Nygift og ulykkelig

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har vært sammen i tre år og jeg ble uplanlagt gravid etter vi hadde vært sammen i to år. Jeg sliter med PTSD og møtte mannen etter at jeg nettopp hadde mistet et søsken til kreft i en alder av 15 år. Jeg er i begynnelsen av 20 åren. Mens alt dette pågikk ble min PTSD forverret og jeg fikk diagnosen generalist angstlidelse. Jeg var nødt å bruke beroligende medisin for å komme meg igjennom hverdagen og sovemedisin for å klare å sove. Mannen min var klar over alt dette fra dag en og vi ble rart nok sammen når jeg hadde nådd bunnen. Han var den som hjalp meg gjennom alt og fikk meg til å se lyst på livet igjen selv på de vanskeligeste dagene og nettene. Ting ble bedre for hver måned som gikk og når jeg ble gravid så ga det meg livsgnisten tilbake. Når jeg var fire måneder på vei fridde han. I mars ble ei liten gutt født og alt går strålende  Gutten ble forløst med hastesnitt og jeg hadde forfederlige smerter i dagene som fulgte. Men dagen etter hastesnittet ble jeg ringt opp av mannens søster, som var rasende og gråt i telefon, fordi jeg ikke var i stand til å ta imot besøk på barsel. I to dager holdt hun på å ringe mannen før hans mor tok et steg inn og sa stopp! I etterkant føler jeg at det ødela barseltiden og jeg er veldig lei av meg for det.. Jeg og mannens søster klarte allikevel å opprettholde ei god relasjon etter at jeg sendte henne en melding og sa unnskyld at jeg ikke klarte å ta imot besøk på barsel når vi hadde kommet hjem. I juni gifta vi oss og jeg ante aldri fare på ferde. Men plutselig dagen etter bryllupet klikker hans søster igjen og jeg ble anklaget for å mentalt terrorisere mannen min, være ei dårlig mor og hun inrømmet at hun syntes at det var et stort mistak at hennes bror gifta seg med deg...  Det sitter ennå i meg og jeg føler meg så enormt mislykket. Mannen vil jo at jeg skal ha ei god relasjon til hans søster, men jeg vet ikke om jeg klarer det nå... Hans søster snakker dritt om meg til venner og familie inkludert mannen min. Mannen sier at han har prøvd å få henne til å "skjerpe" seg men hun bryr seg ikke om hva han har å si... Jeg føler meg sååå håpløs  

Anonymkode: dfbd5...635

[Trampe]

Dette har ingenting med deg å gjøre. Du er ikke mislykket. Søsteren har tydeligvis et problem. Slik du beskriver mannen din høres han ut som en god støttespiller. Kan ikke han gi søsteren sin klar beskjed om å holde seg unna til hun greier å oppføre seg ordentlig? Han har tross alt valgt deg, da er du god nok i massevis. Hva skal hun blande seg for, om han har det godt? 

Ikke la henne ødelegge tiden som nygift med liten baby. Prøv å drite i henne. Hun er ikke verdt det! Nyt mannen og den lille familien din du, det fortjener du etter alt du har opplevd! 

[AnonymBruker]

Drit i den slemme svigerinnen. 

Anonymkode: 4fe59...9f9

[AnonymBruker]

Ikke la din hverdag bli styrt av et annet menneske slik! Du må lære deg å drite i hva andre tenker om det. Ikke bry deg om dette kvinnemennesket og la mannen ta seg av det. Nyt heller tiden med babyen din:)

Anonymkode: 8d343...79c

[AnonymBruker]

...svigerinnen din kjeftet på deg fordi du ikke orket besøk på sykehuset dagen etter keisersnitt ?! 

Dama kan jo ikke være helt god! Drit i henne! 

Anonymkode: d2f41...e45

[Biloba]

Når folk har så total mangel på gangsyn og perspektiv og det alltid er noe gale med de rundt, så er det ikke så sjelden lett psykiatri eller personlighetsforstyrrelse som ligger bak. Det er slitsomt å forholde seg til, men enda mer slitsomt hvis du tar på deg hele ansvaret for at du og henne skal ha et godt forhold. 

Det er faktisk ikke ditt ansvar at hun har helt urimelige forventninger til deg. Det er heller ikke ditt ansvar at hun ikke holder seg i vater når hennes urimelige forventninger ikke alltid blir møtt, og terroriserer dere rundt for det.

Når du har det psykisk tøft selv og i tillegg skal ta deg av et spedbarn, skal du ikke slite med dette. 

Hvis mannen din vil at dere skal ha en relasjon, må han også ta jobben med å sette grenser for henne når hun går over streken. Hun skal få beskjed med en gang hun begynner, hver gang hun begynner, å baksnakke deg f.eks. I hvertfall av mannen din og svigerfamilien. Ikke få spy ut av seg i to dager.

[Aamu]

Du har vel ikke noe å tape på det hvis du kutter kontakten med henne, sånne folk behøver man virkelig ikke i livet sitt. Vet det er lettere sagt enn gjort! Men tenk på det i hvert fall, hvorfor skal du opprettholde kontakten med svigerinnen din? Hva gir det deg? Masse dritt... Hva gir det henne? Enda mer å sladre om!

[AnonymBruker]

11 timer siden, Trampe skrev:

Dette har ingenting med deg å gjøre. Du er ikke mislykket. Søsteren har tydeligvis et problem. Slik du beskriver mannen din høres han ut som en god støttespiller. Kan ikke han gi søsteren sin klar beskjed om å holde seg unna til hun greier å oppføre seg ordentlig? Han har tross alt valgt deg, da er du god nok i massevis. Hva skal hun blande seg for, om han har det godt? 

