna sine når de er så flinke at de begynner å studere! Kjøp den flatskjermen til han, da vil han få venner lett, når han kan be noen hjem å se fotballkamp fordi han har tv. Kjøp sofa til han, ingenting er viktigere enn at kammeraten har en god sofa i leiligheten. 

Har mange kammerater som går på høgskolen, og det et alltid "poeng" for hva folk har.

Nå skal sønnen din studere, han skal få seg god utdannelse og gjøre noe med livet sitt. Tenk på alle menneskene som ikke gidder, som hopper av videregående til og med, og ihvertfall ikke går høgskole, men rett i jobb og fagbrev. 

Jeg har allerede nå begynt å motivere min barneskole-datter på at hun skal på høgskole, altså skal, skal hun ikke, men om jeg er så heldig, og hun er så heldig at hun gjør det og vil det, skal det bli den beste leiligheten for både sosiale besøk, lese tid og for hvis det er gruppe arbeid. Er vel ikke feil å begynne å spare penger til den tiden heller, allerede. Hjelp sønnen din, la han gjøre det bra både sosialt og på skolen, det sosiale er så utrolig viktig for høgskole studenter! 

Anonymkode: 07d6d...946

[AnonymBruker]

Jeg hadde bodd på hybel i flere år før jeg fikk besøk av foreldrene mine i den byen, så jeg ordnet alt med møbler på Fretex osv selv. Husleie, depositum osv ordnet jeg selv. Jeg tror de fleste ordnet slikt selv, men det var sikkert noen som fikk hjelp også.

Jeg fikk ta med meg noe sengetøy og håndklær hjemmefra. Og fikk "startpakke" med kjøkkenutstyr fra IKEA av bestemor. Og ønsket meg strykejern og kaffetrakter og sånn til jul og bursdag.

Og jeg kunne komme hjem så ofte jeg ville, og bodde hjemme i juleferie og lang sommerferie, slik at jeg kunne spare opp pengene fra feriejobb. Jeg følte meg veldig heldig som kunne gjøre det slik, jeg hadde mange venner som ikke hadde barndomshjem lenger, og ikke kunne flytte hjem i to måneder som sommeren for å spise gratis og spare penger.

Anonymkode: 84e85...f42

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig må man hjelpe barna sine når de er så flinke at de begynner å studere! Kjøp den flatskjermen til han, da vil han få venner lett, når han kan be noen hjem å se fotballkamp fordi han har tv. Kjøp sofa til han, ingenting er viktigere enn at kammeraten har en god sofa i leiligheten. 

Har mange kammerater som går på høgskolen, og det et alltid "poeng" for hva folk har.

Nå skal sønnen din studere, han skal få seg god utdannelse og gjøre noe med livet sitt. Tenk på alle menneskene som ikke gidder, som hopper av videregående til og med, og ihvertfall ikke går høgskole, men rett i jobb og fagbrev. 

Jeg har allerede nå begynt å motivere min barneskole-datter på at hun skal på høgskole, altså skal, skal hun ikke, men om jeg er så heldig, og hun er så heldig at hun gjør det og vil det, skal det bli den beste leiligheten for både sosiale besøk, lese tid og for hvis det er gruppe arbeid. Er vel ikke feil å begynne å spare penger til den tiden heller, allerede. Hjelp sønnen din, la han gjøre det bra både sosialt og på skolen, det sosiale er så utrolig viktig for høgskole studenter! 

Anonymkode: 07d6d...946

Er du seriøs? Kjøpe flatskjerm og fin sofa og gi den beste leiligheten til studenter fordi de er "så flinke" at de studerer?

Jeg tror også det sosiale er viktig for studenter (være seg høgskole eller universitet), men ærlig talt, det er flere ting enn størrelsen på flatskjermen som spiller inn der, altså.

Til TS: vi gjør omtrent som deg. Kjøper en del ting, gir bort kjøkkenutstyr som fungerer og møbler vi ikke bruker lenger, henger opp gardiner og fyller opp kjøleskapet før vi drar. Så blir det litt rause julegaver og mulighet til å bli med oss på ferie hvis hun vil. Men vi har ikke kjøpt masse nye møbler og gjort "alt" for henne, det har vært et poeng at dette er på budsjett og ting kan byttes ut etter hvert som hun får råd, og det er også poeng at vi hjelper, men det er hun som flytter ut og skal stå ansvarlig.

Anonymkode: e15c0...f6b

[AnonymBruker]

Jeg fikk masse hjelp av mine foreldre da jeg studerte. Depositum, hjemreiser, møbler, bøker, faste overføring på 3500kr i mnd. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg har tilbudt meg å tilbakebetale det, men de sier bare at jeg skal gjøre det samme med mine barn, og det kommer jeg til å gjøre. 

Anonymkode: cba1a...3e8

[AnonymBruker]

Jeg fikk dekket litt møbler fra IKEA, men ikke noe mer enn det. Fikk litt ekstra mat til å ta med til hybelen når jeg var hjemmom.

Anonymkode: d8d3b...171

[Kontormus]

Min bor på Studentsamskibnadens hybel så møbler er ikke nødvendig. Men vi har vært på Ikea og kjøpt alt han vil få behov for i skapene. Langt å reise, men jeg ble med og handlet alt av tørrvarer, noe kjøtt til fryseren. Han har nylig fått studielån, men regner med at det blir noe pengestøtte under veis. Det går så langt strålende, han trives veldig godt.

[Nora08]

Jeg er student og liker å betale for meg selv, uten hjelp fra mamma. Jobber deltid og sparer hele sommeren. Jeg vil vite at jeg kan klare å leve uavhengig av mine foreldre, men jeg vet også at hvis jeg trenger hjelp økonomisk, så er de der. Føler dette er det beste, ikke fast sum i måneden eller for mye gaver, men bare det å vite at de er der hvis du trener det. 😊

[sonush]

Min har jobbet litt før og i sommerferien. Økonomien vår er greit nok, men ikke veldig romslig. Hun betalte depositum (8.000) med sine egne opptjente penger. Hun fikk 5.000 fra sin fetter (som er lege med ekstremt romslig økonomi), som starthjelp, som hun kjøpte god IKEA seng, med fjærmadrass istedenfor skummadrass med. Så fikk hun stipendet sitt. Nå har hun betalt dobbelt husleie med sine egne penger. Vi brukte mye penger til å kjøpe det hun trengte og som hun ikke fikk med hjemmefra (gardiner, kjøkkenutstyr, ny pute, oppvaskbørste og oppvasksvamp). Skrivepulten og bokhylla fikk hun av en annen onkel som var ferdig med studiene sine, og følte at han ikke trengte det lengre. 

I tillegg får hun 1000 kr i mnd. Med mindre det er enkelte mnd vi sliter. Det er hun inneforstått med. 

[AnonymBruker]

Fikk ikke noe da jeg flyttet ut for å være lærling, eller da jeg studerte. Måtte stå på helt egne bein. Det går det også. Men jeg hadde satt pris på å få hjelp hjemmefra.

 

Dere trenger jo ikke å kjøpe nytt. Kjøp gjerne nøkterne saker, lær ungene verdien av pengene. De kan like gjerne se fotball på en gammel tv som en hypermoderne tv. Det fine med litt eldre og lavere standard, er at man trenger ikke å bekymre seg for det. De har jo gjerne noen fester og slikt. Fort at noe blir ødelagt da, uhell dog.

Anonymkode: 5c947...ec0

[Fru Uperfekt]

Mine har fått og skal få, om de er økonomisk flinke nok, hjelp til å kjøpe sin første bopel når de begynner å studere/å gå i lære.

De som ikke er flinke nok økonomisk vil vi se på hva vi gjør.

[annebanane]

Da jeg flyttet ut var jeg bare 15 år, men tok over en fullt møblert leilighet. Pappa betalte for noen kjøkkensaker og jeg fikk de gamle møblene til mamma som sto igjen der. Utenom det klarte jeg meg på lånekassestipendet. Sparte opp siden jeg hadde billig bolig, og kunne betale alt av turer, mat og diverse selv.