Ikke la henne ødelegge tiden som nygift med liten baby. Prøv å drite i henne. Hun er ikke verdt det! Nyt mannen og den lille familien din du, det fortjener du etter alt du har opplevd! 

 

1 time siden, Biloba skrev:

Når folk har så total mangel på gangsyn og perspektiv og det alltid er noe gale med de rundt, så er det ikke så sjelden lett psykiatri eller personlighetsforstyrrelse som ligger bak. Det er slitsomt å forholde seg til, men enda mer slitsomt hvis du tar på deg hele ansvaret for at du og henne skal ha et godt forhold. 

Det er faktisk ikke ditt ansvar at hun har helt urimelige forventninger til deg. Det er heller ikke ditt ansvar at hun ikke holder seg i vater når hennes urimelige forventninger ikke alltid blir møtt, og terroriserer dere rundt for det.

Når du har det psykisk tøft selv og i tillegg skal ta deg av et spedbarn, skal du ikke slite med dette. 

Hvis mannen din vil at dere skal ha en relasjon, må han også ta jobben med å sette grenser for henne når hun går over streken. Hun skal få beskjed med en gang hun begynner, hver gang hun begynner, å baksnakke deg f.eks. I hvertfall av mannen din og svigerfamilien. Ikke få spy ut av seg i to dager.

 

1 time siden, Aamu skrev:

Du har vel ikke noe å tape på det hvis du kutter kontakten med henne, sånne folk behøver man virkelig ikke i livet sitt. Vet det er lettere sagt enn gjort! Men tenk på det i hvert fall, hvorfor skal du opprettholde kontakten med svigerinnen din? Hva gir det deg? Masse dritt... Hva gir det henne? Enda mer å sladre om!

Tusen takk for gode svar! Jeg har naturligvis snakket mye om dette med mannen og jeg har sagt ved flere tilfeller at jeg ikke orker å ha en relasjon til henne når hun holder på sånn.  Det gjør mannen min utrolig lei av seg fordi han har et nært forhold til sin familie og han ønsker sårt at jeg hadde hatt et slikt forhold til de også. Hans søster bor hjemme hos deres foreldre og det gjør det vanskelig for meg å komme på besøk uten at det blir dårlig stemning. Jeg har et anstrengt forhold til min egen familie pga en alkoholisert mor som har beskyldt meg for den ene og det andre og en far som har tatt hennes side gjennom alle år. Jeg hadde et håp og ønske om å føle en tilhørighet til hans familie når vi hadde gifta oss og fått barn pga forholdet til min egen familie. Men jeg føler meg eksludert pga hans søster og det er jo en av grunnene til at dette er så sårt for meg.

Anonymkode: dfbd5...635

[Aamu]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode svar! Jeg har naturligvis snakket mye om dette med mannen og jeg har sagt ved flere tilfeller at jeg ikke orker å ha en relasjon til henne når hun holder på sånn.  Det gjør mannen min utrolig lei av seg fordi han har et nært forhold til sin familie og han ønsker sårt at jeg hadde hatt et slikt forhold til de også. Hans søster bor hjemme hos deres foreldre og det gjør det vanskelig for meg å komme på besøk uten at det blir dårlig stemning. Jeg har et anstrengt forhold til min egen familie pga en alkoholisert mor som har beskyldt meg for den ene og det andre og en far som har tatt hennes side gjennom alle år. Jeg hadde et håp og ønske om å føle en tilhørighet til hans familie når vi hadde gifta oss og fått barn pga forholdet til min egen familie. Men jeg føler meg eksludert pga hans søster og det er jo en av grunnene til at dette er så sårt for meg.

Anonymkode: dfbd5...635

Jeg forstår hans følelser, men han er svært urealistisk og må forstå at det går ikke an at du har et normalt forhold til din svigerinne. Det er litt rart at han ikke forstår det, men det er klart at han drømmer seg bort til en virkelighet som er ganske annerledes. Ingen ønsker vel intriger  Hvor gammel er hun? Jeg synes hun høres svært sjalu ut, egentlig. 

Samtidig som det er sårt, så er det sånn det er, hun er slem og ekkel mot deg og det er ingen årsak til at du skal finne deg i det. Har du forsøkt å stille henne mot veggen og virkelig ta igjen med henne? Noen kan bli så overrasket over slikt at de slutter med det tullet sitt. Noen! 

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det tar alle din side her og er klar over at søstera ikke er i vater. 

Forklar mannen din at du av hensyn til deg selv må kutte kontakt med henne og at han får ta seg av evt kontakt. 

Anonymkode: f2d62...777

[AnonymBruker]

Hadde dette vært meg så hadde jeg aldri funnet meg i å bli behandlet på denne måten! Sett henne på plass, så får mannen bli sur eller hva han vil. Hun kan da virkelig ikke gå rundt å tro at det er greit å behandle folk sånn?! 

Anonymkode: 8cd04...7b8

[LittleBabyBlue]

Høres ut som svigerinna di er helt blåst. Man plager ikke nybakte mødre rett etter fødselen. Er det noen grunn til at hun misliker deg?

Nå skal jeg spørr deg noe virkelig vanskelig. Å være den sterke for noen som sliter er beintøft. Har din sykdom tært på mannen din? Hvis det er tilfelle kan det være grunnen til at hun misliker deg. Eller så kan det være så enkelt som at han ikke lenger har tid til å være der for henne siden all hans energi går med til deg, og nå selvfølgelig til barnet.