Da jeg flyttet tvers over landet for å studere fikk jeg hjelp til selve flyttingen. Betalte alt av møbler og dill selv siden jeg ikke trengte særlig mye. Fikk hjelp til depositumet siden jeg var skrapa etter å ha betalt for førerkort, men ellers klarte jeg meg selv med lån og jobb. Har fått noen hundrelapper opp gjennom årene, men det har vært unntakstilstander. 

Etter det har jeg fått hjelp til selve flyttingen hver gang. Også en middag og to 

[AnonymBruker]

Jeg har fått den hjelpen mamma kunne gi. Hun har ikke romslig økonomi, men fikk med meg div kjøkkenutstyr pluss litt som hun hadde kjøpt inn (nye håndklær osv). Bestemor hjalp meg med vaskemaskin da det ikke fantes på hybelen (helt høl i huet). 

Anonymkode: 2f818...250

[AnonymBruker]

Vår er syv uker... og vi har allerede begynt å spare opp til blant annet studietiden. Synes det er viktig å hjelpe der man kan, slik at de får engod start. Har man mulighet, så synes jeg det er flott å bidra! 

Og nei, det er ikke ikker han kommer til å ville studere, men da går det til innskudd på hans første hjem eller annet.

Anonymkode: 3f175...a2c

[Rhyth]

I min familie og vennekrets er det vanlig og gjøre sånn som du har gjort   

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet for å studere, fikk jeg alle nødvendige møbler i bursdagsgave. Brukte mye tid på finn.no og endte opp med rimelige, men fine møbler. I tillegg kjøpte jeg hylle til stua, hylle til badet og tv-benk på IKEA. Tv'en var gammel. Klesskap var i leiligheten fra før. Jeg fikk 5000 av 15 000 fra pappa til depositum. I tillegg hjalp pappa med all flytting, bil, henger osv. De betaler som regel for togbillett tur/retur, men noen ganger betaler jeg selv fordi jeg får dårlig samvittighet av å spørre om å få billetten. Hvis jeg er i en økonomisk knipe får jeg penger til å løse den, men dette har bare skjedd én gang. Jeg har deltidsjobb, hvor jeg tjener nok til å ta vare på meg selv. Jeg er likevel veldig takknemlig for alt foreldrene mine hjelper meg såpass mye, og at de gjør studietilværelsen veldig mye lettere. Det betyr mye for meg, og jeg kommer til å gjøre det samme for mine barn - uten tvil.

Anonymkode: 417bd...bcf

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å studere fikk jeg lov å ta med de tingene jeg ville fra rommet mitt hjemme. Ellers betalte mine foreldre skolebøkene mine og hadde en fast overføring på 1200kr i mnd som gikk inn på sparekonto til boligsparing. Ville egentlig ikke ha noe hjelp fra foreldrene mine, men hadde alltid muligheten til å be om noe dersom jeg skulle trenge det, ikke at jeg benyttet meg av dette i særlig stor grad. Den eneste gangen jeg benyttet meg av tilbudet var en periode hvor jeg var syk og ble utredet for revmatisme. Da betale de for legeregningene. 

Anonymkode: 04850...136

[AnonymBruker]

Yngstemann studerer i utlandet, hun får 15 000 kroner hver måned, dekket reisene frem og tilbake, være med oss på ferie og fylt kjøleskap hver gang vi er på besøk. Hun får selvsagt også bo hjemme i ferier og langhelger og slikt! Bortskjemt, javisst!

Anonymkode: 35a92...9cb

[AnonymBruker]

Jeg fikk masse greier av mamma og pappa som var "halvmodent for loppis", og så unnet de seg nytt selv. Kjøkkenting, håndklær, sengetøy, noen møbler, den gamle støvsugeren osv. De hadde også satt av mye til oss underveis i oppveksten, og så hadde mamma laget kjøkkenkluter av mine gamle utslitte barneklær som var superkoselig å få med på hybelen. <3

 

Anonymkode: 242fc...57a